Redigerer Store Milde

{{infoboks bygning}}
[[Fil:StoreMilde.jpg|thumb|Store Milde sett fra hagen]]
[[Fil:StoreMilde_garden_facade.jpg|thumb|Store Mildes fasade mot hagen]]
[[Fil:StoreMilde_main_entrance.jpg|thumb|Hovedinngang]]
[[Fil:StoreMilde_westwing1917.jpg|thumb|Ole Landmarks vestfløy fra 1917]]
[[Fil:StoreMilde_garden_wall.jpg|thumb|Hagemuren på Store Milde]]
[[Fil:Crocus_vernus_StoreMilde.jpg|thumb|Krokusblomstring i hagen på Store Milde]]
'''Store Milde''' hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i [[Ytrebygda]] bydel i [[Bergen]]. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra [[rokokko]]perioden.

==Tidlig historie==
Navnet ''Milde'' kjenner vi fra skriftlige kilder fra 1530 og refererer trolig til jordsmonnet som var rikt på [[leire]] og [[silt]] (milðar, flertall av milðr eller milði på [[gammelnorsk]]). Gården var tidligere delt i to, i Store og Litle Milde, selv om eierskapet i stor grad forble udelt fram til 1816.

Mot slutten av [[middelalderen]] tilhørte Milde «svartebrørne» – [[Dominikanerordenen|dominikanerklosteret]] i Bergen. Klosterets siste [[prior]], abbed Jens Mortensen, fikk i 1530 Milde i et gavebrev fra [[Christian IV av Danmark og Norge|Kongen]]. Milde ble en skattefri [[setegård]] fram til rundt 1620. Skattefritaket opphørte og eierne fikk problemer med å betale skatt. Gården ble igjen Kongens eie årene 1624-1639. Gården har deretter vært i ulike Bergensborgeres eie. Lagmann i Bergen, Hans Glad, fikk bruksretten i 1630.

Da den velstående bergenskjøpmannen Sander Janson (1595–1649) eide Milde fra 1639-1678 er det mulig at han fikk huset utvidet og hagen anlagt. Hovedhuset fikk trolig sin nåværende størrelse, 10 x 32 meter, i løpet av andre halvdel av 1600-tallet.

I 1701 ble Milde, Nordre Hjellestad og halve søndre Hjellestad gårder kjøpt av generaltollforvalter og kammerråd [[Hans S. Schreuder]]. I 1723 ble gårdene solgt på tvangsauksjon til [[Henrich Henrichsen Weinwich]] (1676–1733).

==Hovedbygningen==
Rundt 1723 bygde Henrich Henrichsen Weinwich trolig nytt hele eller deler av hovedbygning. Huset ble ombygget i rokokkostil rundt 1784, da Johan Frederik Cappe eide Store Milde. Et maleri fra 1851 av [[Tycho Christoffer Jæger]] (1819–1889) viser at inngangspartiet mot hagen tidligere hadde en søylebåret [[portiko]]. På 1880-tallet ble denne erstattet av en [[Ark (tak)|ark]] og [[altan]] i [[sveitserstil]].

===Interiører===
Interiørene fra perioden er godt bevart og består blant annet av [[regence]]salen som har fått sitt navn etter dekorasjonene som pryder rommet. Lerretsapetene er laget etter mønster av den belgisk-franske kunstneren [[Jean Bérain den eldre]]s (1640–1711) kobberstikk. De originale tapetene av «Lærret, Mahled blaa og hvid» stammer fra tiden før 1719, og er trolig malt mellom 1701-1708, da Hans S. Schreuder eide Milde. Noen av de øvrige tapetfeltene er signert «I. C. C. M.». Disse er trolig utført i forbindelse med en restaurering i 1786 av den hollandske dekorasjonsmaleren [[J.C.C. Michaelsen]], som blant annet er kjent for å ha dekorert [[Stiftsgården]] i Trondheim. Plafonden i taket på regencesalen viser slaget ved [[Lützen]] hvor kong [[Gustav II Adolf av Sverige]] falt 6. november 1632.
Veggmaleriene i Michaelsen- eller rokokkosalen stammer også fra 1786, da Johan Frederik Cappe var eier av Store Milde. En supraport i midtrommet er signert og datert av Michaelsen.

===Restaurering og fredning===
I 1909 ble Store Milde overtatt av [[Fana kommune]]. I 1915 ble bygningene og hagen stilt til disposisjon for Nord- og Midthordland Høgskulelag ([[Fana Folkehøgskule]]) mot at hovedhusets restaurering og planlagte nybygg skulle skje under tilsyn av [[Fortidsminneforeningen]]. Arkitekt for restaureringen i 1916 var [[Ole Landmark]]. Restaureringen omfattet en tilbakeføring hvor sveitserstilarken og altanen ble revet, vinduene tilbakeført og veggene rettet opp. Landmark fikk også tilbakeført en lav trekantgavl som ble funnet på loftet. Denne gavlen over søndre inngangsparti vender mot hagen og markerer husets midtakse.

Store Milde ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] 27. februar 1924.

Takmaleriet «Gustav Adolf i slaget ved Lützen» ble restaurert av konservator Bjørn Kaland i 1955. Restaureringen innebar en fjerning av senere påmalte overflater, bl.a. en fane og en falsk Gustav Adolf til hest. Restaureringene avdekket også to bord med barokke dekorasjoner som hadde vært skjult bak takmaleriet.

Arkitekt [[Jon Lindstrøm]] var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980. I forbindelse med dette arbeidet ble det avdekket malt dekor i hallen som bl.a. avbilder fire kvinnebyster i taket.

===Sidefløyer===
Arkitekt Ole Landmark tegnet en ny vestfløy i 1917. Vestfløyen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljeringen er derimot utført i [[louis-seize-stil]] med smårutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. Inngangsportalen er en tilnærmet kopi av portalene i hovedhuset. Østfløyen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismepåvirket panelstil.

==Hageanlegget==
[[Hage]]n på Store Milde er av renessansetype, med element fra tidligere perioder. Hagen er omkranset av en massiv mur, som trolig går tilbake til middelalderen og munkevesenet. Det er en gammel vestlandstradisjon å ha slike murer rundt hager.  Hagen har ikke gjennomgått noen store endringer gjennom århundrene. [[Buksbom]]buskene – ''Buxus sempervirens'' – er datert i en bestilling fra 1766 og er blant de eldste i [[Europa]]. [[Dendrokronologi|Årringstellinger]] av buksbomen på Milde daterer denne til tiden rundt 1670, det vil si omtrent samtidig som hagen ved [[Baroniet i Rosendal]].

Hagen på Store Milde er mest kjent for krokusblomstringen i slutten av mars hvert år. Det lilla teppe består av en gammel krokustype som har fått navnet [[mildekrokus]] – ''Crocus vernus''.

==Liste over forvaltere==
* 1240 Dominikanerklosteret på Bontelabo, Bergen.
* 1528 Abbed Jens Mortensen.
* 1539 Jens Mortensens etterkommere.
* 1624 [[Christian IV av Danmark og Norge|Kronen]]. Flere embetsmenn og handelsmenn fikk [[Privilegium|privilegier]] en kortere tid.
* 1639 Handelsmann Sander Janson (1595–1649) fra Bergen, og kone, Anna Clausdatter. Som enke bodde Anna på Milde i lengre perioder om sommeren.
* 1678 Stiftamtskriver og senere dommer i Bergen, Henrik Coch og kone, Elisabet Augusta Fabricius.
* 1692 Den tyske handelsmann Johan Ohmsen (ca. 1635-1708) og advokat Hermann Diederich Beste, begge levde i Bergen.
* 1695 Advokat Hermann Diederich Beste.
* 1699 Stiftamtskiver i Bergen, Christopher Reich (d. 1700) og kone, Birgitha Burennæa.
* 1701 Generaltollforvalter Hans S. Schreuder (d. 1728) og kone, Beate Christine Burennæa (søster til tidligere eiers enke). Levde på Milde fra rundt 1708.
* 1723 Handelsmann Henrich Henrichsen Weinwich (1676–1733) og kone, Maren Gjertsdatter Heiberg (1686–1745) fra Sogn. 14. september 1735 giftet Maren seg med commerceassessor Jean von der Lippe (1687–1774).
* 1766 Advokat David Bremer (f. 1732) og kone, Sofia Magdalena Segelcke. De levde på Milde.
* 1784 Kaptein og tolloffiser Johan Frederik Cappe (1742–1817) og første kone, Margareta Katrina Mariager (1760–1800), og senere med sin andre kone, Maren Johanna Lem (1756–1827). Cappe levde et storslått liv på Milde.
* 1816 Cappes etterkommere delte opp eiendommen og solgte ut deler.
* 1819 Løitnant og tollbetjent Tomas Peter Hammer (f. 1786) og kone, Elisabeth Cappe (1791–1869) sammen med hans svigerbror, handelsmann Johan Sivertsen.
* 1841 Engel Hansson Holmefjord fra Kvalesund i Os og kone, Anna Berertine Gunnarsdatter.
* 1849 Herman Gunnerus Stephansen fra Brønnøy, Nord-Norge, og kone, Petrine f. Pedersen.
* 1858 Ahlert Nicoll, og kone, Christine Tausan.
* 1870 Jørgen Coldevin fra Dønna, Nord-Norge, og kone, Anna f. Lund.
* 1909 [[Fana kommune]] (Innlemmet i [[Bergen kommune]] 1972).
* 1915 Nord- og Midthordland Høgskulelag fikk råderett over eiendommen gjennom en festekontrakt. Fana Folkehøgskules direktører og rektorer:
* 1915-1949 Martin og Målfrid Birkeland.
* 1950-1979 Kristian og Melkild Bakke.
* 1971 Rektor Tor Stallvik.
* 1980 Rektor Haakon Smedsvig Hanssen.
* 1983 Konstituert rektor Harald Lyngtun.
* 1985 Rektor Knut Borge.
* 1999 Rektor Knud Jørgen Holck.

==Litteratur==
* Brekke, Nils Georg; ''Kulturhistorisk vegbok Hordaland'', Bergen 1993, s. 263. 
* Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning for 1927, s. 112.
* Hjellestad og Milde Historielag – Herregarden Milde. Eigarane gjennom 290 år. 1530 – 1820; i ''Liv og lagnad i Neset'', Årbok, 1998, s. 6-15.
* Larsen, J.T.; ''Fana bygdebok 4. – Gards- og ættesoge'', Fana Bygdeboknemd, Bergen 1984.
* Rommetveit, Knut; ''Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 '', Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
* Rygge, Sven; ''Regence-tapetene på Milde efter stikk av Berain''. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årsberetning for 1939.

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425124?s=Reperbaner Bergen byleksikon på nett, om Milde]
* [https://web.archive.org/web/20090129174105/http://fanaposten.no/btartikler/article779553.ece Fanaposten om huset]
* [http://www.fanaposten.no/article516581.ece Fanaposten om forfall]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2137/1/Moe_artikkel.pdf UiB artikkel om hus og hage] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/1956/2137/1/Moe_artikkel.pdf |date=20070610214714 }}
* [http://www.bt.no/lokallokal/fana/article518669.ece Bergens Tidende Om hagen]
* [http://www.uib.no/arboretet/innhold/aktuelt/stor/april/mildekrokus.htm UiB om mildekrokus]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kulturminne|87183}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Ytrebygda]]
[[Kategori:Gårder i Bergen]]