Redigerer Storhornfugl

{{Taksoboks
| bilde          = Great Hornbill Goa.jpg
| bildetekst     = 
| norsknavn      = storhornfugl
| vitenskapsnavn = ''Buceros bicornis''
| synonymer      = 
| autor          = [[Carl von Linné|L.]]
| autorår        = 1758
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Bucerotiformes]]
| familia        = [[Hornfuglfamilien]]
| subfamilia     = [[Neshornfugler]]
| genus          = ''[[Buceros]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat        = [[trelevende]], [[eviggrønn]]
| kart           = BucerosBicornisMap.svg
}}
'''Storhornfugl''' (''Buceros bicornis'') er en [[monotypisk]] [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Buceros]]'', som teller fire arter (noen regner kun tre). Slekten inngår i underfamilien av [[neshornfugler]] (Bucerotinae), som er én av to underfamilier i [[hornfuglfamilien]] (Bucerotidae). Arten er utbredt i deler av [[India]] og [[Sørøst-Asia]] og listes som ''[[nær truet]]'' på [[IUCNs rødliste]]. Den står også oppført på [[CITES|CITES liste I]], som omfatter de mest truede artene i verden og handel stort sett er forbudt.

Storhornfugl er svært nært beslektet med [[neshornfugl]] (''B. rhinoceros''), som den også [[hybrid]]iserer med, både [[vilt]] og i fangenskap.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

== Etymologi ==
Det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] på arten består av slektsnavnet ''[[Buceros]]'' og artsnavnet ''bicornis''. ''Buceros'' betyr ''med horn som en okse'' og er videre forklart under [[Buceros|beskrivelsen av slekten]]. Artsnavnet bestyr ''to-hornet'' og stammer fra [[latinsk språk|latin]]. Det er sammensatt av forstavelsen ''bi'' (to - 2), via ''bis'' (dobbel eller to ganger), og endingen ''cornum'' eller ''corni'' ([[horn (anatomi)|horn]]).<ref name="Jobling (2017)"/>

== Taksonomi ==
Fugler fra det asiatiske fastlandet har blitt forsøkt skilt ut som en egen underart, under betegnelsen ''homrai'' og med basis i å være fysisk større, men variasjonen synes klinal. Populasjonen i [[India|Sørvest-India]] har blitt beskrevet som en egen underart, under betegnelsen ''cavatus'', men den lar seg vanskelig skille fra populasjonen i nord. Ingen av dem har derfor fått aksept og arten betraktes som monotypisk.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Kemp (2016).<ref name="Kemp (2016)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Ikke alle arter har blitt navngitt på norsk.
{{Tre}}
* [[Bucerotiformes]], hornfugler
** [[Hornfuglfamilien|Bucerotidae]], hornfuglfamilien
*** [[Neshornfugler|Bucerotinae]], neshornfugler
**** ''[[Buceros]]''
***** ''[[Blodhornfugl|B. hydrocorax]]'', blodhornfugl
***** ''[[Buceros mindanensis|B. mindanensis]]'', (ikke navngitt)
***** ''[[Storhornfugl|B. bicornis]]'', storhornfugl
***** ''[[Neshornfugl|B. rhinoceros]]'', neshornfugl

== Biologi ==
Storhornfugl måler omkring {{nowrap|95–105 cm}}. Hannen veier cirka {{nowrap|2 600–3 400 g}} og hunnen cirka {{nowrap|2 155–3 350 g}}.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/> Fjærdrakten er sort og hvit (pied), men deler av det hvite farges av blek gul-oransje av oljen i [[gumpkjertel]]en. Det enorme nebbet er blekgult og har prominent flat [[hjelm (anatomi)|hjelm]] på overnebbet, som hos hannen ender i en dobbel spiss (to-hornet) i fronten. Hjelmen er mørkere farget enn resten av nebbet. Hodet har sort rand nærmest nebbet og er hvitt bakover og nedover halsen. Stjerten er hvit med et sort tverrbånd på midten. Hunnen har mindre prominent hjelm som ikke er to-hornet.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Arten er utpreget [[trelevende]] og er stort sett bare utbredt i større områder med [[eviggrønn|eviggrønn skog]], i høyder opp mot {{nowrap|2 200 moh}}. Fuglene vil imidlertid fly over åpne områder mellom skogområder med eviggrønn skog.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Storhornfugler jakter mat i trekronene og eter hovedsakelig [[frukt]], og dietten kan bestå av opp mot 73 [[prosent]] [[fiken]]. Ellers eter de også større [[insekter]] og [[leddyr]], samt et utvalg av mindre [[reptiler]], [[fugler]] og små [[pattedyr]]. I noen tilfeller vil arten også hente mat fra bakken, helst nedfallsfrukt. De eter helst i par, men kan av og til utenfor [[hekking|hekketiden]] samle seg i grupper på opp mot 200 individer.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Arten hekker i [[januar]]–[[april]] i hele utbredelsesområdet. Parene er [[monogami|monogame]] og territoriale. Redet legges til naturlige huler i store [[Tre|trær]] (typisk av sorten ''[[Dipterocarpus]]'' eller ''[[Syzygium]]''), normalt cirka {{nowrap|8–35 m}} over bakken. Av og til kan også regnet legges til naturlige hulrom i [[kalkstein]]sklipper. Åpningen til hulen er som regel slisseformet, og den tettes igjen av begge. Hunnen legger typisk to [[fugleegg|egg]] {{nowrap|(1–4)}}, som hun legger med et intervall på {{nowrap|4–5}} dager. Inkubasjonstiden er cirka {{nowrap|38–40}} dager, og kyllingene veier cirka {{nowrap|45–50 g}} da de klekkes. Hannen mater hunnen mens hun ruger og både henne og kyllingene fra dem klekkes. Hun bryter opp forseglingen av åpningen til hulen når den største kyllingen er omkring {{nowrap|14–59}} dager gammel, og i god tid før noen av dem har blitt flygedyktige. Flygedyktige blir dem først etter cirka {{nowrap|72–96}} dager. Hunnen forlater redet noen dager før kyllingene, etter å ha vært forseglet i hulen i omkring fire måneder.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Jobling (2017)">Jobling, J. A. (2017). [http://www.hbw.com/node/349782 Key to Scientific Names in Ornithology]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]].'' Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Kemp (2016)">Kemp, A.C. (2016). [http://www.hbw.com/node/52280 Hornbills (Bucerotidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-06</ref>

<ref name="Kemp & Boesman (2017)">Kemp, A.C. & Boesman, P. (2017). [http://www.hbw.com/node/55908 Great Hornbill (''Buceros bicornis'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bucerotiformes]]