Redigerer Stråfluer

{{Taksoboks
| bilde=Fly November 2007-16.jpg
| bildetekst=''Thaumatomyia notata'', en av mange gule og svarte arter   
| norsknavn= stråfluer<ref name="adb_taxon_24638" /><br />fritfluer
| vitenskapsnavn=Chloropidae  
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall= 2000, ca. 70 arter funnet i Norge | utbredelse= alle verdensdeler bortsett fra Antarktis | habitat=på land, de fleste er knyttet til gress}}
{{Taksoboks-slutt}}

'''Stråfluer''' (Chloropidae) er en stor familie av små [[fluer]] der de aller fleste er knyttet til planter i [[gressfamilien]] og [[halvgressfamilien]]. De minerer inne i skuddene på gresset, og noen arter kan gjøre skade i [[korndyrking]], særlig [[fritflue]]n ''[[Oscinella frit]]''.

== Utseende ==
Små til middelsstore (1 – 8 mm) [[fluer]], som oftest lite hårete. De fleste er enten svarte eller brokete farget i gult og svart. '''Hodet''' er stort og bredt, og i pannen har de en karakteristisk, stor ''ocellartriangel'' som strekker seg i en spiss frem mot antennefestet. De tre [[punktøyne]]ne (''ocelli'') sitter nær bakkanten av denne trekanten. Elles varierer hodeformen sterkt mellom de ulike slektene, det samme gjør mengden av hår og børster på hodet, og formen på [[antenne (insekt)|antennene]]. Hos noen arter er pannen trukket ut framover til en lang snute, hodet får da gjerne en trekantet form både sett ovenfra og fra siden. [[Fasettøyne]]ne er runde og vanligvis ikke spesielt store, av og til hårete. Hos noen arter er munndelene forlenget til en lang sugesnabel. Kinnbørste (''vibrissa'') finnes hos noen arter, mangler hos andre. '''Brystet''' ([[thorax]]) er vanligvis noe langstrakt på form. Hos de brokete artene er ryggsiden gul med 3-5 brede, mørke lengdestriper. Hos noen arter er ''scutellum'' (den bakerste ryggplaten) trukket ut til en lang spiss. '''Vingene''' er forholdsvis smale, vanligvis klare uten fargeflekker. Noen arter er vingeløse. '''Beina''' er forholdsvis kraftige, ofte med fortykkede lår (''femorae'') og krumme legger (''tibiae''). '''Bakkroppen''' er vanligvis slank, sylindrisk eller kjegleformet. '''Larvene''' er mer eller mindre pølseformede og varierer mye i utseende. De er mer eller mindre tydelig delt i 11 ledd. De fleste har tverr-rader av små kroker på undersiden rundt grensene mellom leddene, som hjelper dem å få feste til underlaget.

== Levevis ==
De fleste slektene i denne familien er knyttet til [[gress]] og [[halvgress]], der larvene minerer i skuddene og gjerne får gresset til å visne. Man det finnes også noen
slekter som er skogsinsekter der larvene utvikler seg i død ved, på [[sopp]], på [[kongle]]r eller også i råtnende plantemateriale og på [[åtsel]]. Noen slekter, blant annet slekten ''Lipara'' på [[takrør]], lager [[galler]] i gress-stenglene, og det finnes arter som utnytter slike galler som de ikke selv har laget (såkalte ''inkviliner''). Det finnes også arter i denne familien der larvene er rovdyr som spiser insektegg og små-insekter, og noen er muligens også [[parasitt]]er.


== Skadedyr ==
[[Fil:Oscinella_frit.jpg|thumb|300px| [[Fritflue]] (''Oscinella frit'')]]
Siden gressfamilien, som omfatter alle kornsortene, er så viktig for menneskeheten er det ikke uventet at en insektfamilie som stort sett spesialiserer seg på å leve av denne familien omfatter noen brysomme skadedyr. Av stråfluene er det stort sett en art som er viktig økonomisk: [[fritflue]]n (''Oscinella frit''). Denne 2 mm lange, svarte, blanke fluen kan gjøre stor skade på [[havre]] og [[Bygg (korn)|bygg]], også på [[hvete]], [[rug]], [[mais]] og ulike [[gress]] som blir dyrket som for.
[[Fritflue]] har 2-3 generasjoner hvert år. Den første generasjonen klekkes i mai og legger egg ved rothalsen til plantene. Hver hunn kan legge 100 egg. Larvene klekkes etter 4-7 dager, borrer seg inn i skuddene på plantene og ødelegger skuddspissen. Larveutviklingen tar 3 uker, og larven forvandler seg gjerne til en puppe inne i det ødelagte skuddet. Den andre generasjonen flyr i juni-juli. Disse fluene legger egg på aksene til gresset eller kornet og larvene spiser kornene som holder på å utvikle seg. En eventuell tredje generasjon er aktive i august-september og legger egg på ulike slags gress. Der det har vært angrep av stråfluer er det vanlig at andre stråfluearter (av slektene ''Aphanotrigonum'', ''Elachiptera'' og ''Incertella'') kan angripe de alt skadde plantene, såkalt'' sekundærinfestasjon''. En lang rekke [[parasitter]] og rovinsekter angriper fritfluen, men den er likevel tallrik nok til å gjøre stor skade. I Norge gjør vårt kalde klima at problemene med denne arten er mindre enn lenger sør i Europa, men de kan likevel være betydelige på Østlandet. Noen arter av slektene ''Chlorops'' og ''Meromyza'' kan også gjøre skade på [[korn]], men de er mye mindre skadelige enn fritflue.
På steder der [[takrør]] blir dyrket for taktekking eller lignende, er fluene av slekten ''Lipara'' brysomme skadedyr. Disse lager [[galler]] i skuddene til takrør og gjør at stråene blir forkortet og misformet. Den vanligste arten er ''Lipara lucens''.

== Systematisk inndeling/ slekter med nordiske arter ==
Familien er relativt dårlig undersøkt i Norge, dette er tydelig ved at tallet på arter publisert fra Norge er mye lavere enn fra våre naboland.

* Ordenen [[tovinger]], '''Diptera'''
** Underordenen [[høyere fluer]], '''Cyclorrhapha'''
*** Gruppen '''Schizophora (Acalyptrata)'''
**** Overfamilien '''Carnoidea'''
***** Familien '''stråfluer, Chloropidae'''
****** Underfamilien '''Siphonellopsinae'''  – ikke i Nord-Europa
****** Underfamilien '''Oscinellinae''' – for det meste små og mørke arter
******* Slekten '''''Aphanotrigum''''' Duda, 1932  – ni arter i Skandinavia, tre i Norge
******* Slekten '''''Calamoncosis''''' Enderlein, 1911  – seks arter i Skandinavia, en i Norge
******* Slekten '''''Conioscinella''''' Duda, 1929  – fire arter i Skandinavia, to i Norge
******* Slekten '''''Dicraeus''''' Loew, 1873  – åtte arter i Skandinavia, en i Norge
******* Slekten '''''Elachiptera''''' Macquart, 1835  – fire arter i Skandinavia, to i Norge
******* Slekten '''''Eribolus''''' Becker, 1910  – fire arter i Skandinavia, ingen ennå funnet i Norge
******* Slekten '''''Gampsocera''''' Schiner, 1862  – en art i Skandinavia, også funnet i Norge. Liten og spinkel med flekkete vinger.
******* Slekten '''''Gaurax''''' Loew, 1863  – seks arter i Skandinavia, to funnet i Norge. Larver i død ved.
******* Slekten '''''Hapleginella''''' Duda, 1933  – en art i Skandinavia, også funnet i Norge
******* Slekten '''''Incertella''''' Sabrosky, 1980  – seks arter i Skandinavia, en funnet i Norge
******* Slekten '''''Lasiambia''''' Sabrosky, 1941  – tre arter i Skandinavia, en funnet i Norge
******* Slekten '''''Lipara''''' Meigen, 1830  – to arter i Skandinavia, en av den er funnet i Norge. Ganske store og brede, mørke arter, lager galler på takrør.
******* Slekten '''''Microcercis''''' Beschovski, 1981  – 1 art i Skandinavia, også funnet i Norge
******* Slekten '''''Oscinella''''' Becker, 1910 – ni arter i Skandinavia, fem funnet i Norge. Små, svarte fluer.
******** '''[[fritflue]], ''Oscinella frit''''' (Linnaeus, 1758) 	
******* Slekten '''''Oscinimorpha''''' Lioy, 1864 – to arter i Skandinavia, en funnet i Norge
******* Slekten '''''Oscinisoma''''' Lioy, 1864 – tre arter funnet i Skandinavia, ingen ennå i Norge 	 	
******* Slekten '''''Polyodaspis''''' Duda, 1933 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge
******* Slekten '''''Rhodesiella''''' Adams, 1905 – en art funnet i Skandinavia, ikke funnet i Norge
******* Slekten '''''Rhopalopterum''''' Duda, 1929 – fem arter i Skandinavia, en funnet i Norge 	
******* Slekten '''''Siphonella''''' Macquart, 1835 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge
******* Slekten '''''Siphunculina''''' Rondani, 1856 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge 	
******* Slekten '''''Speccafrons''''' Sabrosky, 1980 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge 	
******* Slekten '''''Trachysiphonella''''' Enderlein, 1936 – tre arter i Skandinavia, ingen ennå funnet i Norge. Med forlengede munndeler. 	
******* Slekten '''''Tricimba''''' Lioy, 1864 – tre arter i Skandinavia, to av dem funnet i Norge
****** Underfamilien '''Chloropinae''' – for det meste middelsstore, brokete fargede arter 	 
******* Slekten '''''Cetema''''' Hendel, 1907 – fire arter i Skandinavia, tre funnet i Norge. Mørk på oversiden med gule skuldre. 	 
******* Slekten '''''Chlorops''''' Meigen, 1803 – den største slekten, med 33 arter funnet i Skandinavia, 14 av dem i Norge. Gule og svarte arter. 	 
******* Slekten '''''Chloropsina''''' Becker, 1911 – to arter funnet i Skandinavia, ingen av dem i Norge 	 
******* Slekten '''''Cryptonevra''''' Lioy, 1864 – tre arter funnet i Skandinavia, ingen av dem i Norge 	 
******* Slekten '''''Diplotoxa''''' Loew, 1863 – en art i Skandinavia, også i Norge 	 
******* Slekten '''''Epichlorops''''' Becker, 1910 – en art i Skandinavia, også i Norge 	 
******* Slekten '''''Eurina''''' Meigen, 1830 – en art i Skandinavia, også i Norge. Pannen trukket ut til en lang, spiss snute. 	 
******* Slekten '''''Eutropha''''' Loew, 1855 – en art i Skandinavia, også i Norge 	 
******* Slekten '''''Lasiosina''''' Becker, 1910 – tre arter i Skandinavia, to av dem i Norge. Noen er vingeløse. 	 
******* Slekten '''''Melanum''''' Becker, 1910 – en skandinavisk art, også funnet i Norge 	 
******* Slekten '''''Meromyza''''' Meigen, 1830 – 17 arter i Skandinavia, 10 i Norge. Lyst fargede, hovedsakelig gule arter. 	 
******* Slekten '''''Neohaplegis''''' Beschovski, 1981 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge 	 
******* Slekten '''''Parectecephala''''' Becker, 1910 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge 	 
******* Slekten '''''Platycephala''''' Fallén, 1820 – to arter i Skandinavia, begge funnet i Norge. Lang og smal, mørk, med lang snute, pannen stor og flat, sett fra siden spisst trekantet. 	
******* Slekten '''''Pseudopachychaeta''''' Strobl, 1902 – tre arter i Skandinavia, to av dem funnet i Norge 	 
******* Slekten '''''Thaumatomyia''''' Zenker, 1833 – fem arter i Skandinavia, alle funnet i Norge 	 
******* Slekten '''''Trichieurina''''' Duda, 1933 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_24638">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/24638
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-03-27
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-03-27
 }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic Region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): ''Contributions to a Manual of palaearctic Diptera''. 1: 565-649. Science Herald, Budapest.

* Ismay, J.W. og Nartshuk, E.P. 2000. Family Chloropidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.):'' Contributions to a Manual of palaearctic Diptera.'' Appendix: 387-429. Science Herald, Budapest.

* Nartshuk, E. P. 2008. ''Gaurax flavomaculatus'' (Duda, 1933) (Diptera, Chloropidae) found in Norway – with data on distribution and the mode of life of the species. [[Norwegian Journal of Entomology]] 55: 233-234.

* [http://www.faunaeur.org Nettressursen Fauna Europaea.] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluer]]