Redigerer Strømsø

{{andrebetydninger2|byområdet i Drammen|tv-programmet «Strömsö»|Hygge i Strömsö}}
{{Infoboks geografi grunnmal
| navn = Strømsø
| bilde = Drammen bibliotek sett fra Hamborgstrømskogen mars 2020.jpg
| bildetekst = Strømsø sett fra Hamborgstrøm
| land = Norge
| fylke = [[Buskerud]]
| kommune = [[Drammen]]
| by = [[Drammen]]
| senter = [[Strømsø torg]]
| innbyggernavn =
| befolkning =
| befolkningsår =
| postnummer =
| preposisjon =
| areal =
| oppkalt etter =
| grunnlagt =
| url = https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/knutepunktene/knutepunkt-stromso/
}}
[[Fil:Stoltenberg-Strømsø med den gamle kirke på Tangen.jpg|thumb|«Strømsø med den gamle kirke på Tangen»<br />Maleri av [[Matthias Stoltenberg]] fra 1841]]
'''Strømsø''' er et byområde i [[Drammen]] med 7 068 innbyggere (2015)<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Strømsø|url=http://snl.no/Str%C3%B8ms%C3%B8|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-07-12|besøksdato=2021-02-12|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>, som også er en del av [[bydel]]en [[Strømsø/Danvik]].

Strømsø befinner seg sør for elven som deler Drammen i byområdene Strømsø og [[Bragernes]]. Drammen var opprinnelig delt i to byer på hver sin side av [[Drammenselven]].<ref name=":0" />

Strømsø sentrum har jernbanestasjon, idrettsanlegg, handel, kontorbygg, industri og skoler. Resten av Strømsø består i hovedsak av boligområder.

De siste årene (fra 2006) har Strømsø hatt en sterk utvikling, blant annet med stor utbygging på den såkalte [[Papirbredden]], det gamle fabrikkområdet for papirfabrikken [[Union (papirfabrikk)|Union]]. Her har det blitt etablert blant annet Statens hus, som en del av en rekke med tre forretningseiendommer med fasade mot elven, og nå pågår en stor utbygging av leiligheter og ikke minst, etablering av [[Papirbredden|Kunnskapsparken]]. Strømsø er et områdeprosjekt i [[FutureBuilt]], som jobber med klimaeffektiv arkitektur og byutvikling i Drammen, Oslo og Bærum. Med forslaget "Look to Drammen" vant [[Norconsult]] og Alliance arkitekter idékonkurransen om Strømsø.

Strømsø har [[Drammensbadet]], [[Drammen videregående skole]], Marienlyst idrettspark med [[Drammenshallen]], idrettsbaner, treningsbaner og fotballarena og hjemmearena for fotballklubbene [[Strømsgodset Toppfotball|Strømsgodset]] og [[Drafn]].

== Historie ==
[[Fil:Bangegården Drammen, fra norøst.jpg|thumb|Bangegården handelsgård fra ca. 1790, men husene på eiendommen er fra slutten av 1600-tallet. Bygningen ligger i Tollbugata 62.{{byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Fil:Børneasylet Drammen.jpg|thumb|Børneasylet i Drammen.{{byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
Strømsø var en del av [[Strømsgodset]]. En antar at Strømsø-området ble tørrlagt mellom år 1400 og 1500; dette antas siden området ca. 100 år senere ble brukt beitemark for krøtter. På 16- og 1700-tallet utviklet det seg et lite bysamfunn, basert på eksport av tømmer og trelast. I [[1811]] hadde [[ladested]]et Strømsø egen kirke, rådhus, skole og byvåpen. Dette året ble ladestedene Strømsø og [[Bragernes]] samt Tangen slått sammen til Drammen.<ref name=drammen>[http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/ Fakta om Drammen]  {{Wayback|url=http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/ |date=20120504123059 }} fra Drammen kommune (lest 2. mars 2012)</ref>

Mye av den gamle småhusbebyggelsen har forsvunnet. Mye av dette skyldes bygging av [[Strømsøbrua]] og motorveibrua [[Drammensbrua]]. Likevel står flere gamle 1700-tallsgårder igjen, slik som [[Bangegården]], [[Cappelengården]], [[Lærumgården]] og [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]].

Strømsø en rekke skoler: [[Brandengen skole]] fra [[1914]], [[Marienlyst skole (Drammen)|Marienlyst skole]] fra [[2010]] og [[Drammen videregående skole]] fra [[1956]].

I dag er [[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]] på Strømsø blitt en [[flerkulturell]] gate kjent for sitt mangfold av nasjonaliteter og kulturer.

=== Historisk oversikt ===
'''[[18. århundre]] og tidligere'''

Strømsø steg opp av elvevannet rundt år 1400 som flere små øyer som gradvis vokste seg større. Øyene ble brukt til beitemark før de på 1600-tallet ble bebygget. [[1620-årene]] ble de første bosetningene etablert på Strømsø og i [[1640-årene]] starter etableringen av handelsmenn. Etter hvert ble Strømsø etablert som ladested og en sentral havn for tømmerhandelen med Holland. [[Drammen tollsted|Tollboden]] på Strømsø åpnet i 1652, deretter i 1667 ble [[Strømsø kirke]] oppført på initiativ og med midler fra [[Daniel Knoff]]. 1715 fikk Strømsø [[kjøpstadsrettigheter]] og Strømsø fattigskole blir etablert i 1722.

'''[[19. århundre]]'''

Drammen blir grunnlagt når Strømsø, [[Bragernes]] og Tangen blir forenet til en by i 1811, samme år ble den første bybrua over elva ble oppført. Etter etableringen av bybrua ble tyngdepunktet på Strømsø forskjøvet fra Gyldenløves plass og kirken til det som skal bli [[Strømsø Torg]]. 1859 etablerer [[Hermann Arnemann]] den første dampsagen og i 1866 åpner [[Drammen stasjon|Drammen jernbanestasjonen]]. 1868 åpnet [[Randsfjordbanen]] fulgt av [[Drammenbanen]] i 1872 og [[Vestfoldbanen]] i 1881 som gjorde Drammen til et knutepunkt for togtrafikken.

'''[[20. århundre]]'''

Innføringen av elektrisitet i 1903 ga grunnlag for ny infrastruktur med trolley-buss og utvidelse av jernbanekapasitet. I 1926 ble stasjonsbygningen utvidet med en ekstra etasje, 1936 ble den nåværende [[Bybrua (Drammen)|bybrua]] åpnet. Etter krigen var en blomstringstid for byens næringsliv men Strømsø var fortsatt preget av et uregelmessig gatenett som ga grunnlag for at en ny reguleringsplan ble utarbeidet i 1953 blant annet med mål om å videreføre infrastrukturen knyttet til den nye bybrua. 1964 blir [[Holmenbrua]] over Bragernesløpet ble bygd fulgt av [[Strømsøbrua]] over Strømsøløpet i 1966.

'''[[21. århundre]]'''
* 2001, [[Strømsåstunnelen]] som forbinder [[Mjøndalen]] med [[Drammen|Drammen sentrum]] åpnet
* 2003, Bymiljøpris
* 2004, [[Drammen busstasjon]] åpnet
* 2007, Elvebyen
* 2008, Gangbroen [[Ypsilon (bro)|Ypsilon bru]] mellom Strømsø og Bragernes ble åpnet og [[Drammensbadet]] åpnet
* 2011, [[Øvre Sund bru]] åpnet og [[Strømsø torg]] gjenåpnet etter totalrenovering
* 2012, [[Bybrua (Drammen)|Bybrua]] ble stengt for normal biltrafikk
[[Fil:Bromannsgangen på Strømsø i Drammen.jpg|miniatyr|Bromannsgangen på Strømsø i Drammen, ca. 1900–10. I enden av gangen ligger Tollbugata.]]

=== Gamle gater på Strømsø ===
*[[Fil:Bangegården, fra sørøst.jpg|miniatyr|Bangegården i Tollbugata i 2011.]][[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]], tidligere navn var fremgaden, frem til 1898. Tollbugata vurderes som viktig å ivareta som et sentralt kulturhistorisk element i Strømsøs bystruktur.
*Schultz' gate, tidligere navn var mellomgaden og lille baggade. Navngitt i 1898 etter tobakksfabrikant [[Johann Schultz]] (1803-1864) som grunnla tobakksfabrikk i Schultz gate 38 i 1834.
*Tordenskioldsgate, tidligere navn var baggaden, øverste stykke ble kalt ''Gåserompa''. Oppkalt etter PW Tordenskiold (1690-1720).
*Eliesons gate, tidligere navn var Tamburgangen. Oppkalt etter ordfører [[John Collett Postumus Elieson]] (1810-1876) i 1898.
*Webergs gate, tidligere navn var Kandestøberstrædet og Krogenstædet. Oppkalt etter etter trelasthandler Halvor Weberg i 1898.
*Mallinggata, tidligere navn var Lindvævergaden, Kierulfstrædet og Bækkegaten. Oppkalt etter skipsreder og kjøpmann Hans Malling (1748-1816)
*[[Fil:Svangsgangen i 1944.jpg|miniatyr|Svangsgangen på Strømsø i Drammen i 1944.]][[Svangsgangen]], navn var Svangs-strædet fram til 1866.
*Ryddinggangen, tidligere navn var Røttinggangen, navngitt i 1866 etter kjøpmann Chr Bendix Røtting.
*Hesselbergs gate, tidligere navn var Kirkegangen og Kirkestredet, oppkalt etter prest PN Hesselberg (1725-1804) i 1898.
*Austadgangen, navngitt 1984 som en del av Austadgaten.
*Pistolgangen, tidligere navn var Murmestergaden og Pistolstrædet.
*Treschows gate, tidligere navn var Lindvæverstædet, Bangegangen eller Banegangen. Oppkalt etter filosofiprofessor og politiker [[Niels Treschow]] (1751-1833), sønn av kjøpmann [[Peter Treschow]] fra Strømsø i Treschowgården fra 1850.
*Bromannsgangen, tidligere navn var Smedestrædet. Oppkalt etter sagbrukseier og industrigründer Christian Braunmann.
*Gyldenløves plass, tidligere navn var Strømsø torv og Lærumtorvet. Oppkalt etter stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] (1638-1704) i 1866.
*Aabys gate, tidligere navn var Aabygangen og Accise-strædet. Oppkalt etter skipsreder Peter Aaby i 1866.
*Arbos gate, opprinnelig navngitt i 1866 etter skipsreder og trelasthandler Johannes Arbo (1729-1799), men gaten ble borte etter bybrannen i 1870 og navnet gitt til dagens gate i 1892.
*Blichs gate, oppkalt etter lege Thomas L.C.F. Blich (1810-1879) i 1892.
*Colletts gate, oppkalt etter [[Collettgården]] og skipsreder Christian Collett (1807-78) i 1866.
*Hans Kiærs gate, tidligere navn var Tollbodgaden. Oppkalt etter kjøpmann, skipsreder, sagbrukseier og stortingsmann Hans A Kiær (1795-1869) i 1898.
*Knoffs gate, oppkalt etter generaltollforvalter og handelsmann Daniel Knoff (1614-1687) i 1898.
*Mads Wiels plass, oppkalt etter skipsreder og kjøpmann Mads L Wiel (1782-1840) i 1898.
*Rektor Olsens gate, oppkalt etter ordfører og rektor [[Fredrik Messel Olsen]] (1814-1863) i 1892.
*Stibolts gate, oppkalt etter kjøpmann og skipsreder P.E. Stibolt (1780-1876) i 1892.
*Neumanns gate, oppkalt etter biskop Jacob Neumann (1772-1848) i 1892.
*Langes gate, oppkalt etter kjøpmann, rittmester og stortingsmann Jens Lange (1797-1872) i 1892.<ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/dive-stromso-rapport-rev-140121.pdf</ref>

=== Byrom ===

* [[Fil:Drammen stasjon og Skogerbygget edit.jpg|miniatyr|Drammen stasjon og Skogerbygget på Strømsø torg]][[Strømsø torg]] fikk navnet i 1947, før den tid het det Jernbanetorget. Torget ble totalrenovert og modernisert som ett knutepunkt på Strømsø i 2011. Torget omgis og møbleres i dag av bygninger/anlegg fra ulike epoker i Strømsøs byhistorie med byggingen av bybrua i 1811. Den verneverdige bebyggelsen tilknyttet torget representerer både arkitektonisk verdi og sentrale byutviklingsgrep fra ulike perioder på Strømsø. Norges Banks bygg er fredet, mens [[Drammen stasjon]], Latinskolen/St. Halvard skole og [[Central hotel]] er av svært høy verneverdig.
* Bølgeplassen i krysset mellom Tollbugata, Schultz gate og Langes gate er et historisk møtepunkt mellom Tollbugata og Schultz gate som ble etablert allerede på 1600-tallet. Rundt 1900 blir plassen et gatekryss ved etableringen av Langes gate som en del av tverrgatestrukturen.
* [[Gyldenløves plass]] har historisk posisjon som Strømsøs mest sentrale byrom og har fungert både som torg og park før Strømsø Torg overtok i 1811.
[[Fil:Strømsøs bysegl forenklet med hvit BG.jpg|miniatyr|Strømsøs to bysegl, forenklet utgaver.]]

=== Strømsø bysegl ===
Strømsø hadde to bysegl, det første er fra 1704. Det hadde [[Strømsø kirke]] forgrunnen og en tett husklynge bak og på sidene, og med den norske løve plassert til venstre over hustakene. Det hadde innskriften: «Sigillum Civitatis Strømsøensis».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norske kommunevåpen | isbn = 8272424185 | utgivelsessted = xx# | forlag = Kommunalforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091806001 | side = 95}}</ref> Motivet ble senere omgjort slik at det viste en bygate (Hesselbergs gate) med Strømsø kirke i bakgrunnen og med den norske riksløve sentrert nederst, med krum hellebard og innskriften: «Sigilum Civitatis Strømsøensis» som betyr "Strømsø bys segl".<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/stromso-bysegl/|tittel=Strømsø bysegl {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-11-11|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

=== Navnets opprinnelse ===
Navnet Strømsø er etter den adelige setegården ''Strøm som fikk navnet sitt av strømmen i Drammenselva, siste del av navnet kommer av at Strømsø opprinnelig utgjorde tre øyer.''<ref name=":0" />

== Se også ==
* Områder på Strømsø [[Austad (bydel)|Austad]], [[Danvik (bydel)|Danvik]], [[Fjell (Drammen)|Fjell]], [[Gulskogen]], [[Tangen]], [[Galterud (bydel)|Galterud]]
* [[Drammen videregående skole]]
* [[Drammensbadet]]
* [[Papirbredden]]
* Øvrige byområder i Drammen [[Bragernes]], [[Åskollen]], [[Åssiden]], [[Konnerud]] og [[Skoger]]

== Referanser ==
<references/>
{{Kommunedeler i Drammen}}
{{Norges ks ls}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Drammen]]
[[Kategori:Delområder i Drammen kommune]]