Redigerer Stukkatur

[[Fil:Rundale Pilsrundale Stuckarbeiten.jpg|thumb|Stukkaturer fra [[Pilsrundāle]] i [[Latvia]]]]
[[Fil:Ceilings of the rotonde de Mars (509).jpg|thumb|Barokkstukkatur i taket på Rotonde de Mars i Palais du Louvre i Paris av Balthazard Marsy og Gaspard Marsy, 1658<ref>{{cite book|last1=Bresc-Bautier|first1=Geneviève|title=The Louvre, a Tale of a Palace|date=2008|publisher=Musée du Louvre Éditions|isbn=978-2-7572-0177-0|page=57|url=|language=en}}</ref>]]
[[Fil:Zwiefalten 28 04 2011 23.jpg|thumb|Stukkaturer i rokokko fra kirken i Zwiefalten, 1740-tallet.]]
'''Stukkatur''' (fra [[tysk]] ''Stuckatur'', avledet av ''Stuck'')<ref>[https://naob.no/ordbok/stukkatur «stukkatur»], ''NAOB''</ref> er dekorasjoner eller kunstverk utført i stukk, (via tysk ''Stuck'' eller [[fransk]] ''stuc'', fra [[italiensk]] ''stucco'', fra [[gammelhøytysk]] ''stucchi'', «hardt overdrag», «skorpe»)<ref>[https://naob.no/ordbok/stukk «stukk»], ''NAOB''</ref> lett [[gips]] av pulverisert [[marmor]] og lim, noen ganger forsterket med hår eller [[metall]]tråd. Stukk er et samlenavn for ulike blandinger av gips, marmormel og lim som brukes til å produsere dekorative overflater og detaljer innen arkitektur og kunst. Et spesielt vanlig bruksområde for stukkatur er taklister og rosetter i interiørarkitektur. Påført på denne måten kalles stukk for stukkatur. Merk at stukkatur ofte brukes som et folkelig begrep på de fleste innvendige dekorasjonsarbeider utført i gips, men knyttes oftest til taklister i gips.<ref>Grøndahl, Christel Eline Wigen (31. mai 2021): [https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/interioer-i-gammel-stil/artikler/stukkatur-lister-og-dekor «Stukkatur, gipslister og dekor»], ''Byggogbevar.no''</ref>

Stukkatur benyttes til [[skulptur]]er og [[arkitektur|arkitektoniske]] utsmykninger. Teknikken var populær på 1500-, 1600- og 1700-tallet og var særskilt egnet for [[barokk]]ens og [[rokokko]]ens dekorative utsmykninger. Dyktige stukkatører kunne skape et materiale som så ut som marmor med hjelp av store mengder lim og farge i blandingen, såkalt ''[[stucco lustro]]''. Det er en puss- og maleteknikk, som gir en blank overflate. ''Stucco lustro'' er en teknikk som har bakgrunn fra [[Romerriket|romertiden]], som hovedsakelig brukes til å lage malerier eller dekorasjoner direkte på en veggflate. Den kan blant annet brukes til [[marmorering]].<ref>Davies, Nikolas; Jokiniemi, Erkki (2011): ''Architect's Illustrated Pocket Dictionary''. Oxford: Architectural Press.  ISBN 978-0-08-096537-6; s. 480.</ref>

== Historie ==
[[Arkeologi]]ske funn viser at stukkaturlignende materialer allerede var til stede i [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen). I [[oldtidens Egypt]] var bruken av stukkatur til [[relieff]]er, veggdekorasjoner og skulpturer utbredt, for eksempel i [[Tutankhamon]]s gravkammer eller bysten av dronning [[Nefertiti]].<ref name="Dieter_13">Dieter (1995), s. 13</ref>

Under romertiden fortsatte stukkatur å være et viktig materiale. Den romerske arkitekturteoretikeren [[Vitruvius]] skrev mye i sin avhandling om [[arkitektur]] om stukkatur og dens bruk som dekorativ veggdekorasjon, og bevarte eksempler i [[Pompeii]] og [[Herculaneum]] viser prøver av stukkatur både som underlag for veggmaling og som dekorasjon i lavt relieff.<ref>Dieter (1995), s. 8</ref>

Etter å ha mistet sin betydning som arkitektonisk materiale i [[middelalderen]], ble interessen for stukkatur gjenopplivet under [[renessansen]]. Arkitekten og kunstneren [[Giovanni da Udine]] lyktes på [[1500-tallet]] å framstille en stukkaturmasse lik den som ble brukt i romertiden, og med verk som Logge di Raffaello (Rafaels loggia), en dekorert korridor i [[Vatikanpalasset]], ble det skapt en innflytelsesrik modell for stukkatur.<ref>Dieter (1995), s. 10</ref>

Spesielt storslått stukkatur ble utviklet i [[Barokken|barokk-]] og [[rokokko]]arkitektur, der den var godt egnet til å uttrykke bevegelsen og formkraften som preget disse stilene. [[Slottet i Versailles]] i [[Frankrike]] ble i løpet av tiden til [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] forsynt med rike dekorasjoner i stukkatur i mange av de mest overdådige rommene, blant annet [[Speilsalen]] hvor taket er utsmykket med en rekke skulpturelle detaljer i stukkatur etter [[Jules Hardouin-Mansart]]s tegninger.<ref>[https://en.chateauversailles.fr/discover/estate/palace/hall-mirrors «The Hall of Mirrors»], ''Château de Versailles''</ref><ref>Dieter (1995), s. 73</ref> Katedralkirken i [[Zwiefalten]] i [[Baden-Württemberg]] i sørlige [[Tyskland]] er et eksempel på rokokkostilens oppløsning mellom arkitektur og skulptur, der interiørets rike stukkatur forvandler tak og vegger til fantasifulle ornamentale motiver.<ref> Blösl, Jürgen: [https://www.bloesl.info/blog-in-english/zwiefalter-cathedral «Zwiefalter Cathedral»], ''Bloesl.info''</ref>

Nyklassisismens interesse for [[antikken]] kom blant annet til uttrykk gjennom stukkatur i pompeiansk stil. I England tegnet arkitekten [[Robert Adam]] interiør med strenge klassiske stukkaturer som det i [[Syon House]], et slott i London,<ref>[https://www.historichouses.org/house/syon-house/visit/ «Syon House - Robert Adam's masterpiece»], ''Historic Houses''</ref> som ble stildannende også utenfor [[England]].<ref>Dieter (1995), s. 108</ref> I den [[Eklektisisme|eklektiske]] arkitekturen på 1800-tallet ble stukkatur brukt mye, og i industrialismens ekspansive byggebransje, både i eksteriør- og interiørarkitektur, var et materiale som kunne utformes i mange forskjellige stiler og uttrykk. Det er i løpet av dette århundret at stukkatur blir mer utbredt selv i enklere bygninger.

De elastiske egenskapene til stukkatur var velegnet for de svingete plantemotivene i [[jugendstil]]en, og stukkatur dukket også opp i [[art deco]] og tidlig modernistisk arkitektur, om enn i avtagende grad.

Bruken av stukkatur har på ingen måte vært begrenset til den vestlige verden. Også i [[islam]]sk, [[Buddhisme|buddhistisk]] og [[Mesoamerika|mesoamerikansk]] arkitektur spiller stukkatur en viktig rolle som dekorativt materiale.

==Norge==
I Norge ble stukkaturarbeider vanlige i herskapelig bebyggelse fra 1600-årene, særlig i dekorerte himlinger og på brannmurer. Storhetstiden for stukkatur i Norge var siste halvdel av 1800-årene, særlig i murbyen [[Kristiania]], der leiegårdene fikk stukkdekor både på fasadene og i interiørene. I 1890-årene kulminerte bruken av stukkatur. 

På det meste var det rundt et par hundre gipsmakere i byen, flertallet synes å ha kommet fra nordlige [[Italia]] fra fjellandsbyer i [[Lucca]]-området. Etter [[Kristianiakrakket]] i [[1899]] reiste mange av italienerne videre for å arbeide i andre land, særlig til [[Sverige]] eller tilbake til Italia. I Norge bidro en del til gjenoppbyggingen av [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|bybrannen]] i [[1904]]. I [[1905]] var det 51 italienere igjen i Kristiania mot 83 kun fire år tidligere. De drev som gipsmakere, stukkatører, [[mosaikk]]leggere og arbeidere.<ref> [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/Tob2005_1.pdf ''TOBIAS'' 1-2] (PDF), 2005, Tidsskrift for arkiv og oslohistorie, Oslo byarkiv, s. 47</ref>

==Moderne stukkatur==
I senere tid er det også utbredt med stukkatur produsert i kunstmaterialer som [[polyuretan]] (PU). Disse støpes i form på fabrikk og etterbehandles med folie og grunning. Dette er lette og tøyelige materialer som er enkle å montere.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Ahlstrand, Jan Torsten (1976): ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, {{ISBN|91-44-02852-0}}
* Beier, Dieter (1995): ''Stuck: Framtidens material sedan åttatusen år''. Stockholm: Byggforskningsrådet. ISBN 91-540-5714-0
* Inganni, Domenico (1979): ''Stuckatörens hemligheter: Handledning i olika muraltekniker jämte en kort levnadsbeskrivning''. Stockholm: Forum i samarbete med Konstakad. ISBN 91-37-07045-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/zP809/herskapelig-gipsdekor-populaert-igjen «Herskapelig gipsdekor populært igjen»], artikkel av Helene Pahr-iversens i ''Stavanger Aftenblad'' 1. mars 2002

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstteknikker]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Kunsthåndverk]]