Redigerer Storklokke

{{Taksoboks
| bilde=Campanula latifolia 01.jpg
| bildetekst=Storklokke
| norsknavn=storklokke
| vitenskapsnavn=''Campanula latifolia''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Kurvplanteordenen]]
| familia = [[Klokkefamilien]]
| genus = [[Klokkeslekten]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skog, kulturmark
| utbredelse=[[Nord-Europa]]}}

'''Storklokke''' (''Campanula latifolia'') er en [[flerårig plante|flerårig]] [[urt]] i [[klokkefamilien]]. Planten kan bli mellom 40 og 120&nbsp;cm høy, og utvikler en 3 til 6&nbsp;cm lang hvit eller blå [[blomst]] formet som en bjelle, eller klokke, noe som gjenspeiles i plantens norske navn. Storklokke blomstrer mellom juli og august.

== Beskrivelse ==
[[blad|Stengelbladene]] er spisst lansettformede og 6–15 cm lange, og svakt hjerteformede ved bladstilken. Fargen er mellomgrønn eller lyst grønn, med tydelige bladnerver. [[Stengel]]en er opprett og spredt hårete øverst, men snau nederst. Tversnittet er kantete med butte kanter. Begeret er kortere enn kronbladene, men de fem begerflikene spriker rett ut og synes rundt blomsten. Etter avblomstring spriker også begerflikene ut fra den klargrønne frukten. I naturlige populasjoner er blomstene ofte hvite, men planter med blå blomster forekommer også. De dyrka formene er ofte blå. Blomstene henger klasevis oppover den øvre tredjedelen av stengelen. Klokkene og de modne fruktene er hengende.

== Utbredelse ==
Storklokke er vanlig på Østlandet og i fjord- og dalstrøk til Lofoten. Planten går opp til 1020 moh. Hageplantene av storklokke hører ofte til en annen underart, prydstorklokke (''Campanula latifolia'' subsp. ''macrantha'' (Fisch. ex Hornem.)), som kommer fra Kaukasus. Denne underarten finnes forvilla noen få steder nord til Tromsø, mest i Nordland.<ref>Lid, J. & D. T. Lid 2005. Norsk flora, 7. utg., Red.:R. Elven, Samlaget, Oslo.</ref> Under navnet ''Campanula latifolia macrantha'' (Sims) er den oppført som forbudt å innføre til Norge.<ref>{{kilde www|tittel = Vedlegg I til Forskrift om fremmede organismer |url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-19-716#KAPITTEL_9 |besøksdato = 14. april 2021}}</ref> I tillegg er den vurdert til «lav risiko» på [[Fremmedartslista]] i 2018.

== Historie ==
Et gammelt navn på storklokke er '''gople'''.<ref name="Hoeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 265}}</ref> Selv om dette navnet er lite i bruk nå, vises navnet igjen i mange stedsnavn, f.eks. Goplerud og Gopletjern. Tidligere har både bladrosetten om våren og rotknollene blitt sanket og spist av mennesker.<ref name="Hoeg"/><ref>Lagerberg, T. og J. Holmboe 1940. Våre ville planter, Tanum, Oslo.</ref> Unge blader, stilker og røtter av storklokke kan for eksempel kokes i suppe. Den kan forveksles med revebjelle som er giftig. <ref name="Nyttevekstboka">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Nyttevekstboka | isbn = 8209015931 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061805138 | side = 20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blekastad, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturen som spiskammer | isbn = 8205115583 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 | side = 194}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blå blomster]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Klokkefamilien]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]