Redigerer Stornesle

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=stornesle, brennesle, brennenesle
| vitenskapsnavn=
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|Roseordenen]]
| familia = [[Neslefamilien]]
| genus = [[Nesleslekta]]
| autor=[[Carl von Linné|L.]]}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat= Næringsrik skog, eng og åker
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]], innført i [[Nord-Amerika]]}}
* [[Brennesle]]
* [[Linesle]]
* [[Skognesle]]
{{taksoboks-slutt}}

'''Stornesle''' (''Urtica dioica'') er en [[flerårig plante]] i [[nesleslekta]] som opptrer i flere underarter. Underarten '''brennesle''' er vanligst i Norge; den er utbredt på kulturpåvirket mark næringsrik [[jord]] og kan bli inntil 2 meter høy. 

Slik navnet tilsier er alle delene av [[plante]]n over jorden forsynt med [[brennhår]] som utskiller gift ved berøring og gir smertefull kløe. Den har vært kjent siden middelalderen, og er en tradisjonsrik nyttevekst, til tross for at den kan opptre som et [[ugress]]. Den har vært brukt i plantefarging, i mat, til tekstilproduksjon og i folkemedisin. Hvis man ønsker å høste den inn, eller bli kvitt den som ugress, er det nyttig å vite at en beslektet forvekslingsart er vurdert som sårbar på [[Norsk rødliste for arter]] i 2021.

== Beskrivelse ==
Stornesle er [[flerårig plante|flerårig]] urt med en flatedekkende, opprett vekstform. Den formeres vegetativt. Tallrike [[rot|røtter]] skyter ned i jorden fra krypende, gule og vedaktige [[Jordstengel|jordstengler]].<ref name="Blyttia_79_1"/> [[Stengel]]en er firkantet, ru og tett dekket med brennhår. 

Bladene er mellom 5 og 16 cm lange med tannet kant. Formen er oval og kan minne om egg eller hjerter som ender ut i en lang spiss. De er mørkegrønne på oversiden og lysegrønne på undersiden. Begge sider er dekket med brennhår. [[Blomst]]ene er små, uten kronblader og dannes ved skuddspissene. Hannblomstene har fire begerblad og fire pollenbærere som slipper ut pollen som sørger for at hunnblomstene hos andre individ vindpollineres. Normalt er blomsterstandene grønne eller fiolette i fargen, men kan i sjeldne tilfeller bli hvite på grunn av genetisk mutering.<ref name="villblomster"/><ref name="Blyttia_77_3"/>

Frøene er botanisk sett [[nøtt]]er.

=== Systematisk beskrivelse ===
Den svenske naturforskeren [[Carl von Linné]] beskrev stornesle under navnet ''Urtica dioica'' i verket ''[[Species Plantarum]]'', og det er valgt som den første gyldige beskrivelsen av arten i botanisk sammenheng.<ref name="Linné_1753"/> Det betyr ikke at planten var ubeskrevet før det. Den svenske naturforskeren [[Olof Rudbeck d.e.]] beskrev den allerede i sin ''[[Catalogus plantarum]]'' i 1658.<ref name="virtuella"/>

=== Systematisk navn ===
Det vitenskapelige navnet på slekten, ''Urtica'', kommer av latin og er beslektet med det latinske ordet for «å brenne» (''urere'').<ref name="merriam-webster"/> Artsepitetet ''dioica'' er latin, men kommer fra gresk, ''di'' og ''oikos'', som betyr «to hus». Det beskriver at hver enkelt plante enten bærer hann- eller hunnblomster.<ref name="virtuella"/> På fagspråket betegnes slike planter som diøsiske, eller [[særbu]].<ref name="uio-dioik"/>

=== Forvekslingsart ===
Arten [[smånesle]] kan forveksles med stornesle og er vurdert som sårbar på [[Norsk rødliste for arter]].<ref name="rl28551"/> Smånesle tilhører samme slekt, men skiller seg ut fra stornesle på flere måter, deriblant i størrelse, voksemåte, blomster og blader.

Størrelsen gir mening til navneforskjellen, da smånesle ikke strekker seg lengre enn omkring 50&nbsp;cm i høyden.<ref name="flora2018"/> Smånesle er en ettårig plante som spirer fra frø, ikke fra vegetativ formering ved hjelp av jordstengler. Den kommer derfor gjerne senere på sommeren.<ref name="Blyttia_79_1"/> 

Arten er [[sambu]], noe som betyr at samme plante bærer både hann- og hunnblomster.<ref name="flora2018"/> Grunnen på bladene hos smånesle er kileformet til butt i overgangen mellom bladstilk og bladplate.<ref name="flora2018"/><ref name="Blyttia_79_1"/> Spissen på yngre blader er noe avrundet, kanten gjerne dypere tannet og tennene kan være litt lengre og mer sprikende.<ref name="Blyttia_79_1"/>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Urtica dioica - common nettle.jpg|Før blomstring
Fil:Urtica dioica27 ies.jpg|Stornesle har blomster i klaser
Fil:Urtica dioica female.jpg|Hunnblomst hos stornesle
Fil:Urtica dioica male.jpg|Hannblomster hos stornesle
Fil:Urtica urens flowerhead3 (16192484979).jpg|Blomster hos smånesle
Fil:2020 year. Herbarium. Urtica dioica. img-026.jpg|Bladform
Fil:Urtica dioica hairs.jpg|Glassaktige brennhår
Fil:Stinging nettles.JPG|Typisk kratt overvokst av nesler
Fil:Textielmuseum-cabinet-13.jpg|Forskjellige fibertråder, deriblant neslefiber
Fil:Urtica dioica36 ies.jpg|Gjennomskåret stengel
</gallery>

== Utbredelse ==
Utbredelsen er [[sirkumboreal]], noe som betyr at den finnes i områder på den nordlige halvkule. Her dominerer barskog og myr vegetasjonen. Stornesle trives godt på grunntyper påvirket av menneskelig aktivitet og er vanlig i åkre, enger, bed, plener og parker. Den får ofte fotfest der det er næringsrik jord, med rik tilgang til [[nitrogen]]. Den er indikatorplante for nitrogenrik [[jord]] og vokser sammen med andre [[Art (biologi)|arter]] med lignende behov. Fordi den sprer seg med krypende jordstengler vil den også bre seg i tepper, eller vokse i tuer.

=== Brennesle og andre underarter ===
[[Artsdatabanken]] oppgir at det i Norge finnes to [[underart]]er og én [[Varietet (biologi)|varietet]]:
* [[Brennesle]], ''Urtica dioica'' subsp. ''dioica''
* [[Linesle]], ''Urtica dioica'' subsp. ''sondenii'' ([[Herman George Simmons|Simmons]]) [[Nils Hylander|Hyl.]]
* [[Skognesle]], ''Urtica dioica'' var. ''holosericea'' [[Elias Magnus Fries|Fr.]]

Brennesle er den vanlige underarten. Denne knyttes spesielt til kulturmark, eng og åker, og ble mest sannsynlig innført i med tidlig jordbruk.<ref name="rl103540"/> Skognesle er forbundet med næringsrik skogmark i Sør- og Midt-Norge,<ref name="rl103539"/> men er trolig den samme som linesle, og behandles slik av andre forfattere.<ref name="rl103538"/> Linesle er en hjemlig rase i Midt- og Nord-Norge, et hyppig innslag i næringsrike løv- og blandingsskoger fra Trøndelag og nordover, med enkeltforekomster sør til Østerdalen og Dovrefjell.<ref name="rl24426"/>

Ifølge [[GBIF]] rapporteres det at forskjellige autoriteter anerkjenner noen eller flere av disse underartene og varietetene:
* ''Urtica dioica'' subsp. ''afghanica'' [[Jindřich Chrtek|Chrtek]]
* ''Urtica dioica'' subsp. ''gansuensis'' [[Chia Jui Chen|C.J.Chen]]
* ''Urtica dioica'' subsp. ''kurdistanica'' [[Jindřich Chrtek|Chrtek]]
* ''Urtica dioica'' subsp. ''pubescens'' ([[Karl Friedrich von Ledebour|Ledeb.]]) [[Karel Domin|Domin]]
* ''Urtica dioica'' var. ''angustifolia'' [[Christian Friedrich Heinrich Wimmer|Wimm.]] & [[Heinrich Emanuel Grabowski|Grab.]], 1829
* ''Urtica dioica'' var. ''dioica''
* ''Urtica dioica'' var. ''gracilis'' ([[William Aiton|Aiton]]) [[Nils Sten Edvard Selander|Selander]], 1947

== Bruk ==
=== Som dyrefor ===
Ifølge uttalelser samlet inn av [[Ove Arbo Høeg]] i begynnelsen av 1900-tallet utmerket stornesle seg som fôrplante fordi den sammenlignet med andre ville planter er spesielt næringsrik.<ref name="høeg"/> På [[Ringsaker]] ble den kokt sammen med [[islandslav]] og gitt til grisene. Når melkekyr ble gitt låg av brennenesle skulle det gi økt melkeproduksjon og en feitere melk som gav mye smør eller rømme.<ref name="høeg"/> Også høns kunne ha nytte av neslefor.

=== I mat ===
[[File:Abuluntu nettle soup.jpg|thumb|Neslesuppe]]
Planten er spiselig og blader av unge skudd, eller toppskudd kan brukes til [[suppe]], stuing, eller som [[krydderurt]]. Ved slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en omfattende opplysningsvirksomhet omkring bruk av ville planter i mat.<ref name="høeg"/> Under den andre verdenskrig anbefalte [[Henriette Schønberg Erken]], en aktet norsk husholdningslærer, å høste neslen tidlig om våren før den frør seg for å bruke den i [[brenneslesuppe]].<ref name="Erken_1943"/> Skikken med å spise nesler ser likevel ut til å være eldre enn denne opplysningsvirksomheten.<ref name="høeg"/> På samme tid skrev botanikeren [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] at det likevel ikke hadde gått helt opp for folk hvilken verdi den hadde som grønnsaksplante.<ref name="Holmboe_1941"/> 

Det finnes tradisjonelle varianter av neslesuppe mange andre land over hele utbredelsesområdet. I [[Ukraina]] lages en rett som kalles ''grønn [[borsjtsj]]'', tradisjonelt med [[engsyre]], men det er vanlig å erstatte den med nesleblader.<ref name="ukrainefood"/> I [[Hellas]] inngår nesler i en rett som kalles ''[[kinteata]]'' (Κιντεατα).<ref name="tasteatlas"/> Neslesuppe lages dessuten tradisjonelt i Irland,<ref name="saveur"/> og andre steder. Næringsinnholdet i 100 gram rå blader er omkring 1 gram [[fett]], 11 gram [[karbohydrat]]er, 4 gram [[protein]]er og 7 gram [[kostfiber]]. Det holder seg relativt stabilt ved forvelling og tilberedning.<ref name="doi857120"/>

Når man ved sanking klipper planten helt ned vil det sprette opp nye skudd som kan sankes gjennom hele sommeren. Brennhårene uskadeliggjøres ved forvelling og tørking. Planten kan konserveres ved frysing og tørking.<ref name="nyttevekstboka_1979"/><ref name="Lysebraate_1973"/><ref name="Bakkevig_1979"/> [[Dauvnesle]] og [[rødtvetann]] har lignende bruksområder.<ref name="Blekastad_1979"/>

=== Som tekstilfiber ===
[[Fil:Elsa_en_de_wilde_zwanen_(8206147124).jpg|thumb|upright|Elisa i eventyret ''De ville svaner'' strikket skjorter av nesler for å redde brødene sine.]]
Plantefibre fra stornesle har vært brukt som [[tekstil]]fibre og var i nødstider en erstatning for importert [[lin]].<ref name="Carlberg_1981"/> Utvinningen av fibrene omfattet det å rense stenglene for løv og legge dem til røyting, det vil si å legge dem i vann, eller utover en gressbakke for å la plantematerialet løses opp.<ref name="naob-røyte"/> Deretter ble det brukt et verktøy kalt en bråk for å løsne fibrene fra plantematerialet, før man [[spinning (tekstil)|spant]] dem sammen til en tråd.<ref name="hoffman"/> 

En god del nesler ble funnet sammen med [[Kvalsundskipet]] fra slutten av 700-tallet etter Kristus. De var trolig lagt i myra til røyting. Eldre tradisjoner i Jølster opplyser dessuten at tråd fra nesler ble brukt som [[renning]] i [[åkle]]r.<ref name="høeg"/> Et [[antependium]] fra gamle [[Glemmen kirke]], overlatt til [[Norsk Folkemuseum]], er et eksempel på et håndarbeid som inneholder tråd av stornesle, som sannsynligvis ble brukt da det gikk tomt for ulltråd.<ref name="hoffman"/> 

I sin tid anbefalt noen tyske og skotske forfattere å dyrke nesle for å utnytte dem i tekstiler. Den norske botanikeren [[Fredrik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]] mente det ikke ville lønne seg i sammenligning med billig innført lin, og begrunnet det med arbeidsmengden det ville kreve å holde en flerårig åker fri for ugress.<ref name="hoffman"/> Det eksklusive tekstilet fra 1700- og 1800-tallet, kalt [[nettelduk]], ble laget av fibrene fra en plante fra østlige områder, ikke fra fra brennesle i Norge slik det er oppgitt en del steder.<ref name="hoffman"/> [[Carl von Linné|Linné]] beskrev den østlige planten på 1700-tallet under navnet ''Urtica nivea'', og plasserte den altså i nesleslekta. Det betyr at informasjonen oppgitt i verket ''[[Planter og tradisjon]]'' av botaniker [[Ove Arbo Høeg]] om at ''Urtica'' ble brukt til å veve nettelduk kan være riktig,<ref name="høeg"/> selv om det ikke betyr at stornesle ble brukt i det tekstilet. Noen tiår etter Linnés tid beskrev den franske botanikeren Charles Gaudichaud-Beaupré den østlige planten under navnet ''[[Boehmeria nivea]]''.<ref name="gbif-boehmeria-nivea"/>

Bruken av neslefibre i tekstiler illustreres godt ved eventyret ''{{ikkerød|De ville svaner}}'', av dikteren og forfatteren [[H.C. Andersen]], skrevet i 1838. Hovedpersonen, prinsessen Elisa, trosser smerten ved å sanke nesler. Deretter strikker hun skjorter av dem, fordi de skal brukes for å befri hennes 11 brødre, prinser som var blitt til ville svaner.<ref name="HCAndersen_1838"/>

Roten av nesle kan brukes for å utvinne [[plantefarger|gulfarge]].<ref name="Jensen_1993"/>

=== I folkemedisin ===
Stornesle har også tradisjoner som medisinplante. I Norge har man forsøkt å kurere en mengde problemer med den. Pisking med brennesle mot giktplager har i beste fall løst et problem og erstattet det med et annet.<ref name="høeg"/> Å drikke neslelåg, eller neslevann mot astma og andre luftveisplager må ha vært langt mindre plagsomt, selv om det sannsynligvis ikke har hatt medisinsk virkning.<ref name="høeg"/> Hårvask mot flass og kløe er også forsøkt.<ref name="høeg"/>

[[Det europeiske legemiddelbyrået]] har utarbeidet flere monografer knyttet til naturmedisinske preparater tilberedt fra stornesle og [[smånesle]]. Tradisjonell bruk av slike preparater har vært benyttet ved smerter og betennelser, hudsykdommer og mindre sår foruten lidelser i urinveiene.<ref name="hmpc-urtica-herba"/> De anbefaler å ikke bruke slike preparater under graviditet eller amming på grunn av mangelfull dokumentasjon.<ref name="hmpc-urtica-herba"/><ref name="Vaughan_2003"/>

=== Innholdsstoffer ===
Tidligere trodde man at brennhårene var fylt med [[maursyre]], men det har vist seg å være en blanding av [[histamin]], [[acetylkolin]], ''5-hydroxytryptamin'' ([[serotonin]]) og et annet stoff som ikke er identifisert. Planten er rik på [[Vitamin A|A-]] og [[Vitamin C|C-vitaminer]] i tillegg til mineraler som [[kalsium]], [[jern]], [[fosfor]] og [[kisel]].<ref name="doitoxins13020141"/><ref name="Carlberg_1981"/> Mineralinnholdet kan utnyttes ved å bruke planten til [[kompostering]] eller nesleuttrekk.
== Referanser ==
<references>
<ref name="Bakkevig_1979">{{Kilde bok 
    | fornavn= Sverre 
    | etternavn= Bakkevig 
    | utgivelsesår= 1979 
    | tittel= Nyttevekster fra fortid og nåtid 
    | side= 27
    | isbn= 82-90215-18-5
    | url= https://www.nb.no/items/0af79a21d002ca1439b173ccc3344abd
}}</ref>
<ref name="Blekastad_1979">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Blekastad, Hans 
    | utgivelsesår = 1979 
    | tittel = Naturen som spiskammer 
    | isbn = 8205115583 
    | forlag = Gyldendal 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 
    | side = 56
}}</ref>
<ref name="Blyttia_77_3">{{Kilde artikkel
    | forfattere = Jan Wesenberg
    | tittel = Overraskende albinoer
    | publikasjon = Blyttia
    | år = 2019
    | årgang = 77
    | hefte = 3
    | sider = 146
    | issn = 0006-5269
    | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/
}}</ref>
<ref name="Blyttia_79_1">{{Kilde artikkel
    | forfattere = Jan Wesenberg
    | tittel = Venner som poserer sammen. Store og små nesler
    | publikasjon = Blyttia
    | år = 2021
    | årgang = 79
    | hefte = 1
    | sider = 39
    | issn = 0006-5269
    | url = https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/
}}</ref>
<ref name="Carlberg_1981">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Carlberg, Birgitta 
    | utgivelsesår = 1981 
    | tittel = Nyttevekster i ny og gammel tid 
    | isbn = 8202048974 
    | utgivelsessted = Oslo
    | forlag = Cappelen 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306190 
    | side = 87
}}</ref>
<ref name="doi857120">{{Kilde artikkel
    | forfatter = Laban K. Rutto, Yixiang Xu, Elizabeth Ramirez, Michael Brandt
    | url = https://doi.org/10.1155/2013/857120
    | tittel = Mineral Properties and Dietary Value of Raw and Processed Stinging Nettle (Urtica dioica L.)
    | publikasjon = ''International Journal of Food Science''
    | bind = 2013
}}</ref>
<ref name="doitoxins13020141">{{Kilde artikkel
    | forfatter = Ensikat HJ, Wessely H, Engeser M, Weigend M.
    | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7918447/
    | tittel = Distribution, Ecology, Chemistry and Toxicology of Plant Stinging Hairs.
    | publikasjon = Toxins (Basel).
    | dato = 13. februar 2021 
    | doi = 10.3390/toxins13020141
    | bind = 13
    | hefte = 2
}}</ref>
<ref name="Erken_1943">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Erken, Henriette Schønberg 
    | utgivelsesår = 1943 
    | tittel = Sylting uten sukker eller med lite sukker 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = Aschehoug 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052308038 
    | side = 13
}}</ref>
<ref name="flora2018">{{Kilde bok 
    | forfatter=Stenberg, Lennart 
    | forfatter2=Bo, Mossberg 
    | utgivelsesår= 2018 
    | tittel= Gyldendals store nordiske flora 
    | isbn=978-82-05-51139-2 
    | side= 466, 467
}}</ref>
<ref name="gbif-boehmeria-nivea">
[https://www.gbif.org/species/2984359 ''Boehmeria nivea'' (L.) Gaudich.] i GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset: [https://doi.org/10.15468/39omei doi:10.15468/39omei] besøksdato 22. oktober 2021.
</ref>
<ref name="HCAndersen_1838">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Andersen, H.C. (Hans Christian) 
    | utgivelsesår = 1986 
    | tittel = De ville svanene 
    | isbn = 8253152388 
    | utgivelsessted = no# 
    | forlag = Luther 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021538085
}}</ref>
<ref name="hmpc-urtica-herba">{{Kilde www
    |tittel = Urticae herba
    |utgiver = [[Det europeiske legemiddelbyrået]]
    |besøksdato = 2023-05-19
    |url = https://www.ema.europa.eu/en/medicines/herbal/urticae-herba
}}</ref>
<ref name="hoffman">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Hoffmann, Marta 
    | utgivelsesår = 1991 
    | tittel = Fra fiber til tøy 
    | isbn = 8252914519 
    | forlag = Landbruksforlaget 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120208021 
    | side = 16, 61, 62
}}</ref>
<ref name="Holmboe_1941">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Holmboe, Jens 
    | utgivelsesår = 1941 
    | tittel = Gratis mat av ville planter 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = Cappelen 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 
    | side = 59
}}</ref>
<ref name="høeg">{{Kilde bok
    | forfatter = Høeg, Ove Arbo (1898-1993) 
    | utgivelsesår = 1974 
    | tittel = Planter og tradisjon: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 
    | isbn = 8200089304 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = Universitetsforl. 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 
    | side = 658–662
}}</ref>
<ref name="Jensen_1993">{{ Kilde bok 
    | forfatter = Jensen, Cecilie 
    | utgivelsesår = 1993 
    | tittel = Urter 
    | forlag = Statens fagtjeneste for landbruket ; [Hamar] : Urtehagen på Domkirkeodden 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011508065 
    | side = 77
}}</ref>
<ref name="Linné_1753">{{kilde bok 
    |forfatter = [[Carl von Linné]] 
    |tittel = Species plantarum 
    |utgivelsesår = 1753 
    |bind = 2 
    |side = 984 
    |url= https://www.biodiversitylibrary.org/page/26068955 
    |doi = 10.5962/bhl.title.37656 
    |språk = latin
}}</ref>
<ref name="Lysebraate_1973">{{Kilde bok
    | forfatter = Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) 
    | utgivelsesår = 1973 
    | tittel = Viltvoksende salatplanter 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = Nyttevekstforeningen 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041808127 
    | side = 4
}}</ref>
<ref name="merriam-webster">{{Kilde www 
    |url = https://www.merriam-webster.com/dictionary/urticaria 
    |tittel = ''Urticaria''
    |verk = Ordbok på Merriam-Webster.com.
    |utgiver = Merriam-Webster
    |besøksdato = 24. oktober 2021
}}</ref>
<ref name="naob-røyte">{{NAOB
    |røyte
    |røyte
}}</ref>
<ref name="nyttevekstboka_1979">{{ Kilde bok 
    | utgivelsesår = 1979 
    | tittel = Nyttevekstboka 
    | isbn = 8209015931 
    | utgivelsessted = Oslo 
    | forlag = Dreyer 
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061805138 
    | side = 16
}}</ref>
<ref name="rl103538">{{kilde www 
    |tittel = ''Urtica dioica'' L. 
    |verk = [[Norsk rødliste for arter]] 
    |utgivelsesår = 2015 
    |url = https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103538 
    |besøksdato = 2021-10-24 
    |arkiv-dato = 2021-10-25 
    |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211025160732/https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103538 
    |url-status = yes 
    }}</ref>
<ref name="rl103539">{{kilde www 
    |tittel = ''Urtica dioica holosericea''  Fr. 
    |verk = [[Norsk rødliste for arter]] 
    |utgivelsesår = 2015 
    |url = https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103539 
    |besøksdato = 2021-10-24 
    |arkiv-dato = 2021-10-25 
    |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211025160551/https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103539 
    |url-status = yes 
    }}</ref>
<ref name="rl103540">{{kilde www 
    |tittel = ''Urtica dioica dioica'' 
    |verk = [[Norsk rødliste for arter]] 
    |utgivelsesår = 2015 
    |url = https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103540 
    |besøksdato = 2021-10-24 
    |arkiv-dato = 2021-10-25 
    |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211025160419/https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/103540 
    |url-status = yes 
    }}</ref>
<ref name="rl24426">{{Kilde www 
    | forfatter = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O 
    | utgivelsesdato = 24.11.2021
    | tittel = Karplanter: Linesle ''Urtica dioica'' subsp. ''sondenii''
    | url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24426
    | verk = [[Norsk rødliste for arter]]
    | utgivelsesår = 2021 
    | utgiver = [[Artsdatabanken]]
}}</ref>
<ref name="rl28551">{{Kilde www
    | forfatter = Arnesen G, Eidesen PB, Elven R, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M, Pedersen O og Solstad H
    | utgivelsesdato = 24.11.2021
    | url = https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28551
    | tittel = Karplanter: Vurdering av smånesle Urtica urens for Norge.
    | verk = ''Norsk rødliste for arter 2021''
    | utgiver = Artsdatabanken
}}</ref>
<ref name="saveur">{{kilde www 
    |tittel = Irish nettle soup 
    |verk = Saveur 
    |url = https://www.saveur.com/article/Recipes/Irish-Nettle-Soup/ 
    |besøksdato = 2021-10-25
}}</ref>
<ref name="tasteatlas">{{kilde www 
    |tittel = Kinteata 
    |verk = TasteAtlas 
    |url = https://www.tasteatlas.com/kinteata 
    |besøksdato = 2021-10-25
}}</ref>
<ref name="uio-dioik">{{kilde plantefysiologisk leksikon
    |d
    |dioik
}}</ref>
<ref name="ukrainefood">{{kilde www
    |tittel = Green borsht 
    |verk = Discover Ucraine 
    |url = https://ukrainefood.info/recipes/soups/15-green-borsht 
    |besøksdato = 2021-10-25
}}</ref>
<ref name="Vaughan_2003">{{kilde bok
    |tittel = The oxford book of health foods 
    |etternavn = Vaughan 
    |fornavn = John Griffith 
    |utgivelsesår = 2003
    | url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ 
    |side = 112 
    |språk = engelsk 
    |sitat = Nettle [''Urtica dioica''] should not be used during pregnancy and excessive use should be avoided during lactation.
}}</ref>
<ref name="villblomster">{{Kilde www
    | tittel = Innlegg i Facebookgruppa «Villblomster»
    | forfatter = Ingunn Ulltveit-Moe Rasting
    | url = https://www.facebook.com/groups/villblomster/permalink/2462723887121681/
    | dato = 29. juni 2019
    | besøksdato = 10. juni 2023
}}</ref>
<ref name="virtuella">{{kilde www 
    |tittel = Brännässla 
    |verk = Den virtuella floran 
    |url = https://denvirtuellafloran.se/flora/di/urtica/urtic/urtidio.html 
    |besøksdato = 2021-10-24 
    |arkiv-dato = 2022-07-12 
    |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220712162019/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/urtica/urtic/urtidio.html 
    |url-status = yes 
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Roseordenen]]
[[Kategori:Grønne blomster]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]
{{anbefalt}}