Redigerer
Su Shi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks biografi}} '''Su Shi''' ([[kinesisk]]: 苏轼, [[pinyin]]: ''Sū Shì'', [[Wade-Giles]]: ''Su Shih'', også kjent under [[Østasiatisk kunstnernavn|funstnerpsevdonymet]] '''Su Dongpo''', født 8. januar [[1037]] i [[Meishan]] i [[Sichuan]] i [[Kina]], død 24. august [[1101]] i [[Changzhou]]) var en kinesisk embedsmann, [[ci (lyrikk)|ci]]-lyriker, forfatter, maler, musiker, gastronom, farmasøyt og kalligraf under [[Song-dynastiet]]. Han var viktig i Song-tidens politiske strid da han sammen med [[Sima Guang]] og andre gikk ut mot [[Wang Anshi]]s reformpolitikk. Su Shis essayer gir blant annet innblikk i samtidens reiselitteratur og på en detaljert måte i [[jern]]industrien som i en periode blomstret i landet. Allerede som 19-åring bestod han [[Embetsmannskandidat på palassnivå|jinshieksamen]], den høyeste grad av [[den keiserlige embedsmannseksamen|innen embedseksamen]]systemet, og han fikk et særdeles omskiftende liv. ==Liv og virke== Su Shi ble født ikke langt fra [[Sichuan#Emei Shan|Emeifjellet]]. Hans bror [[Su Zhe]] (蘇轍) og hans far [[Su Xun]] (蘇洵) var begge celebre høylærde menn. Su fikk sin tidlige utdannelse som disippel under en [[taoisme|taoist]]isk prest som drev en lokal landsbyskole. Senere i barndommen studerte han under sin mor, som selv var en høyt utdannet kvinne. Su giftet seg som 17-åring. Su og lillebroren stod hverandre svært nær,<ref name="RedPine">Red Pine, Poems of the Masters, Copper Canyon Press, 2003.</ref> og i 1057, da Su var 19, bestod de begge ''jinshi''-eksamenen og var dermed kvalifisert til de høyeste statsembeder.<ref name="ebrey cambridge 140">Ebrey, ''Cambridge Illustrated History of China'', 140.</ref> Han tiltrakk seg slik raskt keiser [[keiser Renzong av Song|Renzong]]s oppmerksomhet, likeså [[Ouyang Xiu]]s, som ble hans beskytter. Ouyang hadde lenge beundret Su Xun, og rost hans litterære stil ved hoffet og sagt at det var ingen han likte bedre. Da jinshi-prøvene ble gitt i 1057, krevde Ouyang Xiu — uten forvarsel — at kandidatene måtte skrive i den gamle prosastil når de besvarte spørsmålene om [[de kinesiske klassikere]]. Su-brødrene klarte dette med glans. Fra 1060 og i tyve år fremover innehadde Su en rekke embeder rundt om i landet. Viktigst var kanskje hans virke i [[Hangzhou]], der han hadde ansvar for å bygge den gangveien over [[Vestsjøen (Hangzhou)|Vestsjøen]] som fortsatt er oppkalt etter ham: ''Suti'' (蘇堤). Han var også a magistrat i Mizhou, som ligger i dagens [[Zhucheng]] fylke i provinsen [[Shandong]]. Senere var han guvernør i [[Xuzhou]], og forfattet en petisjon til tronen i 1078 om de urovekkende økonomiske forhold og faren for væpnet opprør i dette området der en stor del av den kinesiske jernindustri var lokalisert.<ref name="wagner 178">Wagner, 178</ref><ref>Hegel, 13</ref> Su Shi kom ofte på kant av det politiske miljø anført av [[Wang Anshi]]. Su Shi skrev en gang et dikt som kritiserte Wang Anshis reformer, særlig statsmonopolet på [[salt]]<nowiki></nowiki>industrien.<ref name="ebrey east asia 164">Ebrey, ''East Asia'', 164.</ref> Reformtilhengernes styrke ved hoffet gjorde det lettere for dem å få Su Shi forvist for politiske forbrytelser. Man hevdet at Su kritiserte keiseren, selv om Su Shis diktning i virkeliheten hadde brodd mot Wangs reformer. Det må sies at Wang Anshi selv ikke var involvert i tiltakene mot Su, for han hadde trukket seg tilbake fra det offentlige liv i 1076 og hadde fått et hjertelig forhold til Su Shi.<ref name="ebrey east asia 164"/> Su Shis første forvisning (1080–1086) var til Huangzhou i Hubei. Der hadde han en nominell tittel, men uten noe stipend, slik at han levde i armod. Under denne tid begynte han med [[zen|chan-buddhistisk]] meditasjon; han klatret i fjellene, drakk vin med sine venner og hele tiden skrev han poesi. Med hjelp fra en venn bygde han en liten residens der i 1081. Su Shi bodde på en gård kalt Dongpo ('Østhellingen'), og avledet sitt [[Østasiatisk kunstnernavn|forfatternavn]] fra det navnet. Under sin forvisning til provinsen Hubei ble han glad i området han bodde i. Mange av diktene han skrev nå regnes blant hans aller beste.<ref name="ebrey cambridge 140"/> Hans best kjente kalligrafi, ''Han Shi Tie'', ble også skrevet her. I 1086 ble Su og alle de andre forviste statsmenn tilbakekalt til hovedstaden da en ny regjering kom til makt.<ref name="Hegel 14">Hegel, 14</ref> Men Su ble forvist nok en gang årene 1094 til 1100 til [[Huizhou]] (nå i provinsen [[Guangdong]]) og til øya [[Hainan]].<ref name="ebrey cambridge 140"/> I 1098 ble [[Dongpoakademiet]] bygd på Hainan på det sted han residerte under sitt eksil. Selv om politisk splid for det meste delte hoffministrene i rivaliserende grupper, var det også tider for samarbeid og upartiskhet. Et eksempel var den sentrale statsmann [[Shen Kuo]] (1031–1095). Han var en av Wang Anshis nærrmeste, men ble likevel nær venn av Su Shi. <!--and even collaborated with him in compiling the [[pharmaceutical]] treatise of the ''Liang Fang'' (良方; Good medicinal formulas).<ref name="needham volume 1 137">Needham, Volume 1, 137.</ref><ref name="sivin iii 47">Sivin, III, 47.</ref>--> Su Shi var klar over at det hadde vært Shen Kuo som en gang mellom 1073 og 1075 hadde meldt til hoffet at Sus poesi inneholdt nedsettende ord mot Song-hoffet.<ref name="hartman 22">Hartman, 22.</ref> Det var disse diktene som Li Ding og Shu Dan senere viste til da de skulle sette i gang rettsforfølgelse av Su Shi.<ref name="hartman 22"/> ==Død og ettermæle== Etter et langt politisk eksil ble Su tatt i nåde i 1100 og gitt et embede i Chengdu. Men på vei dit ble han dårlig, og døde i [[Changzhou]] i provinsen [[Jiangsu]] i 1101.<ref name="ebrey cambridge 140"/> Su Shi ble 64 år gammel.<ref name="Hegel 14"/> Etter sin død steg hans popularitet ytterligere. Hans kallibrafi ble samlerobjekter, og til hans ære ble han avbildet i malerier, steininskripasjoner markerte hans besøk forskjellige steder, og det ble bygd helligdommer til hans minne.<ref name="ebrey cambridge 140"/> == Verker == [[Fil:Su shi-calligraphy.jpg|thumb|Eksempel på Su Shis kalligrafi]] Su Dongpo er særlig kjent for sine dikt, og etterlot seg ca. 2.700 av dem. De mest berømte er: * Chibifu (赤壁賦 / 赤壁赋, ''Chìbìfù''; «De røde klipper») * [[Shui diao ge tou]] (水調歌頭 / 水调歌头, ''Shuǐdiào gētóu'', «Ihukommelse av Su Che under månefesten») Han var dessuten en foregangsmann innen [[tusjmaleri]]et som ble til under Songdynastiet, og ble også regnet som en fremragende [[kinesisk kalligrafi|kalligraf]]. == Litteratur == *Ebrey, Walthall, Palais (2006). ''East Asia: A Cultural, Social, and Political History''. Boston: Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-13384-4. *Ebrey, Patricia Buckley (1999). ''The Cambridge Illustrated History of China''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-43519-6 (hardback); ISBN 0-521-66991-X (paperback). *Ronald Egan, ''Word, Image, and Deed in the Life of Su Shi''. Cambridge (Mass.): Harvard University Press, Harvard-Yenching Institute Monograph Series, 1994. ISBN 0-674-95598-6. *Fuller, Michael Anthony. ''The Road to East Slope: The Development of Su Shi's Poetic Voice''. Stanford University Press, 1990. ISBN 0-8047-1587-4. *Hargett, James M. "Some Preliminary Remarks on the Travel Records of the Song Dynasty (960-1279)," Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR) (July 1985): 67-93. *Hartman, Charles. "Poetry and Politics in 1079: The Crow Terrace Poetry Case of Su Shih," ''Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR)'' (Volume 12, 1990): 15–44. * Charles Hartman: «The Inquisition against Su Shih: His sentence as an Example of Sung Legal Practice», i: ''Journal of the American Oriental Society'', Vol. 113 (1993), No. 2, s. 228-43 *Hatch, George. (1993) "Su Hsun's Pragmatic Statecraft" in ''Ordering the World : Approaches to State and Society in Sung Dynasty China'', ed. Robert P. Hymes, 59–76. Berkeley: Berkeley University of California Press. ISBN 978-0-520-07691-4. *Hegel, Robert E. "The Sights and Sounds of Red Cliffs: On Reading Su Shi," Chinese Literature: Essays, Articles, Reviews (CLEAR) (Volume 20 1998): 11-30. *[[Lin Yutang|Lin, Yutang]]. ''The Gay Genius: The Life and Times of Su Tungpo''. J. Day Co., 1947. ISBN 0-8371-4715-8. *Murck, Alfreda (2000). ''Poetry and Painting in Song China: The Subtle Art of Dissent''. Cambridge (Massachusetts) and London: Harvard University Asia Center for the Harvard-Yenching Institute. ISBN 0-674-00782-4. *[[Joseph Needham|Needham, Joseph]] (1986). ''Science and Civilization in China: Volume 1, Introductory Orientations''. Taipei: Caves Books, Ltd. *Needham, Joseph (1986). ''Science and Civilization in China: Volume 4, Physics and Physical Technology, Part 3, Civil Engineering and Nautics''. Taipei: Caves Books Ltd. *[[Nathan Sivin|Sivin, Nathan]] (1995). "Shen Kua." In Sivin's ''Science in Ancient China: Researches and Reflections'', text III: 1-53. Haldershot (Hampshire, England), and Burlington (Vermont, USA): VARIORUM, Ashgate Publishing. ISBN 0-86078-492-4. *Wagner, Donald B. "The Administration of the Iron Industry in Eleventh-Century China," Journal of the Economic and Social History of the Orient (Volume 44 2001): 175-197. *Watson, Burton (translator). ''Selected Poems of Su Tung-p'o'' ([[Copper Canyon Press]], 1994) * Yang, Vincent. ''Nature and Self: A Study of the Poetry of Su Dongpo, With Comparisons to the Poetry of William Wordsworth'' (American University Studies, Series III). Peter Lang Pub Inc, 1989. ISBN 0-8204-0939-1. ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{Musikklenker}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Su Shi}} [[Kategori:Farmasøyter]] [[Kategori:Kinesiske malere]] [[Kategori:Kinesiske diktere]] [[Kategori:Kinesiske musikere]] [[Kategori:Mandariner]] [[Kategori:Polyhistorer]] [[Kategori:Kinesiske kalligrafer]] [[Kategori:Kinesiske forfattere]] [[Kategori:Kinesiske politikere]] [[Kategori:Personer fra Meishan]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Su Shi
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Musikklenker
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Musikk
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon