Redigerer Storhertugdømmet Posen

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Großherzogtum Posen<br />Wielkie Księstwo Poznańskie
|tradisjonelt langt navn = 
|kortnavn                = Storhertugdømmet Posen
|kontinent               = Europa
|region                  = Sentral-Europa
|land                    = Preussen og Polen
|
|periode                = 
|status                 = Klientstat under [[Kongeriket Preussen|Preussen]]
|statustekst            = 
|styreform              = [[Monarki]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1815
|år slutt               = 1848
|
|hending før            = [[Wienerkongressen]]
|dato før               = [[1814]]–[[1815]]
|hending start          = [[Wienerkongressen|Etablert]]
|dato start             = [[9. juni]] [[1815]]
|hending1               = 
|dato hending1          = 
|hending2               = 
|dato hending2          = 
|hending3               = 
|dato hending3          =
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = [[Frankfurtparlamentet|Del av Preussen]]
|dato slutt             = [[28. juni]] [[1848]]
|hending etter          = [[Provinsen Posen]]
|dato etter             = [[9. februar]] [[1849]]
|idag                   = {{Flagg|Polen|lenke}}:Deler av<br />[[Storpolske voivodskap]]<br />[[Kujaviskpommerske voivodskap]] 
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = [[Hertugdømmet Warszawa]]
|flagg f1               = Flag of Poland (1807–1815).svg
|f2                     = 
|flagg f2               = 
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|f3                     = 
|flagg f3               = 
|e1                     = [[Provinsen Posen]]
|flagg e1               = Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|
|flagg                  = Flag of Wien.svg
|flaggtype              = Flagg
|
|våpen                  =  Grand Coat of Arms of Grand Duchy of Poznań.svg
|symbol                 = 
|symboltype             = Riksvåpen
|
|kart                   =  German Empire - Prussia - Posen (1871).svg
|karttekst              = Hertugdømmets plassering i forhold til [[Kongeriket Preussen|Preussen]] (blått)
|
|hovedstad              = [[Poznań]]
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Tysk]], [[polsk]]
|religion               = [[Den katolske kirke|Katolikker]]: 65,6 %<br />[[Protestantisme|Protestanter]]: 28,1 %<br />[[Jødedom|Jøder]]: 6,3 %
|valuta                 = 
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Fredrik Vilhelm III]]
|år leiar1             = 1815-1840
|leiar2                = [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]]
|år leiar2             = 1840-1849
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = Storhertug
|representant1         = [[Eduard Heinrich Flottwell]]
|år representant1      = 1830-1841
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = [[Overpresident|Oberpräsident]]
|nestleiar1            = [[Anton Radziwiłł]]
|år nestleiar1         = 1815-1831
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      =  Generalguvernør
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = <!--- Navn på lovgivende makt --->
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1815
|stat areal1          = 28951
|stat innb1           = 900000
|stat år2             = 1849
|stat areal2          = 28951
|stat innb2           = 1350000
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Storhertugdømmet Posen''' ([[tysk]] ''Großherzogtum Posen''; [[polsk]] ''Wielkie Księstwo Poznańskie'') var en selvstyrt provins innen [[Kongedømmet Preussen]], beliggende i det polske landskapet som vanligvis blir kalt [[Stor-Polen]] mellom [[1815]] og [[1848]]. Navnet ble også benyttet uoffisielt i ettertid om området, særlig av polakkene. Hovedstaden i storhertugdømmet var [[Poznań]] (tysk: ''Posen'').

Storhertugdømmet ble formelt erstattet av [[provinsen Posen]] i kongedømmet Preussens nye grunnlov av [[5. desember]] [[1848]].

== Areal og befolkning ==
[[Fil:Posen 1905.png|mini|300px|Befolkningsfordeling i den prøyssiske [[provinsen Posen]] på et offisielt kart fra 1905. Den polsktalende befolkningen var dominerende i de gule områdene]]
=== Område ===
Storhertugdømmets areal var på 28,951&nbsp;km² og besto hovedsakelig av områdene fra den historiske landskapet Stor-Polen, som besto av de vestlige områdene av [[Hertugdømmet Warszawa]] (de administrative enhetene Poznań, Bydgoszcz og deler av Kalisz) som ble avståtte til Preussen etter [[Wienerkongressen]] i 1815. Det ble gitt en internasjonal garanti for selvstyre og fri utvikling av den polske nasjon.

=== Befolkning ===
{| class="wikitable"
|-
! År!! Befolkning
|-
| 1815 || align=right|900 000
|-
| 1849 || align=right|1 350 000
|-
| 1910 || align=right|2 100 000
|}

I 1815 utgjorde polakker rundt 73% av den totale befolkningen, mens [[Etniske tyskere|tyskere]] utgjorde 25% og [[jøde]]r 2%.<ref>Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: ''Historia 1789–1871'', side 224</ref> Til tross for de tyske germaniseringsbestrebelsene utgjorde den polske befolkningen hele tiden majoriteten, men sank til 64% av befolkningen i 1910.<ref name="historia" />

=== Religion ===
Ifølge statistikk fra 1825, besto befolkningen av 65,6 % [[Den katolske kirke|katolikker]], 28,1 % [[Protestantisme|protestanter]] og 6,3 % [[Jødedom|jøder]].<ref>Gotthold Rhode: ''Geschichte Polens. Ein Überblick'', Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, <sup>3</sup>1980, ss.&nbsp;374-375. ISBN 3-534-00763-8.</ref> Den katolske kirke ble organisert på grunnlag av '''''Gniezno-Poznań erkebispedømme''' (tysk ''Erzbistum Gnesen-Posen'')'', gjennom en sammenslåing av [[Gniezno erkebispedømme]] og [[Poznań erkebispedømme]] (delt igjen i 1946). 

Hoveddelen av de protestantiske menighetene ble samlet i kirkeprovinsen Posen, innenfor [[Kirken i den gammelprøyssiske union]]. Dette vakte en viss motstand fra enkelte lutheranere, og da Den evangelisk-lutherske kirke i Preussen oppsto i 1841, og ble underlagt de offentlige myndigheter i 1845 ble disse samlet for hele hertugdømmet.<ref>Eduard Kneifel: ''Geschichte der Evangelisch-Augsburgischen Kirche in Polen'', s.&nbsp;17 Niedermarschacht: author's edition, 1964</ref> 
{|
|[[Fil:Prowincja Poznańska de.svg|mini|left|Den administrative inndelingen av Posen.
{{Legend|#FFAAAA|Regierungsbezirk Posen}}
{{Legend|#AFE9C6|Regierungsbezirk Bromberg}}]]
Det jødiske religiøse livet var organisert gjennom 130 menigheter spredt over hele hertugdømmet.<ref name="Glasenapp2007">Gabriele von Glasenapp: [https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:XgCCm0F---kJ:www.ostfriesischelandschaft.de/fileadmin/user_upload/BIBLIOTHEK/BLO/Herzberg.pdf+J%C3%BCdische+Gemeinden+im+Gro%C3%9Fherzogtum+Posen&hl=de&gl=de&pid=bl&srcid=ADGEESgL6zf65SDwdziwgmuQtATMho9NrA1Zt_Tg9TX5GAzdpJhstOjtOPgwJYp1r384pYDR80nfLkP1pshlp5CecTi5W0OSDu2eR9o7LTBeXw8ZRX79tMTDD-ib840Fa_Kv48pc6ovk&sig=AHIEtbTLxNj69CXYgDfnlDCIJwgw0F-WdA «Herzberg, Isaak»], i: ''Biographisches Lexikon für Ostfriesland'', vol. IV, Aurich: 2007, ss.&nbsp;195-197.</ref> Siden myndighetene tolererte jødedommen, men ikke formelt anerkjente den, eksisterte det ikke en samlet paraplyorganisasjon for de jødiske menighetene, tilsvarende som for de kristne kirkene eller det tidligere Wa'ad Arba' Aratzot («Rådet for de fire land») som hadde blitt forbudt i 1764.<ref name="Glasenapp2007" /> Emigrasjon av jøde fra Posen til Preussen var i hovedsak blokkert fram til 1850, da de endelig fikk statsborgerskap.<ref>''Philo-Lexikon: Handbuch des jüdischen Wissens'', Berlin: Philo Verlag, <sup>3</sup>1936, gjenopptrykk Frankfurt upon Main: Jüdischer Verlag, 1992, s.&nbsp;570. ISBN 3-633-54053-9.</ref>

== Forvaltning ==

Storhertugdømmet Posen var formelt sett en autonom provins, underlagt [[Hohenzollern]] som storhertug. Storhertugdømmet var ikke en del av [[Det tyske forbund]], og var formelt sett fri til å «utvikle den polske nasjon, kultur og språk». Byen [[Poznań]] ble etablert som det administrative sentrum og sete for «fyrst [[Anton Radziwiłł|Antoni Henryk Radziwiłł]] av Poznań» som polsk generalguvernør. I praksis var imidlertid den faktiske styringen ivaretatt av Preussen gjennom en politisk leder med tittel ''[[Overpresident|Oberpräsident]]'' («overpresident») som var en tysker<ref name="historia" />

Hertugdømmet var delt inn i to [[Regierungsbezirk|regioner]], [[Regierungsbezirk Posen|Posen]] og [[Regierungsbezirk Bromberg|Bromberg]]. Tilsammen var disse delt inn i 26 [[Landkreis|kretser]]. Senere ble disse delt inn i 40 distrikter og to kretsfrie byer.
|}
== Historie ==
[[Fil:Territorial changes of Poland 1815.jpg|mini|300px|Storhertugdømmet Posen i lyseblått ved dets dannelse i 1815]]
=== Bakgrunn ===
Området var en del av [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]], men ble fra midten av [[1600-tallet]] invadert under [[Karl Gustav-krigene]]. Under [[Polens-Litauens tre delinger|Polens delinger]] gikk store deler av området til [[Kongeriket Preussen|Preussen]], selv om Preussen mistet for en kort periode kontrollen under [[Kościuszko-oppstanden]] i [[1794]].

Området ble administrert av Preussen som en del av [[Sør-Preussen]]. Polakkene var en av Napoleons støttespillere i [[Sentral-Europa]], også gjennom [[Den storpolske oppstanden i 1806]] og gjennom å bidra til de franske styrkenes forsyninger. Etter prøyssernes nederlag for [[Det første franske keiserdømme|det franske keiserdømmet]], ble [[Hertugdømmet Warszawa]], som også besto av Posen, opprettet under [[freden i Tilsit]] i 1807.

=== 1815 – 1830 ===
[[Fil:Radziwill.GIF|mini|left|Fyrst [[Anton Radziwiłł]] (omkring 1810)]]
Etter Napoleons nederlag ble hertugdømmet Warszawa oppløst av [[Wienerkongressen]] og delt i tre. Deler av de prøyssiske delene fra de polske delingene ble tilbakeført til Preussen som storhertugdømmet Posen, [[Kongress-Polen]] ble underlagt den russiske [[tsar]]en og [[Kraków]] ble gjort til en fristad under Østerrike.

I begynnelsen innebar diskrimineringen og undertrykkelsen av polakkene at deres adgang til utdannelse og til det rettslige systemet ble redusert. Germanisering på bekostning av den polske kulturen ble ansett som en ønsket utvikling, og etterhvert strakte diskrimineringen av polakkene seg ned også til den lokale forvaltningen. 

Etter [[1824]]  ble forsøk på å germanisere skolesystemet tilskyndet og myndighetene nektet etableringen av et polsk universitet i Poznań. Polske politikere protesterte mot den prøyssiske politikken og det ble dannet en hemmelig, patriotisk polsk organisasjon med navnet ''Towarzystwo Kosynierów''. Den polske motstanden førte til en reaksjon fra [[Berlin]], hvor det ble avholdt en rettssak angående forbindelser mellom polakker fra de prøyssiske områdene av Polen og polakker fra det russisk-kontrollerte [[Kongress-Polen]].<ref>''Lands of Partitioned Poland 1795–1918'', Piotr Stefan Wandycz, Washington University Press 1974</ref>

=== 1830 – 1846 ===
[[Fil:Eduard von Flottwell.png|mini|[[Eduard Heinrich Flottwell]] var ''[[Overpresident|Oberpräsident]]'' 1830-1841]]
[[Novemberoppstanden]] i 1830 innen Kongress-Polen mot [[Det russiske keiserrike]] hadde sterk støtte blant den polske befolkningen innen Posen. Etter dette satte den prøyssiske administrasjonen under oberpräsident [[Eduard Heinrich Flottwell]], kjent for sine anti-polske holdninger<ref name="historia">Historia. Encyklopedia Szkolna. Warszawa 1993, side 670</ref> i gang en rekke sterkere undertrykkelsestiltak mot polakkene. De prøyssiske myndighetene søkte å fjerne polakker fra den offentlige administrasjonen og svekke den polske adelen ved å kjøpe opp deres eiendommer og overlate denne til tyske innvandrere, og etter 1832 ble det polske språket sterkt svekket innen skolevesenet. Lokalt selvstyre under polske landeiere ble avskaffet, og det ble i stedet utnevnt kommissærer fra den prøyssiske stat. Videre ble klostre og deres eiendommer konfiskert av Preussen.<ref name="historia" /> Kontoret til den polske generalguvernøren ble stengt, og offentlige institusjoner, rettsapparatet og utdannelsesinstitusjoner ble germanisert ved at tysk ble eneste språket. Videre ble polske symboler fjerne fra offentlige segl og emblemer og tysk kolonisering ble innført og fremmet.<ref>Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: ''Historia 1789–1871'' side 255</ref>

Det ble reist klagemål mot den prøyssiske kongen, men [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]] støttet fullt ut de tyske germaniseringsbestrebelsene, men trodde at metodene til Flottwell var uheldige og fjernet ham fra sine hovedfunksjoner. Da den polske opposisjonelle Antoni Babiński ble henrettet i februar 1847 brøt det ut opptøyer og annen sivil motstand.

Fram mot 1848 med undertrykkelsen intensifiert, sensuren ble strengere og flere tyske nybyggere ble brakt inn.<ref>Anna Radziwiłł og Wojciech Roszkowski: ''Historia 1789–1871'', side 278</ref>

=== Frankfurtparlamentet ===
{{Utdypende|Frankfurtparlamentet}}
Under [[revolusjonene i 1848]] forsøkte [[Frankfurtparlamentet]] å dele hertugdømmet i to deler: Provinsen Posen som skulle bli tysk og annekteres inn i det nydannede [[Tysklands historie (1871–1918)|tyske keiserriket]], og provinsen [[Gniezno]], som skulle bli polsk og holdt utenfor Tyskland. Men protester fra polske parlamentariker falt dette forsøket og hertugdømmet ble beholdt intakt. Imidlertid ble det 9. februar 1849 vedtatt, etter en rekke brutte løfter, ble hertugdømmet omdøpt til [[Provinsen Posen]]. De prøyssiske kongene helt fram til [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] ble imidlertid fortsatt titulert som «storhertug av Posen» fram til 1918.

== Kjente personer ==

* [[Stanisław Staszic]] (1755–1826), polsk [[prest]], [[filosof]], statsmann, [[geolog]], vitenskapsmann, [[poet]], forfatter og leder for den polske opplysningen
* [[Karol Kurpiński]] (1785–1857), polsk komponist
* [[Eduard Heinrich Flottwell]] (1786–1865), prøyssisk politiker, ''oberpräsident'' av storhertugdømmet Posen 1830–1841
* [[Atanazy Raczyński]] (1788–1874), [[greve]], [[diplomat]], politiker og kunstsamler 
* [[Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard]] (1795–1867), prøyssisk [[Arkeologi|arkeolog]]
* [[Włodzimierz Krzyżanowski]] (1824–1887), polsk emigrant og [[Alaska]]s første administrator
* [[Eduard Lasker]] (1826–1884), prøyssisk [[nasjonalliberal]] politiker og jurist
* [[Lazarus Fuchs]] (1833–1902), prøyssisk matematiker
* [[Paul von Hindenburg]] (1847–1934), generalfeltmarskalk og president i [[Weimarrepublikken]]
* [[Anton Radziwiłł]] (1775–1833), polsk hertug, komponist og politiker, generalguvernør av Storhertugdømmet Posen

== Se også ==
* [[Polens historie]]
* [[Kongress-Polen]]
* [[Hertugdømmet Warszawa]]
* [[Provinsen Posen]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Posen}}
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1815]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1848]]
[[Kategori:Provinsen Posen]]
[[Kategori:Polens historie]]
[[Kategori:Preussens historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]