Redigerer Storyline

'''Storyline'''–metoden er en [[pedagogikk|pedagogisk]] strategi for «[[aktiv læring]]» som hovedsakelig er brukt i [[grunnskole]]n, men som også kan tilpasses [[voksenopplæring]]. Den ble utviklet av staben til ''Inservice''–avdelingen ved [[Jordanhill College of Education]] i [[Glasgow]] som nå er [[University of Strathclyde]].

==Historie==
«Primary Memorandum» krevde i [[1965]] at grunnskolen skulle ha en [[læreplan]] som integrerte forskjellige fag, [[historie]], [[geografi]], [[naturfag]], [[heimkunnskap]] og [[kunst- og håndverk]]. På dette tidspunktet hadde lærere stort sett lite erfaring i å undervise tverrfaglig. Strategier måtte derfor utvikles for å gi strukturer som lærerne kunne bygge på. Forsøket på å implementere de [[holisme|holistiske]] ideene i Primary Memorandum førte i 1967 til opprettelsen av et veiledningsteam ved Jordanhill College of Education i Glasgow som hadde som formål å støtte lærere i å arbeide sammen med dem med denne tverrfaglige læreplanen. Mange lærere, rektorer og rådgivere vest i [[Skottland]] hjalp til med å utvikle og finpusse denne [[metodikk]]en i løpet av mer enn 30 år. Gradvis dukket det opp en særegen metodikk som opprinnelig ble kalt ''Topic Work'' («temaarbeid») og som nå er mer kjent, også internasjonalt, som Storyline.

Utviklerne av metoden var veilederne [[Steve Bell]], [[Sallie Harkness]] og [[Fred Rendell]]. Veilederne fra Jordanhill reiste utenlands og metoden ble kjent i [[Tyskland]], [[Nederland]], [[Island]] og i [[Danmark]]. I senere år har metoden spredt seg til alle de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene samt [[USA]].

Ved et tilfeldig møte av undervisere på [[Island]] i [[1986]], ble det foreslått at det burde opprettes en internasjonal forening. [[European association for Educational Design]] (EED) ble dannet, og året etterpå ble det første seminaret holdt i hovedkvarteret til National Institute for Curriculum Development (SLO) i [[Enschede]] i Nederland. Det ble holdt en internasjonal konferanse med over 300 deltakere fra 22 land i [[Ålborg]] i Danmark fra 6. til 8. november 2000. Ytterligere to internasjonale konferanser ble holdt i 2003 nær [[København]] og i 2006 i Glasgow. For tiden (2023) er metoden i utstrakt bruk i Skottland, Skandinavia, USA og Nederland, men finnes også i et antall andre land som strekker seg fra [[Thailand]], [[Hongkong]] og [[Singapore]] til [[Litauen]], [[Hellas]], [[Tyrkia]] og [[Portugal]].

Ved [https://www.hiof.no/lusp/ Fakultet for lærerutdanninger og språk] ved Høgskolen i Østfold har et betydelig miljø over flere år spilt en sentral rolle i utviklingen av storyline-metoden. De har også vært viktige aktører i å formidle denne fortellerdrevne tilnærmingen til alle grunnskolelærerstudenter på trinn 1-7 og 5-10. Professor [https://www.hiof.no/lusp/pil/personer/und-forsk-ansatte/khe/ Kristine Høeg Karlsen] er leder for dette fagmiljøet.

==Prosesstilnærming==
Hovedtrekket som skiller denne metoden fra andre lærings– og undervisningsstrategier er at den anerkjenner verdien av elevens eksisterende kunnskap. Gjennom nøkkelspørsmål blir elevene oppmuntret til å konstruere sine egne modeller av det som blir undersøkt, deres [[hypotese]]r, før de blir testet på reelle bevis og forskning. Nøkkelspørsmålene blir brukt i en sekvens som vanligvis skaper en kontekst innenfor rammeverket til en fortelling («story»). Sammen skaper elev og lærer et [[scenario]] gjennom visualisering – byggingen av [[collage]]r, tredimensjonale modeller og bilder som bruker en rekke teknikker fra kunst– og håndverk. Disse gir en visuelle stimulus for øvelse av ferdigheter som er planlagt av læreren. Men selv om læreren planlegger en sekvens av aktiviteter gjennom å lage nøkkelspørsmål, kjenner læreren ikke til detaljene i innholdet siden disse skapes av elevene. Derfor er lærerens  tradisjonelle rolle, som hadde makt gjennom overlegen kunnskap, forandret. Det er ikke lenger lærerens jobb å gi informasjon til elevene, en kunnskap som skal læres og assimileres. Storyline er mer om prosess og ikke bare om innhold. Lærerens rolle er først og fremst som oppmuntrer. 

==Litteratur==
* Næsje, R.L., Berggren, S.A., Motzfeldt, G.C., Häggström, M. & Karlsen, K.H. (2023). ''Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til livsmestring.'' Universitetsforlaget. 
* Motzfeldt, G.C., Næsje, R.L., Häggström, H., Berggren, S.A. & Karlsen, K.H. (2023). ''Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring: En pluralistisk og kritisk tilnærming til bærekraft''. Universitetsforlaget.
* Karlsen, K.H., & Häggström, M. (2020). ''Teaching through Stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education''. Waxmann.
* Karlsen, K. H., Lockhart-Pedersen, V., & Bjørnstad, G. B. (2019). “… but, it’s really grown on me, Storyline, as practical as it has been”: A critical inquiry of student teachers’ experiences of The Scottish Storyline Approach in teacher education. ''Teaching and Teacher Education'', 77, 150-159.
* Eik, Liv Torun, ''Storyline – Tverrfaglig tilnærming til aktiv læring'', 1999, Høgskolen i Vestfold, ISBN 978-82-518-3890-0

==Eksterne lenker==
* https://storyline.education/
* [https://www.hiof.no/lusp/pil/forskning/grupper/storyline/index.html Cross-curricular teaching and learning for the 21st century skills]
* [https://www.hiof.no/lusp/ Fakultet for lærerutdanninger og språk, Høgskolen i Østfold]

*[https://www.hiof.no/lusp/pil/forskning/grupper/storyline/aktuelt/2021/bokstavoya-ordene-som-forsvant.html Bokstavøya - ordene som forsvant] (nyhetssak fra gjennomføring av storyline for lærerstudenter ved HiØ)
* [https://web.archive.org/web/20070810160914/http://www-lu.hive.no/storyline/ Høgskolen i Vestfold]
* [https://web.archive.org/web/20070823222645/http://www.lu.hio.no/ALU/storyline/ Samfunnsfagseksjonen Allmennlærerutdanningen Høgskolen i Oslo]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Strategi]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]