Redigerer Sukker

{{Refforbedre|dato=2019-02}}
[[Fil:Sugar 2xmacro.jpg|mini|Forstørret bilde av sukkerkrystaller.]]
'''Sukker''' (fra [[sanskrit]] शर्कर, ''sharkara'') betegner en gruppe spiselige krystallinske [[karbohydrat]]er, hovedsakelig [[sukrose]] (rørsukker), [[fruktose]] (fruktsukker), [[glukose]] (druesukker) og [[laktose]] (melkesukker). Sukker har [[søt]] smak, er energirikt, og fungerer som et viktig drivstoff i livsprosessene. Betegnelsen vanlig sukker brukes ofte om rørsukker, en sukkerart som ekstraheres fra [[sukkerrør]] og [[sukkerbete]].

== Historie ==
[[Fil:Sugar Brown.jpg|mini|Brunt rørsukker fra [[sukkerrør]].]]
[[Fil:Cuboid sugar.jpg|mini|Hvite sukkerbiter er raffinert sukker fra [[sukkerbete|sukkerroer]].]]
[[Fil:Glucose 2.jpg|mini|[[Druesukker]] ([[glukose]])]]
[[Fil:Saccharum-officinarum-harvest.JPG|mini|Innhøsting av [[sukkerrør]].]]
[[Fil:Phillipp Galle Zuckermühle.jpg|mini|Sukkerproduksjon omkring [[1600]].]]
[[Fil:Sugar mill.jpg|mini|En såkalt sukkermølle [[1763]].]]
[[Fil:ArabiDominoSugarFromAlgiers19May06A.jpg|mini|Moderne amerikansk sukkerfabrikk ved [[Mississippi-elva]].]]
[[Sukkerrør]] var opprinnelig den fremste råvaren for produksjon av sukker. Sukkerrør er et [[Tropene|tropisk]] [[gress]] som har sitt utgangspunkt i [[Ny-Guinea]]. I førhistorisk tid ble det spredt til [[India]], der det ble dyrket vel 500 år f.Kr. I [[Kina]] ble det dyrket vel 200 år f.Kr. De første europeerne som oppdaget sukkeret, deltok i [[Aleksander den store]]s militære ekspedisjoner til India. De tidligste produksjonsmetodene gikk ut på å presse sukkerrørene for å tvinge ut sukkersaften. Deretter ble saften kokt inn eller slått i grunne kar for å tørke ut i [[sollys|sola]]. Siste trinn i prosessen var å knuse de tørkede sukkerplatene til sukkerklumper eller sukkerkorn. Fram til [[dampmaskin]]ens tidsalder ble ulike presse- og knusemetoder tatt i bruk, alt fra hånddrevne innretninger til okse-, vind- eller vanndrevne sukkermøller. 

Sukkeret kom for alvor til Europa via [[berbere|berbernes]] og [[maurere|maurernes]] inntog i [[Spania]] i det [[8. århundre]]. Sukkeret fra India og [[Midtøsten]] ble kalt «det hvite [[gull]]». Det ble solgt på [[apotek]], veid opp i gram og var uhyre kostbart. På [[1390-årene|1390-tallet]] ble det utviklet en bedre sukkerpresse som fordoblet mengden sukkersaft fra sukkerrørene. Dette gjorde at sukkerrør nå kunne dyrkes med fortjeneste i [[Andalucía]] og på [[Algarve]]-kysten. På [[1420-årene|1420-tallet]] ble sukker dyrket i noe større grad på [[Kanariøyene]], [[Madeira]], [[Sicilia]], [[Kapp Verde]]-øyene og [[Azorene]]. 

I [[1493]] tok [[Christofer Columbus]] med seg sukkerrør fra Kanariøyene da han la ut på sin andre reise til den nye verden. Sukkerrørene plantet han på [[Hispaniola]], og ble overrasket over hvor godt de vokste. [[Portugal|Portugiserne]] brakte sukkerrør til [[Brasil]] som var deres største koloni i [[Sør-Amerika]]. Fra det [[16. århundre]] vokste den europeiske etterspørselen, og sukkerdyrkningen skjøt i været i de europeiske koloniene i [[Karibia]] og i [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]]. Afrikanske [[slave]]r ble importert i enorme mengder for å håndtere planting, innhøsting, transport, rensing og raffinering ved et stadig voksende antall sukker[[plantasje]]r. 

På midten av [[1700-tallet]] var [[Karibia]] blitt verdens største sukkerprodusent med [[Saint-Domingue]] (dagens [[Haiti]]) som den klart største. Både Haiti og [[Den dominikanske republikk]], [[Jamaica]], [[Guadaloupe]], [[Barbados]] og [[Cuba]] var i stand til å produsere sukker til lavere priser enn prisen på europeisk import fra Asia. På 1700-tallet var sukker den viktigste importvaren i [[Storbritannia]]. Det ble brukt både som søtnings- og [[konserveringsmiddel]], og en entusiastisk lege, Frederick Slare (1647-1727),<ref>[https://history.rcplondon.ac.uk/inspiring-physicians/frederick-slare Frederick Slare: ''Vindication of Sugars against the censure of Willis and common prejudices]</ref> anbefalte sukker til [[tann]]puss!<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s.223), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref>

I løpet av 1600-tallet ble sukkeret tatt i bruk på stadig flere områder i europeiske husholdninger, og økende etterspørsel fremmet økende produksjon i Karibia. Med tanke på slavenes umenneskelige slit på karibiske [[plantasje]]r, ble [[te]] søtet med sukker beskrevet som «en drikk søtet med [[blod]]». Siden vedlikehold av presseutstyret som oftest ble utført av mannlige slaver (snekring, muring), var de fleste som slet på sukkermarkene, kvinner.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 84)</ref> I [[1791]] gjorde slavene på i den franske kolonien Saint-Domingue (Haiti) opprør under ledelse av [[Toussaint L'Ouverture]]. Under gjentatte angrep fra den [[Frankrike|franske]] kolonimakten og med støtte fra [[USA]] som i [[1806]] innførte handels[[blokade]] mot opprørerne på Haiti, ble sukkerproduksjonen lagt i ruiner. Dette medførte at [[Cuba]] gradvis tok over og i løpet av [[1820-årene|1820-tallet]] ble verdens største sukkerprodusent (Galeno 1979).

Prisen på sukker i Europa falt utover på 1600- og 1700-tallet etter hvert som sukkerproduksjonen økte i [[Europa|europeiske]] kolonier i den nye verden, og dels også i kolonier i Afrika og [[Oseania]].

=== Utarming og fattigdom ===
Enorme land- og skogsområder ble ryddet for sukkerproduksjon. Dermed tiltok utarmingen og [[erosjon]]en av jorda. Et eksempel er det nordøstlige [[Brasil]], der tropiske skoger forsvant og svært dyrkbar jord ble forvandlet til utarmet [[savanne]]land på 1600-tallet. Området var som skapt for matproduksjon, men endte i stedet opp som en hungerregion med omfattende [[fattigdom]]. 

På [[1960-årene|1960-tallet]] ble ikke mer enn en femtedel av jorden brukt til sukkerdyrkning. De øvrige områdene var udyrkbare både for sukkerrør og andre nyttevekster (de Castro 1968). Utarmingen økte rikdommen i de europeiske kolonimaktene, samtidig som fattigdommen økte i koloniene. Utarmingen førte i tillegg til at plantasjeeierne stadig invaderte nye arealer og fortrengte befolkningen der. [[Gjødsling]] og ny teknologi på [[1800-tallet]] bremset opp ødeleggelsene, men på dette tidspunktet var store deler av arealene allerede ødelagt.

=== Produksjon av sukker ===
Sukker utvinnes fra spesielt sukkerrike planter, blant annet [[sukkerrør]] og [[Sukkerbete|sukkerroe]]. De viktigste sukkerproduserende landene er [[Australia]], [[Brasil]] og [[Thailand]]. I [[2002]] ble det produsert 134,1 millioner [[tonn]] sukker på verdensbasis.

=== Rasjonering ===
Som importvare ble sukker rasjonert i Norge under [[andre verdenskrig]]. Sukkerrasjoneringen vedvarte til september 1952, og våren 1952, da [[Sverige]] satte opp sin tillatte kvote til ti kilo, dannet det seg lange «sukkerkøer» på svenskegrensen.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 349), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref>

== Kjemi ==
Innenfor [[biokjemi]] er sukker et av de enkleste [[molekyl]]ene blant [[karbohydrat]]ene. De fleste [[enkle sukkerarter]] har formelen (CH<sub>2</sub>O)<sub>n</sub> hvor n ligger mellom 3 og 7.

Noen vanlige sukkerformer er [[sukrose]], [[fruktose]], [[glukose]] (druesukker), [[laktose]] (melkesukker), [[maltose]] og [[mannose]]. 

Sukrose kan konverteres til fruktose og glukose ved hjelp av [[hydrolyse]]. Dette produktet er søtere enn den opprinnelige sukrosen og brukes som søtningsmiddel i ulike produkter.

== Se også ==
* [[Sukkertopp]]
* [[Sukkerrør]]
* [[Sukkerbete]] (sukkerroe)
* [[Karbohydrater]]
* [[Sakkarid]]er
* [[Enkle sukkerarter]]
* [[Monosakkarid]]er
* [[Druesukker]]
* [[Fruktsukker]]
* [[Sammensatte sukkerarter]]
* [[Disakkarid]]er
* [[Rørsukker]]
* [[Polysakkarid]]er
* [[Cellulose]]
* [[Stivelse]]
* [[Oligosakkarid]]er
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* de Castro, Josué (1968) ''The black book of hunger'', Funk & Wagnalls, ASIN B0006BRV4G
* Galeno, Eduardo (1979) ''Latinamerikas åpne årer'', [[Pax forlag|Pax Forlag]], ISBN 82-530-1007-9

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wiktionary2|sukker}}
* [http://www.who.int/mediacentre/releases/2003/pr20/en/ Rapport om kroniske sykdommer og diett (WHO/FAO)]
* [https://runeberg.org/dagligt/5/0070.html Om sukker i Norden på 1500-tallet]
* [https://runeberg.org/nfcf/0130.html Grundig om sukker og sukkerproduksjon i ''Nordisk familjebok'' fra 1917 (på svensk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sukker| ]]
[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Søtsaker]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]