Redigerer Stortingsvalg 1945–

{{Norges politiske system}}
'''Stortingsvalg 1945–''' er en oversikt over alle valg til det norske [[Stortinget]] etter [[andre verdenskrig]]. Slike valg  avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september [[Stortingsvalget 2021|2021]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/portal/valg/id456491/|tittel=Valgportalen: valg.no|besøksdato=2016-12-19|dato=2011-03-08|fornavn=Kommunal- og|etternavn=regionaldepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

[[Arbeiderpartiet]] har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også [[rent flertall]] i Stortinget. [[Einar Gerhardsen]] var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og [[Liste over Norges statsministere|Norges statsminister]] i 17 år.

[[John Lyngs regjering]] høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for [[Per Bortens regjering]] i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året [[Lars Korvalds regjering]] satt etter at [[Trygve Brattelis første regjering]] gikk av etter nederlaget i [[EF-avstemningen]] i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og [[Trygve Brattelis andre regjering]], [[Odvar Nordlis regjering]] og [[Gro Harlem Brundtlands første regjering]] var alle mindretallsregjeringer.

Ved [[stortingsvalget 1981]] fikk [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]] flertall, og [[Kåre Willochs regjering]] satt frem til 1986 da [[Fremskrittspartiet]] sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med [[Jan P. Syses regjering]] 1989–1990). [[Gro Harlem Brundtland]] (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden.

Etter [[stortingsvalget 1997]] gikk [[Thorbjørn Jaglands regjering]] av etter det berømte [[36,9]]-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av [[Kjell Magne Bondevik]] ([[KrF]]). Bondeviks [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|sentrumsregjering]] hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok [[Jens Stoltenberg]] og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene.

[[Jens Stoltenbergs første regjering]] måtte gå etter [[Stortingsvalget 2001|valget i 2001]], og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Høyre-, KrF-, og Venstreregjering]]. I [[Stortingsvalget 2005]] ble det [[Rød-grønn|rød-grønt]] flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Den rød-grønne regjeringen]] fikk fornyet mandat ved [[Stortingsvalget 2009]], og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden.

I [[Stortingsvalget 2013|valget i 2013]] fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og [[Miljøpartiet De Grønne]]) 73 mandater. [[Erna Solberg]] kunne dermed danne en [[Erna Solbergs regjering|Høyre-Frp-regjering]], med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. [[Stortingsvalget 2017]] ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og [[Rødt]]). Erna Solbergs regjering hadde i denne perioden fire forskjellige sammensetninger: først gikk Venstre inn, deretter Kristelig Folkeparti, og deretter gikk Fremskrittspartiet ut. I ett år fra januar 2019 til januar 2020 var regjeringen en [[Flertallsregjering|flertallregjering]] bestående av fire partier.

[[Stortingsvalget 2021]] gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang.<ref>[https://e24.no/norsk-oekonomi/i/V94g54/solberg-hoeyres-arbeidsoekt-i-regjeringen-er-over Solberg: - Høyres arbeidsøkt i regjeringen er over]. ''E24''. Besøkt 14. september 2021.</ref> Rødt kom for første gang over [[sperregrense]]n, mens KrF for første gang havnet under. De tre partiene Ap, Sp og SV forhandlet om en [[regjeringsplattform]], men kom ikke til enighet, og [[Jonas Gahr Støres regjering]] ble dannet med Ap og Sp.

== Stortingsvalg ==
[[Fil:Stortingsvalgresultater 1945-2009.png|thumb|Partienes oppslutning ved stortingsvalgene i perioden 1945-2009]]

=== 2021 ===
<blockquote>''Utdypende artikler:'' [[Stortingsvalget 2021]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025]]</blockquote>

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:right; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
!rowspan=2 colspan=2 align="left" |[[Liste over norske politiske partier|Partier]]
!colspan=3 align="center" |Stemmer
!colspan=2 align="center" |[[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|Mandater]]
!rowspan=12 align="center" |[[Fil:Norway_Storting_2021.svg|200px]]
|-
!#
!% 
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2017}} [[Prosentpoeng|pp]]
!#
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2017}}
|-
|bgcolor=#d0142d|
|align="left"|'''[[Arbeiderpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:783394}}
|align=right| 26,3
|align=right| -1,1 {{nedgang}}
|align=right| 48
|align=right| -1 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#85add7|&nbsp;
|align=left|'''[[Høyre]]'''
|align=right| {{formatnum:607316}}
|align=right| 20,4
|align=right| -4,7 {{nedgang}}
|align=right| 36
|align=right| -9 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#008542|&nbsp;
|align=left|'''[[Senterpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:402961}}
|align=right| 13,5
|align=right| +3,2 {{økning}}
|align=right| 28
|align=right| +9 {{økning}}
|-
|bgcolor=#084c93|&nbsp;
|align=left|'''[[Fremskrittspartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:346474}}
|align=right| 11,6
|align=right| -3,6 {{nedgang}}
|align=right| 21
|align=right| -6 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#711945|&nbsp;
|align=left|'''[[Sosialistisk Venstreparti]]'''
|align=right| {{formatnum:228063}}
|align=right| 7,6
|align=right| +1,6 {{økning}}
|align=right| 13
|align=right| +2 {{økning}}
|-
|bgcolor=#d0142d|&nbsp;
|align=left|'''[[Rødt]]'''
|align=right| {{formatnum:140931}}
|align=right| 4,7
|align=right| +2,3 {{økning}}
|align=right| 8
|align=right| +7 {{økning}}
|-
|bgcolor=#12666b|&nbsp;
|align=left|'''[[Venstre]]'''
|align=right| {{formatnum:127910}}
|align=right| 4,6
|align=right| +0,2 {{økning}}
|align=right| 8
|align=right| 0 {{stabil}}
|-
|bgcolor=#77c61c|&nbsp;
|align=left|'''[[Miljøpartiet De Grønne]]'''
|align=right| {{formatnum:117647}}
|align=right| 3,9
|align=right| +0,7 {{økning}}
|align=right| 3
|align=right| +2 {{økning}}
|-
|bgcolor=#fcc020|&nbsp;
|align=left|'''[[Kristelig Folkeparti]]'''
|align=right| {{formatnum:113344}}
|align=right| 3,8
|align=right| -0,4 {{nedgang}}
|align=right| 3
|align=right| -5 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#F69465|&nbsp;
|align=left|'''[[Pasientfokus]]'''
|align=right| {{formatnum:4950}}
|align=right| 0,2
|align=right| +0,2 {{økning}}
|align=right| 1
|align=right| +1 {{økning}}
|-
|}

=== 2017 ===
<blockquote>''Utdypende artikler:'' [[Stortingsvalget 2017]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021]]</blockquote>

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:right; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
!rowspan=2 colspan=2 align="left" |[[Liste over norske politiske partier|Partier]]
!colspan=3 align="center" |Stemmer
!colspan=2 align="center" |[[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|Mandater]]
!rowspan=11 align="center" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2017.svg|200px]]
|-
!#
!% 
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2013}} [[Prosentpoeng|pp]]
!#
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2013}}
|-
|bgcolor=#d0142d|
|align="left"|'''[[Arbeiderpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:800947}}
|align=right| 27,4
|align=right| -3,5 {{nedgang}}
|align=right| 49
|align=right| -6 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#85add7|&nbsp;
|align=left|'''[[Høyre]]'''
|align=right| {{formatnum:732895}}
|align=right| 25,0
|align=right| -1,8 {{nedgang}}
|align=right| 45
|align=right| -3 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#084c93|&nbsp;
|align=left|'''[[Fremskrittspartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:444681}}
|align=right| 15,2
|align=right| -1,2 {{nedgang}}
|align=right| 27
|align=right| -2 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#008542|&nbsp;
|align=left|'''[[Senterpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:302017}}
|align=right| 10,3
|align=right| +4,8 {{økning}}
|align=right| 19
|align=right| +9 {{økning}}
|-
|bgcolor=#711945|&nbsp;
|align=left|'''[[Sosialistisk Venstreparti]]'''
|align=right| {{formatnum:176222}}
|align=right| 6,0
|align=right| +1,9 {{økning}}
|align=right| 11
|align=right| +4 {{økning}}
|-
|bgcolor=#12666b|&nbsp;
|align=left|'''[[Venstre]]'''
|align=right| {{formatnum:127910}}
|align=right| 4,4
|align=right| -0,9 {{nedgang}}
|align=right| 8
|align=right| -1 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#fcc020|&nbsp;
|align=left|'''[[Kristelig Folkeparti]]'''
|align=right| {{formatnum:122797}}
|align=right| 4,2
|align=right| -1,4 {{nedgang}}
|align=right| 8
|align=right| -2 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#77c61c|&nbsp;
|align=left|'''[[Miljøpartiet De Grønne]]'''
|align=right| {{formatnum:94788}}
|align=right| 3,2
|align=right| +0,4 {{økning}}
|align=right| 1
|align=right| 0 {{stabil}}
|-
|bgcolor=#d0142d|&nbsp;
|align=left|'''[[Rødt]]'''
|align=right| {{formatnum:70522}}
|align=right| 2,4
|align=right| +1,3 {{økning}}
|align=right| 1
|align=right| +1 {{økning}}
|-
|}

===2013===
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 2013|Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017}}

Valget fant sted mandag 9. september 2013, men valglokalene var åpne i mange kommuner også søndag den 8. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ikke fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, da det var et borgerlig-sentrum flertall som etter forhandlinger mellom [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]], [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]] resulterte i en topartikoalisjon bestående av Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier i Stortinget som følge av en samarbeidsavtale.

[[Arbeiderpartiet]] var største enkeltparti med sine 30,8 % etterfulgt av Høyre med 26,8 % og Frp med 16,3 %. Høyre og Frp hadde flertall sammen med enkeltvis KrF eller Venstre, som fikk respektive 5,6 og 5,2 prosent. [[Miljøpartiet De Grønne]] fikk sitt første mandat noen gang til [[Stortinget]].

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:right; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
!rowspan=2 colspan=2 align="left" |[[Liste over norske politiske partier|Partier]]<ref name=regparti /><ref name=bronnreg />
!colspan=3 align="center" |Stemmer
!colspan=2 align="center" |[[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|Mandater]]
!rowspan=10|[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2013.svg|200px]]
|-
!#
!% 
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2009}} [[Prosentpoeng|pp]]
!#
!{{tooltip|±|Endring fra stortingsvalget 2009}}
|-
|bgcolor=#FF0000|
|align="left"|'''[[Arbeiderpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:874769}}
|align=right| 30,8
|align=right| -4,5 {{nedgang}}
|align=right| 55
|align=right| -9 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#50a7f7|&nbsp;
|align=left|'''[[Høyre]]'''
|align=right| {{formatnum:760232}}
|align=right| 26,8
|align=right| +9,6 {{økning}}
|align=right| 48
|align=right| +18 {{økning}}
|-
|bgcolor=#00008B|&nbsp;
|align=left|'''[[Fremskrittspartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:463560}}
|align=right| 16,3
|align=right| -6,6 {{nedgang}}
|align=right| 29
|align=right| -12 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=yellow|&nbsp;
|align=left|'''[[Kristelig Folkeparti]]'''
|align=right| {{formatnum:158475}}
|align=right| 5,6
|align=right| 0,0 {{stabil}}
|align=right| 10
|align=right| 0 {{stabil}}
|-
|bgcolor=#47b539|&nbsp;
|align=left|'''[[Senterpartiet]]'''
|align=right| {{formatnum:155357}}
|align=right| 5,5
|align=right| -0,7 {{nedgang}}
|align=right| 10
|align=right| -1 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#00FF00|&nbsp;
|align=left|'''[[Venstre]]'''
|align=right| {{formatnum:148275}}
|align=right| 5,2
|align=right| +1,4 {{økning}}
|align=right| 9
|align=right| +7 {{økning}}
|-
|bgcolor=#bc2149|&nbsp;
|align=left|'''[[Sosialistisk Venstreparti]]'''
|align=right| {{formatnum:116021}}
|align=right| 4,1
|align=right| -2,1 {{nedgang}}
|align=right| 7
|align=right| -4 {{nedgang}}
|-
|bgcolor=#569547|&nbsp;
|align=left|'''[[Miljøpartiet De Grønne]]'''
|align=right| {{formatnum:79152}}
|align=right| 2,8
|align=right| +2,4 {{økning}}
|align=right| 1
|align=right| +1 {{økning}}
|-
|}

=== 2009 ===
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 2009|Liste over stortingsrepresentanter 2009–2013}}

Valget fant sted mandag 14. september. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ([[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, noe som gjorde at [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kunne fortsette.

Fremskrittspartiet fortsatte som største parti på borgerlig side med 22,9 % av stemmene og 41 mandater. [[Høyre]] hadde en klar fremgang etter det dårlige 2005-valget, og ble tredje størst med 30 mandater. Valgets store taper ble [[Venstre]], som med 3,9 % falt under [[sperregrensen]] og mistet åtte av ti mandater.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="12" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2009.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2009]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|lightgreen|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|---- 
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|949049}}
|{{sorterbar|86593}}
|35,4
|2,7
|64
|3
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|614717}}
|{{sorterbar|32821}}
|22,9
|0,9
|41
|3
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|462458}}
|{{sorterbar|90510}}
|17,2
|3,1
|30
|7
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|166361}}
|{{sorterbar|-66610}}
|6,2
| -2,6
|11
| -4
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|148748}}
|{{sorterbar|-30137}}
|5,5
| -1,2
|10
| -1
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|165006}}
|{{sorterbar|-6057}}
|6,2
| -0,3
|11
|0
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|104144}}
|{{sorterbar|-51969}}
|3,9
| -2,0
|2
| -8
|----
|align="left"|[[Rødt]]
|{{sorterbar|36219}}
|{{sorterbar|3864}}
|1,4
|0,1
|0
|0
|----
|align="left"|[[Kystpartiet]]
|{{sorterbar|5341}}
|{{sorterbar|-16607}}
|0,2
| -0,6
|0
|0
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|30860}}
|{{sorterbar|2232}}
|1,1
|0,1
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2682903}}'''
|'''{{sorterbar|44640}}'''
|'''76,4'''
|'''-1,0'''
|'''169'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="b" />  -->

=== 2005 ===
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 2005|Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009}}

Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september. Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]], med [[Kjell Magne Bondevik]] (KrF) som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. Dette alternativet hadde [[Jens Stoltenberg]] (Ap) som sin statsministerkandidat.

Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] gikk av og ble erstattet av [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden.

Største parti på borgerlig side ble [[Fremskrittspartiet]] med 22,1 % av stemmene. [[Lars Sponheim]]s [[Venstre]] gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="12" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2005.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2005]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|lightgreen|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|---- 
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|862456}}
|{{sorterbar|249824}}
|32,7
|8,4
|61
|18
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|581896}}
|{{sorterbar|212660}}
|22,1
|7,5
|38
|12
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|371948}}
|{{sorterbar|-162904}}
|14,1
| -7,1
|23
| -15
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|232971}}
|{{sorterbar|-83426}}
|8,8
| -3,7
|15
| -8
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|178885}}
|{{sorterbar|-133954}}
|6,8
| -5,6
|11
| -11
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|171063}}
|{{sorterbar|30776}}
|6,5
|0,9
|11
|1
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|156113}}
|{{sorterbar|57627}}
|5,9
|2,0
|10
|8
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|32355}}
|{{sorterbar|2340}}
|1,2
|0,0
|0
|0
|----
|align="left"|[[Kystpartiet]]
|{{sorterbar|21948}}
|{{sorterbar|-22062}}
|0,8
| -0,9
|0
| -1
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|28628}}
|{{sorterbar|-34438}}
|1,0
| -1,5
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2638263}}'''
|'''{{sorterbar|116443}}'''
|'''77,4'''
|'''1,9'''
|'''169'''
|'''4'''
|}
<!--<references group="b" />  -->

===  2001 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 2001|Liste over stortingsrepresentanter 2001–2005}}

Valget ble avholdt den 10. september 2001. Det skulle vise seg å bli et katastrofevalg for [[Arbeiderpartiet]], som gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene med 24,3 % av stemmene og 43 mandater. Valgets klare vinner var [[Høyre]], som var oppe på 38 mandater og igjen var landets klart nest største parti. [[Sosialistisk Venstreparti]] gjorde også et meget godt valg, og doblet oppslutningen sin til 12,5 %.

Stoltenberg måtte gå av som statsminister etter valget, og [[Kjell Magne Bondevik]] ([[KrF]]) kom tilbake som statsminister for en mindretallsregjering. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] var en koalisjonsregjering mellom KrF, Høyre og [[Venstre]], og satt i hele stortingsperioden.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="13" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2001.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2001]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|lightgreen|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|cyan|[[Kystpartiet]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|612632}}
|{{sorterbar|-291730}}
|24,3
| -10,7
|43
| -22
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|534852}}
|{{sorterbar|164411}}
|21,2
|6,9
|38
|15
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|369236}}
|{{sorterbar|-26140}}
|14,6
| -0,7
|26
|1
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|316397}}
|{{sorterbar|161090}}
|12,5
|6,5
|23
|14
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|312839}}
|{{sorterbar|-40243}}
|12,4
| -1,3
|22
| -3
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|140287}}
|{{sorterbar|-64537}}
|5,6
| -2,3
|10
| -1
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|98486}}
|{{sorterbar|-16591}}
|3,9
| -0,6
|2
| -4
|----
|align="left"|[[Kystpartiet]]
|{{sorterbar|44010}}
|{{sorterbar|44010}}
|1,7
|1,7
|1
|1<ref group="c" name=kp>[[Steinar Bastesen]] ble valgt inn i 1997 under [[Tverrpolitisk Folkevalgte]], men dette vises ikke på statistikken da han stiftet og ble valgt inn under [[Kystpartiet]] i 2001.</ref>
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|30015}}
|{{sorterbar|-13237}}
|1,2
| -0,5
|0
|0
|----
|align="left"|[[Tverrpolitisk Folkevalgte]]
|{{sorterbar|1052}}
|{{sorterbar|-8143}}
|0,0
| -0,4
|0
| -1<ref group="c" name=kp/>
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|62014}}
|{{sorterbar|28769}}
|2,5
|1,3
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2521820}}'''
|'''{{sorterbar|-62341}}'''
|'''75,5'''
|'''-2,8'''
|'''165'''
|'''0'''
|----
|}
<references group="c" />

=== 1997 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1997|Liste over stortingsrepresentanter 1997–2001}}

Valget ble avholdt 15. september 1997.

[[Arbeiderpartiet]] gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene, og ble største parti. Statsminister [[Thorbjørn Jagland]] hadde imidlertid gått ut før valget og sagt at han ville gå av dersom Ap ikke økte tilslutningen i forhold til forrige valg – noe som i praksis betydde at Jagland krevde [[36,9]] % av stemmene. Arbeiderpartiet mislyktes med å nå dette målet, noe som gjorde at Jagland gikk av.

Jaglands avgang åpnet for [[KrF]]s [[Kjell Magne Bondevik]] som statsminister. KrF hadde under Bondevik og [[Valgerd Svarstad Haugland]]s ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det såkalte sentrumsalternativet sammen med [[Senterpartiet]] og [[Venstre]]. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering. [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] satt frem til 2000, da den falt på et kabinettsspørsmål om rensing av gasskraftverk. Bondevik ble erstattet av [[Jens Stoltenberg]], og [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ble sittende ut perioden.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="12" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1997.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1997]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|lightgreen|[[Venstre]]}}
{{legend|cyan|[[Tverrpolitisk Folkevalgte]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|904362}}
|{{sorterbar|-4362}}
|35,0
| -1,9
|65
| -2
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|395376}}
|{{sorterbar|240879}}
|15,3
|9,0
|25
|15
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|353082}}
|{{sorterbar|159197}}
|13,7
|5,8
|25
|12
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|370441}}
|{{sorterbar|-48932}}
|14,3
| -2,7
|23
| -5
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|204824}}
|{{sorterbar|-207363}}
|7,9
| -8,8
|11
| -21
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|155307}}
|{{sorterbar|-39326}}
|6,0
| -1,9
|9
| -4
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|115077}}
|{{sorterbar|26092}}
|4,5
|0,9
|6
|5
|----
|align="left"|[[Tverrpolitisk Folkevalgte]]
|{{sorterbar|9195}}
|{{sorterbar|9195}}
|0,4
|0,4
|1
|1
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|43252}}
|{{sorterbar|16892}}
|1,7
|0,6
|0
| -1
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|33245}}
|{{sorterbar|-30060}}
|1,2
| -1,3
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2584161}}'''
|'''{{sorterbar|122212}}'''
|'''78,3'''
|'''2,5'''
|'''165'''
|'''0'''
|----
|}
<!--<references group="d" />  -->

=== 1993 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1993|Liste over stortingsrepresentanter 1993–1997}}

Stortingsvalget 1993 ble avholdt [[13. september]] [[1993]]. [[Arbeiderpartiet]] ble det største partiet, og [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Ap-regjeringen]] fortsatte med [[Gro Harlem Brundtland]] som statsminister. I løpet av perioden gikk Brundtland av som statsminister, og ble erstattet av [[Thorbjørn Jagland]]. [[Thorbjørn Jaglands regjering]] satt fra 25. oktober 1996 og ut perioden.

[[EU]]-spørsmålet hadde dominert stort i valgkampen. Mange nei-velgere hadde gått til [[Anne Enger Lahnstein]] og [[Senterpartiet]], som med 32 mandater gikk forbi [[Høyre]] og ble Norges nest største parti. [[Fremskrittspartiet]] fikk 10 mandater i valget, men våren 1994 brøt først [[Oscar Hillgaar]] og senere tre representanter til med stortingsgruppen etter «[[Fremskrittspartiets landsmøte 1994|Dolkesjø]]»-landsmøtet.

Etter to stortingsperioder uten representasjon kom [[Venstre]] inn på Stortinget igjen med [[Lars Sponheim]] fra [[Hordaland]].

1993-valget førte også med seg at partiet [[Rød Valgallianse]] fikk sitt første (og siste) stortingsmandat med [[Erling Folkvord]] fra Oslo.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="11" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1993.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1993]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|pink|[[Rød Valgallianse]]}}
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|----
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|908724}}
|{{sorterbar|1331}}
|36,9
|2,6
|67
|4
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|412187}}
|{{sorterbar|240918}}
|16,7
|10,2
|32
|21
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|419373}}
|{{sorterbar|-169309}}
|17
| -5,2
|28
| -9
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|194633}}
|{{sorterbar|-72149}}
| 7,9
| -2,2
|13
| -4
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|193885}}
|{{sorterbar|-30967}}
|7,9
| -0,6
|13
| -1
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|154497}}
|{{sorterbar|-190688}}
|6,3
| -6,7
|10
| -12
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|88985}}
|{{sorterbar|4245}}
|3,6
|0,4
|1
|1
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|26360}}
|{{sorterbar|22126}}<ref group="e" name="RV">Rød Valgallianse stilte i 1989 på felleslisten [[Fylkeslistene for miljø og solidaritet]] sammen med [[Norges Kommunistiske Parti]]. Endringstallene er sammenliknet med denne listen.</ref>
|1,1
|0,3<ref group="e" name="RV"/>
|1
|1<ref group="e" name="RV"/>
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|63305}}
|{{sorterbar|26743}}
|2,5
|1,1
|0
| -1<ref group="e" name="Aune">[[Framtid for Finnmark]] «Aune-lista» hadde et mandat, men stilte ikke til gjenvalg.</ref>
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2461949}}'''
|'''{{sorterbar|-185655}}'''
|'''75,8'''
|'''-7,4'''
|'''165'''
|'''0'''
|----
|}
<references group="e" />

===  1989 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1989|Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993}}

Stortingsvalget 1989 ble avholdt den 11. september, og var det første valget med [[utjevningsmandater]]. Antallet stortingsrepresentanter gikk dermed opp fra 157 til 165.

Valget førte til borgerlig flertall, og [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] ble dermed erstattet av [[Jan P. Syses regjering]]. Syse-regjeringen ble imidlertid kortvarig, da [[Senterpartiet]] trakk seg høsten 1990 som en følge av uenighet om EU-politikken. Brundtland kom da tilbake i posisjon, og [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]] satt fra 3. november 1990 og ut perioden.

Valgets store vinner ble [[Carl I. Hagen]] og [[Fremskrittspartiet]], som gikk frem fra 2 til 22 mandater. Også [[Erik Solheim]]s [[SV]] gjorde det bra, med en fremgang på 11 mandater. Listen [[Framtid for Finnmark]] (populært kalt «Aune-lista» etter førstekandidat [[Anders Aune]]) kom også inn med ett mandat etter å ha fått 21,5 % av stemmene i [[Finnmark]].

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="13" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1989.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1989]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|pink|[[Framtid for Finnmark]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|-
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|907393}}
|{{sorterbar|-154319}}
|34,3
| -6,5
|63
| -8
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|588682}}
|{{sorterbar|-202855}}
|22,2
| -8,2
|37
| -13
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|345185}}
|{{sorterbar|248388}}
|13,0
|9,3
|22
|20
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|266782}}
|{{sorterbar|124832}}
|10,1
|4,6
|17
|11
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|224852}}
|{{sorterbar|9883}}
|8,4
|0,2
|14
| -2
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|171269}}
|{{sorterbar|-501}}
|6,4
| -0,1
|11
| -1
|----
|align="left"|[[Framtid for Finnmark]]
|{{sorterbar|8817}}
|{{sorterbar|8817}}
|0,3
|0,3
|1
|1
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|84740}}
|{{sorterbar|3538}}
|3,2
|0,1
|
|
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|49884}}
|{{sorterbar|-1429}}
|1,9
|1,6
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2647604}}'''
|'''{{sorterbar|45787}}'''
|'''83,2'''
|'''-0,8'''
|'''165'''
|'''8'''
|----
|}
<!--<references group="f" />  -->

=== 1985 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1985|Liste over stortingsrepresentanter 1985–1989}}

Stortingsvalget 1985 ble avholdt 9. september 1985.

Valget gjorde at [[Kåre Willoch]]s [[Høyre]]-, [[KrF]]-, og [[Sp]]-koalisjon fortsatte. [[Kåre Willochs regjering]] hadde imidlertid mistet flertallet i Stortinget, og [[Carl I. Hagen]]s [[Frp]] med sine to mandater var nå kommet på vippen.

Våren 1986 ble regjeringen felt av [[Arbeiderpartiet]], [[SV]] og Frp på et [[kabinettsspørsmål]] om å øke bensinavgiften. Dette førte til at [[Gro Harlem Brundtland]] kom tilbake i statsministerstolen, og [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] ble sittende ut perioden.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="10" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1985.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1985]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|1061712}}
|{{sorterbar|136625}}
|40,8
|3,6
|71
|5
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|791537}}
|{{sorterbar|-1036}}
|30,4
| -1,3
|50
| -3
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|214969}}
|{{sorterbar|-18742}}
|8,3
| -1,1
|16
|1
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|171770}}
|{{sorterbar|7297}}
|6,6
| -0,1
|12
|1
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|141950}}
|{{sorterbar|16597}}
|5,5
|0,6
|6
|2
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|96797}}
|{{sorterbar|-16338}}
|3,7
| -0,8
|2
| -2
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|81202}}
|{{sorterbar|-16141}}
|3,1
| -0,8
|0
| -2
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|41880}}
|{{sorterbar|-1521}}
|1,7
|0,0
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2601817}}'''
|'''{{sorterbar|106741}}'''
|'''84,0'''
|'''2'''
|'''157'''
|'''2'''
|}
<!--<references group="g" /> -->

=== 1981 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1981|Liste over stortingsrepresentanter 1981–1985}}

Stortingsvalget 1981 ble avholdt den 14. september. På grunn av feil ved gjennomføringen av valget 14. september ble det imidlertid holdt omvalg i [[Buskerud]] og [[Troms]] den 7. desember.

Valgkampen hadde blitt dominert av kampen mellom statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] og Høyres [[Kåre Willoch]]. I det som senere ble kalt «[[Høyrebølgen]]» vant Høyre og de andre borgerlige partiene flertall i Stortinget, og [[Gro Harlem Brundtlands første regjering]] ble erstattet av [[Kåre Willochs regjering]]. Willoch-regjeringen var opprinnelig en ren Høyreregjering, men ble sommeren 1983 utvidet til også å omfatte [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]]. Willoch-regjeringen ble sittende hele perioden.

[[Fremskrittspartiet]] kom igjen tilbake på Stortinget etter å ha falt ut i forrige periode, og fikk med 4,5 % av stemmene fire mandater.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="10" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1981.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1981]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Fremskrittspartiet]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|925087}}
|{{sorterbar|-47347}}
|37,2
| -5,1
|66
| -10
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|792573}}
|{{sorterbar|222734}}
|31,7
|6,9
|53
|12
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|233711}}
|{{sorterbar|-51858}}
|9,4
| -3,0
|15
| -7
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|164473}}
|{{sorterbar|-32825}}
|6,7
| -1,9
|11
| -1
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|125353}}
|{{sorterbar|29105}}
|4,9
|0,7
|4
|2
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|113135}}
|{{sorterbar|69784}}
|4,5
|2,6
|4
|4
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|97343}}
|{{sorterbar|22674}}
|3,9
|0,7
|2
|0
|----
|align="left"|Andre lister
|{{sorterbar|43401}}
|{{sorterbar|-18301}}
|1,7
| -0,9
|0
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2495076}}'''
|'''{{sorterbar|193966}}'''
|'''82,0'''
|'''-0,9'''
|'''155'''
|'''0'''
|----
|}
<!--<references group="h" /> -->

=== 1977 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1977|Liste over stortingsrepresentanter 1977–1981}}

Stortingsvalget 1977 ble avholdt den 12. september. Valget ble svært tett, og utover valgnatten svingte resultatet fra time til time. Det så lenge ut til at de borgerlige skulle få flertall, men fintellingen i [[Nordland]] gjorde at [[Hanna Kvanmo]] ([[SV]]) tok et mandat fra [[Høyre]]. Dette sikret et knapt flertall for venstresiden i Stortinget, og [[Odvar Nordlis regjering]] kunne fortsette. I februar 1981 ble Nordli erstattet som statsminister av [[Gro Harlem Brundtland]], og [[Gro Harlem Brundtlands første regjering]] satt ut perioden.

[[Arbeiderpartiet]] ble Stortingets største parti med 42,3 % av stemmene og 76 mandater. Høyre ble nest størst, med 24,5 % og 41 mandater. Taperne ble [[Fremskrittspartiet]], som falt ut av Stortinget, og [[Sosialistisk Venstreparti]], som gikk ned fra 16 mandater i 1973 (da som [[Sosialistisk Valgforbund]]) til to i 1977.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="14" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1977.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1977]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Venstreparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|972434}}
|{{sorterbar|212935}}
|42,3
|7,0
|76
|14
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|563783}}
|{{sorterbar|193413}}
|24,5
|7,3
|41
|12
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|224355}}
|{{sorterbar|-31101}}
|9,8
| -2,1
|22
|2
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|184087}}
|{{sorterbar|37775}}
|8,0
|1,2
|12
| -9
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|{{sorterbar|96248}}
|{{sorterbar|-145603}}
|4,2
| -7,1<ref group="i" name="SF">NKP og SV stilte som en del av [[Sosialistisk Valgforbund]] i 1973</ref>
|2
| -14
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|54243}}
|{{sorterbar|4575}}
|2,4
|0,1
|2
|0
|----
|align="left"|[[Fremskrittspartiet]]
|{{sorterbar|43351}}
|{{sorterbar|-64433}}
|1,9
| -3,1
|0
| -4
|----
|align="left"|[[Det Nye Folkepartiet]]
|{{sorterbar|22524}}
|{{sorterbar|-51330}}
|1,0
| -2,5
|0
| -1
|----
|align="left"|[[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|8448}}
|
|0,4
|0,4<ref group="i" name="SF"/>
|
|
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|14515}}
|{{sorterbar|5155}}
|0,6
|0,2
|
|
|----
|align="left"|Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|111412}}
|{{sorterbar|-16679}}
|4,8
| -1,1
|
|
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|5710}}
|{{sorterbar|-4249}}
|0,3
| -0,2
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2301110}}'''
|'''{{sorterbar|148906}}'''
|'''82,9'''
|'''2,7'''
|'''155'''
|'''0'''
|}
<references group="i" />

=== 1973 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1973|Liste over stortingsrepresentanter 1973–1977}}

Valget i 1973 ble avholdt søndag 9. og mandag 10. september. Stortinget var blitt utvidet til 155 representanter før valget, og av de fem nye plassene gikk to til [[Oslo]] og tre til [[Akershus]].

[[Arbeiderpartiet]] ble landets største parti med 35,3 % av stemmene og 62 mandater. Valgresultatet ble likevel en skuffelse i forhold til fire år før, og partiet mistet 12 mandater. Nykommeren [[Sosialistisk Valgforbund]] gjorde et brakvalg med 16 mandater, og tok mange stemmer fra venstresiden i Ap.

[[Venstre]] var blitt splittet i forbindelse med EF-kampen året i forveien, og mistet 11 av 13 mandater. Utbryterne i [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Nye Folkepartiet]] fikk imidlertid bare ett mandat i [[Ole Myrvoll]] fra [[Hordaland]].

Valget førte til regjeringsskifte, og [[Trygve Brattelis andre regjering]] tok over etter [[Lars Korvalds regjering]]. [[Trygve Bratteli|Bratteli]] ledet en ren Ap-mindretallsregjering, som satt frem til januar 1976 da partikollega [[Odvar Nordli]] overtok som statsminister. [[Odvar Nordlis regjering]] ble sittende ut perioden.

Valget i 1973 førte også med seg et nytt partis inntog i norsk politikk, da protestpartiet [[Anders Langes Parti]] (det senere [[Fremskrittspartiet]]) fikk fire mandater. Partiet sprakk imidlertid allerede ved partileder [[Anders Lange]]s bortgang i 1974, da [[Carl I. Hagen]] gikk ut av stortingsgruppen og stiftet [[Reformpartiet (1974–1975)|Reformpartiet]].

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="13" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1973.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1973]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Valgforbund]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|cyan|[[Det Nye Folkepartiet]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}
{{legend|darkblue|[[Anders Langes Parti]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|759499}}
|{{sorterbar|-244849}}
|35,3
| -11,2
|62
| -12
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|370370}}
|{{sorterbar|367167}}
|17,2
| -1,6
|29
|0
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|146312}}
|{{sorterbar|-47816}}
|6,8
| -2,2
|21
|1
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|255456}}
|{{sorterbar|-150753}}
|11,9
|4,0
|20
|6
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Valgforbund]]
|{{sorterbar|241851}}
|{{sorterbar|168567}}
|11,2
|7,8
|16
|16
|----
|align="left"|[[Anders Langes Parti]]
|{{sorterbar|107784}}
|{{sorterbar|107784}}
|5,0
|5,0
|4
|4
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|49668}}
|{{sorterbar|-152885}}
|2,3
| -7,1
|2
| -11
|----
|align="left"|[[Det Nye Folkepartiet]]
|{{sorterbar|73854}}
|{{sorterbar|73854}}
|3,4
|3,4
|1
|1
|----
|align="left"|[[Rød Valgallianse]]
|{{sorterbar|9360}}
|{{sorterbar|9360}}
|0,4
|0,4
| –
| –
|----
|align="left"|Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|128091}}
|{{sorterbar|45018}}
|6,0
|2,1
| –
| –
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|9959}}
|{{sorterbar|8865}}
|0,4
| -4,6
| –
| –
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2152204}}'''
|'''{{sorterbar|-6508}}
|'''80,2'''
|'''-3,6'''
|'''155'''
|'''5'''
|}
<!--<references group="j" /> -->

=== 1969 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1969|Liste over stortingsrepresentanter 1969–1973}}

Valget ble avholdt 7. og 8. september 1969. Stemmerettsalderen hadde i 1967 blitt redusert til 20 år, valget ble svært jevnt mellom blokkene; med 74 mandater til [[Arbeiderpartiet]] og 76 mandater til de borgerlige. For å unngå en mulig mandatlikhet ble Stortinget i forkant av valget i 1973 utvidet med fem mandater.

[[Per Bortens regjering]] (bestående av [[Senterpartiet|Sp]], [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti|KrF]]) fortsatte etter valget. Uenigheter omkring EF-spørsmålet gjorde imidlertid at regjeringen gikk i oppløsning, med den såkalte [[Lekkasjesaken]] som tungen på vektskålen.

Bortens avgang gav Arbeiderpartiet muligheten til igjen å danne regjering. [[Trygve Bratteli]] dannet en ren Ap-mindretallsregjering, og [[Trygve Brattelis første regjering]] satt frem til 1972 da den gikk av etter å ha tapt [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]]. Bratteli ble erstattet av [[Lars Korvald]] (KrF), som ledet [[Lars Korvalds regjering|en koalisjonsregjering bestående av]] [[Kristelig Folkeparti]], [[Senterpartiet]] og [[Venstre]].

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="12" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1969.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1969]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Folkeparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|1004348}}
|{{sorterbar|121028}}
|46,5
|3,4
|74
|6
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|406209}}
|{{sorterbar|-9403}}
|18,8
| -1,5
|29
| -2
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|194128}}
|{{sorterbar|2426}}
|9,0
| -0,4
|20
|2
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|169303}}
|{{sorterbar|8972}}
|7,8
|0,0
|14
|1
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|202553}}
|{{sorterbar|-5281}}
|9,4
| -0,8
|13
| -5
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Folkeparti]]
|{{sorterbar|73284}}
|{{sorterbar|-49437}}
|3,4
| -2,6
|0
| -2
|----
|align="left"|[[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|21517}}
|{{sorterbar|-6479}}
|1,0
| -0,37
|
|
|----
|align="left"|Fellesliste [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]/[[Sosialistisk Folkeparti|SF]]<ref group="k">NKP og SF stilte fellesliste i Bergen.</ref>
|{{sorterbar|3203}}
|{{sorterbar|3203}}
|0,2
|0,2
|
|
|----
|align="left"|Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|83073}}
|{{sorterbar|45560}}
|3,9
|2,0
|
|
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|1094}}
|{{sorterbar|729}}
|5,1
|5,1
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2158712}}'''
|'''{{sorterbar|111318}}'''
|'''83,8'''
|'''-1,6'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<references group="k" />

=== 1965 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1965|Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969}}

Valget ble avholdt 13. september 1965. Dette valget markerte slutten på [[Einar Gerhardsen|Gerhardsen]]-epoken i norsk etterkrigspolitikk, og førte med seg et borgerlig flertall.

[[Einar Gerhardsens fjerde regjering]] gikk av etter valget, og ble erstattet av [[Per Bortens regjering]]. Dette var en borgerlig [[koalisjonsregjering]] bestående av [[Senterpartiet]], [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]], ledet av [[Per Borten]] (Sp). Regjeringen ble sittende hele perioden, på tross av sterke, indre motsetninger i [[EF]]-spørsmålet.

Arbeiderpartiet hadde tapt sitt første valg siden [[andre verdenskrig]]. Våren 1965 var [[Trygve Bratteli]] blitt ny Ap-leder, med [[Reiulf Steen]] som nestleder. Bratteli fikk den vanskelige oppgaven med å lede partiet i opposisjon for første gang på 30 år, og som Aps [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] la han stor vekt på å stå for en politikk som partiet kunne bygge videre på når de engang kom tilbake i regjeringsposisjon. Valgnederlaget førte også med seg en omfattende debatt innad i partiet om den videre politiske linjen.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="11" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1965.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1965]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Folkeparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|883320}}
|{{sorterbar|22794}}
|43,1
| -3,6
|68
| -6
|----
|align="left"| [[Høyre]]
|{{sorterbar|415612}}
|{{sorterbar|61243}}
|20,3
|1,0
|31
|2
|----
|align="left"| [[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|191702}}
|{{sorterbar|66059}}
|9,4
|2,5
|18
|2
|----
|align="left"| [[Venstre]]
|{{sorterbar|207834}}
|{{sorterbar|73045}}
|10,2
|2,8
|18
|4
|----
|align="left"| [[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|160331}}
|{{sorterbar|-11120}}
|7,8
| -1,5
|13
| -2
|----
|align="left"| [[Sosialistisk Folkeparti]]
|{{sorterbar|122721}}
|{{sorterbar|78725}}
|6,0
|3,6
|2
|0
|----
|align="left"| [[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|27996}}
|{{sorterbar|-25682}}
|1,4
| -1,6
|
|
|----
|align="left"| Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|37513}}
|{{sorterbar|-57718}}
|1,8
| -3,3
|
|
|----
|align="left"| Andre
|{{sorterbar|365}}
|{{sorterbar|-177}}
|0,0
| -0,0
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"| '''Totalt'''
|'''{{sorterbar|2047394}}'''
|'''{{sorterbar|207169}}'''
|'''85,4'''
|'''6,3'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="l" /> -->

=== 1961 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1961|Liste over stortingsrepresentanter 1961–1965}}

Valget ble avholdt den 11. september 1961. [[Arbeiderpartiet]] var med 74 mandater fortsatt Norges største parti med klar margin, men da [[Finn Gustavsen]]s [[Sosialistisk Folkeparti]] hadde fått inn to mandater mistet Ap det rene flertallet de hadde hatt helt siden [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrigs]] slutt.

[[Einar Gerhardsens tredje regjering]] fortsatte etter valget. Denne ble imidlertid felt av de borgerlige og SF i august 1963 på grunn av [[Kings Bay-saken]]. Ny statsminister ble [[John Lyng]] ([[Høyre|H]]). [[John Lyngs regjering]] var en koalisjonsregjering med Høyre, [[Kristelig Folkeparti]], [[Senterpartiet]] og [[Venstre]], og ble bare sittende få uker. Sosialistisk side fremmet mistillitsforslag allerede den 25. september, noe som gjorde at Gerhardsen kom tilbake med [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|sin fjerde regjering]]. Regjeringen Lyng ble imidlertid en viktig symbolsk seier for de borgerlige, som viste at de kunne danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="11" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1961.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1961]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Sosialistisk Folkeparti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|860526}}
|{{sorterbar|-5149}}
|46,8
| -1,6
|74
| -4
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|354369}}
|{{sorterbar|303009}}
|19,3
|2,4
|29
|0
|----
|align="left"|[[Senterpartiet]]
|{{sorterbar|125643}}
|{{sorterbar|-57600}}
|6,8
| -1,8
|16
|1
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|171451}}
|{{sorterbar|-129944}}
|9,3
| -0,9
|15
|3
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|134789}}
|{{sorterbar|-19972}}
|7,3
| -2,3
|14
| -1
|----
|align="left"|[[Sosialistisk Folkeparti]]
|{{sorterbar|43996}}
|{{sorterbar|43996}}
|2,4
|2,4
|2
|2
|----
|align="left"|[[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|53678}}
|{{sorterbar|-6382}}
|2,9
| -0,4
|0
| -1
|----
|align="left"|Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|95231}}
|{{sorterbar|43871}}
|5,2
|2,3
|
|
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|542}}
|{{sorterbar|-2685}}
|0,0
| -0,2
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|1840225}}'''
|'''{{sorterbar|49097}}'''
|'''79,1'''
|'''0,8'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="m" /> -->

=== 1957 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1957|Liste over stortingsrepresentanter 1958–1961}}

Stortingsvalget 1957 ble avholdt 7. oktober. Valget kom få dager etter kong [[Haakon VII]]s bortgang den 21. september, noe som selvsagt kom til å prege innspurten i valgkampen.

Valget ble en klar seier for [[Einar Gerhardsen]] og [[Arbeiderpartiet]]. Med 48,3 % av stemmene og 78 mandater fikk partiet rent flertall og gjorde sitt beste valg gjennom historien. Valgresultatet gjorde at [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] kunne fortsette igjennom hele stortingsperioden.

På borgerlig side var det kun mindre endringer i mandatfordelingen, og [[Høyre]] var fortsatt største opposisjonsparti. På venstresiden mistet [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] to av tre stortingsmandater, og kun [[Emil Løvlien]] ble igjen i stortingsgruppen.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="10" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1957.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1957]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Norges Kommunistiske Parti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Senterpartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"|[[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|865675}}
|{{sorterbar|35227}}
|48,3
|1,7
|78
|1
|----
|align="left"|[[Høyre]]
|{{sorterbar|301395}}
|{{sorterbar|-26576}}
|16,8
| -1,6
|29
|2
|----
|align="left"|[[Bondepartiet]]
|{{sorterbar|154761}}
|{{sorterbar|-2257}}
|8,6
| -0,2
|15
|1
|----
|align="left"|[[Venstre]]
|{{sorterbar|171407}}
|{{sorterbar|-6255}}
|9,6
| -0,4
|15
|0
|----
|align="left"|[[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|183243}}
|{{sorterbar|-3384}}
|10,2
| -0,3
|12
| -2
|----
|align="left"|[[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|60060}}
|{{sorterbar|-30362}}
|3,4
| -1,8
|1
| -2
|----
|align="left"|Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|51360}}
|{{sorterbar|41699}}
|2,9
|2,3
|
|
|----
|align="left"|Andre
|{{sorterbar|3227}}
|{{sorterbar|3205}}
|0,2
|0,2
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"|'''Totalt'''
|'''{{sorterbar|1791128}}'''
|'''{{sorterbar|11297}}'''
|'''78,3'''
|'''-1'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="n" /> -->

=== 1953 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1953|Liste over stortingsrepresentanter 1954–1957}}

Valget ble avholdt 12. oktober 1953. Valgordningen hadde siden sist blitt relativt kraftig endret. [[Bondeparagrafen]] ble opphevet og [[valgkrets]]ene ble endret fra by- og landkretser til fylkeskretser der byene og bygdene valgte sammen.<ref name="Kleven">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede.}}</ref> Mandatfordelingen ble også endret fra [[D'Hondts metode|D'Hondts]] til [[St. Laguës metode]] med 1,4 som første delingstall, noe som gav en bedre proporsjonalitet enn tidligere.

[[Arbeiderpartiet]] fikk en svak økning i oppslutningen, men mistet likevel åtte mandater på grunn av den nye valgordningen. 77 av 150 mandater var likevel nok til å beholde flertallet i Stortinget, og [[Oscar Torps regjering]] fortsatte etter valget. Partiformann [[Einar Gerhardsen]] var imidlertid etterhvert lysten på å få tilbake stillingen som statsminister, og i januar 1955 gikk en svekket Torp av. Gerhardsen overtok med [[Einar Gerhardsens tredje regjering|sin tredje regjering]], og kom til å sitte ut perioden.

[[Venstre]] fikk i 1953 for første gang under 10 % av stemmene, og tapte seks av 21 mandater. [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] kom også inn igjen etter å ha falt ut i 1949, og fikk tre mandater.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="9" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1953.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1953]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|darkred|[[Norges Kommunistiske Parti]]}}
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Bondepartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|830448}}
|{{sorterbar|26977}}
|46,7
|1,0
|77
| -8
|----
|align="left"| [[Høyre]]
|{{sorterbar|327971}}
|{{sorterbar|48181}}
|18,4
|2,5
|27
|4
|----
|align="left"| [[Venstre]]
|{{sorterbar|177662}}
|{{sorterbar|-41204}}
|10,0
| -2,5
|15
| -6
|----
|align="left"| [[Bondepartiet]]
|{{sorterbar|157018}}
|{{sorterbar|71600}}
|8,8
|4,0
|14
|2
|----
|align="left"| [[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|186627}}
|{{sorterbar|39559}}
|10,4
|2,1
|14
|5
|----
|align="left"| [[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|90422}}
|{{sorterbar|-12300}}
|5,1
| -0,8
|3
|3
|----
|align="left"| Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|9661}}
|{{sorterbar|-98252}}
|0,5
| -5,6
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"| '''Totalt'''
|'''{{sorterbar|1779831}}'''
|'''{{sorterbar|21465}}'''
|'''79,3'''
|'''-2,7'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="o" /> -->

=== 1949 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1949|Liste over stortingsrepresentanter 1950–1953}}

Valget ble avholdt 10. oktober 1949. Siden sist valg hadde [[stemmerett]]salderen blitt nedsatt til 21 år og muligheten til [[listesamarbeid]] hadde blitt fjernet. Dette førte til at de borgerlige partiene satte opp [[fellesliste]]r i flere fylker. Valget var det siste som benyttet [[D'Hondts metode]], en metode som sterkt favoriserte de større partiene.

Valgkampen var preget av de storpolitiske situasjonen i Europa, deriblant den kommunistiske maktovertagelsen i [[Tsjekkoslovakia]] og [[Sovjetunionen]]s aktive utenrikspolitikk. Under [[Kråkerøy-talen]] året før hadde statsminister [[Einar Gerhardsen]] gått knallhardt ut mot [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) og befestet Arbeiderpartiets  vestorienterte linje. Arbeiderpartiet gikk frem under valget og beholdt det rene flertallet sitt, mens NKP ble mer enn halvert i antall stemmer og mistet hele stortingsgruppen.

Valgresultatet gjorde at [[Einar Gerhardsens andre regjering]] fortsatte. I 1951 trakk Gerhardsen seg noe overraskende fra statsministerposten, og ble erstattet av partifellen [[Oscar Torp]]. [[Oscar Torps regjering]], også dette en ren Arbeiderpartiregjering, ble sittende perioden ut.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="11" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1949.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1949]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|red|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|darkgreen|[[Bondepartiet]]}}
{{legend|yellow|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|blue|[[Høyre]]}}</div>
|---
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|803471}}
|{{sorterbar|194123}}
|45,7
|4,7
|85
|9
|----
|align="left"| [[Høyre]]
|{{sorterbar|279790}}
|{{sorterbar|27182}}
|15,9
| -1,1
|23
| -2
|----
|align="left"| [[Venstre]]
|{{sorterbar|218866}}
|{{sorterbar|14014}}
|12,5
| -1,4
|21
|1
|----
|align="left"| [[Bondepartiet]]
|{{sorterbar|85418}}
|{{sorterbar|-33944}}
|4,7
| -3,2
|12
|2
|----
|align="left"| [[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|147068}}
|{{sorterbar|29255}}
|8,4
|0,4
|9
|1
|----
|align="left"| [[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|102722}}
|{{sorterbar|-73813}}
|5,8
| -6,0
|0
| -11
|----
|align="left"| [[Samfundspartiet]]
|{{sorterbar|13088}}
|{{sorterbar|13088}}
|0,7
|0,7
|
|
|----
|align="left"| Borgerlige felleslister
|{{sorterbar|107913}}
|{{sorterbar|107913}}
|6,1
|6,1
|
|
|-class="sortbottom"
|align="left"| '''Totalt'''
|'''{{sorterbar|1758366}}'''
|'''{{sorterbar|273141}}'''
|'''82,0'''
|'''5,6'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<!--<references group="p" /> -->

=== 1945 === 
{{utdypende artikkel|Stortingsvalget 1945|Liste over stortingsrepresentanter 1945–1949}}

Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 og var det første valget etter krigen. Stortinget fikk store utskiftninger, med flere av partiene fra mellomkrigstiden mistet representasjonen, mens andre partier som [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Kristelig Folkeparti]] etablerte seg som landsdekkende partier ved dette valget.

Arbeiderpartiet hadde tidligere på året distansert seg fra [[Johan Nygaardsvolds regjering|førkrigsregjeringen]] til [[Johan Nygaardsvold]] og tidligere partiformann [[Oscar Torp]], og kjørt frem [[Einar Gerhardsen]] som ny partitopp. Gerhardsen hadde ledet [[Einar Gerhardsens første regjering|en samlingsregjering]] siden juni, og fikk nå rent flertall i Stortinget med 76 av 150 mandater. Dette gjorde at den gamle regjeringen ble erstattet av [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren Arbeiderpartiregjering. Regjeringen la imidlertid det såkalte [[Fellesprogrammet]] til grunn for arbeidet sitt, da Gerhardsen så behovet for politisk ro og konsensus i gjenoppbygningen av landet etter krigen.

[[Høyre]] gjorde et svakt valg, fikk med 17 % sitt til da dårligste valgresultat. [[Bondepartiet]] gikk også på en stor smell, mye på grunn av de tidligere Bondeparti-toppene [[Jens Hundseid]] og [[Vidkun Quisling]]s landssvik under krigen.

{| class="wikitable sortable"  style="text-align:right"
!Parti
!Stemmer
! +/-
!Prosent
! +/-
!Mandater
! +/-
| rowspan="9" class="unsortable" |[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 1945.svg|center|200px|Mandatfordelingen etter 
Stortingsvalget 1945]]<div style="text-align: left; ">
{{legend|#aa0000|[[Norges Kommunistiske Parti]]}}
{{legend|#ff0000|[[Arbeiderpartiet]]}}
{{legend|#008000|[[Bondepartiet]]}}
{{legend|#ffff00|[[Kristelig Folkeparti]]}}
{{legend|#00ff00|[[Venstre]]}}
{{legend|#0000ff|[[Høyre]]}}</div>
|----
|align="left"| [[Det norske Arbeiderparti]]
|{{sorterbar|609348}}
|{{sorterbar|-9268}}
|41,0
| -1,5
|76
|6
|----
|align="left"| [[Høyre]]<ref group="q">Sammenlikningtallene (1936) inneholder også tall fra felleslister med Frisindede Folkeparti</ref>
|{{sorterbar|252608}}
|{{sorterbar|-57716}}
|17,0
| -4,3
|25
| -11
|----
|align="left"| [[Venstre]]
|{{sorterbar|204852}}
|{{sorterbar|-27932}}
|13,8
| -2,2
|20
| -3
|----
|align="left"| [[Norges Kommunistiske Parti]]
|{{sorterbar|176535}}
|{{sorterbar|172159}}
|11,9
|10,1
|11
|11
|----
|align="left"| [[Bondepartiet]]
|{{sorterbar|119362}}
|{{sorterbar|-48676}}
|8,0
| -3,5
|10
| -8
|----
|align="left"| [[Kristelig Folkeparti]]
|{{sorterbar|117813}}
|{{sorterbar|98201}}
|7,9
|6,6
|8
|6
|----
|align="left"| Andre
|{{sorterbar|4654}}
|{{sorterbar|-96807}}
|0,3
| -6,7
|
|0
|-class="sortbottom"
|align="left"| '''Totalt'''
|'''{{sorterbar|1485225}}'''
|'''{{sorterbar|29987}}'''
|'''74,3'''
|'''-7,6'''
|'''150'''
|'''0'''
|}
<references group="q" />

== Kilder ==
*[[Statistisk sentralbyrå]]: [http://www.ssb.no/vis/emner/00/01/10/stortingsvalg/histtab/tabeller.html Stortingsvalget – historiske tabeller]
*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/stortingsvalg/tab-2005-10-27-01.html Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2005]
*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/stortingsvalg/tab-2005-10-27-06.html Valde representantar etter parti/valliste og kjønn. Stortingsvala 1945-2005]
*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-005.html Godkjende røyster, etter parti/valliste]
*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_107.pdf NOS: Stortingsvalget 1936]
<references>
<ref name=regparti>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/for-partierlister/registrerte-partier-som-kan-stille-liste.html?id=630688|tittel=Registrerte partier som kan stille liste etter forenklet regelverk: Stortingsvalget 2013|språk=no|utgivelsesdato=18. februar 2013|besøksdato=23. mai 2013|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=[[Kommunal- og regionaldepartementet]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130610063054/http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/for-partierlister/registrerte-partier-som-kan-stille-liste.html?id=630688|arkivdato=2013-06-10}}</ref>
<ref name=bronnreg>{{Kilde www|url=http://w2.brreg.no/partireg/|utgiver=[[Brønnøysundregistrene]]|utgivelsesdato=2013|besøksdato=22. mai 2013|språk=no|tittel=Opplysninger fra Partiregisteret: Oversikt over registrerte vernede partinavn og vernede partinavn|arkiv-dato=2023-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230104134657/https://w2.brreg.no/partireg/|url-status=yes}}</ref>
</references>

== Se også ==
*[[Valg]]
*[[Stemmerett]]
*[[Valgdagsmåling]]
*[[Valgordning i Norge]]
*[[Kommune- og fylkestingsvalg]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.stortinget.no/ Stortinget.no]
* [https://web.archive.org/web/20090218013908/http://www.ssb.no/val/ Statistisk sentralbyrå] – Valg

{{Emner om Norge}}
{{norske valg}}
{{Norges offisielle flaggdager}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stortingsvalg| ]]

[[en:Elections in Norway]]
[[nn:Stortingsval]]
[[ro:Alegeri în Norvegia]]