Redigerer Straton fra Lampsakos

{{infoboks biografi}}
'''Straton fra Lampsakos''' (ca. 340 f.Kr. – ca. 268 f.Kr.) var en gresk [[Antikkens filosofi|filosof]] fra antikken innen [[Peripatos|den peripatetiske skolen]].

== Liv ==
Straton studerte ved Aristoteles' [[Lykeion|skole]] i Athen og var deretter privatlærer for den senere kong [[Ptolemaios II Filadelfos]] i [[Alexandria]].

Rundt 288/287 f.Kr ble Straton den tredje ''[[skolark]]'' ved [[Peripatos]] i [[Athen]] etter Aristoteles og [[Theofrastos|Theofrast]].

== Virke ==
Flere enn 40 av Stratons skrifter er kjent, men bare få fragmenter og beretninger er bevart.

Mens kollegene konsentrerte seg om etikk, beskjeftiget Straton seg framfor alt om [[naturvitenskap]] og fysiske spørsmål, og fikk derfor tilnavnet «Fysikeren». Han arbeidet med å forbedre og utvide Aristoteles og Theofrasts verker på ulike områder og bidro til å framheve de [[Naturalisme (filosofi)|naturalistiske]] elementene i Aristoteles' lære i en slik grad at han benektet behovet for å postulere en aktiv gud for å forklare skapelsen av [[universet]].

De største bidragene gjorde Straton innen bevegelsesteori og spørsmålet om jordas grunnleggende fysiske struktur. Til forskjell fra Aristoteles forsto han at fallende objekter akselererer, og med det nærmet han seg [[Galileo Galilei|Galileo]] og [[Isaac Newton|Newton]]s lov om fritt fall, men innsikten hans hadde ingen sjanse stilt overfor  Aristoteles' enorme autoritet. 

Straton introduserte også partikkelteori i peripatetikernes [[naturfilosofi]], sannsynligvis takket være [[Epikur]]s innflytelse.

== Metodologi ==
Straton var talsmann for en strikt [[empirisme]], dvs. observasjon, eksperiment og en forenkling av teoribyggingen. I studiet av naturfenomener mente han at forskeren skulle innskrenke seg til «hvordan» og ikke ta «hvorfor» med i betraktning, dvs. ikke lete etter skjulte agendaer bak fenomenene. 

Siden Straton avviste guddommelige transcendente inngripener i naturen, godtok han heller ikke filosofiske føringer på vitenskapene eller metafysisk-teologiske forklaringer på naturfenomener. Slik sett var Straton en tidlig talsmann for de sentrale egenskapene ved moderne vitenskapsforståelse. Forskerne som på 1600- og 1700-tallet arbeidet for en naturvitenskap befridd for metafysikk ble derfor kalt «stratonikere».

Blant Stratons elever hører blant andre [[Aristarkhos]] fra [[Samos]].

== Litteratur ==
* Matthias Gatzemeier: «Straton» i Jürgen Mittelstraß (red.): ''Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie'', bind 4, Metzler, Stuttgart, s. 103–104
* Jean-Pierre Schneider: «Straton de Lampsaque» i Richard Goulet (red.): ''Dictionnaire des philosophes antiques'', bind 6, CNRS Éditions, Paris 2016, ISBN 978-2-271-08989-2, s. 614–630
* David Furley: «From Aristotle to Augustine» i ''Routledge History of Philosophy'', 2003, bind 2, Routledge
* Jonathan Irvine Israel: ''Enlightenment Contested: Philosophy, Modernity, and the Emancipation of Man'', Oxford University Press  2006

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]