Redigerer Strømtangen fyr (Fredrikstad)

{{Infoboks fyr|
 |bilde=Strømtangen fyr.jpg
 |bildetekst=Fyret i 2008
 |fylke = [[Østfold]]
 |kommune= [[Fredrikstad]]
 |funksjon=Innseilingsfyr
 |Bygd=1859
 |koordinater=
 |høyde=8
 |form=Lyktehus på søyle
 |byggemateriale=
 |lyskarakter=Gruppe okkultasjon hvert 8. sek.
 |lysstyrke=
 |lyshøyde=14,6
 |lysvidde= 11,3
 |eier=Staten
 |automatisert=1977
 |avfolket=1977
 |vernestatus=
}}
[[Fil:Strømtangen fyr bebyggelse.jpg|thumb|left|Husene på Strømtangen {{byline|Espen Moe}}]]
'''Strømtangen fyrstasjon''' er et [[fyr]] i [[Fredrikstad]] kommune. Fyret ble første gang tent [[20. september]] [[1859]].

Strømsund ligger mellom holmen som fyret står på og fastlandet. Selve fyrlykta står i dag på en egen søyle sør for fyrhuset. Det gamle lyktehuset står i det sørligste hjørnet av fyrhuset.

Det står en helautomatisk [[værstasjon]] fra [[Meteorologisk institutt]] ved fyret.

==Klima==
{| class="wikitable"
|-
!
! Jan
! Feb
! Mar
! Apr
! Mai
! Jun
! Jul
! Aug
! Sep
! Okt
! Nov
! Des
! År
|- 
| Temperatur (ºC)
| <span class="minus">-3,0</span>
| <span class="minus">-3,0</span>
| <span class="pluss">0,5</span>
| <span class="pluss">4,0</span>
| <span class="pluss">10,0</span>
| <span class="pluss">14,5</span>
| <span class="pluss">16,0</span>
| <span class="pluss">15,0</span>
| <span class="pluss">12,0</span>
| <span class="pluss">7,5</span>
| <span class="pluss">3,0</span>
| <span class="minus">-0,5</span>
| 6,3
|- 
| Nedbør (mm)
| 45
| 35
| 45
| 35
| 50
| 55
| 55
| 75
| 80
| 90
| 80
| 55
| 700
|}

==Se også==
*[[Norske fyr]]

==Eksterne lenker==
* {{Kilde www|url=http://www.kystverket.no/PageFiles/7617/S%c3%b8r%c3%b8st.pdf|tittel=Norsk fyrliste 2012|utgiver=Kystverket}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www|url=http://www.fyr.no/index.php?option=com_content&view=article&id=440%3Astromtangen-fyrstasjon-f|utgiver=Norsk Fyrhistorisk Forening|tittel=Strømtangen fyrstasjon}}
* [http://home.no.net/struten/historikk.htm Strutens historie]
{{Fyr i Østfold}}
{{stubb}}

<!--
Fra observasjonspost til folketomme bygninger
De krav og forslag til belysning av innseilingen til Fredrikstad var et fyr på Stangskjær. Dette hadde fyrdirektøren foreslått bevilget i 1845. I budsjetterminen 1857-60 ble forslaget gjentatt, men nå var Torgauten kommet i forgrunnen som byggeplass. I skriv av 15.9. 1857 uttalte fyrdirektøren ”at naar Byens Interesser ikke skal være de overveiende men derimot den almindelige Skibsfart, maa Torgauten være det bedste”. Dette ble fastslått og Strømholmen ble kjøpt for 90 spd. 
I Fyrlisten ble fyret inntil 1883 kalt Torgauten, men gikk da over til navnet Strømtangen (Torgauten).

 I 1880 ble det anskaffet en handdrevet tåkelur til bruk hver gang man fra fyret hørte signaler i tåken fra forbipasserende fartøyer. Dette arrangementet virket bra så lenge det bare var lokaltrafikk. Fyrvokteren hadde ingen betaling for dette ekstraarbeidet. Da det kom ny fyrvokter i 1907, nektet han å betjene tåkeluren uten betaling, da det ikke stod noe om dette i hans ansettelsesvilkår. I 1910 foreslo fyrdirektøren bevilget midler til en tåkeklokke, men det satte sjømannsforeningen og losene seg imot. For midlertidig å avhjelpe savnet, stilte departementet 300 kr. til disposisjon til betjening av den gamle tåkeluren. I 1901 ble fyrlyset vesentlig forbedret ved installasjon av en 4. ordens linse. Det ble samtidig montert et klippapparat drevet av et urverk (opptrekking hver 6. time). I 1911 ble det nytt maskinhus til et nyetablert tåkehorn. Da det i 1913 ble ansatt fast assistent ved fyret, ble det nødvendig å forlenge fyrbygningen mot nord (påbygd).

 
 I 1951 ble det installert elektrisk kraft fra egne dieselaggregater . Samtidig ble tåkehornet erstattet av en tyfon.

Strømtangen fortsatte som familiestasjon til den ble nedlagt og avfolket i 1977. Tyfonen ble ombygd til en supertyfon. 
Den ble erstattet av en fyrlykt på betongsøyle noen få meter syd for den gamle lykten.
Boligen, maskinhus, uthus og naust står foreløpig som tidligere (2006).

Rapport fra Strømtangen fyr 1884
Fra Fredriksstad Blad 24. mars 1984. Klipp fra en artikkel av Th. Sørlie:
Den første fyrvokter var Andreas Zimmerlund. Han fikk en årslønn på 300 spesiedaler, men måtte da selv holde både assistent og transportomkostninger. Ti1 sin avgang i 1880-årene var han en trofast korrespondent for Fredrikstad Tilskuer. Telefon fikk fyret først omkring 1896 slik at Zimmerlunds mangehånde observasjoner hadde stor betydning både for den enkelte og lokalsamfunnet. Takket være ham kan vi i dag hente frem små glimt sett fra Strømtangen fyr i forrige århundre. La oss begynne med den 25. mars 1868, den gang Fredrikstad glimret som trelast- og sjøfartsby: <«Nu er der bleven den vante Trafik over Leren med Undtagelse af at ”Halden” endnu ikke er kommet i Route. ”Fredrikstad” gaar,  ”Sarpen” sparker i vei med Skuder ud og op. Baade Jagter og store Fartøier danner undertiden en hel Skov bortover. Veiret er imidlertid uroligt og Vandet er koldt, ja, der findes endnu Grundis som skyder saa vakkert op i Dagen naar det er en stille Dag. Smaadt med Fiskeriet, undtagen man er heldig at støde paa Stimerne. Der gaar nemlig en mengde Sild, smaa Ansios, inde og leger. Siste 10 Dager er indkommet til begge EIveløb 30 store Skibe og udgaaet 23. Der ligger 5 og venter på Nordenvind. En af de 23 er indkommet som Havarist efter i Snetykke at have stødt paa Strutrevet”.

Og så 10 dager senere, den 5. april:

”Havet vrimler af alle slags Fartøier, men merkelig nok, endnu har man ikke seet Ærfuglen. Vinden er meget urolig, snart frisk Bris, snart Kuling og saa stille. I Regelen har SV og Vestenvinden overhaand til Gene for den mengde Fartøier som i de siste 14 Dage a 3 Uger har draget SV over. Og paa Leren er Trafik uafladelig. Fra 12. Marts er udgaaet henimod 150 store Skuder hvorved ”Sarpen” saa af og til har puttet til sig Nogle Skillinger. I Dag har den hatt fuldt op at gjøre. Den drog 2 Skib til Soes, som nu ligger der og slenger i stille og omløbende Vind. 6 store Kasser ligger og venter paa Leren for ud, de vil se Tiden an, ikke ta Damp. Strømmen setter Fjorden inn. Nesten ligesaa fort som den gaar, kommer Fartøier, til stor Velsignelse for Fredrikstad og Omegnen, efter den haarde Vinter, skjønt denne Deel af Landet ikke kan sies at have været saa ilde situeret endda.”

-->

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samferdsel i Fredrikstad]]
[[Kategori:Fyr i Østfold]]
[[Kategori:Byggverk i Fredrikstad]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]