Redigerer Storm

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Wasser über Deck und Luken WNA.png|miniatyr|Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet]]
'''Storm''' (fra [[norrønt]] ''stormr'') er et uttrykk for styrken til [[vind]] sterkere enn [[kuling]], men «svakere» enn [[orkan]] – med fart fra 20,8 [[Meter per sekund|m/s]] (41 [[Knop (mål)|knop]]) til 32,5&nbsp;m/s (63 knop). Dette gjelder middelvind i en periode på ti minutter. Vindkastene er som regel betydelig sterkere. Under [[brannen i Flatanger 2014]] var f.eks. vinden tidvis så sterk at mannskapene måtte ligge på bakken mens de slokket for ikke å blåse overende.<ref>DSB-rapporten, s. 30</ref>

== Gradering av storm ==
Det er tre graderinger av storm: Liten storm, full storm og sterk storm.
* Liten storm er vind fra 20,8&nbsp;m/s til 24,4&nbsp;m/s (41–47 knop), og nivå 9 på [[Beauforts skala]].
* Full storm er vind fra 24,5&nbsp;m/s til 28,4&nbsp;m/s (48–55 knop), og nivå 10 på Beauforts skala.
* Sterk storm er vind fra 28,5&nbsp;m/s til 32,5&nbsp;m/s (56–63 knop), og nivå 11 på Beauforts skala.

Så sterk vind som storm kan føre til ødeleggelser, spesielt om den oppstår i områder som sjelden har så kraftig vind. På havet blir det dannet store [[Havbølger|bølger]]. Med full og sterk storm i en lengre periode over en fri havstrekning (eller på de aller største innsjøene, som [[Øvresjøen]] i [[USA]]) kan en få [[signifikant bølgehøyde]] opp mot 15 m. Bølgehøyder over dette er svært sjelden. Bølgene blir ikke nødvendigvis høyere i vind av orkanstyrke. Årsaken til dette er at vindkraften blir så stor at bølgene blir presset sammen, og dermed blir det mindre bølgehøyde.

== Etymologi == 
Ordet storm var i bruk allerede i norrønt i form av ''stormr'' ([[urgermansk]] *sturmaz). Det finnes i mange germanske språk og som [[lånord]] i fransk og italiensk. Opprinnelsen skal finnes i [[urindoeuropeisk]] *stur-mo-, omrøring, ødeleggelse<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=storm</ref> (jf. ''styr'' i lignende betydning).

== Storm i Norge ==
Vind av storm styrke er langt fra uvanlig i [[Norge]], men det skjer hovedsakelig langs kysten eller i fjellet. Storm oppstår oftest om vinteren og høsten da [[lavtrykk]]ene er på sitt kraftigste. 43 av 44 navngitte [[Liste over ekstremvær i Norge|ekstremvær]] fra 1995 til 12. januar 2017, med vindstyrke full storm eller mer, inntraff i perioden oktober–mars. Et unntak var «Lena», som [[9. august]] [[2014]] gav full og til dels sterk storm på kysten av Vestlandet. Flere meteorologer understreket at så sterk vind om sommeren var nettopp et unntak.<ref>http://www.nettavisen.no/nyheter/ekstremvret-har-slatt-totalt-20-vindrekorder/8473269.html</ref><ref>http://www.tv2.no/a/5886349/</ref> Mest utsatt er områdene nær [[Stad]] i vind fra sør og sørvest, og til dels [[Jæren]] i vind fra vest og nordvest. Årsaken til dette er [[Bernoulli-prinsippet]], også kalt «hjørneeffekten». Når vinden blåser rundt et hjørne, blir luften presset sammen, og siden mer luft skal igjennom et smalere område enn i omgivelsene, øker vinden. Stad og Jæren er på sett og vis to av «hjørnene» i Sør-Norge. [[Værstasjon]]en på [[Kråkenes fyr]] i nærheten av Stad er den stasjonen som oftest måler vind av storm styrke.

Som regel får en bare storm ved vindretninger mellom sør, vest og nord, mens vindretninger mellom sørøst og nordøst sjeldnere gir så kraftig vind. Øst-[[Finnmark]] er derimot et unntak fra denne tommelfingerregelen. Under [[ekstremværet Narve]] i januar 2006 blåste det storm fra sørøst og øst i Nord- og Midt-Norge, noe som er svært sjelden. Dette førte til at steder som vanligvis ligger vernet fra stormene som normalt kan herje kysten fikk den kraftigste vinden, for eksempel [[Saltdal]] i [[Nordland]] og [[Verdal]] i [[Nord-Trøndelag]]. Under [[Brannen i Lærdal 2014]] var det imidlertid liten sørøstlig storm i høyfjellet – og slik vind kan slå ned i dalen, ofte med uforminsket styrke, men mer turbulent.<ref>DSB-rapport, s. 25</ref>

== På andre språk==
På andre språk brukes ikke nødvendig ''storm'' eller tilsvarende som på norsk.

===Engelsk===
På [[engelsk]] brukes ''storm'' ikke bare om vind av styrke 9 og mer, men ofte om det som på norsk kan kalles [[uvær]] (selv om det kan være forskjeller på [[britisk-engelsk]] og [[USA-engelsk]]). Eksempler på dette er ''thunderstorm'' ([[tordenvær]])<ref>http://www.nssl.noaa.gov/education/svrwx101/thunderstorms/</ref> og ''hailstorm'' (en plutselig og kraftig [[haglbyge]]).<ref>http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/hailstorm</ref> I USA varsler meteorologene ofte ''ice storm'' hvis de forventer at underkjølt regn vil gi et islag på minst 6&nbsp;mm (1/4"), uavhengig av vind.<ref>http://w1.weather.gov/glossary/index.php?word=Ice%20Storm%20Warning</ref> Også på norsk brukes ''tropisk storm'' om en [[tropisk syklon]], som ikke nødvendigvis gir sterkere vind enn stiv kuling. Denne fortolkningsforskjellen gjør at de som ønsker å lese tilsvarende artikkel «På andre språk» her i venstremargen,{{Hvor}} ofte vil finne artikler med noe annet innhold enn den norske.{{Klargjør}}<!-- Det er bare å kikke på artikkelen på engelsk: [[en:Storm#Types]] --> På engelsk brukes ofte ''windstorm'' om det som på norsk kalles storm. Styrke 10 på [[Beaufort-skalaen]] omtales også som ''whole gale'' på engelsk,<ref name="collinsdictionary.com">https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/whole-gale</ref> selv om National Weather Service i USA bruker ''storm'' om denne vindstyrken.<ref name="collinsdictionary.com"/>

===Andre språk===
*'''På dansk''' brukes ''stormende kuling'' om styrke 9, og ''storm'' om styrke 10.<ref>http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Geografi/Naturgeografi/Vejrf%C3%A6nomener/Beauforts_vindskala</ref>
*'''På tysk''' brukes ''Sturm'' om styrke 8 og 9, ''schwerer Sturm'' om styrke 10, og ''orkanartiger Sturm'' om styrke 11.<ref>http://www.wetterkontor.de/de/bft_tabelle.html</ref>
*'''På fransk''' brukes ''tempête'' og ''violente tempête'' om henholdsvis styrke 10 og 11.<ref>{{Kilde www |url=http://www.meteofrance.fr/documents/10192/21101/27507-48.pdf/8e4aa8fa-2c86-4a48-b4eb-bfa7a8689694 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-09-22 |arkiv-dato=2017-09-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170904152400/http://www.meteofrance.fr/documents/10192/21101/27507-48.pdf/8e4aa8fa-2c86-4a48-b4eb-bfa7a8689694 |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=246 «Norske ekstremvær får navn»], artikkel fra Meteorologisk institutt
* [https://web.archive.org/web/20150429031542/http://dsb.no/Global/Brannvern/Dokumenter/Evalueringsrapport%20-%20Brannen%20i%20L%C3%A6rdal%20Flatanger%20Fr%C3%B8ya%202014.pdf Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014]. [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]]

{{Vær}}
{{Vind}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uvær]]
[[Kategori:Vind]]