Redigerer Straffarbeid

[[File:Convict labourers in Australia in the early 20th century.jpg|thumb|Australske straffarbeidere tidlig på 1900-tallet. De utfører tungt arbeid mens en bevæpnet vakt passer på.]]
[[Fil:Gjest Bårdsen.png|thumb|Forbryteren [[Gjest Bårdsen]] som festningsslave på [[Akershus festning]]. Han ble idømt livsvarig straffarbeid i 1827]]

'''Straffarbeid''' er en form for [[frihetsstraff]] som er et alternativ til [[fengsel]]. Det innebærer tradisjonelt at fangene må utføre tungt tvangsarbeid, for eksempel jobbe i gruver, steinbrudd, som galeislaver eller annen form for hardt tvangsarbeid, i tillegg til selve frihetsstraffen. Fanger idømt straffarbeid ble i blant annet [[Danmark]] og [[Norge]] tradisjonelt kalt «slaver» og straffarbeid ble tradisjonelt kalt og juridisk ansett som en form for [[slaveri]]. Inspirasjonen kom delvis fra den norrøne [[trell]]etradisjon, og delvis fra det moderne slaveriet i [[den nye verden]] (det såkalte negerslaveriet, med afrikanske slaver som jobbet på plantasjer i [[Amerika]]). Straffarbeid var i Norge frem til den nye straffeloven trådte i kraft i 1902 den strengeste form for frihetsstraff. Bare personer med straffer på minst seks måneder ble idømt straffarbeid, og straffene ble sonet i egne anstalter.

Straffarbeid ble også kalt «arbeid i jern», fordi fangene bar ulike lenker som skulle hindre dem i å flykte, slik som [[fotlenke]]. Straffarbeid i Danmark-Norge ble avsonet på blant annet [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]], «fiskerleiene nordenfjells» eller «bergverkene sønnenfjells». Spesielt straffarbeid i bergverkene var et tungt, farlig og ofte invalidiserende arbeid, og ble avskaffet i 1734. «Slaveriet» på Bremerholm ble nedlagt i 1741, etter at verftet hadde vært den viktigste straffeanstalten for straffarbeid i 150 år. Fangene måtte både arbeide på selve verftet og som «galeislaver», det vil si som rorskarer. 

Straffarbeid ble siden vanligvis utført som festningsarbeid; det vil si at straffangene sonet på en [[festning]] og gjorde straffarbeid der. Derav kommer begrepene «festningsslaveri» og «festningsslaver», som var mye brukt. [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus slott og festning|Akershus]], [[Bergenhus festning|Bergenhus]], [[Trondheim]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]] var brukt som straffeanstalter for «festningsslaver», og det var egne fangebygninger hvor fangene holdt til. Fra 1600-tallet ble det også bygget [[tukthus]] i Danmark og Norge. Tukthusene var opprinnelig fattighus og anstalter (tvangsarbeidshus) for sosialt mistilpassede, men ble fra 1789 tatt i bruk som straffeanstalter for personer idømt straffarbeid, og fra 1814 var tukthusene utelukkende slike straffeanstalter.

I løpet av 1800-tallet pågikk et reformarbeid i straffegjennomføringen, og straffarbeid ble mindre vanligere. Fra 1885 hadde Norge bare to straffeanstalter for menn idømt straffarbeid, Akershus og Trondheim, og en, tukthuset i Storgaten, for kvinner.

På festningsslaveriene ble det blant annet brukt halsjern, fotjern og kroppsjern. Kroppsjernet hadde gjerne en vekt på rundt 25–30 kg. Frem til 1842 var [[kakstryking]] (det vil si [[pisking]] av slavene) brukt i disse straffeanstaltene i Norge.


Straffarbeid er forbudt i Norge etter [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] § 93.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=§ 93|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-113|utgiver=Universitetsforlaget|oppslagsverk=Grunnloven|dato=2021-07-22|besøksdato=2023-05-23|isbn=978-82-15-02258-1|side=909–928|doi=10.18261/9788215054179-2021-113|språk=no|fornavn=Jørn|etternavn=Jacobsen|redaktørfornavn=Ola|redaktøretternavn=Mestad}}</ref>

==Kjente nordmenn dømt til slaveri==
*[[Gjest Bårdsen]]
*[[Ole Høiland]]
*En rekke dømte i [[Kautokeino-opprøret]]
*[[Axel Nicolai Herlofson]]
*[[Kristian Lofthus]]

==Se også==
*[[Tvangsarbeid]]
*[[Tukthus]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Straffemetoder]]