Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (bygning)

{{Andrebetydninger2|bygningen|organisasjonen|Studentersamfundet i Trondhjem}}
{{Infoboks bygning}}
Bygningen '''Studentersamfundet''', ofte forkortet '''Samfundet''', internt også kalt '''Huset''', i [[Elgeseter gate]] 1 i [[Trondheim]], er lokalene til [[Studentersamfundet i Trondhjem]]. Bygningen består av to hoveddeler: Den runde, røde betongbygningen fra 1929 (ca. 6&nbsp;000&nbsp;m²) og «Nybygg» fra 2024 (ca. 5&nbsp;000&nbsp;m²). Bygningsdelene er forbundet med et innglasset mellombygg som har fått navnet «Origo». 

Studentersamfundets formålsparagraf sier at «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem», og huset har vært hjem for studentmiljøets kulturaktiviteter, samfunnsdebatt og sosiale arrangementer siden 1929. Studentene har hele tiden eid bygget selv og organisert virksomhet og arrangementer på frivillig basis, også for andre enn medlemmene. Virksomhetene omfatter blant annet kulturarrangementet [[UKA]] og [[Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim|Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim]] (ISFIT). 

Samfundet har hatt ulike tilholdssteder fra foreningen ble stiftet i 1910 til huset i Elgeseter gate 1 sto ferdig i 1929. Da Huset var oppført var det rundt 690 studenter ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH), som på den tiden var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige navnet «Nybygg», var det omtrent 40&nbsp;000&nbsp; studenter i byen, og Samfundet hadde 18&nbsp;500&nbsp; medlemmer.

== Forløpere ==
[[Fil:Utsnitt_av_Rådsalen_NTH.png|miniatyr|Utsnitt av Festsalen, (den nåværende Rådsalen på NTNU).]]

24. september 1910 ble Samfundet stiftet, én uke etter [[Immatrikulering|immatrikuleringen]] ved den nye nasjonale tekniske høyskolen (NTH). For ikke å komme for nær opptil andre av samfunnets og skolens offisielle merkedager, ble 1. oktober satt som offisiell stiftelsesdato. På denne datoen ble det avholdt et møte i et av skolens store auditorier, Samfundet fikk sitt formelle navn, ''Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund'', og det ble bestemt at det deretter skulle holdes møter hver lørdag.{{Sfn|Brochmann|1935|s=10–12}} 

=== Festsalen ===
Studentene fikk tillatelse til å avholde lørdagsmøtene i Festsalen (den nåværende Rådssalen) i skolens [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygning]].<ref name=":6" />

Festsalen egnet seg ikke til stort andre arrangementer enn møtevirksomhet, så studenterball, dameaftener og andre festligheter ble holdt i leide lokaler, blant annet i Frimurerlogen og [[Harmonien (bygning)|Harmonien]].{{Sfn|Brochmann|1935|s=67–68}}

Fra høstsemesteret 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal, og Samfundet måtte finne seg et nytt lokale. Samfundets formann Emil Melle la frem forslag om å kjøpe ''Cirkus'', den gamle sirkusbygningen i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]], like ved nåværende [[Trondheim Kino|Prinsen kinosenter]]. Forslaget ble bifalt av de andre medlemmene.{{Sfn|Brochmann|1935|s=34–35}}

=== Cirkus ===
[[Fil:Cirkus_i_Prinsens_gate_(1922)_(3412109379).jpg|miniatyr|Cirkus i Prinsens gate. Samfundets første selveide hus.]]Etter forhandlinger skulle studentene få kjøpt Cirkus for 50 000 kroner. Dette var billig, men Samfundet hadde kun 2 000 kroner. Resten av beløpet måtte skaffes ved lån og donasjoner. NTHs rektor [[Sem Sæland]] inviterte til et offentlig møte om mulige økonomiske tilskudd og fremtidig lokale for Studentersamfundet. På møtet var det liten stemning for at noe så fint som et studentersamfunn skulle holde til i noe så simpelt som Cirkus-bygningen. Emil Melle klarte likevel å få på plass det nødvendige beløp, dels gjennom pantelån, dels privat lån,{{Sfn|Brochmann|1935|s=36–37}} og 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Studentersamfundet i eget hus : Indvielsesfesten igaar|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|url=https://www.nb.no/items/53896f226b1663af12955fbef1e43949?page=1&searchText=«studentersamfundet%20i%20eget%20hus»|dato=1912-10-02|forfattere=N.N.|via=Nasjonalbibliotekets nettbibliotek|sider=3}}</ref>

[[Fil:Studentersamfundet_i_Trondhjem_–_Cirkus_–_interior.tif|miniatyr|Fra festmøtet i Cirkus før grunnsteinsnedleggelsen til det nye Studentersamfundet 23. november 1927. Ved styrebordet, nedenfor musikerne, sees kronprins Olav, senere [[Olav V|kong Olav V]]. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]

Cirkus, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var, som navnet tilsier, først en sirkusbygning. Siden fikk det flere bruksområder, blant annet som møtelokale for [[Frelsesarmeen]].{{Sfn|Brochmann|1935}} Da Studentersamfundet overtok bygningen, fungerte den som [[kino]]. Kinodriften ble delvis videreført i den første tiden av Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter.{{Sfn|Brochmann|1935}} Samfundet leide også ut lokaler til andre formål. De gamle stallene var, for eksempel, omgjort til selskapslokaler som kunne leies ut.{{Sfn|Lind|1986|s=15}} 

Samfundsteateret, senere [[Studentersamfundets Interne Teater]] satte opp flere forestillinger. I 1913 og 1915 hadde de satt opp revyer, som ga et lite overskudd. I 1917 bestemte de seg for å sette opp en revy igjen, og i november 1917 satte de opp den første revyen som i [[Under Dusken|''Under Dusken'']] ble omtalt som Studenter-''uken'': «Baccarat». Denne første [[UKA]] reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart med tanke på å finansiere et eget hus. 

I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomta, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår,{{Sfn|Brochmann|1935|s=36}} helt til deres eget runde, røde hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.{{Sfn|Bratberg|1996}}{{Efn|Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under andre verdenskrig, og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.{{Sfn|Bratberg|1996|s=130}}}}
 
Studentene var begeistret for Cirkus, men så likevel på bygningen som et midlertidig oppholdssted, spesielt etter at de måtte gi fra seg eierskapet. Alle ekstraordinære inntekter, fra utleie, konserter og teaterforestillinger, gikk til byggefondet, med tanke på å få et eget hus, planlagt av studenter for studenter.{{Sfn|Brochmann|1935}}

== Det runde, røde huset ==
Byggekomiteen for et eget hus, ledet av lokalpolitiker [[Asbjørn Lindboe]], foreslo en tomt «nærmest fengselet på Øen – rett over Elgeseter bro». Dette var tomta de endte med å bygge på i 1927–1929.{{Sfn|Brochmann|1935|s=148}} Der skulle de sørge for å få bygget et hus som fulgte Samfundets formålsparagraf: «Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem».<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-23|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref>

Bygningen, som sto ferdig i 1929, er en markant bygning i Trondheims bybilde, og er i sin helhet eid av Studentersamfundet i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Carl Michalsen|url=https://nbl.snl.no/Carl_Michalsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-02-23|språk=no|fornavn=Trond|etternavn=Indahl}}</ref> Samfundet antas å ha en gulvflate på rundt 6&nbsp;000&nbsp;m², og inneholder rundt 300 rom fordelt på cirka 40 ulike gulvnivåer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/0V94QG/jeg-tok-feil|tittel=– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?|besøksdato=2025-02-23|dato=2024-09-06|fornavn=Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim|etternavn=Nygård (foto)|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

=== Tomta ===
Tomtespørsmålet var innfløkt. Staten, ved fengselsvesenet, fylket og kommunen hadde interesser i området. Da det så ut til at saken nærmet seg en løsning, bestemte Samfundet seg for å invitere til en [[arkitektkonkurranse]] om nytt hus. Tomtesaken ble løst ved at stat og kommune gjorde et makeskifte. Staten fikk en tomt på Sluppen, og kommunen ga sin del av Vollan-tomta gratis til Studentersamfundet.{{Sfn|Lind|1986|s=162}}

=== Arkitektkonkurranse ===
[[Fil:Drawing from the architecture competition 1927, Studentersamfundets I Trondhjem.jpg|miniatyr|Arkitekt Eystein Michalsens perspektivskisse av 1.-premie-utkastet fra 1927]]
Byggekomiteen sendte ut invitasjon til arkitektkonkurranse høsten 1926. Oslo-arkitektene Michalsen & Michalsens prosjekt med motto «Merry-go-round»{{Efn|I anonyme arkitektkonkurranser er innbyderne identifisert ved selvvalgte motto, til navnekonvoluttene åpnes}} vant konkurransen og bygget sto klart i 1929. Bygningens grunnform var sylinderen, med to rektangulære fløyer mot øst. Studentersamfundets nye, runde storsal ble svært lik den gamle sirkussalen, i tråd med byggekomiteens krav. Ifølge innbydelsen til konkurransen skulle «den gamle sals grunnidé beholdes i den nye […] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grundform».{{Sfn|Lind|1986|s=16}}

=== Byggeperioden ===
Bilder fra byggeperioden viser at de rektangulære fløyene ble bygd først. I motsetning til problemene da Nybygg ble reist nesten 100 år senere, gikk byggingen som planlagt. I Kobberrøds bok fra 2010, står det: «Om selve byggingen er det ikke mye å si. Det tok et par år, og underveis holdt ''Dusken'' sine lesere oppdatert med bilder av fremdriften.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910–2010|etternavn=Kobberrød|fornavn=Jan Thomas|utgiver=Tapir akademisk forlag|år=2010|isbn=978-82-519-2659-1|utgivelsessted=Trondheim|side=61}}</ref>

=== Det runde, røde ===
Bygningen i Elgesester gate 1 er et av de første bygg av armert betong i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/0V94QG/jeg-tok-feil|tittel=– Hva var det jeg ikke likte da jeg så tegningene for et par år siden?|besøksdato=2025-02-17|dato=2024-09-06|fornavn=Fredrik Lund, Professor i arkitektur, Kim|etternavn=Nygård (foto)|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Hovedbygningen med den sirkulære grunnplanen kalles ofte «rundbygningen». Bakgården mellom de to fløyene er senere innbygd og bygd sammen med fløyene til det som ofte kalles «firkantbygningen».{{Sfn|Lind|1986|s=20}}
=== Priset arkitektur ===
Studentersamfundets runde, røde hus fra 1929 er listet i antikvarisk klasse A: «Svært høy antikvarisk verdi» av [[Byantikvar|Byantikvaren]] i Trondheim: «Bygningen er et hovedverk i [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisismens arkitektur]] i Norge, bygd opp av enkle og rene geometriske bygningsformer. Sylindrisk salsbygning (rotunde) tilknyttet en nærmest rektangulær del med selskapslokaler. Bygningen er rødpusset med sparsomme, klassisistiske detaljer i grått.»<ref name=":0">Sitat fra Byantikvarens kulturminnekart</ref>

I 1931 ble huset tildelt [[Houens fonds diplom]], som regnes som en av Norges fremste utmerkelse innen arkitektur og byggeskikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalmuseet_arkitektur/anton-christian-houens-fonds-diplom/|tittel=Anton Christian Houens fonds diplom|besøksdato=2025-02-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet|sitat=Diplom fra A.C. Houens fond er en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalmuseet_arkitektur/anton-christian-houens-fonds-diplom/tidligere-prisvinnere/|tittel=Tidligere prisvinnere|besøksdato=2025-02-23|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>[[Fil:Studentersamfundet_Trondheim_02.jpg|miniatyr|Samfundet sett fra luften før «Nybygg» var oppført. {{Byline|Trondheim Havn}}]]
=== Lokaler ===
Studentersamfundet i Trondhjem er godt kjent i byen som et utested. Med sine elleve offentlige lokaler, hvorav ni har minst ett skjenkepunkt, er det et av Norges største utesteder, men Samfundet er også et kulturhus og arrangerer forestillinger, foredrag og debatter som er åpne for andre enn medlemmene. Mange av lokalene er flerbrukslokaler og huser gjerne flere ulike aktiviteter i løpet av en dag, alt fra kino og debatt til kafédrift og konserter.

Studentersamfundets eget nettsted, samfundet.no, har en detaljert gjennomgang av lokalene i huset, med informasjon om lokalets beliggenhet, bruk og historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-19|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> 

Her presenteres bare fem lokaler med spesiell historie eller utforming:

==== Storsalen ====
[[Fil:F-II-Digital-5231.tif|thumb|upright|''H.K.H. Kronprins Olav på talerstolen i Storsalen 9. juni 1945'']]
Studentersamfundets runde storsal, som ligger midt i den sylindriske delen, har form som et sirkustelt med imitert telttak. Salen har arvet mye av sitt uttrykk fra salen i Studentersamfundets tidligere tilholdssted Cirkus.{{Sfn|Lind|1986|s=16}} I scenegulvet ble det lagt inn tre planker som stammer fra scenen i Cirkus.

Publikumsarealet er, som i Cirkus, delt inn i fire [[Kvadrant|kvadranter]] med fastmonterte stoler og et galleri med ståplasser. I midten er det en stor, rund gulvflate.

Storsalen er det største lokalet i bygningen, og har plass til omtrent 600 sittende personer. Stolene på gulvet er løse og kan fjernes ved behov. Dermed frigjøres plass til ytterlige cirka 400 mennesker, slik at den maksimale kapasiteten ender på rundt {{formatnum:1000}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/kultur/storsalen-er-beryktet/105553|tittel=– Storsalen er beryktet|besøksdato=2025-03-23|dato=2008-03-10|fornavn=Pia Farstad|etternavn=Eriksen|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref> Bortsett fra noen få små ombygginger, fremstår lokalet fortsatt slik det gjorde da huset sto ferdig i 1929. Siste store oppussing skjedde i 1998.<ref>https://www.samfundet.no/upload/documents/files/000/000/372/Studentersamfundets_byggekomit%C3%A9_langtidsplan_2017-2026_1.pdf?1475230926</ref>

==== Rundhallen ====
Rundhallen er Samfundets [[foajé]], som man kommer til når man går inn gjennom hovedinngangen. Lokalet domineres i dag (2025) av den store lysekronen som kom på plass til UKA–21. Samfundets grunnstein, som ble nedlagt av [[Olav V|H.K.H. kronprins Olav]] i 1927, ligger under en glassplate i midten av gulvet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/1O7J9M/i-tusen-knas-etter-studentfest|tittel=I tusen knas etter studentfest|besøksdato=2025-03-23|dato=2012-09-13|fornavn=Håvard Haugseth Jensen (foto), Marit Ytterland|etternavn=Nygård|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

==== Bodegaen ====
Bodegaen fungerer (2025) som et av Samfundets [[Diskotek|diskoteker.]] Det ligger nederst i den runde delen av huset, i den tidligere blindkjelleren under Rundhallen. Bodegaen var ikke med i de opprinnelige planene. Den ble gravd ut i 1930, etter at huset var ferdigbygd, noe det bærer preg av, med sin lave takhøyde. Dette prosjektet sto ferdig til UKA–31, og det ble sist pusset opp til UKA i 2015.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://gu.samfundet.no/publikasjoner|tittel=Gjengutvalget|besøksdato=2025-02-28|verk=gu.samfundet.no|kommentar=Se FS-bok på dette nettstedet! FS= Finansstyret}}</ref> 

==== Ryttergangen ====
Ryttergangen er en trapp som leder direkte fra Rundhallen til Daglighallen, det lokalet som ligger nærmest glassgården mellom den gamle og nye bygningen. Trappen har slak stigning, som blir utjevnet av svært dype trappetrinn. Veggene i Ryttergangen er utsmykket med humoristiske malerier av arkitekt [[Knut Knaus]].

<gallery class="center" mode="packed" heights="140px" caption="Glimt fra de omtalte lokalene>
Fil:Storsalen, Studentersamfundet 1977.jpg|<small>Storsalen, første og andre kvadrant, 1977</small>
Fil:Studentersamfundet_i_Trondhjem_–_Rundhallen_I.jpg|<small>Rundhallen sett fra hovedinngangen. Taklampen var ny til UKA 2021''</small>
Fil:FA-0035-HI-18x24-625.jpg|<small>Utgravning av Bodegaen i 1930</small>
Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Ryttergangen from Rundhallen.jpg|<small>Ryttergangen sett fra Rundhallen</small>
Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Ryttergangen II.jpg|<small>Knut Knaus' veggmalerier i Ryttergangen</small>
</gallery>

==== Knaus ====
Knaus har dekorert flere steder i bygningen, blant annet veggene i ''Knaus'', lokalet som er oppkalt etter ham. En annen kunstner som har utsmykket deler av huset, er [[Eindride Slaatto]].{{Sfn|Lind|1986|s=17}} Veggene i Knaus er i nyere tid (2025) ikke synlige. De ble kledd inn i forbindelse med en oppussing før [[UKA]] i 1970-årene. I forbindelse med utvidelsen av huset i 2025, skal veggmaleriene igjen komme til sin rett. Med [[Barokken|barokk]] dekor og og de originale veggmaleriene skal konseptet for lokalet være «vinbar i historiske omgivelser».<ref name=":5" /> 

=== Ombygginger ===
[[Elgeseter gate]] 1 har en komplisert bygningshistorie og bygget har gjennomgått mange ombygginger. Rommene er utallige. I tillegg til de offentlige lokalene, finnes rom, verksted og lagre for alle gjengene,{{Efn|Gjengene består av de frivillige som jobber i huset og omfatter både driftsgjenger, kunstneriske gjenger og tekniske gjenger. Se artikkelen Studentersamfundet i Trondhjem}} og ingen vet nøyaktig hvor mange lokaler huset rommer, siden plantegningene ikke er blitt oppdatert i takt med ombyggingene. Ikke en gang ved den offisielle åpningen 1. oktober 1929, var huset helt i henhold til de originale plantegningene. I løpet av de siste delene av bygningsarbeidet ble det besluttet å løfte taket på loftet over Storsalen, øverst i rotunden, til et nivå som muliggjorde byggingen av den øverste vindusraden. 

[[Fil:Studentersamfundet - Elgesetergate 1 (3947231496).jpg|miniatyr|Den opprinnelige sørfasaden. De buede vinduene bestemte formen til de senere utbyggene ved restauranten Lyche.]]

I 1963–1964 var huset stengt i ti måneder for å foreta en total indre ombygning. De største forandringene var at den søndre delen av bakgården i firkantbygningen ble bygget igjen, at butikklokalene i nordre del av firkantbygningen, i fasaden mot [[Klostergata (Trondheim)|Klostergata]], ble fjernet og den delen av bygget ble delt i to etasjer. Takvinduene man i dag ser på toppen av firkantdelen ble installert. Dette siste muliggjorde en bedre utnyttelse av loftene på nordre og søndre side av firkantdelen, og flere av gjengene flyttet hit, til mye større lokaler enn de hadde hatt tidligere.

[[Fil:Studentersamfundet i Trondhjem from South-West.jpg|miniatyr|Samfundet fra sørvest etter tilbygg for trapp og heis og restauranten. «Nybygg» fra 2024 lengst t.h.]]

Til Samfundets 75-årsjubileum i 1985 ble nok en omfattende utbygging gjennomført. Denne gangen ble den andre halvdelen av bakgården bygget igjen, noe som blant annet ga plass til vareheis, kostymeverksted og kontorer for Styret og Finansstyret. Fasaden på søndre side, hvor Lyche nå holder til, fikk også et tilbygg, med de karakteristiske buene i glass og metall som følger buene på de opprinnelige vinduene i første etasje av «firkantbygningen». (Se bilder)

I 2012 ble Samfundets søndre fasade endret ved at en glassinngang ble oppført utenpå den runde delen av huset. Denne inngangen var et ledd i prosjektet for å gjøre bygningen mer tilgjengelig for bevegelseshemmede.<ref>[http://www.samfundet.no/foralle Studentersamfundet: Søndre side] {{Wayback|url=http://www.samfundet.no/foralle|date=20130126122456}}</ref> I tillegg til å inneholde et trappeløp, gir denne nye inngangen adkomst til en ny personheis, som fører til alle offentlige lokaler, med unntak av Knaus. 

Etter hvert er det blitt en tradisjon at ett eller flere lokaler oppgraderes i forbindelse med forberedelsene til UKA. Disse oppgraderingene innebærer ofte større inngrep i huset enn de vanlige semestervise oppussingene Diversegjengen og Profilgruppa står for, og de er kort omtalt i den årlig oppdaterte ''FS-boka'', oppslagsverket «for alle aktive på Huset, der alt som kan eller bør være av interesse er samlet».<ref name=":4" /> 

== Nybygg ==
[[Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Nybygget from South East.jpg|miniatyr|«Nybygg» fra sørøst. Det runde, røde (1929-bygget) helt til venstre]]

Da Studentersamfundets bygning sto ferdig i 1929 var det rundt 690 studenter på NTH,<ref>{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/tall-og-fakta/hoyere-utdanning-i-norge/stud-univ-hoyskoler-1880-1960.html|tittel=Studenter ved universitetet og høyskoler 1880-1960|besøksdato=2025-02-24|forfattere=Myhre, Jan Eivind|dato=2012-12-11|forlag=Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo|sitat=I tabellen er antall studenter ved NTH i 1925:575; i 1930: 703. Antallet oppgitt i denne Wikipedia-artikkelen er anslått ut fra dette.}}</ref> som på den tiden var den eneste institusjonen for høyere utdannelse i byen. Da Samfundet i 2024 kunne åpne nybygget, som har fått det naturlige navnet «Nybygg», var det omtrent 40&nbsp;000 studenter i byen,<ref>{{Kilde www|url=https://trondelagitall.no/artikkel/studenter-ved-campus-i-trondelag-varen-2024|tittel=Studenter ved campus i Trøndelag våren 2024 {{!}} Trøndelag i tall|besøksdato=2025-02-19|verk=trondelagitall.no}}</ref> og Samfundet hadde 18 500 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/notice/894543|tittel=Historisk nybygg for studenter i Trondheim|besøksdato=2025-02-22|dato=2024-08-09|fornavn=Sveinung|etternavn=Engeland|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> Huset begynte å bli for lite.

Den første byggekomiteen som planla å bygge ut på fengselstomta rett øst for Samfundet, ble etablert i 1957,<ref>{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/informasjon/historie|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-23|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref> men det skulle ta 65 år før planene ble til virkelighet og byggingen kunne starte, i 2022.<ref name=":2" />

=== Finansiering ===
Utbyggingen kostet rundt 250 millioner kroner, og mange bidro til finansiering for å gjøre prosjektet mulig: [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]], [[Trondheim|Trondheim kommune]], [[Trøndelag|Trøndelag fylkeskommune]], [[Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim|Sit (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim)]], Velferdstinget, [[Kunnskapsdepartementet]] og den private [[Reitan (selskap)|Reitangruppen]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.samfundet.no/nybygg|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-19|språk=no|verk=www.samfundet.no}}</ref>

=== '''Kvikkleire på tomta – motfylling i Nidelva''' ===
Byggeprosessen var krevende. Det var [[kvikkleire]] i grunnen og tomta lå bare rundt 80 meter unna [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]<nowiki/>l. Spesielle tiltak måtte iverksettes før byggingen – eventuelt – kunne starte.

Det var bekymring for at det skulle gå kvikkleireskred i områdene øst og nordøst for Samfundet, hvis man begynte å grave på fengselstomta, men geoteknikkeksperter fra NTNU forsikret at risikoen var svært lav.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nybygg-samfundet/derfor-trenger-du-ikke-frykte-kvikkleireskred-i-trondheim/303684|tittel=Derfor trenger du ikke frykte kvikkleireskred i Trondheim|besøksdato=2025-02-23|dato=2022-05-14|fornavn=Andrea|etternavn=Barland|fornavn2=Tuva Martine|etternavn2=Ambjørseiet|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref> Etter grundige undersøkelser ble nødvendige tiltak iverksatt. Høsten 2018 fikk Samfundet økonomisk tilskudd fra kommunen og NTNU til å gjennomføre arbeid med en motfylling i Nidelva. Fyllingen ble ferdigstilt høsten 2020. I det aktuelle området er elva 140 m bred. Etter fyllingen ville den være 8–10 m smalere. [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] og andre etater ble koblet inn for å vurdere hvilke følger den 10–12 meter brede, 250 meter lange og én meter høye steinfyllingen kunne få for strømningsforhold, fisk, dyre- og planteliv i elva.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/studentenes-plan-om-steinfylling-vil-gjore-nidelva-10-meter-smalere/142432|tittel=Studentenes plan om steinfylling vil gjøre Nidelva 10 meter smalere|besøksdato=2025-02-23|dato=2018-03-23|fornavn=Sølvi Waterloo|etternavn=Normannsen|språk=nb-NO|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> Området langs elvebredden og den eksisterende gangstien ville få mer parkpreg etter fyllingen.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/samfundet-vakner-fra-en-70-ar-lang-drom-om-utvidelse/549654|tittel=Nå har NTNU-studentene fått verdens åttende største utested|besøksdato=2025-02-23|dato=2024-08-09|fornavn=Gabriel Qvigstad|etternavn=Trampe|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Trondheim kommune overtar parken når denne er klar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nyheter/samfundet-vedtok-motfylling-av-nidelva/167361|tittel=Samfundet vedtok motfylling av Nidelva|besøksdato=2025-02-23|dato=2019-11-17|fornavn=Oda|etternavn=Haugland|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref>  

Etter at motfyllingen var gjennomført og det var gitt klarsignal for bygging, har det heller ikke vært helt problemfritt. Etter at tomta var gravd ut, startet [[Spunt|spuntingen]] som foregikk to meter utenfor det eksisterende bygget på det nærmeste, og 16 meter ned i sandgrunnen. Grunnen under det gamle bygget ble ustabil, og det oppsto store setningsskader. Ytterveggen sank over seks centimeter på det meste og fikk en helling utover på 4–5 centimeter. For å stanse deformasjonen, ble det injisert betong under gammelbygget og stålbjelker ble reist langs fasaden. Trapper i den gamle bygningen måtte stages opp og sprekkene i veggen ble fuget, som en provisorisk løsning.<ref>{{Kilde www|url=https://byggeprosjekter.bygg.no/2024-trondelag/studentersamfundet-i-trondhjem/2615570|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem|besøksdato=2025-02-18|dato=2024-08-20|fornavn=Svein Inge|etternavn=Meland|språk=nb-NO|verk=byggeprosjekter.bygg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/66arP3/denne-sprekken-pa-veggen-til-samfundet-far-folk-til-a-reagere|tittel=Denne sprekken på veggen til Samfundet får folk til å reagere|besøksdato=2025-02-23|dato=2022-05-06|fornavn=Ann Iren|etternavn=Bævre|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Det ble også oppdaget forurensning i byggegrunnen, blant annet som følge av en nedgravd gammel parafintank. Disse uforutsette hendelsene førte til en forsinkelse på 40 dager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nybygg-samfundet/nybygget-forsinket-med-40-dager/305357|tittel=Nybygget forsinket med 40 dager|besøksdato=2025-02-23|dato=2022-09-02|fornavn=Simen|etternavn=Nygard|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref>

Studentersamfundet har lang tradisjon for å gi lokalene i eget bygg kreative navn. Nå har de også gitt navn til parken og fyllingen i Nidelva: Samfundamentet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nybygg-samfundet/dette-blir-navnet-pa-fyllinga-i-nidelva/285154|tittel=Dette blir navnet på fyllinga i Nidelva|besøksdato=2025-02-23|dato=2021-01-20|fornavn=Øyvind Soldal|etternavn=Rasmussen|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref>

=== Litt om bygningen ===
21. oktober 2021 la [[Haakon Magnus av Norge|kronprins Haakon]] ned grunnsteinen for det nye bygget, 94 år etter at hans farfar, den gang kronprins Olav, la ned grunnsteinen for det runde, røde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/kronprinsen-la-ned-grunnsteinen-for-det-nye-studentersamfundet-i-trondheim-1.15698202|tittel=Kronprinsen la ned grunnstein: – Studentersamfundet er kjempeviktig|besøksdato=2025-02-19|dato=2021-10-21|fornavn=Sigrun|etternavn=Hofstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>[[Fil:Studentersamfundet i Trondhjem – Mellombygget from south.jpg|thumb|180px|left|Glassgården som forbinder de to byggene har fått navnet Origo.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nybygg-rami-chumber-samfundet/trampeklapp-gledestarer-og-kanonskudd/323898|tittel=Trampeklapp, gledestårer og kanonskudd|besøksdato=2025-03-02|dato=2024-08-11|fornavn=Stener|etternavn=Storstenvik|fornavn2=Dina|etternavn2=Borge|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref> Glassveggene er dekorert med UKE-plakater fra 1917 og fremover.]][[Fil:Studentersamfundets i Trondhjem – mellombygget interiør.jpg|thumb|180px|Origo, glassgården mellom 1929-bygget t.v. og 2024-bygget t.h. 1929-bygget er vernet og østfasaden er beholdt. Noen av vinduene er omgjort til dører.]]

Valg av arkitekt ble foretatt etter en prosess med parallelloppdrag, der tre arkitektkontorer var invitert til å levere hvert sitt forslag til nybygg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/i/M1G8dJ/se-forslagene-til-nybygg-for-studentersamfundet|tittel=Se forslagene til nybygg for Studentersamfundet|besøksdato=2025-02-19|dato=2018-09-26|fornavn=Aagot|etternavn=Opheim|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> [[Eggen arkitekter]] fra Trondheim fikk oppdraget etter denne prosessen. Samfundet la inn en bestilling til Eggen, der de hadde tre krav, etter tilbakemeldinger fra tidligere møter og presentasjoner: «1. Bygningen skal være åpen og inkluderende. 2. Forholdet mellom gammelt- og nybygg: Fasadene bør snakke bedre med hverandre og ha en mer naturlig overgang. 3. Nybygget skal verken overskygge eller underordne seg nåværende bygg.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.underdusken.no/nybygg-samfundet/slik-kan-nybygget-se-ut/289700|tittel=Slik kan nybygget se ut|besøksdato=2025-02-18|dato=2021-04-07|fornavn=Aksel Bergsaker|etternavn=Lindberg|språk=nb-NO|verk=www.underdusken.no}}</ref> Eggens prosjekt ble lyst ut som totalentreprise i 2021, og Ruta ble valgt som entreprenør. De startet utgraving i januar 2022, og Nybygg ble åpnet 12. august 2024, i forbindelse med semesterstart.<ref name=":1" />

Nybygg økte størrelsen på Samfundet med 4&nbsp;800&nbsp;m². Målet med det nye huset var å få mer plass til virksomheten man allerede hadde i det runde, røde. Nybygg inneholder to konsertsaler, teatersal, barer, kafé og nattklubb, i tillegg til verksteder og eget bryggeri.<ref>{{Kilde www|url=https://trdby.adressa.no/aktuelt/i/o3EgP0/viser-frem-det-nye-samfundet|tittel=Viser frem det nye Samfundet|besøksdato=2025-02-19|dato=2024-08-06|fornavn=Younes Essahli Vik, Espen|etternavn=Bakken (foto)|språk=nb|verk=trdby.adressa.no}}</ref> I tillegg til konserter og teateroppsetninger, vil det bli debatter og andre arrangementer, og utvidelsen av bygningen gir også muligheten til å produsere radio, avis og nett-tv, med [[Studentmediene i Trondheim|Studentmediene]] under eget tak.<ref name=":1" />

Da de praktiske rammene for nybygget var bestemt, ble fasaden skilt ut som et parallelt prosjekt. Eggen arkitekter måtte blant annet forholde seg til ønsket om noe nytt og overraskende bygg med en «WOW-faktor», samtidig som bygget skulle harmonere med det runde, røde [[Art deco]]-bygget fra 1929.<ref>{{Kilde www|url=https://www.universitetsavisa.no/karen-mjor-samfundet/samfundets-nybygg-skal-vaere-kult-og-litt-rart/192375|tittel=Samfundets nybygg skal være kult og litt rart|besøksdato=2025-02-19|dato=2021-04-08|fornavn=Sigrid|etternavn=Solheim|språk=nb-NO|verk=www.universitetsavisa.no}}</ref> Arkitekten valgte tegl som fasademateriale, og teglsteinen ble murt opp i et åpent mønster som gir referanser til kvadrat-rosettene i det gamle huset. Arkitekt Rognstad hos Eggen arkitekter forklarer noe av ideen slik:

{{Sitat|Fasaden ble utformet som et ‘sceneteppe’ med et unikt mønster som bukter seg rundt bygget for å skape en ny, tilgjengelig inngang og signalisere åpenhet, med klare referanser til Samfundets rolle som konsert- og teaterarrangør […] Bygget skal sive ut lys og liv, og røpe litt av det som tidligere har vært skjult. ‘Sceneteppet’ er trukket litt opp, slik at man får et hint og en følelse av å bli invitert inn. Samfundet er et nattdyr som våkner til liv om kvelden. Teglen er vakker i dagslyset, og når lysene tennes i bygget på ettermiddagen, gløder den mer og mer gjennom det halvtransparente mønsteret. Under de store arrangementer, og ikke minst UKA, vil teglskjermen lyse på maksimal styrke, så fasaden lever med bygget|Ida Midbøe Rognstad}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.wienerberger.no/om-oss/nyheter/studentersamfundet-i-trondhjem-lyser-opp-med-teglsceneteppe.html|tittel=Studentersamfundet i Trondhjem lyser opp med teglsceneteppe|besøksdato=2025-02-19|fornavn=Wienerberger|etternavn=AS|språk=nb|verk=Norway}}</ref>

[[Fil:Studentersamfundet I Trondhjem from the South II.jpg|sentrer|miniatyr|500x500pk|Studentersamfundet sett fra sør i 2025. Det runde, røde fra 1929 t.v. «Nybygg» fra 2024 t.h.]]



Eggen arkitekters dronebilde fra 2024 gir et godt bilde av situasjonen, med det runde, røde og Nybygg i forgrunnen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eggen-arkitekter.no/prosjekt/studentersamfundet|tittel=Eggen Arkitekter|besøksdato=2025-02-17|verk=www.eggen-arkitekter.no}}</ref>

Nettsted med plantegninger over Nybygg:<ref>{{Kilde www|url=https://drive.google.com/drive/folders/1PnoZIAVOXuJfkmM_8773q-Q0M3KqbXrV|tittel=Tegninger nybygg samfundet.no – Google Disk|besøksdato=2025-02-23|språk=no|verk=Google Drive}}</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051248047
  |tittel=Love for Studentersamfundet i Trondhjem
  |utgiver=Studentersamfundet
  |år=1913}}
* {{Kilde bok
  |ref={{sfnRef|Lange|1920}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408058
  |tittel=Studenterjubilæet Trondhjem 1920 : en 10-aars historik
  |etternavn=Lange
  |fornavn=Øyvin
  |utgiver=Særtrykk av Trondhjems adresseavis
  |år=1920}}
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Brochmann|1935}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120706049
  |tittel=Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år : et bidrag til norske studenters historie
  |etternavn=Brochmann
  |fornavn=Georg
  |forfatter-lenke=Georg Brochmann
  |utgiver=Nasjonalforlaget
  |år=1935}} 
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Rønneberg|1945}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052307090
  |tittel=Frihet og rett : fredssemestret i Studentersamfundet i Trondhjem 17de mai til 7de juni 1945 : taler og foredrag ; [utgitt av Studentersamfundet i Trondhjem ved Harald R. Rønneberg]
  |etternavn=Rønneberg
  |fornavn=Harald R.
  |utgiver=Brun
  |år=1945}} 
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Rønneberg|1960}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031901054
  |tittel=Studenter i den gamle stad : Studentersamfundet i Trondhjem gjennom femti år : et bidrag til norsk studenterlivs historie
  |etternavn=Rønneberg
  |fornavn=Harald R.
  |utgiver=Teknisk ukeblads forlag
  |år=1960}} 
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Hugsted|1965}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121008050
  |tittel=Terminplan for ombyggingen av "Studentersamfundet i Trondhjem"
  |etternavn=Hugsted
  |fornavn=Reidar
  |etternavn2=Wiig
  |fornavn2=Ragnar
  |utgiver=Særtrykk av Bygg nr. 2
  |år=1965
  |issn=0048-0533}}
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Lind|1986}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408006
  |tittel=Vår egen lille verden : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85
  |etternavn=Lind
  |fornavn=Idar
  |forfatter-lenke=Idar Lind
  |etternavn2=Strøm
  |fornavn2=Gunnar
  |utgiver=Studentersamfundet i Trondhjem
  |år=1986
  |isbn=8299145805}}
* {{Kilde bok
  |ref={{sfnRef|Bratberg|1996}}
  |tittel=Trondheim byleksikon
  |etternavn=Bratberg
  |fornavn=Terje
  |forfatter-lenke=Terje Bratberg
  |utgiver=Kunnskapsforl
  |år=1996
  |isbn=978-82-573-0642-7}}
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Kobberrød|2010}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090205040
  |tittel=Engasjement og begerklang : Studentersamfundet i Trondhjem 1910-2010
  |etternavn=Kobberrød
  |fornavn=Jan Thomas
  |utgiver=Tapir akademisk forlag
  |år=2010
  |isbn=9788251926591}} 
* {{Kilde bok
  | ref={{sfnRef|Ødegården|2017}}
  |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020062648518
  |tittel=UKA i Trondheim 1917-2017
  |etternavn=Ødegården
  |fornavn=Torgeir Bryge
  |utgiver=[[Museumsforlaget]]
  |år=2017
  |isbn=9788283050462}}

== Eksterne lenker ==
* https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/GMRL6m/nysgjerrig-paa-hva-som-skjer-her-bli-med-inn Bli med inn og se!
* https://www.underdusken.no/nybygg-samfundet/dette-blir-navnet-pa-fyllinga-i-nidelva/285154
* Film fra bygging av Nybygg https://aoes.no/portfolio/studentersamfundet-i-trondhjem/
* https://www.adressa.no/nyheter/i/B399ag/samfundet-og-campus-kan-trygt-bygge
* [http://www.youtube.com/watch?v=u8k7kVlBcpw Gammel video fra byggingen av Samfundet]
* https://www.trondheim.kommune.no/contentassets/48e6c8d61b124a67a63ca3486c32e12e/11-8-studentersamfundet-statsarkivet-og-vollan.pdf Studentersamfundet, Statsarkivet og Vollan; inkludert Elgeseter gamle kirkegård og ”Grensen” Byantikvaren
* https://www.adressa.no/magasin/i/0V94QG/jeg-tok-feil
=== Omvisning i Studentersamfundet i 2012 === 
Omviser: Samfundets husøkonom Tormod Gjestland.
Hver episode er på ca. 5 minutter. 
* https://play.adressa.no/video/21009/studentersamfundet-episode-1 Episode 1
* https://play.adressa.no/video/21130/studentersamfundet-episode-2 Episode 2
* https://play.adressa.no/video/21181/studentersamfundet-episode-3 Episode 3


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Studentersamfundet i Trondhjem]]
[[Kategori:Studentkultur i Trondheim]]
[[Kategori:Studentforeninger i Norge]]
[[Kategori:Konsertlokaler i Norge]]
[[Kategori:Studentkroer i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1910]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Elgeseter]]