Redigerer Store Ullevål gård

{{Koord|59|56|27.69|N|10|44|4.5|E|type:landmark|vis=tittel}}

[[File:Store Ullevål gård.JPG|thumb|right|Store Ullevål gård, sett fra Tiurveien{{Byline|Helge Høifødt}}]]

'''Store Ullevål gård''' er en gård i [[Oslo]], inntil 1948 i [[Aker]] kommune. Ullevål gård er kjent allerede fra [[middelalder]]en. Navnet kommer fra det norrøne gudenavn ''Ullr'' og ''váll'', som betyr avbrent mark, eller ''hváll'', som betyr høy. Tidligere ble navnet skrevet «Ullevold», idet siste ledd ble feiltolket. Gården har hatt flere eiere, fra 1500-tallet lå den under [[bispestol]]en. [[Nils Lauritssøn]] eide den fra 1662.  Gården er senere delt i flere bruk, hvorav Store Ullevål gård er hovedbølet og det viktigste. 

Justisråd [[Hans Hanssøn Blix]] (1661–1730) kjøpte Ullevål gård i 1707. I 1711 ble han gift med adelige Alette Margrethe Wind og ble selv adlet under navnet Blixencrone. Samtidig oppførte han den herskapelige bebyggelsen som i hovedsak var i behold til en brann i 1866. Den besto av et symmetrisk anlegg med en ytre økonomigård og en indre borggård, begge omgitt av sammenhengende bygningsfløyer. Innkjørselen gikk gjennom et porttårn sentralt plassert i uthusfløyen som vendte mot nordøst og inn i økonomigården. Derfra inn i indre gård gjennom enda en port i sørfløyen, også den markert med en liten takrytter. Derfra fortsatte adkomsten rett mot hovedbygningens midtfløy, som med sin midtstilte ark markerte sluttpunktet i anleggets akse. Våningshusene rundt indre gård var i [[lafteverk]] i én etasje. Aksen fortsatte videre sør for hovedbygningen gjennom en [[barokk]] hage inndelt i fire kvarterer og endte i et [[lysthus]]. 

[[Fil:Ulivold, the Seat of John Collett, Esq. (JW Edy plate 47).jpg|thumb|John Colletts Ullevål anno 1800<br />Malt av [[John William Edy]]]]
Store Ullevål gård ble fra 1789 eid av [[Bernt Anker]], som kjøpte den på auksjon etter Sara Lengnick, død i 1787, enke etter forrige eier, generalauditør [[Johan Lebrecht Lengnick|Johan L. Lengnick]]. Bernt Anker forærte den i 1793 til «svigersønnen» [[John Collett (1758–1810)|John Collett]], gift med Ankers pleiedatter [[Marthine Elieson]], og nevø av hans kone [[Mathia Anker]], født Collett. Collett utviklet gården til et mønsterbruk og var en pioner i å ta i bruk nye metoder, særlig innen kompostering. Han utviklet parken til et imponerende moderne anlegg, kjent fra samtidige reiseskildringer for de overdådige hagefestene.

I 1829 ble gården overtatt av staten, som solgte den videre til Isak Muus i 1833. Bebyggelsen ble sterkt ombygget, først etter en brann i 1866, og senere i 1916 til dagens utseende etter at [[Waisenhuset]] overtok gården. I dag huser den [[Vestre Aker skole]], en spesialskole med internat for ungdomstrinnet. Gården har idag adressen Ullevålsalleen 37.

Store Ullevål gård har gitt navn til strøket [[Ullevål Hageby]] og til [[Ullevål sykehus]], som ligger på gårdens tidligere grunn. [[Ullevålseter]] var seter til gården.

== Litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Hvinden-Haug, Lars Jacob, ''Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733'', Doktoravhandling, AHO, 2008. side 434-44] (avlest 25. oktober 2009)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|165371}}
* {{Kilde www  |ref =  |forfatter =  |url = http://historier.no/historier/ulleval-gard-tegning-med-tekst/ |tittel = Ullevål gård |besøksdato = 2019-04-06 |utgiver = Historier.no |dato =  |arkiv_url = 
 |arkivdato = }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Nordre Aker]]