Redigerer Strutseving

{{Taksoboks
| navn=Strutseving
| bilde=Matteuccia struthiopteris.jpg
| bildetekst=Strutseving ''(Matteuccia struthiopteris)''.
| norsknavn=strutseving
| vitenskapsnavn=''Matteuccia struthiopteris''
| synonymer = <small>''Osmunda struthiopteris''<br>''Onoclea struthiopteris''<br>''Pteretis struthiopteris''
| regnum = [[Planteriket]] | divisio = [[Karsporeplanter]] | classis = [[Bregner]] | ordo = [[Sisselrotordenen]] | familia = [[Strutsevingfamilien]] | genus = ''[[Strutsevingslekten]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse = [[Nord-Amerika]], [[Eurasia]]
| habitat = terrestrisk}}

'''Strutseving''' (''Matteuccia struthiopteris'') er en [[art]] av [[bregner]] innenfor [[strutsevingslekten]], som inngår i [[strutsevingfamilien]] (Onocleaceae). Strutseving er trolig denne slektens eneste art. Den kan spises, men er til forveksling lik [[ormetelg]], en giftig bregne.<ref name="nielsen-1979"/>

== Beskrivelse ==
Strutseving er 70-170 cm høy og lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde og klargrønne farge. Den tydelige forskjellen på de ytre sterile bladene og de innerste fertile bladene er et kjennetegn på strutsevingfamilien. De sterile bladene er store, blekgrønne, rosettstilt og opprettstående slik at de former en trakt. De er fint lodne på undersiden. Bladplaten er spydformet, smalest i bunn, bredest nær toppen, før den smalner i en spiss. Sekundærflikene er avlange og avrundet i spissen. De fertile bladene på opptil 60 cm vokser i midten. De blir stående vinteren igjennom etter at de ytre bladene visner. Først er de mørkegrønne i fargen, etterhvert mørkebrune. Formen på disse minner om de ytre, men flikene er enkle og innrullet. Sporehushopene (sori) er kulerunde og sitter i 1-2 rekker innunder den innrullete kanten.{{Sfn|Gyldendals store nordiske flora|2018}}
=== Kjennetegn ===
* Visnede fertile blader står rett opp etter vinteren og minner om «strutsevinger».
* De unge bladene står tett sammen i en «bunt».
* De utvokste bladene former en «trakt».
* Stenglene er så godt som glatte
* Innsiden av stenglene har en v-formet renne.

=== Navn ===
Navnet ''strutseving'' gjenspeiler det engelske ''ostrich fern'' som, direkte oversatt, kan gjengis «strutsebregne». Utseende på bladene kan, med litt oppfinnsomhet, minne om vingene hos en struts.<ref name="mbg-2023"/> 

[[Slekt (biologi)|Slektens]] navn er tilegnet den italienske fysikeren Carlo Matteucci som levde på begynnelsen av 1800-tallet.<ref name="mbg-2023"/>

== Utbredelse ==
Strutseving er utbredt over store deler av [[USA]]. Langs østkysten vokser den fra staten [[Maine]] i nord til Virginia i sør. Videre vestover til [[Nebraska]] og nord til [[Minnesota]] foruten varmere områder i [[Alaska]]. <ref name="usda-19"/> Vanlige voksesteder er langs bredden av bekker og elver som regelmessig utsettes for flom. Den foretrekker sandete leirholdig jord, gjerne under lønn, ask og andre [[løvtrær]].<ref name="usda-19"/> 

I [[Norge]] er den sjelden på [[Vestlandet]] og [[Finnmark]], men vokser ellers både langs kysten og i [[innlandet]], men mindre i [[Rogaland]] og [[Agder]] enn på [[Østlandet]].{{tr}} I Norge går den opp til 740 moh. i [[Tolga]], og opp til 940 moh. i [[Lærdal]].

Kromosomtallet (x) er 39 eller 40 (2n=78 eller 80).

== Bruk ==
Den høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i [[Japan]] og det nordøstre [[USA]]. I små landlige økonomier i USA spiller salg av strutseving en stor rolle. Den selges på mindre markeder, i boder langs veien og hos større matvarekjeder.<ref name="usda-19"/> Selv om det mangler nøyaktige tall, er det anslått at det høstes omkring 45 tonn i året. Noe dyrkes, men hoveddelen sankes fra ville planter.<ref name="usda-19"/> 

Planten var ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en av de viktigste kildene til spiselige røtter blant Norges befolkning i gammel tid. Den ble blant annet brukt for å lage et «ganske drikkeligt øl».<ref name="holmboe-1929"/>

Strutseving er også populær hos personer som driver med sanking av nyttevekster i Norge, og er blant de første nyttevekstene som kan sankes om våren.<ref name="forklarmeg"/> For å finne strutseving kan man se etter de fertile bladene på vinteren mens det ennå er snø, for da skiller de seg tydelig ut fra resten av terrenget. 

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Matteuccia struthiopteris 03.jpg|Bladspissen
Fil:Matteuccia struthipteris.jpg|Fertile blad
Fil:Matteuccia struthiopteris 06.jpg|Voksested
Fil:Matteuccia struthiopteris 02.JPG|Unge planter
Fil:Fiddlehead sprouts as food in Tokyo area march 9 2020.jpeg|Som grønnsak
Fil:こごみ（Ostrich fern） - panoramio.jpg|Traktformet
Fil:Matteuccia struthiopteris 15-p.bot-matte.strut-01.jpg|Stengelen er glatt
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="forklarmeg">{{Kilde www
    |url=https://forklarmeg.com/finne-strutseving/
    |tittel=Hvordan finne strutseving|besøksdato=2021-04-07
    |dato=2021-04-07
    |etternavn=Nick
    |språk=nb-NO
    |verk=ForklarMeg.com
}}</ref>
<ref name="holmboe-1929">{{Kilde bok 
    | forfatter= Jens Holmboe 
    | utgivelsesår = 1929 
    | tittel = Gamle norske matplanter 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 
    | side = 16
}}</ref>
<ref name="mbg-2023">{{Kilde www
    | url = https://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=285874
    | verk = missouribotanicalgarden.no
    | tittel = Matteuccia struthiopteris
    | besøksdato = 2023-09-22
}}</ref>
<ref name="nielsen-1979">{{Kilde bok 
    | forfatter = Nielsen, Harald 
    | utgivelsesår = 1979 
    | tittel = Giftplanter 
    | isbn = 8202042259 
    | utgivelsessted = [Oslo] 
    | forlag = Cappelen 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111206058 
    | side = 26–27
}}</ref>
<ref name="usda-19">{{Kilde artikkel 
    |etternavn1 = Chamberlain 
    |fornavn1 = James L. 
    |etternavn2 = Emery 
    |fornavn2 = Marla R. 
    |etternavn3 = Patel-Weynand 
    |fornavn3 = Toral 
    |utgivelsesår = 2018 
    |tittel = Assessment of nontimber forest products in the United States under changing conditions. General Technical Report SRS-GTR-232 
    |utgiver = USDA Forest Service, Southern Research Station 
    |doi = 10.2737/SRS-GTR-232 
    |side = 19
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
{{Kilde bok | ref={{SfnRef|Gyldendals store nordiske flora|2018}} | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | redaktør= | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= 54| isbn=978-82-05-51139-2 | id= | språk=norsk | kommentar= | url= }}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* A. R. Smith, K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, P. G. Wolf. 2006. "A classification for extant ferns". ''Taxon'' 55(3), 705-731 (pdf [http://www.pryerlab.net/publication/fichier749.pdf Link]).

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Onocleaceaefamilien]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]