Redigerer Strømsteinen

'''Strømsteinen''' er et område i Østre bydel i [[Stavanger]]. Det var tidligere et av de viktigste industriområdene i byen. Idag er industrien i hovedsak borte, men en har fått mange kontorarbeidsplasser. Nærheten til sjøen har også gjort område til et attraktiv område for unge som bor i boligblokker, med kaiplass på utsiden. En del eldre bebyggelse er bevart blant annet på [[Ramslandsberget]].

== Geografi ==
Til Strømsteinen regnes stort sett området fra [[St. Hans gate]] til [[Svankevigå]] eller [[Banavigå]], begrenset av skråningen på oppsiden av [[Verksgata]] og Øvre Banegate.

[[Badedammen]] ligger i Strømsteinen mellom [[Verven]] og Badehusgata. Badedammen er byens eldste badeplass og har vært brukt som badested i «umindelige tider». Over Strømsteinen og Badedammen går i dag [[Stavanger bybru|Bybrua]], som drysser støv over hele området. Fra [[Kyvikmarka]] og ned dagens Sankt Hansgate rant Sankt Hansbekken, og hadde sitt utløp i Strømsteinen. Den er nå lagt i rør.

Området ble i hovedsak bebygd etter byutvidelsen i 1848, selv om det også tidligere var en god del bebyggelse.

== Industri og arbeidsplasser ==
Fra 1785 til 1909 var det en stor [[reperbane]] langs Verksgata og Nedre Banegate.<ref>Bang-Andersen, side 30.</ref> Den gikk fra Skankeviken til Sankt Hansgata. Den er mest kjent under navnet Cederbergbanen, selv om det har vært flere eiere. Den har gitt navnet til gatene Øvre og Nedre Banegate. På slutten av 1860-tallet ga den arbeid til om lag 60 arbeidere. Mange var [[repslager]]e, men også andre yrker var i arbeid. En betydelig bedrift var også Jørgensens vognfabrikk, som laget triller og [[gigg]]er (hestekjøretøy for to).

På Strømsteinsstranden lå det det sjøhus vegg i vegg på 1870-tallet. Storsildfisket førte til stor aktivitet og arbeid for mange. Kvinnene arbeidet som [[ganer]]e, menn som [[bøkker]]e og saltere.

På 1900-tallet var det flere [[hermetikk]]fabrikker i området, der [[Christian Bjelland|Bjellands hermetikkfabrikk]] (tidligere Møllers hermetikkfabikk og Berners hermetikkfabikk ) og [[Stavanger Preserving]] er de mest kjente. Hermetikkfabrikkene førte også med seg andre bedrifter, som en stor tønnefabrikk. [[Christian Bjelland]] anla også flere spesialfabrikker i lokalene til den gamle reperbanen som blikkenslagerfabrikk og trykkeri. En stund var det også en tobakksfabrikk på Strømsteinen.

På Strømsteinen lå et betydelig skipsverft – Strømsteinsverftet som også ble kalt Bolagsverven. Det er trolig det verftet som omtales allerede i 1825.<ref>Bang-Andersen, side 14, med henvisning til rådstueprotokollen for 1801-1829.</ref> Her ble det bygget en rekke [[brigg]]er og [[skonnert]]er. Christian Bjelland kjøpte verftsområdet i 1925, og da ble det slutt med denne næringen.<ref>Stavanger Aftenblad, 25. april 1925.</ref> Stedsnavnet [[Verven]] er etter skipsverftet. Et minne fra denne tida er også [[bekhus]]et som fortsatt står der. Også på Sylfideverven, Lille Bernerverven, Ramslandsverftet (ved Ramslandssmauet) og Hansaverven ble det bygget skip. Utenfor Sylfideverven lå mange [[Ostindia]]farere i opplag.

I dag er kontorbyggene til [[Aker asa|Aker]], den største arbeidsplassen i området.

== Referanser == 
<references/>

== Litteratur ==

* Bang-Andersen, Arne: ''Stavanger, historien om Østre bydel'', [[Dreyer forlag]], udatert – ca. 1985.
* «G.P.»: «Hvor Stavangers ‘stolte svaner’ ble bygget, I Strømsteinen hørte de gamle håndverk til», avisutklipp 23. september 1939.
* [[Engwall Pahr-Iversen|Pahr-Iversen, Engwall]] (1999): ''Fra sild til olje: historier om Strømsteinen'', Stavanger.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]