Redigerer Stordal gamle kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Stordal-gamlekyrkje-HH.jpg
| sted=[[Stordal]] 
| dato=juni 2008
| byline=Halvard Hatlen
| byggeår=1789
| endringer=
| viettil=
| arkitekt=sogneprest Ebbe Carsten Tønder
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| mål=
| tårn=ja 
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=
| diverse=Rosemaling av Andreas Reinholt og Webjørn Halling (Vebjørn Olsen Hamarsbøen), krusifiks fra 1200-tallet
| kategori=Stordal gamle kyrkje
}}
'''Stordal gamle kirke''' eller '''Rosekyrkja''', er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] [[Kirke#Sentralkirke|sentralkirke]] fra [[1789]] i [[Fjord (kommune)|Fjord]] kommune, [[Møre og Romsdal]] fylke. 

Bøndene kjøpte kirken med hver sin part i 1774, og i 1825 ble disse partene innløst av menigheten. Kirken eide hele eller deler av gårdsbruk frem til omkring 1900 da de ble innløst og verdiene brukt i den nye [[Stordal kirke]].<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 19.</ref> Kister under gulvet ble i 1851 flyttet til kirkegården.<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 23.</ref> [[Fortidsminneforeningen]] overtok som eiere av kirken i [[1908]].<ref name=":1" /> Åttekantkirken fra 1789 erstattet en liten [[stavkirke]] fra [[middelalderen]].

''Prestestova'' ligger like ved kirken. Den har fungert som varmestue for dåpsbarn og menighet. Men også til konfirmantundervisning og som overnattingssted og skifterom for presten som ofte bodde i en annen del av prestegjeldet.

==Utforming==
Byggverket er i tømmer og ble bygd av gårdbrukerne på stedet. Den er en av de mest dekorerte kirkene i Norge. Den syv år eldre [[Norddal kirke]] i naboprestegjeldet skal være den første åttekantkirken på [[Sunnmøre]]. Sogneprest Ebbe Carsten Tønder (fra 1759 til sin død 1785) tegnet Stordal gamle kirke men døde fire år før kirken ble bygget, og den må ha vært planlagt omtrent samtidig med Norddal kirke. Tønder var fra Trondheim og kan ha blitt inspirert av de to eldste åttekantkirkene der ([[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] og [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]]).<ref name=":1">Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur'' (foto: Per Eide). Bla forlag: Larsnes.</ref> Åttekantede kirker ble vanlig rundt 1800.<ref name=":0" /> 

[[Stranda]] med Stordal ble i 1759 skilt fra Ørskog prestegjeld og Tønder var den første presten i det nye prestegjeldet. Stordal gamle kirke har et langstrakt åttekantet grunnplan. Åttekanten er 10 meter bred på det bredeste og bygget er i alt 22,5 meter. Koret er et rektangulært tilbygg mot øst og med høyere gulv enn skipet, mens våpenhuset er et tilbygg mot vest der det også er adkomst til galleriet. Tak med takrytter understøttes av fire søyler i skipet (søylene kan skrive seg fra stavkirken).<ref name=":2" /> 

Taket er dekket av rød pannestein som er yngre enn bygget ellers. Takrytteren toppes av en jernvimpel. Bygget er laftet av tømmerstokker som ikke er høvlet bare tilpasset med øks. Trekonstruksjonen hviler på en lav [[tørrmur]] av gråstein. Gråsteinsmuren rundt kirkegården skriver seg trolig fra stavkirkens tid. Den første bordkledningen var rød og ble i 1861 erstattet av hvitmalt panel.<ref name=":2">[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 20-23.</ref>

Ved reparasjon midt på 1800-tallet fant man kister under korgulvet og disse kisten ble da lagt i en fellesgrav på kirkegården. Koråpningen ble samtidig forandret ved at korgitteret ble fjernet og alterringen ble utvidet.<ref name=":0" />

== Dekoren ==
Fra utsiden ser kirken ganske ordinær ut, men innvendig er den rikt dekorert med rosemaling på vegger, søyler, galleri og i taket. Rik dekormaling innvendig var vanlig på 1600-1700-tallet og sjelden senere.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = En reise gjennom norsk byggekunst: Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år | isbn = 8290052448 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107015 | side = }}</ref> Rosemalingen ble malt i 1799 av Vebjørn Hamarsbøen i [[renessanse]]stil fra [[1700-tallet]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vebjørn Olson Hamarsbøen|url=http://nkl.snl.no/Vebj%C3%B8rn_Olson_Hamarsb%C3%B8en|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2021-02-03|språk=nb|fornavn=Nils|etternavn=Ellingsgard}}</ref> med tema over ranker og drueklaser, snirkler og roser i solgul og himmelblå farge. Til dekormalingen er det brukt [[limfarge]].
[[File:Krusifiks Stordal gamle kirke.jpg|thumb|Krusifikset i kirken]]
Vebjørn Hamarsbøen kom trolig fra Hol i [[Hallingdal]] og slo seg ned i Loen i Nordfjord.<ref name=":0" />

Langs veggene finnes motiver av [[bibelen|bibelske]] personer og hendelser. ''De fem gode og fem dårlige jomfruer'' er fremstilt på nordre langside noe som tradisjonelt var den siden kvinnene satt på. Langveggen mot syd er dekorert med [[apostel|apostlene]], dette var tradisjonelt den siden mennene satt. Andreas er avbildet med korset, Jacob med øksen og Bartholomeus med kniven. Jesus er nærmest prekestolen. De fire evangelistene er fremstilt ved oppgangen til koret. På nordveggen er David og Goliat, Samson og løva, og de «dårlige» og «de kloke jomfruer» avbildet. Under de dårlige jomfruer står skrevet «Ubetenksom ikke ver, og som de Dårlige jomfruer. De som brudgommen fra seg drømte og sin Salighet forsømte.»<ref name=":0" /> Skriften under de kloke jomfruer er utvisket.

Under prekestolen står «I Året 1799 blev den malet og kierkens prydelse in rettet og bekostet af den godsædige Stordals Almue den suma 50 Daler som er besørget i god Stand af de gode danne Mænd, hvis Minde ofte Slegten her skal find. Anno 1799».

Altertavla er malt treskurd. Fyllingene prekestolen er malt med forsiktige blomstermotiver.<ref name=":0" />

==Stavkirken==
Den tidligere kirken på stedet var en langkirke i stavkonstruksjon. Kirken er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1432, senere i [[Trondhjems Reformats 1589]], samt i 1665, 1709 og 1722. Den ble dels omtalt som «Stoladalskirkja».<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 11.</ref> [[Hans Strøm]] beskrev kirken 1766 slik: «Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdigheder har, og eier kun ringe Jordegods bestaande af 2 Voge og 18 Mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eier Kirken.»<ref>Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.220.</ref>{{Sfn|Farstad|2020|s=9}} Treverk fra stavkirken ble trolig brukt om igjen, blant annet i taket i våpenhuset og de fire store pilarene. Et krusifiks fra 1200 tallet og en døpefont er tatt vare på. Stavkirken var trolig også rosemalt innvendig.<ref>''Storfjordnytt'' 16. juli 2003.</ref> Noe av treverket har form og farge som tyder på gjenbruk fra et eldre bygg.<ref name=":0" />

Et [[krusifiks]] fra stavkirken skriver seg fra 1200-1300-tallet og stavkirken antas å ha blitt oppført på den tid. Det var trolig en enkel langkirke, det vil si grunnriss som langstrakt firkant, omtrent som [[Rinde stavkirke]] i Sogn. Den var 62 fot lang (20 meter) og 26 fot bred (8,6 meter) med et våpenhus på 12x12 fot. Den hadde 6 søyler (staver) med en i hvert hjørne og to i overgangen mellom kor og skip. Kor og skip var like høye og like brede. Deler av svalgangene var intakt i 1727. Stavkirken fikk nytt tårn omkring 1700.{{Sfn|Farstad|2020|s=9}}<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 12.</ref> På 1700-tallet var bygget i dårlig stand og blant annet omkring 1720 ble det satt opp støtter.{{Sfn|Farstad|2020|s=11}}

Kirken ble solgt til Jetmund Erichsen Stordalsholm i 1724 for 80 riksdaler. [[Kirkesalget i 1720-årene|Salget av kirker på den tiden]] skulle skaffe inntekter til staten som hadde pengemangel. Jetmund overtok med det alle kirkens inntekter og pliktet samtidig å holde kirken vedlike og dekke andre utgifter. I 1774 overtok bøndene kirken for 436 riksdaler, og bøndene eide da hver sin andel i kirken.{{Sfn|Farstad|2020|s=11}}<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 18.</ref> Bord med [[treskurd]] funnet på gården Løset skriver seg trolig fra stavkirken.<ref>[[#refJubileum1989|Sæther mfl (1989)]] s. 22.</ref>

==Bilder==
<gallery widths="170px" heights="150px" >
File:Rosekyrkja interior.JPG|Interiøret med de fire søylene sett fra galleriet
File:Rosekyrkja pulpit.JPG|Prekestolen
File:Rosekyrkja altar.JPG|Kor med alter, krusifiks, døpefont.
File:Rosekyrkja Markus lucas.JPG|Markus og Lukas
File:Rosekyrkja bad maidens.JPG|De «dårlige jomfruer» på nordvegg med tekst under
File:Rosekyrkja ceiling.JPG|Tak over skip med reip til kirkeklokkene
File:Rosekyrkja model ship.JPG|Modellskip hengende over midtgangen
File:Rosekyrkja bench with name.JPG|Benker med navn på dør
File:Rosekyrkja decorated door.JPG|Budskap på dør i våpenhuset
File:Rosekyrkja mot nord.JPG|Sett mot nord, våpenhus til venstre, kor til høyre
File:Stordal gamle kyrkje mur.JPG|Steingjerde og østfront
File:Rosekyrkja tower.JPG|Tårn
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [http://www.fortidsminneforeningen.no/lokalside.aspx?nr=6080 Prestestova- Fortidsminneforeningen Sunnmøre Avdeling]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.fortidsminneforeningen.no/lokalside.aspx?nr=6053 Rosemalingen- Fortidsminneforeningen Sunnmøre Avdeling]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok|ref=refJubileum1989|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091700017|tittel=Stordal gamle kyrkje 1789-1989|etternavn=Sæther|fornavn=Per|etternavn2=Ytterdal|fornavn2=Marianne R.|utgiver=Fortidsminneforeninga, Sunnmøre avdeling|år=1989|isbn=|utgivelsessted=Stordal/Hareid|sider=|kapittel=|sitat=}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2020 |forfatter=Farstad, Aud| tittel = Eit ugløymande syn. Stordal gamle kyrke | isbn = 9788230345818 | forlag = Fortidsminneforeningen, Sunnmøre lokallag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021070748589 | ref = {{SfnRef|Farstad2020}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|85579}}

{{Kirker i Nordre Sunnmøre prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Fjord]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Nordre Sunnmøre prosti]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1789]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]
[[Kategori:Kulturminner i Fjord]]
[[Kategori:Stordal]]