Redigerer Sudan

{{koord|13|22|06|N|30|14|04|E|type:country_region:SD|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Jumhuriyat as-Sudan<br />&#1580;&#1605;&#1607;&#1608;&#1585;&#1610;&#1577; &#1575;&#1604;&#1587;&#1608;&#1583;&#1575;&#1606;'''
| norsknavn = Republikken Sudan
| flagg = Flag of Sudan.svg
| våpen = Emblem of Sudan.svg
| motto = النصر لنا <br /> ''Victory is ours''<br />''Seieren er vår''
| flaggramme = ja
| antallspråk = 1
| språk = [[Arabisk]], [[Engelsk]]<ref name=Const>{{cite web |url= http://www.mpil.de/shared/data/pdf/inc_official_electronic_version.pdf |archiveurl= https://www.webcitation.org/5hhll7T1t?url=http://www.mpil.de/shared/data/pdf/inc_official_electronic_version.pdf |archivedate= 21. juni 2009 |title= 2005 constitution in English |accessdate= 10. april 2019 }} {{Kilde www |url=http://www.mpil.de/shared/data/pdf/inc_official_electronic_version.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-04-10 |arkiv-dato=2013-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130530233732/http://www.mpil.de/shared/data/pdf/inc_official_electronic_version.pdf |url-status=yes }}</ref>
| hovedstad = [[Khartoum]]
| innbyggernavn = Sudaner, sudansk‌
| styreform = Islamsk [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Sudans statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Abdel Fattah al-Burhan]]
| leder2t = [[Liste over Sudans statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Osman Hussein]] (fungerende)
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 5
| befolkningsrang = 32
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]] og [[Egypt]]
| uavhengighettid = [[1. januar]] [[1956]]
| valuta = [[Sudansk pund]]
| valutakode = SDG
| tidssone = +4
| nasjonaldag = 1. januar<ref>[http://www.national-day.com/national-day-of-sudan/ National Day of Sudan]</ref>
| nasjonalsang = نحن جند لله جند الوطن&nbsp; <br /> ''[[Nahnu Djundulla Djundulwatan]]'' <br />''(Vi er soldatene til Gud og til vårt land)''
| ISO 3166 = SD
| toppnivådomene = [[.sd]]
| plassering = Sudan
| altplassering = Sudan in its region (claimed).svg
| kart=Map of Darfur 2011.png
}}
'''Sudan''',{{efn|[[arabisk]]: ''as-Sudan''}} offisielt '''Republikken Sudan''',{{efn|arabisk: جمهورية السودان, ''Jumhuriyat as-Sudan''; [[engelsk]]: ''Republic of the Sudan''}} er en stat i [[Afrika]], som grenser mot [[Egypt]] i nord, [[Eritrea]] i øst, [[Etiopia]], [[Sør-Sudan]] og [[Den sentralafrikanske republikk]] i sør, [[Tsjad]] i vest og [[Libya]] i nordvest. [[Nilen]] renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot [[Rødehavet]] i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og [[Den demokratiske republikken Kongo]].

== Etymologi ==
Staten Sudans navn er tatt fra en betegnelse gitt til den geografiske regionen [[Sudan (region)|Sudan]] sør for Sahara, som strekker seg fra Vest-Afrika til Øst- og Sentral-Afrika. Navnet kommer fra det arabiske ''bilād as-sūdān'' (بلاد السودان), eller «de svartes land», som refererer til innbyggernes mørke hud.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ancientsudan.org/articles_ibrahim_musa_westernsudan.html|tittel=Ancient Sudan Nubia|besøksdato=2017-12-07|verk=www.ancientsudan.org|arkiv-dato=2017-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170622174316/http://www.ancientsudan.org/articles_ibrahim_musa_westernsudan.html|url-status=død}}</ref>

== Naturgeografi==
{{Utdypende artikkel|Sudans geografi}}
Sudan er Afrikas tredje største land og det 16. største i verden.

Sudan ligger i [[Nord-Afrika]] og grenser mot [[Rødehavet]] i øst. Det meste av landet består av slettelandskap, med fjell i vest og i øst. Landskapet er dominert av [[Nilen]] med sine tilløp. [[Klima]]et veksler fra tropisk i sør til tørr [[ørken]] i nord. [[Regntid]]en kommer i perioden [[april]] til november, men varierer avhengig av område.

Noen av Sudans miljøproblemer er utilstrekkelig tilgang på ferskvann, [[Erosjon|jorderosjon]] og at ville dyr trues av omfattende jakt. Halvparten av landets elektrisitet produseres av [[fossilt brensel]] og halvparten av [[vannkraft]].

== Demografi ==
Det foreligger ingen data for befolkningstall etter at [[Sør-Sudan]] ble skilt ut fra Sudan, men i en [[folketelling]] fra 2008 ble befolkningen i Nord-, Vest-og Øst-Sudan registrert til å være over 30 millioner.<ref>[http://af.reuters.com/article/topNews/idAFJOE54K0CR20090521?sp=true Heavens, Andrew (21. mai 2009)] {{Wayback|url=http://af.reuters.com/article/topNews/idAFJOE54K0CR20090521?sp=true |date=20121022175725 }}. Af.reuters.com (2009-05-21). Besøkt 4. oktober 2011.</ref> Dette setter dagens estimater av befolkningen i Sudan etter løsrivelsen til litt over 30 millioner mennesker. Dette er en betydelig økning de siste to tiårene, folketellingen i 1983 oppga den totale befolkningen i Sudan, inkludert dagens Sør-Sudan, til 21,6 millioner.<ref>"[http://countrystudies.us/sudan/34.htm Sudan – Population]". Library of Congress Country Studies.</ref> Befolkningen i storbyområdet Khartoum (inkludert [[Khartoum]], [[Omdurman]] og [[Nord-Khartoum]]) er i sterk vekst, og ble registrert å være 5,2 millioner.

Befolkningens gjennomsnittsalder er 17,7&nbsp;år (2002), mens spedbarnsdødeligheten er på 9,0 % (2008). Forventet levealder (gj.snitt): 62,5&nbsp;år (2008).

Selv om mange sudanesere blir flyktninger tar også Sudan imot mange flyktninger fra andre land. Ifølge ''World Refugee Survey 2008'' bodde det {{formatnum:310500}} flyktninger og asylsøkere i Sudan i 2007. Flertallet av disse kom fra [[Eritrea]] ({{formatnum:240400}} personer), [[Tsjad]] ({{formatnum:45000}}), [[Etiopia]] ({{formatnum:49300}}) og [[Den sentralafrikanske republikk]] ({{formatnum:2500}})).<ref name="World Refugee Survey 2008">{{Cite news |title=World Refugee Survey 2008 |publisher=U.S. Committee for Refugees and Immigrants |date=19. juni 2008 |url=http://www.refugees.org/survey |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071005040657/http://www.refugees.org/article.aspx?id=1941 |archivedate=2007-10-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071005040657/http://www.refugees.org/article.aspx?id=1941 |arkivdato=2007-10-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.refugees.org/survey |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-27 |arkiv-dato=2007-10-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071005040657/http://www.refugees.org/survey |url-status=yes }}</ref> Den sudanske regjeringen deporterte minst 1500 flyktninger og asylsøkere i løpet av 2007. Sudan har ratifisert [[Flyktningkonvensjonen|FNs flyktningkonvensjon]] fra 1951.<ref Name="World Refugee Survey 2008" />

Språk i Sudan er arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk og engelsk. Det pågår{{Når}} et prosjekt for å øke kunnskapen i det offisielle språket arabisk. 

Landet har ca. 70 % [[sunni-muslim]]er (mest i nord), 5 % kristne (mest i sør og i [[Khartoum]]) og 25 % som tilhører andre religioner.

== Historie ==
=== Før-kristen tid ===
Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis [[Nubia]], en egyptisk provins. Arkeologiske bevis av urfolks kulturer som [[Kerma]] finnes også, og i det siste årtusenet f.Kr. oppstod en skriftlig dokumentert kultur med byen [[Napata]] som hovedstad i et rike kalt [[Kongedømmet Kusj|Kusj]] som varte fram til omkring 300-tallet e.Kr.

Noen Kush-konger regjerte også over Egypt og formet det senere landets 25. dynasti (ca. 746-655 f.Kr.). Den kulturelle innflytelsen nordfra var hele tiden sterk; de kushitiske kongene bygde for eksempel pyramider og kulten rundt den egyptiske guden [[Amon]] var den dominerende.

=== Tidlig-kristen tid og overgangen til muslimsk styre ===
[[File:Cross, Faras.jpg|thumb|En av freskene som ble funnet under utgravningene av Faras]] På 500-tallet ble de tre nubiske rikene Nobatia, Makuria og Alodia kristnet, hovedsakelig gjennom misjon fra den koptiske kirke i Egypt. Ifølge Johannes av Efesos ble misjonæren Longinus sendt til Nobatia rundt 540, og etterfølgeren Julian brakte kristendommen til Alodia. Oppslutningen om den kristne tro økte raskt, med kirker og katedraler oppført langs Nilen.<ref>Johannes av Efesos, ca. 570.</ref>

I motsetning til Egypt, som falt for islamsk ekspansjon på 600-tallet, klarte de kristne rikene i Nubia å stå imot i flere hundre år. En fredsavtale med muslimene, kjent som ''baqt'', ble inngått etter militært press på 600-tallet og holdt i omtrent 500 år. Avtalen innebar blant annet levering av slaver og varer i bytte mot fred.<ref>Hasan, Yusuf Fadl (1967). ''The Arabs and the Sudan''. Edinburgh University Press.</ref>

På 1100-tallet brøt avtalen sammen, og de følgende århundrene var preget av krig og gradvis islamisering. Det siste kristne kongedømmet, Alodia, falt i 1504, og med det forsvant også kristendommen som dominerende religion i regionen.<ref>Welsby, Derek A. (2002). ''The Medieval Kingdoms of Nubia''. British Museum Press.</ref>

Et viktig vitnesbyrd om denne epoken kom til syne i 1961, da arkeologer under ledelse av [[:en:Kazimierz_Michałowski|Kazimierz Michałowski]] oppdaget restene av en katedral i Faras, bispesete i Nobatia. Under katedralen ble det også funnet en eldre misjonskirke fra 300-tallet. Funnene inkluderte fargerike fresker, inskripsjoner og kristne gravsteiner og har gitt ny innsikt i Sudans kristne historie.<ref>UNESCO. ''Faras Excavations''. Tilgjengelig via: https://en.unesco.org/fieldoffice/cairo/faras</ref><ref>Michałowski, Kazimierz (1974). ''Faras: The Centre of Artistic Culture in Christian Nubia''. Warszawa: Interpress.</ref>

=== 1822 og fremover ===
[[Muhammad Ali av Egypt]] erobret Sudan i 1822 og anla [[Khartoum]]. Hans sønn [[Ibrahim Pasja]] flyttet Egypts grenser helt til nærheten av [[Victoriasjøen]]. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til [[mahdistopprøret]] under [[Muhammad Ahmad]] i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. Ifølge et [[traktat]] av 19. januar 1899 ble forvaltningen av landet sør for 22. [[breddegrad]] ned til Uganda og [[Belgisk Kongo]] håndtert av Egypt og Storbritannia i fellesskap, under navnet [[Anglo-egyptisk Sudan]].

Landet ble ledet av en [[generalguvernør]] som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk [[koloni]]. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrt av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet.

En anglo-egyptisk avtale i 1953 ga Sudan indre selvstyre over tre år og lovte tilbaketrekking av de britiske styrkene. Det første valget ble holdt samme år og ble vunnet av National Unionist Party (NUP) under [[Ismaʿil al-Azhari]]s ledelse. Sistnevnte dannet regjering i 1954 og ble Sudans første statsminister.<ref>{{snl|Sudans_historie|Sudans historie}}</ref>

=== Nyere historie ===
Sudan fikk selvstendighet fra [[Storbritannia]] og [[Egypt]] i 1956 og har vært [[FNs medlemsland|medlem]] av [[FN]] siden da. Sudan har en [[demokrati]]sk [[forfatning]], men militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst [[Omar al-Bashir]] kom til makten i et miltærkupp 30. juni 1989. Han innførte et strengt islamistisk regime med [[sharia]]lovgivning. Det er anslått at mellom {{formatnum:200000}} og {{formatnum:400000}} mennesker omkom i hans regjeringstid, tildels som følge av [[Darfur-konflikten]] i [[Darfur]] som oppsto i 2003. Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra [[Sudan Liberation Movement|SLA]] undertegnet en fredsavtale for [[Darfur]] 5. mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått 14. juli 2011.

Med unntak av perioden 1972–82 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den 9. januar 2005. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en [[Folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan|folkeavstemning om uavhengighet]]. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompensasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter.

Omar al-Bashir satt ved makten i nær 30 år, frem til han selv, i kjølvannet av omfattende protester, ble avsatt ved militærkupp 11. april 2019. al-Bashir ble deretter stilt for retten for blant annet korrupsjon. Hans parti, Nasjonalkongressen, ble forbudt. al-Bashir er også tiltalt for [[forbrytelser mot menneskeheten]] av [[Den internasjonale straffedomstolen]] i [[Haag]].<ref>{{kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7923102.stm|tittel=Warrant issued for Sudan's leader|besøksdato=29. november 2019|dato=4. mars 2009|språk=en-UK|utgiver=[[BBC]]}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2019/aug/18/omar-al-bashir-corruption-charges-sudan-court|tittel=Deposed Sudan president to face corruption charges in court|besøksdato=29. november 2019|forfattere=Jason Burke og Zeinab Mohammed Salih|dato=18. august 2019|språk=en-UK|utgiver=[[The Guardian]]}}</ref>

I august 2019 ble det oppnådd enighet om et midlertidig styre som besto av sivile og militære representanter.<ref>{{kilde www|url=https://www.reuters.com/article/us-sudan-politics/sudanese-army-and-civilians-seal-interim-power-sharing-deal-idUSKCN1V70AC|tittel=Sudanese army and civilians seal interim power-sharing deal|besøksdato=29. november 2019|dato=17. august 2019|forfatter=Khalid Abdelaziz|språk=en|utgiver=[[Reuters]]}}</ref>

6. januar 2021 undertegnet Sudan [[Abraham-avtalene|Abraham-avtalen]].<ref>{{Kilde www|url=https://idag.no/nyheter/verden/kun-pa-nett/israel-takker-usa-for-fredsinnsatsen-i-midtosten/19.35075|tittel=Israel takker USA for fredsinnsatsen i Midtøsten|besøksdato=2022-01-02|dato=2021-01-07|utgiver=idag.no|}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-01-06/sudan-signs-abraham-accords-declaration-with-u-s-cabinet-says|tittel=Sudan Signs Pact Setting Stage for Normalization With Israel|dato=2021-01-06| besøksdato=2021-09-08| språk=en-US| forfatter=Mohammed Alamin| utgiver=Bloomberg News}}</ref>

Et militærkupp fant sted 25. oktober 2021. Statsminister Abdalla Hamdok ble tatt til fange av kuppmakerne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sudan's Hamdok moved to unknown location after refusing to support coup|url=https://www.reuters.com/world/africa/sudans-hamdok-moved-unknown-location-after-refusing-support-coup-2021-10-25/|avis=Reuters|dato=2021-10-25|besøksdato=2022-01-02|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref>

Den 15. april 2023 brøt det ut kamper mellom Rapid Support Forces (RSF) og regjeringshæren i flere byer i landet. RSF er en paramilitær styrke, basert på militsgruppen [[Janjaweed]], som inntil da hadde operert i forståelse med regjeringshæren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2023/4/16/sudan-unrest-what-is-the-rapid-support-forces|tittel=Sudan unrest: What are the Rapid Support Forces?|besøksdato=2023-04-24|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref> Konflikten utviklet seg til [[Krigen i Sudan (fra 2023)|borgerkrig]], per juli 2024 var ni millioner mennesker drevet på flukt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/nyW8Ga/hvorfor-griper-ingen-inn-for-aa-stoppe-massakren-i-sudan|tittel=Hvorfor griper ingen inn for å stoppe borgerkrigen i Sudan?|besøksdato=2024-11-27|dato=2024-07-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Northern_Sudan_states_numbered.svg|høyre|300x300pk]]
{{Utdypende artikkel|Sudans delstater}}
Republikken Sudan er inndelt i 18 delstater (wilayat):
# Al Khartum
# Shamal Kurdufan ''(navnet betyr Nord-Kurdufan)''
# Ash Shamaliyah ''(navnet betyr Nord, Nordligst)''
# Kassala
# [[An-Nil al-Azraq]] ''(navnet betyr Den blå Nilen)''
# [[Nord-Darfur|Shamal Darfur]] ''(navnet betyr Nord-Darfur)''
# Janub Darfur ''(navnet betyr Sør-Darfur)''
# Janub Kurdufan ''(navnet betyr Sør-Kurdufan)''
# [[Al Jazirah]]
# An Nil al Abyad ''(navnet betyr Den hvite Nilen)''
# Nahr an Nil ''(navnet betyr Nil-elven)''
# Al Bahr al Ahmar ''(navnet betyr Rødehavet)''
# Al Qadarif
# Sinnar
# Gharb Darfur ''(navnet betyr Vest-Darfur)''
# Wast Darfur ''(navnet betyr Sentral-Darfur)''
# Sharq Darfur ''(navnet betyr Øst-Darfur)''
# Gharb Kurdufan ''(navnet betyr Vest-Kurdufan)''

=== Menneskerettigheter ===
==== Trosfrihet og religionsforfølgelse ====
Til tross for at Sudan gjennom grunnloven og internasjonale avtaler har forpliktet seg til å respektere trosfriheten, rapporteres det om omfattende brudd på denne rettigheten. Kristne, særlig konvertitter fra islam og kristne med etnisk afrikansk bakgrunn, utsettes for systematisk diskriminering, vold og trusler.

I kjølvannet av militærkuppet i 2021 og utbruddet av borgerkrigen i april 2023, har situasjonen for religiøse minoriteter forverret seg drastisk. Over 150 kirker har blitt angrepet, ødelagt eller beslaglagt.<ref>{{cite web|url=https://www.uscirf.gov/news-room/releases-statements/uscirf-sounds-alarm-attacks-against-religious-communities-sudan|tittel=USCIRF sounds alarm on attacks against religious communities in Sudan|dato=2024-04-19|besøksdato=2025-06-02|utgiver=USCIRF}}</ref> Enkelte kirker er blitt omgjort til militærbaser, og kristne ledere har blitt bortført eller drept.<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

[[Konversjon (religion)|Konvertitter]] fra islam risikerer å bli utstøtt av familien, fratatt barn, utsatt for vold eller drept. Det er også rapportert at kristne kvinner blir bortført og tvangsgiftet med muslimer, og at jenter er blitt utsatt for seksuelle overgrep av både milits og sikkerhetsstyrker.<ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/global-development/2023/may/16/sudan-reports-of-women-being-raped-in-khartoum-by-armed-men|tittel=Sudan: Reports of women being raped in Khartoum by armed men|dato=2023-05-16|utgiver=The Guardian|besøksdato=2025-06-02}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.dw.com/en/sudan-un-condemns-sexual-violence-amid-weeklong-cease-fire/a-65723621|tittel=UN condemns sexual violence in Sudan|dato=2023-05-24|utgiver=Deutsche Welle|besøksdato=2025-06-02}}</ref>

Sudan har undertegnet flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, inkludert ICCPR og CRC, men disse etterleves i liten grad. Blant de mest dokumenterte bruddene er:
* forbud og vold mot kirkebygg (ICCPR art. 18),
* trakassering og vold mot kristne kvinner for å ikke følge islamsk kleskode (ICCPR art. 18),
* arrestasjoner og trusler om blasfemi mot kristne (ICCPR art. 19),
* systematisk diskriminering av barn i kristne familier (CRC art. 14).<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025: Sudan|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen [[Åpne Dører]] er Sudan blant de fem landene i verden hvor kristne opplever mest forfølgelse. I 2025 ble landet rangert som nummer fem på organisasjonens World watch list, med svært høye nivåer av vold og press mot kristne i både privat-, familie-, samfunns- og nasjonalt liv.<ref>{{Kilde www|url=https://opendoors.org/en-US/research-reports/|tittel=World Watch List 2025|besøksdato=2025-06-02|utgiver=Open Doors International}}</ref>

==== Andre brudd på menneskerettighetene ====
I Sudan er homofili straffbart. Homofile risikerer fengsel på livstid.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2021|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> «Homoseksuell adferd» kan føre til dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cmi.no/publications/7200-blog-from-sudan-the-sudanese-revolution-a-fight-for-lgbtqi-rights|tittel=Blog from Sudan: The Sudanese Revolution: A fight for LGBTQI+ Rights?|besøksdato=2025-06-02|dato=2019-05-07|språk=en|verk=CMI - Chr. Michelsen Institute|sitat=In Sudan, the Islamist regime has viewed homosexuality as a crime against God. Loving a person of the same sex is punishable by death, according to the country’s criminal law from 1991.}}</ref>

Det rapporteres også om utstrakt rasisme og forskjellsbehandling basert på etnisitet i Sudan.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cmi.no/publications/9555-no-race-no-tribe-the-december-revolutions-struggle-for-an-inclusive-national-identity|tittel=‘No race, no tribe’: The December revolution’s struggle for an inclusive, national identity|besøksdato=2025-06-02|dato=2025|språk=en|verk=CMI - Chr. Michelsen Institute|sitat=When the young revolutionaries’ slogan ‘Oh, racist and arrogant one, the whole country is Darfur’ echoed in the streets during Sudan’s December revolution, the youth were not simply voicing their support for Darfur. They were distancing themselves from the Islamist regime and its failure to build a united country and bring an end to racism. {{!}} Behind their slogans lies a history of racism and ethnic tensions that have long been part of the social fabric of Sudan and has often led to violence. The revolution sought to quell these tensions, but the ongoing war has reignited them, putting the youth’s vision of unity to the test.For decades, Sudanese governments, from independence to Omar al-Bashir’s Islamist regime, have failed to build a sense of national unity. Instead, they have implemented policies that reinforced ethnic divisions, like the Native Administration system, described by many as a colonial tool designed to divide local populations along ethnic lines and govern them indirectly through traditional leaders. These policies promoted a singular identity that marginalized large segments of Sudanese society. As a result, ethnic conflicts became part of Sudanese reality.}}</ref>

=== Forholdet til Norge ===
Norge har hatt en ambassade i [[Khartoum]] siden 2005 og Sudan er representert med en [[Sudans ambassade i Oslo|ambassade i Oslo]]. Grunnet sikkerhetssituasjonen ble Norges ambassade i Khartoum stengt i 2023 og drives midlertidig fra [[Nairobi]], [[Kenya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norway.no/en/sudan/for-nordmenn/om-ambassaden/|tittel=Om ambassaden|besøksdato=2025-01-10|språk=no|verk=Norgesportalen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norske-diplomater-evakuert-fra-sudan-1.16384352|tittel=Norske diplomater evakuert fra Sudan|besøksdato=2025-01-10|dato=2023-04-23|fornavn=Svein Vestrum|etternavn=Olsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Samlet norsk humanitær støtte til Sudan var 320 millioner kroner i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-oker-stotten-til-fns-arbeid-i-sudan/id3018970/#:~:text=Samlet%20norsk%20humanit%C3%A6r%20st%C3%B8tte%20til,123%20millioner%20kroner.|tittel=Norge øker støtten til FNs arbeid i Sudan|besøksdato=2025-01-10|dato=2023-12-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

== Næringsliv ==
Sudan er et av de minst utviklede landene i verden, mye grunnet langvarige konflikter, dårlige kommunikasjoner og delvis internasjonal isolasjon.

Landet er rikt på naturressurser, både store jordbruksarealer og mineralforekomster. Mineralforekomstene inkluderer [[jernmalm]], [[mangan]], [[sølv]], [[krom]], [[gips]] og [[gull]], men grunnet manglende investeringer er det liten kommersiell utvinning i landet.

Fra 1999 til 2011 var oljeeksport en viktig inntektskilde for landet, men de fleste inntektene fra oljeeksporten forsvant da Sør-Sudan ble selvstendig.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Økonomi og næringsliv i Sudan|url=https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Sudan|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-01-10|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref>
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! År, kilde
|-
| BNP 
| 29,9 mrd US$
| 2024, ''IMF''<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.imf.org/external/datamapper/profile/SDN|tittel=Det internasjonale pengefondet, oppslag Sudan|besøksdato=2025-01-10|verk=www.imf.org}}</ref>
|-
| BNP (vekst) 
| 8,3 %
| 2024, ''IMF''<ref name=":0" />
|-
| BNP per innb
| 594 US$
| 2024, ''IMF''<ref name=":0" />
|}

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
* Nasjonaldag: 1. januar

=== Utdanning ===
Utdanning i Sudan er obligatorisk og gratis for barn i åtte år, fra de er seks år til de er 13 år. Det er likevel 6,9 millioner barn  som ikke går på skole.

I 2018 var 39,3 prosent av befolkningen over 15 år [[Analfabetisme|analfabeter]]. Blant unge mellom 15 og 24 år har 73 prosent lese- og skriveferdigheter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Skole og utdanning i Sudan|url=https://snl.no/Skole_og_utdanning_i_Sudan|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-01-10|språk=no|fornavn=Claudia|etternavn=Bätcke}}</ref>

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
* [[Gebel Barkal]] og flere anlegg i [[Napata|Napataregionen]] &#x2013; ''ruiner etter oldtidsrike''
* Arkeologiske steder på øya [[Meroë|Meroe]]
* [[Sanganeb marine nasjonalpark]] og [[Dungonab Bay]], [[Mukkawar øyen marine nasjonalpark]]
'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
* 2019 – [[Daddelpalme]], kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
* 2021 – Arabisk [[kalligrafi]]: kunnskap, ferdigheter og praksis

== Se også ==
* [[Darfur-konflikten]]
* [[Liste over kriger Sudan har deltatt i]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 20 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 38 }}

== Eksterne lenker ==
* {{globaliskonflikter|Sudan-Darfur}}

{{AU}}
{{Arabiske liga}}
{{afrikaland}}
{{COMESA}}
{{OIC}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sudan| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1956]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]