Redigerer Strømskinne

[[Fil:Stromschiene Hamburger S-Bahn.jpg|thumb|Strømskinnen på hver sin side av sporet.]]
'''Strømskinne''' er en [[Jernbaneskinne|skinne]] som distribuerer [[Elektrisk strøm|strøm]] i et [[tunnelbane]]nett, som ved [[T-banen i Oslo]]. Den løper langs skinnene, og strømmen hentes med en [[Pantograf (jernbane)|strømavtager]]. Selve skinnen er kapslet i en gul plastskjerm for å redusere risikoen for tilfeldig berøring.

Fordelen med strømskinner framfor kjøreledning er større tverrsnitt og dermed mindre energitap, særlig ved lavspente systemer i kombinasjon med stor trafikktetthet og/eller tunge tog.

En ulempe ved bruk av strømskinner er større risiko for personskader ved at mennesker eller dyr kommer nær strømskinnen og kan få elektrisk strøm i seg. En annen er at det kan være komplisert å tilpasse monteringen av strømskinner ved anlegg av rangeringsområder der det er tett med sporveksler. På slike områder kan man dermed risikere å bli stående strømløs om man ikke har stor nok hastighet forbi oppholdene i strømskinnen, spesielt ved kjøring av korte tog.

Eldre strømskinner ved Oslos t-baner i Oslo er produsert i valset stål. De siste årene har man gått over til å bruke aluminium.

Etter stengningen av [[Kolsåsbanen]] og [[Holmenkollbanen]] for ombygging brukes det bare strømskinnedrift ved Oslos t-banesystemer.  Prinsippet er det samme som ved pantograf på taket og kjøreledning, en elektrisk ledende strømavtager festet på vognenes [[boggi]]er er i kontakt med strømskinnen og henter strømmen ned til motorvognens traksjon, lys og varme.


Ofte er spenningen på strømskinnen eller i luftledningen avvikende i forhold til den som brukes i [[elektromotor]]ene i [[Motorvogn (tog)|motorvognen]]. De fleste tunnelbanesystemer (som Oslos) har strømskinner som leverer 750V [[likestrøm]]. Høyere spenning forekommer fordi [[energi]]tapet kan reduseres på den måten. Således har f.eks. [[Bay Area Rapid Transit|BART]] i [[San Francisco]]-området, der togene har en toppfart på 129 km/t, 1&nbsp;000V. [[Michigan Railway]] forsøkte seg i sin tid med 2&nbsp;400V, men fant ut at det var for farlig.

For jernbaner med takstrømavtager ([[Pantograf (jernbane)|pantograf]]) og luftledning ([[kontaktledning]], «kjøreledning») kan ledningen erstattes med en tilsvarende strømskinne. I løpet av somrene 2010 og 2011 monteres en slik i taket av [[Oslotunnelen]] for å unngå at ledninger rives løs og faller ned.<ref>[http://www.tu.no/bygg/article251562.ece Nå stenger Oslotunnelen] {{Wayback|url=http://www.tu.no/bygg/article251562.ece |date=20100702180409 }} (TU Bygg 1. juli 2010)</ref> Her kan en uten nevneverdig fare for berøring bruke [[jernbane]]ns standardspenning, 16 kV 16 2/3 Hz [[vekselspenning]]. Dette er likevel ikke første gangs bruk av strømskinner istedenfor kjøreledninger ved elektrisk banedrift i Norge. Holmenkolbanens tunnel Majorstua-Nationaltheatret fikk dette allerede ved åpningen i 1928. For øvrig har strømskinner som erstatning for kjøreledning vært brukt på bruer (først og fremst på bevegelige jernbanebruer), i lokomotivstaller og i vognhaller.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbaneteknikk]]