Redigerer Straffesak

{{norgesfokus}}
En '''straffesak''' er en [[rettssak]] mot én eller flere personer (også [[juridisk person|juridiske personer]]) tiltalt for å ha begått én eller flere straffbare handlinger. Straffesaker reguleres vanligvis av nasjonale [[straffeprosess]]regler. I [[norsk rett]] er straffesaker regulert av den [[norsk straffeprosess|norske straffeprosessen]]s regler, hovedsakelig hentet fra [[straffeprosessloven]] som gir regler om straffesakens gang, siktedes og fornærmedes rettigheter, politiets adgang til bruk av [[tvangsmidler]] o.l.

Partene i en straffesak er [[påtalemyndighet]]ene og [[siktede]]. De fornærmede har også visse partsrettigheter. Påtalemyndigheten fungerer som anklager ([[aktor]]) for domstolene, og siktede forsvares av en [[forsvarsadvokat]]. Påtalemyndigheten er som anklager objektiv, og skal finne frem til alle omstendigheter, enten de taler i siktedes favør eller disfavør.

For at en sak skal være ansett som en straffesak må saken gjelde [[straff]] og dermed overtredelse av et straffebud i [[norsk strafferett|strafferetten]]. De aller fleste straffbare handlinger er beskrevet i [[straffeloven av 1902]], men vi har også en rekke straffbare handlinger som er beskrevet i spesiallover for ulike livsområder. Mest praktisk er nok [[vegtrafikkloven]], som blant annet gjør kjøring i påvirket tilstand straffbart.

==Gangen i norske straffesaker==
En straffesak begynner med at [[politiet]] (vanligvis etter beslutning fra påtalemyndigheten) etterforsker en hendelse. Dette kan være basert på [[anmeldelse]] fra fornærmede eller andre, eller ut ifra politiets egen virksomhet.
For å avklare de faktiske omstendighetene omkring handlingen, beslutter [[påtalemyndigheten]] at [[politiet]] skal etterforske saken.

Når saken er tilstrekkelig etterforsket, må [[påtalemyndigheten]] så snart som mulig ta stilling til om saken skal straffeforfølges, eller om saken må henlegges av materielle eller prosessuelle grunner. Om straffeforfølgningen fortsetter, er det ulike alternativer: Påtalemyndigheten kan utstede et [[forelegg]], ta ut [[tiltale]] for [[domstol]]ene, eller alternativt overføre saken til [[konfliktrådet]] eller gi [[påtaleunnlatelse]].

Reises det sak for domstolene begynner forberedelsene til [[hovedforhandling]]en i [[tingrett]]en med klargjøring av [[bevis (jus)|bevis]], [[vitner]] o.l. Det er kun de bevis og den argumentasjon som fremkommer i hovedforhandlingen som danner grunnlag for [[dom|domm]]en.<ref>Straffeprosessloven § 305</ref>

Når hovedforhandlingen er gjennomført tas saken opp til doms. Når dommen er avsagt kan den angripes ved hjelp av [[rettsmidler]], slik som [[anke]] eller hvis den er blitt [[rettskraftig]], de særlige regler om [[gjenåpning]].

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strafferett]]
[[Kategori:Straffeprosess]]