Redigerer Stortinget

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks politisk forsamling
 | segl = Coat of arms of the Storting.svg
 | segltekst = Stortingets versjon av riksvåpenet.
 | seglstørrelse = 80px
 | system = [[Parlamentarisme]]
 | kammer = [[Ettkammersystem|1]]
 | leder1tittel = [[Stortingspresident]]
 | leder1 = [[Masud Gharahkhani]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
 | leder1år = 2021–
 | partier = {{fargeboks|#E31836}} [[Arbeiderpartiet]] (48)<br />{{fargeboks|#0056C4}} [[Høyre]] (36)<br />{{fargeboks|#00008B}} [[Fremskrittspartiet]] (21)<br />{{fargeboks|#008000}} [[Senterpartiet]]<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Senterpartiet/</ref> (28)<br />{{fargeboks|#CC0000}} [[Sosialistisk Venstreparti]] (13)<br />{{fargeboks|#99CC33}} [[Venstre]] (8)<br />{{fargeboks|#FFFF00}} [[Kristelig Folkeparti]] (3)<br />{{fargeboks|#569547}} [[Miljøpartiet De Grønne]] (3)<br />{{fargeboks|#990000}} [[Rødt]] (8)<br />{{fargeboks|#F69565}} [[Pasientfokus]] (1)
 | liste = <div style="text-align:center;">[[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|Stortingsrepresentanter 2021–2025]]</div>
}}
{{koord|59|54|46|N|10|44|24|E|scale:10000|vis=tittel}}
'''Stortinget''' er [[Norge]]s [[nasjonalforsamling]]. Det består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. I henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] §&nbsp;49 er Stortinget [[Representativt demokrati|«folkets» instrument]] for å utøve den [[lovgivende makt]]. [[Stortingsvalg]] avholdes hvert fjerde år. Stemmerett har i hovedsak alle norske statsborgere som har fylt (eller vil fylle) 18 år i løpet av valgåret eller før. Norge har et [[parlamentarisme|parlamentarisk]] system, som innebærer at [[Norges regjering|regjeringen]] er ansvarlig overfor Stortinget.

==Historie==
Norges lovgivende forsamling ble etablert ved Grunnloven utformet av [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814. [[Nicolai Wergeland]] fikk der gjennom at navnet skulle være «Stortinget», mens Christian Magnus Falsen laget betegnelsene «Odelsting» og «Lagting» for de to avdelingene. Begrepet «[[Ting (forsamling)|ting]]» knytter seg norsk historie og [[norrøn]] språkbruk. Tingene i middelalderen eller tidligere var både lovgivende og dømmende makt. Den norske forfatningen bygger på en tredeling av statsmakten der Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet er adskilt fra den dømmende (rettsvesenet). Skillet mellom Stortinget og den utøvende makten ble forskjøvet særlig ved etablering av [[parlamentarisme]] i 1884.<ref name="Oisang" />

Fram til 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger ved lovbehandling. En fjerdedel av representantene utgjorde Lagtinget, resten Odelstinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/siste-dag-pa-stortinget-1.6659882|tittel=Siste dag på Stortinget|besøksdato=2020-08-11|forfattere=|dato=2009-06-19|fornavn=Hans Erik|etternavn=Weiby|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Stortingets oppdeling i Odelstinget og Lagtinget i lovsaker er nå historie. Natt til i dag ble Lagtingets aller siste møte avsluttet.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Ny-lovbehandling-i-Stortinget/|tittel=Ny lovbehandling i Stortinget|besøksdato=2020-08-11|dato=2009-03-02|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Fordelingen skjedde ved Stortingets første konstituering etter et valg. Denne ordningen ble innført av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Bakgrunnen var [[Montesquieu]]s ide om at inndeling i over- og underhus skulle skape balanse mellom godseiere og borgere. Det var også en antakelse om at overhuset kunne motvirke de særinteressene og den kortsiktigheten man ventet ville prege underhuset. En tokammerordning ville også legge opp til en grundigere behandling av lovene. Adlers og Falsens opprinnelige forslag til grunnlov foreslo separat valg til det tenkte overhuset («Lagthinget») og at representantene skulle være valgt for ni år. Forslaget møtte motstand på Eidsvoll og det endte med at representanter til de kamrene eller avdelingene skulle velges samlet og hvert storting selv utpekte en fjerdedel av stortingsmennene til Lagtinget. Dette kompromisset mellom ettkammer- og tokammersystem var unikt for Norge. Motstanden mot en ordning med helt separat overhus kan skyldes likhetsidealene i samfunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordby, Trond  | utgivelsesår = 2000 | tittel = I politikkens sentrum: variasjoner i Stortingets makt 1814 til 2000 | isbn = 8251839262 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081308107 | side = }}</ref>

Lovforslag ble først behandlet i Odelstinget. Dersom det gjorde positivt vedtak, gikk dette videre til Lagtinget, som kunne bifalle eller foreslå endring (gjerne på formen «Odelstingets vedtak bifalles ikke. § X antas å burde lyde ...»). Når et forslag (eller endret forslag) var vedtatt av begge ting, ble det sendt [[Kongen i statsråd]] for sanksjon. Dersom Odelstinget og Lagtinget forble uenige, gikk saken til behandling i plenum, der det var krav om to tredelers flertall for gyldig lovvedtak.

Ved riksrettssaker var det tidligere Odelstinget som besluttet tiltale, mens et utvalg av Lagtingets medlemmer utgjorde domstolen sammen med et utvalg av høyesterettsdommere.

Per Øisang omtaler odelstinget og lagtinget som to «avdelinger» og som en ordning som lignet på tokammersystem.<ref name="Oisang">{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stortinget på nært hold | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032405018 | side = }}</ref> [[Bjørn Erik Rasch]] skriver at odelstinget og lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem.<ref name="Rasch">{{ Kilde bok | forfatter = Rasch, Bjørn Erik | utgivelsesår = 2000 | tittel = Demokrati: ideer og organisering | isbn = 9788276745863 | isbn = 8276745865 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704186 | side = }}</ref>  Stortinget var til 2009 delt i [[tokammersystem|to kammer]]: [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]]. Ved grunnlovsendring i 2007 ble det omgjort til [[ettkammersystem]]. Grunnlovsendringen ble vedtatt mot 1 stemme ([[Sverre Myrli]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2006-2007/070220/3/|tittel=Stortinget – Møte tirsdag den 20. februar 2007 kl. 10 – Sak nr. 3|besøksdato=2019-10-27|forfattere=|dato=2007-02-20|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 159 stemmer mot 1 stemme (Sverre Myrli stemte mot), 9 representanter var fraværende.}}</ref>

Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten stortingsbygget til kontorer for [[Reichskommissariat Norwegen|rikskommissariatet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stortinget på nært hold | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032405018 | side = }}</ref>

== Oppgaver og myndighet ==
[[Fil:Spørretimen i Stortinget 22. november 2007.jpg|thumb|[[Stortingets spørretime|Spørretimen]] er en av kontrollmekanismene til Stortinget mot regjeringen. Her [[Ketil Solvik-Olsen]] (FrP) som stiller et spørsmål til daværende Olje- og energiminister [[Åslaug Haga]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
{{Norges politiske system}}

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet [[Lovgivende makt|lovgivning]], [[Bevilgende myndighet|bevilgninger]] ([[skatt]]er, [[avgift]]er, [[budsjett]]), kontroll av den [[utøvende makt]] ([[Norges regjering|regjeringen]]) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer.

På de fleste felter regner en i dag at Stortinget er overordnet regjeringen. Forholdet mellom statsmaktene har imidlertid endret seg over tid, og særlig i andre halvdel av 1800-tallet var det en stadig pågående maktkamp. Resultatet av endringer i maktforholdene har ikke alltid ført til formell endring av Grunnloven. Det viktigste eksempelet på dette er [[parlamentarisme]]n, som i praksis ble innført i 1884, men grunnlovsfestet først i 2007.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Storting-og-regjering/Parlamentarismen-i-dag/|tittel=Parlamentarismen i dag|besøksdato=2020-08-11|dato=2020-05-12|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Grunnloven sier nå uttrykkelig (§ 15) at en [[statsråd]] som har Stortingets mistillit, plikter å søke avskjed, og at [[Kongen]] plikter å innvilge slik avskjedssøknad. Det norske systemet baserer seg altså på at regjeringen (og de enkelte statsrådene) ikke har Stortingets mistillit. Det er ikke nødvendig med positivt uttrykt tillit. Norge har som et av få land med parlamentarisme ikke adgang til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=parlamentarisme|url=http://snl.no/parlamentarisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-01|besøksdato=2020-08-11|språk=nb|fornavn=Trond|etternavn=Nordby}}</ref>

De oppgaver og den myndighet Stortinget har uten eksplisitt hjemmel i Grunnloven, betraktes å ha hjemmel i [[konstitusjonell sedvanerett]].

Stortingets administrasjon har 490 ansatte som er organisert i syv avdelinger.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Administrasjonen/Avdelinger-og-seksjoner/ Stortinget: ''Avdelinger og seksjoner'']</ref> Stortingets direktør leder Stortingets administrasjon og er sekretær for Stortingets presidentskap. [[Marianne Andreassen]] er direktør for Stortinget siden mai 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2017-2018/marianne-andreassen-56-innstilt-som-ny-direktor/|tittel=Marianne Andreassen (56) innstilt som ny direktør|besøksdato=2020-08-11|forfattere=|dato=2018-04-03|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Stortingets presidentskap har avgitt innstilling om tilsetting av Marianne Andreassen som ny direktør i Stortingets administrasjon. Innstillingen vil bli behandlet av Stortinget i plenum 5. april.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ht.no/nyheter/2018/04/07/Hun-f%C3%A5r-jobben-med-%C3%A5-rydde-opp-i-milliardrotet-16430043.ece|tittel=Hun får jobben med å rydde opp i milliardrotet|besøksdato=2020-08-11|dato=2018-04-07|fornavn=Lars Richard|etternavn=Olsen|språk=nb|verk=ht.no}}</ref>

== Arbeidsordning ==
=== Konstituering ===

Stortinget konstituerer seg første [[hverdag]] (mandag–lørdag) i oktober måned (Grunnloven §&nbsp;68<ref>https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§68</ref>), og ''et storting'' er virksomt frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. §&nbsp;80 annet ledd<ref>https://lovdata.no/lov/1814-05-17-bm/§80</ref>).

Den tiden et storting er samlet kalles ''en sesjon''. En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. §&nbsp;71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i enten i midten av juni eller i slutten av september for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. §&nbsp;80),<ref>https://grunnloven.lovdata.no/#80</ref> samt ordningen med [[Overordentlig storting|ekstraordinære («overordentlige») storting]] (se tidligere Grl. §§&nbsp;69–70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990.<ref>Saksopplysninger: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=5932 Forslag fra Jo Benkow og Reiulf Steen til endring av Grunnlovens §§ 63, 69, 70, 71, 72, 73, (75,) 79, 80 og 112 (Stortingets høytidelige oppløsning)]</ref>, <ref> [https://lovdata.no/forskrift/1990-07-13-550 Kunngjøringen i Norsk lovtidend av grunnlovsendringen.]</ref> Det normale er at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf. [[Stortingets forretningsorden]] §&nbsp;37<ref>https://lovdata.no/forskrift/2012-06-07-518/§37.</ref> Det siste overordentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nummerering-av-storting/|tittel=Nummerering av storting|besøksdato=2021-10-18|dato=2021-10-11|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

=== Stortingets møter ===
Stortingets offisielle behandling av saker skjer fra og med høsten 2009 alltid i plenum. Tidligere hadde tinget to avdelinger, [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]], som behandlet lovsaker og [[riksrett]]ssaker.

Den nye ordningen, som ble vedtatt ved grunnlovsendring 20. februar 2007, innebærer at lovforslag behandles to ganger i plenum. Dersom et lovforslag ikke får flertall ved første gangs behandling, er det å anse som forkastet. Skjer det endringer ved andre gangs behandling, må dette vedtaket behandles en tredje gang.

Riksrettsordningen er endret slik at det er Stortinget i plenum som er påtalemyndighet (mot tidligere Odelstinget), mens domstolen består av fem [[høyesterettsdommer]]e og seks lekfolk.

Øvrige saker behandles som tidligere av Stortinget i plenum i et enkelt møte.

Stortingsmøter begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt» eller en variant av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før tinget fortsetter med den tidligere fastsatte dagsordenen. Det er presidentskapet som vedtar dagsordenen, og saker fra Regjeringen settes opp på en langtids møteplan og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag, til det kommer opp til behandling.

I Stortinget er det ikke anledning til å gi høylytt uttrykk for misnøye eller bifall i plenumsmøtene. Applaus er ikke tillatt og det er ikke tillatt å avbryte en taler eller komme med tilrop. Det er presidentens oppgave å se til at ordensreglene blir fulgt. Stortinget kan vedta å vise en representant kortvarig bort fra salen dersom upassende atferd gjentar seg etter advarsel.<ref name="Oisang" />

Det er stemmeplikt i Stortinget. Ved personvalg brukes det ofte skriftlig avstemning og da er det mulig å stemme blankt.<ref name="Oisang" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/31-stemte-blankt-da-raja-ble-gjenvalgt-som-visepresident-1.14725103|tittel=31 stemte blankt da Raja ble gjenvalgt som visepresident|besøksdato=2019-10-27|forfattere=|dato=2019-10-01|fornavn=Eivind|etternavn=Molde|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Frp ba om en skriftlig votering av Raja og fikk ønsket innfridd. Den viser at han ble gjenvalgt med 128 stemmer, men 31 stemte blankt.}}</ref>

===Partiene===
[[Parlamentarisk leder]] (også kalt gruppeformann) er leder for sin partigruppe. Gruppene har sine egne sekretærer og annet støttepersonale.<ref name="Oisang" />

== Komiteer ==
Mesteparten av det faktiske arbeidet foregår i komiteene. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden.

Det er tolv faste fagkomiteer på Stortinget, etter at utenrikskomiteen og forsvarskomiteen i 2009 ble slått sammen. Hver [[stortingsrepresentant]] sitter i en [[komité]]. Alle partier skal ha en representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Små partiers medlem av denne komiteen kan velge å også sitte i en annen komité. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til, blir først sendt til de faste komiteene hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komité er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Unntaket er budsjettarbeidet: Når Regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget i oktober, ble det inntil [[2005]] nedsatt en ad-hoc [[Stortingets arbeidsordningskomite|arbeidsordningskomite]] som avgjorde hvilke budsjettkapitler de ulike komiteene skulle behandle. I dag avgjør presidentskapet dette sammen med de parlamentariske lederne.

De tolv ordinære komiteene er etter Stortingets endelige konstituering høsten 2021<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Komiteene/</ref>:

{| class="sortable wikitable"
!Komite
!Medlemmer
!Leder
!Parti
!Første nestleder
!Parti
!Andre nestleder
!Parti
|----
|[[Stortingets arbeids- og sosialkomité|Arbeids- og sosialkomiteen]]
|14
|[[Freddy André Øvstegård]]
|[[SV]]
|[[Per Olaf Lundteigen]]
|[[Sp]]
|[[Tuva Moflag]]
|[[Ap]]
|----
|[[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
|19
|[[Marianne Sivertsen Næss]]
|[[Ap]]
|[[Kjell Ingolf Ropstad]]
|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
|[[Sofie Marhaug]]
|[[Rødt|R]]
|----
|[[Stortingets familie- og kulturkomité|Familie- og kulturkomiteen]]
|10
|[[Grunde Almeland]]
|[[Venstre|V]]
|[[Tage Pettersen]]
|[[Høyre|H]]
|[[Åslaug Sem-Jacobsen]]
|[[Sp]]
|----
|[[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
|20
|[[Eigil Knutsen]]
|[[Ap]]
|[[Tina Bru]]
|[[Arbeiderpartiet|H]]
|[[Kari Elisabeth Kaski]]
|[[SV]]
|----
|[[Stortingets helse- og omsorgskomité|Helse- og omsorgskomiteen]]
|15
|[[Tone W. Trøen]]
|[[Kristelig Folkeparti|H]]
|[[Truls Vasvik]]
|[[Ap]]
|[[Bård Hoksrud]]
|[[Frp]]
|----
|[[Stortingets justiskomité|Justiskomiteen]]
|11
|[[Per-Willy Amundsen]]
|[[Frp]]
|[[Hadia Tajik]]
|[[Ap]]
|[[Sveinung Stensland]]
|[[Høyre|H]] 
|----
|[[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité|Kommunal- og forvaltningskomiteen]]
|13
|[[Lene Vågslid]]
|[[Ap]]
|[[Helge Andre Njåstad]]
|[[Fremskrittspartiet|Frp]]
|[[Heidi Greni]]
|[[Sp]]
|----
|[[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]
|11
|[[Peter Christian Frølich]]
|[[Kristelig Folkeparti|H]]
|[[Frode Jacobsen (1968)|Frode Jacobsen]]
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|[[Svein Harberg]]
|[[Høyre|H]]
|----
|[[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]]
|16
|[[Willfred Nordlund]]
|[[Senterpartiet|Sp]]
|[[Torgeir Knag Fylkesnes]]
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|[[Anniken Huitfeldt]]
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|----
|[[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomiteen]]
|13
|[[Sigbjørn Gjelsvik]]
|[[Sp]]
|[[Frank Sve|Frank Edvard Sve]]
|[[Fremskrittspartiet|Frp]]
|[[Trond Helleland]]
|[[Venstre|H]]
|----
|[[Stortingets utdannings- og forskningskomité|Utdannings- og forskningskomiteen]]
|13
|[[Hege Bae Nyholt]]
|[[Fremskrittspartiet|R]]
|[[Marit Knutsdatter Strand]]
|[[Sp]]
|[[Elise Waagen]]
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|----
|[[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenriks- og forsvarskomiteen]]
|17
|[[Ine Marie Eriksen Søreide]]
|[[Arbeiderpartiet|H]]
|[[Kari Henriksen]]
|[[Ap]]
|[[Guri Melby]]
|[[Fremskrittspartiet|V]]
|----
|}
[[Fil:Stortinget utenrikskomiteen IMG 0554.jpg|thumb|Komiteene har faste møterom, som her Utenrikskomiteens rom.]]

I tillegg er det fire ekstraordinære komiteer:
* [[Stortingets fullmaktskomité]] (fast)
* [[Stortingets valgkomité]] (fast)
* [[Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité]] (fast)
* [[Europautvalget]] (fast/ad-hoc)
* ''[[Stortingets arbeidsordningskomité]] (ad-hoc) – avviklet i 2005''

Stortingets fullmaktskomité har ansvar for å godkjenne de nyvalgte representantenes fullmakter etter valg, det vil i praksis si valgresultatet og tildelingen av mandater fra fylkene. Valgkomiteen behandler og forhandler valg til Stortingets komiteer og presidentskapet. Den utvidede utenrikskomiteen innkalles ved behov og særlig ved større utenriks- eller sikkerhetspolitiske hendelser og behov. Det såkalte Europautvalget trer i funksjon dersom det oppstår behov for å tolke konstitusjonelle forhold rundt [[EØS|EØS-avtalen]] eller [[EØS-loven]], og når rettsakter og direktiver fra [[EU]] skal implementeres i norsk rett.

Arbeidsordningskomiteen behandlet fram til [[2005]] kapittelfordelingen og tidsfristene for Stortingets arbeid med statsbudsjettet om høsten, men dette ivaretas i dag av presidentskapet og de parlamentariske lederne.

[[Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité]] endret navn til [[Stortingets utdannings- og forskningskomité]] fra 2017, idet kirke- og trosrelaterte saker ble overført til familie- og kulturkomiteen.

== Presidentskap ==
[[Fil:Masud_Gharahkhani_-_Arbeiderpartiet.jpg|miniatyr|[[Masud Gharahkhani]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) er [[stortingspresident]].]]
Stortingets presidentskap består fra 2009 av [[stortingspresident]]en og fem visepresidenter. De planlegger og leder det daglige arbeidet i Stortinget. Når tinget ikke er samlet, treffer presidenten «de forføyninger vedkommende Stortingets indre anliggender som måtte vise seg påkreve»t.

Stortingspresidenten har ingen særlig myndighet etter Grunnloven og er forventet å ha en hevet rolle over den daglige politikken.

Stortingspresidentenes oppgave er – i tillegg til representasjon – å lede møter i Stortinget.
;
;'''Stortingets presidentskap fra 25. nov. 2021'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Stortingets-presidentskap/|tittel=Stortingets presidentskap|besøksdato=2021-12-08|dato=2021-12-08|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref>

* President: [[Masud Gharahkhani]] ([[Ap]])
* 1. visepresident: [[Svein Harberg]] ([[Arbeiderpartiet|H]])
* 2. visepresident: [[Nils T. Bjørke]] ([[Sp]])
* 3. visepresident: [[Morten Wold]] ([[Frp]])
* 4. visepresident: [[Kari Henriksen]] ([[Ap]])
* 5. visepresident: [[Ingrid Fiskaa]] ([[SV]])

== Valgordning ==
[[Fil:Stortinget lobby.jpg|thumb|Medlemmer av Stortinget og regjeringen intervjues ofte av pressen i vandrehallen etter møter.{{byline|Leif Knutsen}}]]
[[Fil:Stortingsbygningen IMG 8857 (crop).jpg|thumb|Løvene foran Stortinget har gitt det tilnavnet «[[Løvebakken]]»]]
{{utdypende artikkel|Valgordning i Norge|Stortingsrepresentant|Lister over stortingsrepresentanter}}
Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som [[distriktsrepresentant]]er og 19 som [[utjevningsrepresentant]]er. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over [[sperregrense]]n og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen.

Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169). Den som blir valgt har plikt til å møte. Representanten er personlig valgt og beholder sitt mandat om representanten bryter med partiet.<ref name="Oisang" />

Fordeling for stortingsvalgene i 2013 og 2017 var:

{|
|[[Østfold]] ||align="right"| 9 mandater ||style="width:25px;"| || [[Rogaland]] ||align="right"| 14 mandater
|-
|[[Akershus]] ||align="right"| 17 mandater || || [[Hordaland]] ||align="right"| 16 mandater
|-
|[[Oslo]] ||align="right"| 19 mandater || || [[Sogn og Fjordane]] ||align="right"| 4 mandater
|-
|[[Hedmark]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Møre og Romsdal]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Oppland]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Sør-Trøndelag]] ||align="right"| 10 mandater
|-
|[[Buskerud]] ||align="right"| 9 mandater || || [[Nord-Trøndelag]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vestfold]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Nordland]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Telemark]] ||align="right"| 6 mandater || || [[Troms]] ||align="right"| 6 mandater
|-
|[[Aust-Agder]] ||align="right"| 4 mandater || || [[Finnmark]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vest-Agder]] ||align="right"| 6 mandater || ||align="right"| Herav utjevningsmandater&nbsp; || 19 mandater
|}

=== Utjevningsrepresentanter ===

Ved grunnlovsendring 10. mai 1988 ble [[utjevningsrepresentanter]] innført. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet fra 157 til 165 (§&nbsp;57), hvorav 157 skulle være [[distriktsrepresentanter]] og de øvrige åtte utjevningsrepresentanter (§&nbsp;58). [[Listeforbund]] ble ikke tillatt, og det ble innført en [[sperregrense]] på 4&nbsp;% for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Utjevningsrepresentantene ble fordelt etter [[St. Laguës metode]] (§ 59).

Fra 1989 til 2005 besto Stortinget derfor av 165 representanter, hvorav åtte var valgt inn som utjevningsrepresentanter. Utjevningsmandatene ble fordelt over hele riket.

Ved grunnlovsendring 26. mai 2003 ble Grunnloven §§ 57, 58 og 59 endret igjen. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet til 169 (§ 57), hvorav 150 skulle være distriktsrepresentanter, mens 19 skulle være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59).

Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. §&nbsp;57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets ([[Fylke (Norge)|fylke]]). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene. Fordelingen revideres av Kommunal- og regionaldepartementet hvert åttende år (annethvert valg), neste gang foran valget i 2021. {{tr}}
{|
|valign="top"|
{| class="wikitable"
!Periode
!Antall rep.
!Utjevningsrep.
|-
|-
|1815–1817
|align="center"|87
|align="center"| –
|-
|-
| 1817–1820
|align="center"|78
|align="center"| –
|-
|-
|1820–1826
|align="center"|77
|align="center"| –
|-
|-
|1826–1829
|align="center"|79
|align="center"| –
|-
|-
|1829–1832
|align="center"|81
|align="center"| –
|-
|-
|1832–1835
|align="center"|95
|align="center"| –
|-
|-
|1835–1838
|align="center"|96
|align="center"| –
|-
|-
|1838–1841
|align="center"|99
|align="center"| –
|-
|-
|1841–1844
|align="center"|100
|align="center"| –
|-
|-
|1844–1847
|align="center"|102
|align="center"| –
|-
|-
|1847–1850
|align="center"|105
|align="center"| –
|-
|-
|1850–1853
|align="center"|106
|align="center"| –
|-
|-
|1853–1856
|align="center"|107
|align="center"| –
|}
|width="25"|&nbsp;
|valign="top"|
{| class="wikitable"
!Periode
!Antall rep.
!Utjevningsrep.
|-
|1856–1859
|align="center"|111
|align="center"| –
|-
|-
|1859–1862
|align="center"|117
|align="center"| –
|-
|-
|1862–1879
|align="center"|111
|align="center"| –
|-
|-
|1879–1903
|align="center"|114
|align="center"| –
|-
|-
|1903–1906
|align="center"|117
|align="center"| –
|-
|-
|1906–1918
|align="center"|123
|align="center"| –
|-
|-
|1918–1921
|align="center"|126
|align="center"| –
|-
|-
|1921–1973
|align="center"|150
|align="center"| –
|-
|-
|1973–1985
|align="center"|155
|align="center"| –
|-
|-
|1985–1989
|align="center"|157
|align="center"| –
|-
|-
|1989–2005
|align="center"|165
|align="center"|8
|-
|2005–i dag
|align="center"|169
|align="center"|19
|}
|}

== Stortingsbygningen ==
{{Utdypende artikkel|Stortingsbygningen|Den gamle stortingssalen}}
[[Fil:Stortingssalen NF 2.jpg|thumb|Stortingssalen fra 1814 befinner seg nå på [[Norsk Folkemuseum]].]]
[[Fil:Prinsens gate 26 Oslo.jpg|thumb|Stortinget eier [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate 26]], som ligger ved siden av Stortingsbygningen.]]
Det første overordentlige Storting kom sammen [[Oslo katedralskole|Katedralskolens]] aula i Christiania (I [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15) 8. oktober 1814 for å drøfte endringene i Grunnloven som ville være nødvendige for at landet kunne inngå i en [[personalunion]] med Sverige. Ifølge [[Mossekonvensjonen]] skulle [[Christian Frederik]] fratre som Norges konge og forlate landet, etter at Stortinget var sammenkalt for å forberede [[Unionen mellom Sverige og Norge|Unionen]]. Kongen forlot landet 10. oktober og reiste til [[Danmark]], hvor han som tronarving ble konge i 1839.  Den 4. november holdt det overordentlige Storting det avgjørende møtet, hvor den reviderte Grunnloven ble vedtatt og [[Karl II|Karl XIII]] valgt til ny konge.{{tr}} Fra 1823 til 1854 holdt Stortinget til i Katedralskolens tidligere lokaler på hjørnet av [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og Dronningens gate.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høigård, Einar  | utgivelsesår = 1942 | tittel = Oslo katedralskoles historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804020 | side = }} </ref> Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i [[Universitetet i Oslo|Universitetet]]s Gamle festsal.

Dagens [[Stortingsbygningen|stortingsbygning]] er tegnet av arkitekt [[Emil Victor Langlet]] og ble innviet 5. mars 1866. Byggearbeidet hadde tatt nærmere fem og et halvt år.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lande, Marit | utgivelsesår = 1999 | tittel = Stortinget | isbn = 8202182913 | isbn = 8202187028 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031905100 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østbø, Ivar Buch  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Stortinget: Norges nasjonalforsamling | isbn = 8291283206 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Stortingets informasjons- og dokumentasjonsavdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091808030 | side = }} </ref> Stortingsbygningen gjennomgikk omfattende ombyggingsarbeider i årene 1951–1959 etter planer av arkitekt [[Nils Holter]]. Løvene som vokter adkomsten til Stortinget – på [[Løvebakken]] – er modellert av billedhuggeren [[Christopher Borch]] og hugget i grorudgranitt av straffanger fra ''Slaveriet'' på [[Akershus festning]].

== Nummerering av storting ==
Antall storting samsvarer ikke med antall år siden 1814, da det på 1800-tallet lenge var storting kun hvert tredje år. Først i 1871 ble det årlige storting. Følgelig er stortinget som åpnet 2. oktober 2018 det 163. storting. I tillegg har det hendt at stortinget har blitt kalt sammen når det var oppløst, såkalte overordentlige storting. I alt er det avholdt ni overordentlige storting, siste gang i 1939.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nummerering-av-storting/|tittel=Nummerering av storting|besøksdato=14. mai 2019|forfattere=|dato=|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref> Før 1990 forekom det seks ganger at Stortinget ble sammenkalt etter at det var oppløst, disse kalles ''overordentlige'' (ekstraordinære) storting. I krigsårene 1940–1945 ble det ikke holdt nye storting og det 89. storting var det samme i 1945 som i 1940. Stortinget som åpnet høsten 2021 er det 160. ordentlige storting og nummer 166 i rekken av alle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nummerering-av-storting/|tittel=Nummerering av storting|besøksdato=2021-10-18|dato=2021-10-11|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Taler i stortingssalen ==
Å tale fra Stortingets talerstol er vanligvis forbeholdt stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dessuten holder kongen eller fungerende regent [[Trontalen (Norge)|trontalen]] ved stortingssesjonens åpning. Ved noen få anledninger har andre talt i Stortinget. Den 13. mai 1948 talte [[Winston Churchill]], den tidligere og senere britiske statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1945-1954&mtid=104&vt=a&did=DIVL137935|tittel=Saksside|besøksdato=2022-03-31|dato=2013-09-04|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Ved Stortingets feiring av 200-årsjubileet for Grunnloven 15. mai 2014 talte Folketingets formann [[Mogens Lykketoft]] og Riksdagens [[Riksdagens talman (Sverige)|talman]] [[Per Westerberg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2013-2014/Stortingets-jubileumsmote/|tittel=Stortingets jubileumsmøte|besøksdato=2022-03-31|dato=2014-05-15|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Den 30. mars 2022 talte Ukrainas president [[Volodymyr Zelenskyj]] til Stortinget. Denne talen ble overført fra Ukraina og vist på skjerm i stortingssalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-435350|tittel=Zelenskyjs gripende tale i Stortinget viser en viktig detalj|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-31|fornavn=Erik Stephansen, politisk redaktør i|etternavn=Nettavisen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Den 13. desember 2023 talte Zelenskyj til Stortinget for andre gang, denne gang fra Stortingets talerstol.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{storting}}
{{Emner om Norge}}
{{Norske valg}}
{{Europas parlamenter}}
{{portal|Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stortinget| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1814]]