Redigerer Storgata (Sandefjord)

{{Infoboks gate
| bilde = Storgata 11 og 13 Sandefjord.jpg
| bildetekst = Nr. 11 nærmest og 13, begge 1916 og arkitekt Haldor Larsen Børve.{{Byline|Helge Høifødt}}
| navn = Storgata
| nrfra = 1
| nrtil = 27
| bydel = Sentrum
| kommune = Sandefjord
| kommunenr = 3804
| dato = før 1839
| navnebakgrunn = 
| tilstotende = [[Torget (Sandefjord)|Torget]], [[Peter Grøns gate (Sandefjord)|Peter Grøns gate]],  [[Rådhusgata (Sandefjord)|Rådhusgata]], [[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]], [[Chr. Hvidts plass (Sandefjord)|Chr. Hvidts plass]], Museumsgata, [[Landstads gate (Sandefjord)|Landstads gate]]    [[Landstads plass (Sandefjord)|Landstads plass]] 
| forrigegate = 
| nestegate = 
| comcat = Storgata, Sandefjord
}}

'''Storgata''' går nord-syd i Sandefjord sentrum, fra [[Torget (Sandefjord)|Torget]] og [[Peter Grøns gate (Sandefjord)|Peter Grøns gate]] i syd til [[Landstads plass (Sandefjord)|Landstads plass]] i nord. Den er preget av forretningsgårder i mur fra gjenoppbyggingen etter brannene i 1900 og 1915, men også noen trebygninger fra 1800-tallet er bevart.

==Historie==

[[File:Jarlsberg og Larviks amt nr 31- Kart over Sandefjord, 1868.jpg|thumb|Kart 1868 som viser gatens utstrekning og navnet Storgaden. Eie: Kartverket.]]

Ved en taksering av bygninger i 1767 var det ni bygninger langs ''Østre gade'', som den senere Storgata da het. Storgata var den første rettløpende gate i byen, anlagt en gang før 1839. Det åpnet for nye tomter og ga lettere kontakt mellom byen og den nye bebyggelsen ved Torget og langs Skippergata, Thaulows gate og Thor Dahls gate. Flere trebygninger fra 1800-tallet, blant andre nr. 5, 7, 9, 23 og 27 er bevart.<ref>Tollnes 2010, side 14 og 16.</ref>

Bebyggelsen ble rammet av brann i flere omganger. De fire toetasjes trebygningene på østsiden som i dag har nr. 9–17 var reist etter en brann i 1874. Nr. 21 brant i 1882. I den største bybrannen, i 1900, ble mange av bygningene på begge sider av Storgata mellom Rådhusgata og [[Kongens gate (Sandefjord)|Kongens gate]] ødelagt. Og det brant igjen natt til palmesøndag 28. mars 1915, da ble syv større gårder mellom Rådhusgata og Kongens gate ødelagt. Nr. 11, 12, 13, 14 og 16 har preg av tidens stil rundt 1915–16.<ref>Finn Olstad: ''Sandefjords historie''. Bind 1: Strandsitter og verdensborger. Sandefjord kommune, 1995, side 299. ISBN 82-990595-7-7, og Tollnes 2010, side 24–25.</ref>

==Langs gaten==

*Nr. 5, ''Dokkengården'', trehus i to etasjer fra perioden 1875–99, første etasje sterkt ombygget, med baldakin felles med den nyere gården nr. 3.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 58.</ref>
*Nr. 7, trehus i en og en halv etasje med halvvalmet tak og gesims med svingen avslutning, bygget en gang før 1824. Bygningen ligger inn til det trange gateløpet Torggangen, «Pølsesvingen», der Trygve Lie Møbelfabrikk holdt til.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 56.</ref>
*Nr. 8, murgård i tre etasjer bygget for bokhandler Ludvig Foss 1929. Rundt hjørne. 
*Nr. 9, trebygning i to og en halv etasje, med brutt hjørne. Saltak med tre markerte, spisse kvister og sveitserdetaljer, en av trehusene inne i forretningssentrum som unngikk brannene i 1900 og 1915. Sandefjord Farvehandel holdt til her.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 60.</ref>
*Nr. 10, murgård oppført 1908–09 for Brødrene Nilsen, manufakturforretningen til Ole Gjekstad. Arkitekt er antakelig [[Haldor Larsen Børve]], og fasaden har edelpuss og balkonger over forretningsinngang i det brukne hjørnet.<ref>Olstad, bind 1, side 346 og Bevaringsplakat 2012, side 67.</ref>
*Nr. 11, 1916, arkitekt Haldor Larsen Børve, balkonger i 2. og 3. etasje med bueformet ark som markering, forenklet jugendstil. Vinduer er senere forenklet.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 61.</ref>
*Nr. 12, murgård i tre etasjer med enkel jugendstil, 1915–16, arkitekt [[Haldor Larsen Børve]], pussede fasader, balkonger midtstilt i annen og tredje etasje. Sandefjords Blad holdt til her en lang periode.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 67.</ref>
*Nr. 13, 1916, arkitekt Haldor Larsen Børve, murbygning i tre etasjer med loft og balkonger i 2. og 3. etasje med bueformet ark som markering. Jugendvinduer med smårutet øvre felt og naturstein i første etasje.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 62.</ref>
*Nr. 14, 1915, hjørnebygning i mur, arkitekt Hj. Jacobsen Aasgaard, balkonger i annen og tredje etasje, enkel, men harmonisk pusset fasade.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 69.</ref>
*Nr. 16, 1915, hjørnebygning i mur, arkitekt Andrew Mathisen, Sandefjord. Fasaden har [[pilaster|pilastre]] i puss. Bygningen har fortsatt balkonger i tredje etasje, mens balkonger i annen er fjernet og vindustype er endret. Bygningen erstattet en murbygning bygget etter brannen i 1900, tegnet av arkitekt [[Fritz Holland]], som ble ødelagt i brannen 1915.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 102.</ref>
*Nr. 17, 1915, murbygning i tre etasjer og mansardtak med vinduer. Jugendstil med rundt hjørne med tårn. Sandefjords Skofabrikk holdt til her. Markant bygning i bybildet, viktig bygg blant murbygningene som ble bygget etter bybrannen i 1915.<ref>Bevaringsplakat 2012, side 63.</ref>
*Nr. 20 ''Melsomgården'', den nordligste av bygningene i ladestedet da grensen mot herredet ble fastlagt i 1833. Bygget en gang mellom 1801 og 1807 av skipsreder Ole Sørensen Melsom. Restaurert i 1995 med midler fra [[Anders Jahres Humanitære Stiftelse]], og brukes av Landstadsenteret for kirke og kultur. Kronprinsesse Lovise og kronprins Karl, gjester ved Kurbadet, bodde hos Johanne, enken etter Ole Melsom, som døde i 1865.<ref>Tollnes 2010, side 86–87.</ref>
*Nr. 21 Her lå M. Borges gård, som ble ødelagt i brannen i 1882, og gjenreist som byens første murbygning, kalt ''Borgegården''. Bygningen stoppet brannen som herjet lenger syd i Storgata i 1915.  Fasaden er i [[historisme]], nyrenessanse. I 1984 ble fasaden renovert.<ref>Tollnes 2010, side 21 og 118.</ref>
*Nr. 23 ''Sperregården'', et trehus fra 1870-årene i sveitserstil, med frodige snekkerdetaljer. I 1887 åpnet Thor Dahl kolonial- og skipshandel, og da han flyttet virksomheten til brygga i 1911, overtok Hans Sperre.<ref>Tollnes 2010, side 119.</ref>
*Nr. 27 er en trebygning fra 1894, der Sandeherreds Sparebank hadde lokaler fra bygget var nytt. Fra 1930 hadde [[Anders Jahre]] med sitt selskap ''[[Kosmos (selskap)|Kosmos]]'' kontorer her fra 1930 til Park Hotell-bygget sto ferdig i 1959.<ref>Tollnes 2010, side 120–21.</ref>

==Bilder==
<gallery mode=packed>   
File:Chr Hvidts plass 2011.jpg|Storgata gjennom Chr. Hvidts plass.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Storgata 10B Sandefjord Rådhusgata til venstre.jpg|Nr. 10B med Rådhusgata til venstre.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Storgata 12 Sandefjord.jpg|Nr. 12. {{byline|Helge Høifødt}}
File:Storgata 17 Sandefjord og Kongens gate til venstre.jpg|Nr. 17 med Kongens gate til venstre.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Storgata 21 Borgegården Sandefjord.jpg|Nr. 21 Borgegården, 1882.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Storgata 27 Sandefjord.jpg|Nr. 27.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

==Se også==
* [[Murbyen Sandefjord]]

==Referanser==
<references />

==Litteratur ==
*Tollnes, Roar L.: ''Byvandring i Sandefjord''. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.

== Eksterne lenker ==
*[https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf ''Bevaringsplakat Sandefjord sentrum''] {{Wayback|url=https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer-og-rapporter/bevaringsplakat-revidert-august-2012.pdf |date=20220118182833 }}. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Sandefjord]]