Redigerer Strabisme

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = strabismus.jpg
 | Bildetekst     = Se lysrefleks midt i pasientens høyre øye. Venstre øye står i utadskjeling med lysrefleks innenfor pupillen.
 | Navn           = Strabisme
 | ICD10          = {{ICD10|H|49| |h|49}} - {{ICD10|H|50| |h|49}}
 | ICD9           = {{ICD9|378}}
 | ICPC2          = F95
 | ICDO           =
 | OMIM           = 185100
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     =
 | MedlinePlus    = 001004
 | MeshID          = D013285
 | MeshNavn       =
}}

'''Strabisme''', til vanlig kalt '''skjeling''', er en tilstand der øynene ikke er rettet mot samme punkt. Vanligvis rettes det ene [[øye]]t mot objektet som [[pasient]]en ser på. På grunn av feil lengde eller feil bruk av musklene som bestemmer øyeeplets stilling vil det andre øyet se en annen retning. Bildet som dannes på [[netthinnen]] på det andre øyet er så langt unna at [[hjerne]]n ikke greier å samkjøre de to bildene. Hjernen vil da la være å benytte bildet fra det andre øyet. Ved ubehandlet skjeling vil det andre øyet bli utrent og bildet benyttes ikke. Småbarn med strabisme trenes til å bruke det dårligste øyet ved på dekke det beste øyet med lapp deler av tiden.

== Samsyn ==
[[Samsyn]] er en funksjon der øynene stilles mot samme objekt og begge øynenes bilder blir tolket av hjernen. Siden bildene er litt forskjellige på grunn av avstanden mellom øynene oppfatter hjernen et dybdesyn, stereoskopisk syn, som gir en betydelig bedret avstandsbedømmelse.

Det finnes teknikker for stereoskopiske [[bilde]]r. [[View-Master]] er en gammel betraktningsenhet man kunne kjøpe hjul med små bilder der hvert øye har et eget [[okular]] og bildene betraktes [[stereoskopi]]sk.

Skjelingen kan være tilstede på ett eller begge øynene, og kan ha ulik retning (opp, ned, innover, utover). Det vanligste er innoverskjeling. Betydelig sjeldnere er oppad- og nedadskjeling. Dersom skjelingen opptrer konstant, kalles det "manifest strabisme", og vil kunne påvises ved for eksempel [[Hirschbergtest]]en. Det eksisterer også en type kalt "intermitterende strabisme" som bare opptrer når personen er trøtt og uopplagt. Dersom skjeling kun kan påvises når en dekker til ett og ett øye ved en såkalt [[Covertest]], foreligger skjult skjeling eller såkalt "latent strabisme". 
Hos ungdommer og voksne som har autisme, adhd, utviklingshemmning eller andre utviklingsforstyrrelser i tillegg til skjeling, kan briller med prisme og lapp på det friske øyet prøves før operasjon.

Ca 3-4% av befolkningen i Norge plages av strabisme i en eller annen form.

== Behandling ==
Lappbehandling som beskrevet ovenfor tar sikte på å bevare samsyn og avstandssyn.

[[Ortoptist]] er en yrkesgruppe som er utdannet i øyeundersøkelser, [[optikk]] og i treningsmetoder for blant annet å kunne gi øvelser for øyeeplets muskler slik at de ved trening skal greie å stille øynene i riktig posisjon. Pasienter som skjeler vil ofte ha nytte av slik trening.

Det er aktuelt å bruke [[brille]]r med innlagt [[prisme (optikk)|prisme]] som tillater øyet å stå i litt feil retning, men som flytter bildet slik at pasienten likevel oppnår samsyn.

Siden musklene som styrer øyeeplet kan være for korte eller for lange, kan en del pasienter med skjeling hjelpes ved å flytte festet av muskelen på øyeeplet. Slik [[kirurgi|operasjon]] kan også i noen tilfelle gjøres av hensyn til det kosmetiske, dersom pasienten har store problemer med andres reaksjon på at pasienten skjeler.

==Se også==
* [[Samsyn]]
* [[Ortoptist]]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i øyet og øyets omgivelser]]