Redigerer Storbritannia

{{koord|54|N|2|W|type:country_region:GB|vis=tittel}}
{{andrebetydninger2|staten Storbritannia (egentlig S. og Nord-Irland)|øya|Storbritannia (øy)}}
{{Omdab|Det forente kongerike}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland<sup>1</sup>
| norsknavn = Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland
| flagg = Flag of the United Kingdom.svg
| våpen = Royal Coat of Arms of the United Kingdom.svg
| motto = Dieu et mon droit <br />([[norsk]]: Gud og min rett)
| språk = [[Engelsk]]
| antallspråk =
| hovedstad = [[London]]
| innbyggernavn = Brite, britisk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over britiske monarker|Monark]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Storbritannias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Keir Starmer]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,3
| arealrang = 77
| befolkningsrang = 21
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Britisk pund]]
| valutakode = GBP
| tidssone = +0<br />Sommertid: +1
| nasjonaldag = 2. juni
| nasjonalsang = [[God Save the King]]
| ISO 3166 = GB
| toppnivådomene = [[.uk]]
| plassering = UnitedKingdom
| kart = Uk-map.png
| altplassering = United Kingdom in Europe (wo crown dependencies).svg
| nasjonalforsamling = Parlamentet
| fotnoter = 
}}
'''Storbritannia''',{{efn|[[engelsk]]: ''Great Britain'', forkortelse ''GB''}} offisielt '''Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland''',{{efn|[[engelsk]]: ''United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland'', kort ''UK''}} er et [[Europa|europeisk]] [[landområde|land]] og en [[stat]] i [[Vest-Europa]]. Det forente kongedømmet, som er kortformen for det korrekte navnet, er et [[konstitusjonelt monarki]] som omfatter de fire [[Storbritannias riksdeler|riksdelene]] [[England]], [[Wales]], [[Skottland]] og [[Nord-Irland]]. Kongedømmet utgjør mesteparten av øygruppen [[De britiske øyer]] og omfatter blant annet [[Storbritannia (øy)|øya Storbritannia]] og området Nord-Irland på [[Irland (øy)|øya Irland]].

== Naturgeografi ==
[[Fil:View towards Edgarley and Kennard Moor - geograph.org.uk - 183426.jpg|thumb|left|England er preget av lavland, med åser og flat mark. Her fra [[Somerset]], sett fra [[Glastonbury Tor]].]]
[[Fil:Moonen Bay - geograph.org.uk - 368240.jpg|thumb|left|Skottland har mer fjell enn England. Vestkysten er preget av klippelandskap. Her fra [[Moonen Bay]], sett fra [[Waterstein Head]].]]
{{Utdypende artikkel|Storbritannias geografi}}
{{se også|Englands geografi|Skottlands geografi}}
England består for det meste av lavland, med noe mer fjellterreng i nordvest (Cumbriafjellene i [[Lake District]]) og nord ([[Penninene]]), og kalksteinsåser i [[Peak District]]. Man finner også flere områder med lave kalksteinsåser, som [[Purbeck]], [[Cotswolds]], [[Lincolnshire]] med flere. Det finnes ingen topper over {{formatnum:1000}} meter i England. De viktigste elvene er [[Themsen]] og [[Severn]], og man regner gjerne også med fjorden [[Humber]] i denne gruppen. Det største byområdet er [[Stor-London]], som også er hovedstad. Gjennom [[Kanaltunnelen]] er det landforbindelse til [[Frankrike]]. 

Skottland har en variert geografi, med [[Det skotske lavlandet|lavland]] i sør og øst og [[Det skotske høylandet|høyland]] i nord og vest. Det høyeste fjellet i Storbritannia ligger i det skotske høylandet; [[Ben Nevis]] rager 1344 [[moh.]] Det er mange lange og dype fjorder og innsjøer. Over 800 øyer tilhører Skottland, deriblant [[Hebridene]], [[Orknøyene]] og [[Shetland]]. Største by er [[Glasgow]], mens hovedstaden er [[Edinburgh]]. 

Wales består for det meste av fjellterreng. Den høyeste toppen er [[Snowdon]], på 1085 moh. Nord for fastlandet ligger øya [[Anglesey]]. Hovedstaden [[Cardiff]] er største by, og ligger i den sørlige delen av Wales.

Nord-Irland består for det meste av åslandskap. De største byene er hovedstaden [[Belfast]] og [[Derry]] (Londonderry). Storbritannias største innsjø, [[Lough Neagh]], ligger i Nord-Irland og har et overflateareal på 388 km².

Det er anslått at det er i underkant av {{formatnum:1100}} små øyer eller holmer som tilhører Storbritannia. Noen av disse er kunstige ''[[crannog]]s'', som ble anlagt for å gjøre det lettere å forsvare hjemmet i urolige tider.

==Demografi==
[[Fil:Flags of the Union Jack.png|miniatyr|300x300pk|Storbritannias statsflagg ''[[Union Jack]]'', er satt sammen av [[Nasjonalflagg|nasjonalflaggene]] fra [[England]], [[Skottland]], og [[Irland]] (representerer [[Nord-Irland]]). Flaggene brukes også hver for seg.]]
Ved folketellingen i april [[2001]] hadde Storbritannia et befolkningstall på 58&nbsp;789&nbsp;194. Dette var tredje høyest i [[EU]] etter [[Tyskland]] og [[Frankrike]] og 21. høyest i verden. I [[2014]] ble det anslått at tallet hadde økt til rundt 64 millioner. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden.{{tr}}

Omkring en fjerdedel av befolkningen bor i den sørøstlige delen av England, deriblant over 7 millioner i London. 

Graden av [[analfabetisme]] er på i underkant av 1&nbsp;%, hvilket tilskrives innføringen av allmenn grunnskole i [[1870]] og allmenn ungdomsskole i [[1900]].{{tr}} I Skottland ble allmenn grunnskole innført i [[1696]]. Skolegang er obligatorisk fra fem til seksten års alder. 

De britiske øyer har gjennom historien blitt utsatt for flere invasjoner og migrasjonsbølger, spesielt fra [[Skandinavia]] og det europeiske kontinentet. Før romerne kom var øyene bosatt av [[keltere]], samt at det fantes rester av pre-keltiske folk av ukjent opphav. Den romerske okkupasjonen varte i flere århundrer, og deretter tok [[angelsakserne|angelsaksere]] og [[viking]]er over som dominerende grupper. I [[1066]] kom [[normannere|normannerne]]. I nyere tid har mange innvandrere kommet til øyene, spesielt fra de tidligere britiske kolonier, men også fra de fleste andre land. Dagens briter kan sies å utgjøre en blanding av pre-keltisk, keltisk, romersk, angelsaksisk, norrønt, normannisk og skandinavisk opphav, med et betydelig innslag av ikke-europeiske folkeslag.

=== Innvandring ===
I 1961, et toppår for migrasjon fra samveldet, kom 125.000 innvandrere fra Samvelde-land. Mellom 1964 og 1994 var det omtrent ikke nettoinnvandring til Storbritannia og det forekom nettoutvandring. I 2022 var nettoinnvandringen 764.000 personer noe som er det høyeste registrerte noen gang; bruttoinnvandringen var 1,2 millioner. Ved den store EU-utvidelsen i 2004 var nettoinnvandringen 268.000 og tallet hadde økt til 329.000 i 2015, flertallet kom fra EU-land. I årene etter [[Brexit]] har 80 % kommet fra land utenfor EU blant annet India, Nigeria og Ukraina. Innvandrere og deres barn har i gjennomsnitt høyere utdanning, høyere inntekt og er mindre involvert i kriminalitet enn andre innbyggere i Storbritannia, og andel fattige blant innvandrere har gått ned (opplysninger i 2024). I toppåret 2022 kom 45.000 (de fleste fra Afghanistan) i båter over kanalen på irregulært vis.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eit land i spagat|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/eit-land-i-spagat-6.121.35997.ed2af16d84|etternavn=Todal|fornavn=Per Anders|dato=16. august 2024}}</ref>

=== Språk ===

{{Utdypende artikkel|Britisk engelsk|språk i Storbritannia}}

Det dominerende språket i Storbritannia er [[engelsk]], som er et [[vestgermanske språk|vestgermansk språk]]. Den eldste formen av et eget engelsk språk kalles [[gammelengelsk]], deretter fulgte [[mellomengelsk]] og så dagens moderne engelsk. Det er betydelige dialektforskjeller innen det engelske språket. Disse deles gjerne i de overordnede gruppene hibernoengelsk (Nord-Irland), skotsk engelsk, walisisk engelsk og «englandsengelsk». 

Det finnes også flere [[keltiske språk]] som er hjemmehørende på øyene: [[walisisk]], [[kornisk]], [[irsk]] og [[skotsk gælisk]]. 

Andre hjemmehørende språk er [[skotsk]], som er nært beslektet med engelsk, [[romani]] og [[britisk tegnspråk]] ([[nordirsk tegnspråk]] regnes også ofte som et eget språk). I [[Cumbria]] holdt keltiske innflytelser seg lenge i dialekten, spesielt i form av et unikt tallsystem som ble brukt for å telle sauer. 

De største innvandrerspråkene er [[gujarati]], [[hindi]], [[punjabi]], [[urdu]], [[bengali]] og [[kantonesisk]].

=== Religion ===
{{Utdypende artikkel|Religion i Storbritannia}}
[[Fil:Canterbury Cathedral - Portal Nave Cross-spire.jpeg|thumb|[[Canterburykatedralen]], sete for [[Den anglikanske kirke]]s overhode]]
Den største religionen i Storbritannia er [[kristendom]]men. Den ble innført av romerne, døde så mer eller mindre ut da den romerske overklassen forlot landet, og ble gjeninnført av [[Augustin av Canterbury]] og hans misjonærer fra [[597]] og utover.

[[Den anglikanske kirke]] er det største kirkesamfunnet. Den sporer sitt opphav til Augustins misjon, men oppstod i dagens form ved [[reformasjonen i England|reformasjonen]] i [[1534]]. Hver av de fire nasjonene har sitt eget kirkelige hierarki. 

[[Den engelske kirke]] er en statskirke med [[den britiske monarken]] som overhode og [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]] som øverste åndelige overhode. 

[[Den skotske kirke]] er ikke en statskirke, da den er [[presbyterianisme|presbyteriansk]] og avviser statskirkeordninger. Den britiske monarken er i kraft av sitt embete medlem av kirken. Hen har ingen spesiell maktposisjon, men må avlegge en ed om å «forsvare kirkens sikkerhet».

[[Kirken i Wales]] ble utskilt fra Den engelske kirke i [[1920-årene]]. Erkebiskop [[Rowan Williams]] av Canterbury tilhører Kirken i Wales. 

I Nord-Irland er [[Den irske kirke]] det nest største protestantiske kirkesamfunnet. Den er felles for republikken [[Irland]] og Nord-Irland. De presbyterianske kirkesamfunn er større.

Det nest største kirkesamfunnet er [[Den katolske kirke i Storbritannia|den katolske kirke]], som også har sine røtter i Augustins misjon. Ved reformasjonen ble det lagt store begrensninger på katolsk trosutøvelse, og disse ble stadig mer restriktive slik at det under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] ble helt forbundet med dødsstraff for høyforræderi dersom en katolsk prest virket i England. I [[1850]] ble forbudet opphevet, og kirken opprettet separate hierarkier i de fire nasjonene (Nord-Irland og Irland er under samme hierarki). 

Utover dette finnes en rekke andre protestantiske og [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirkesamfunn av varierende størrelse. 

I andre del av det [[20. århundre]] var det omfattende innvandring fra samveldenasjoner, og dette første til at en rekke andre religioner ble introdusert. De største er [[islam]], [[hinduisme]], [[sikhisme]] og [[buddhisme]]; en rekke andre er også representert i landet.

Religioner som hevder å stamme fra pre-keltiske briter, som [[wicca]] og [[ny-druidisme]], har en del tilhengere. 
 
Noe over tre fjerdedeler av befolkningen oppgav en religiøs tilhørighet i folketellingen i 2001. Tallet på personer som tilhører et trossamfunn er sannsynligvis noe høyere, da det var frivillig å svare på dette spørsmålet, og mange motsatte seg å gjøre det av prinsipielle grunner. På den annen side har undersøkelser vist at opptil 35&nbsp;% av befolkningen anser seg for å være [[ateisme|ateister]]. Det er således en betydelig gruppe som nominelt er medlem av et trossamfunn, men som ikke er troende. Mindre enn 20&nbsp;% av befolkningen deltar regelmessig i religiøs aktivitet, noe som er blant det laveste i verden.{{tr}}

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Storbritannias historie}}
[[Fil:British Empire 1921.png|thumb|[[Det britiske imperiet]] (1921).]]
Tradisjonelt har [[historie|historikere]] og [[arkeologi|arkeologer]] antatt at Storbritannias tidlige historie var preget av invasjoner og fortrengninger av tidligere befolkningsgrupper, men dette synet er nå mer omdiskutert. For eksempel møtte den [[romerriket|romerske]] [[invasjon]]en i det [[første århundre f.Kr.|første århundret f.Kr.]] utpreget [[keltere|keltisk]] samfunn og kultur, men det er uklart om dette skyldes tidligere erobring eller fredelig kulturpåvirkning. I det [[5. århundre]] ble De britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst [[Angeln|anglere]] og [[Niedersachsen|saksere]] fra dagens Nord-Tyskland, men også [[jyder]] fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt [[gammelsaksisk språk|gammelsaksiske]] språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske [[normannere|normannerne]] fra det franske landskapet Normandie som den herskende klassen, etter [[Vilhelm Erobreren]]s erobring av England. Normannerne snakket fransk, slik at fransk for en lengre periode i middelalderen ble overklassespråket. Etter hvert smeltet angelsaksere, jyder og normannere sammen til ett folk, slik også språket smeltet sammen. Det engelske språk har i dag mange innslag av fransk (spesielt innenfor det engelske kjøkken), men der de folkelige germanske språk dominerer.  

På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et [[britiske imperiet|imperium]] som strakte seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var [[India]], [[Canada]], [[Australia]] og større deler av Øst-Afrika og Sør-Afrika underlagt den britiske kronen. Imperiet ble avviklet etter [[2. verdenskrig]], der det britiske India fikk selvstendighet i 1947 som flere nye stater, mens de afrikanske koloniene fikk selvstendighet i løpet av 1950- og 60-tallet. Men fremdeles er den britiske monarken formelt statsoverhode i mange tidligere kolonier.

Storbritannia var medlem av [[Den europeiske union|EU]] mellom [[1. januar]] [[1973]] og [[31. januar]] [[2020]]. I [[Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016|folkeavstemningen]] i 2016 ble det flertall for at landet skulle melde seg ut av EU, og i 2017 ble prosessen med utmeldelsen formelt satt i gang. [[Roma-traktaten|Traktaten om Den europeiske union]] gir en frist på to år for forhandlinger dersom et land melder seg ut av unionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nedtellingen er i gang for brexit {{!}} ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/29/195291345/nedtellingen-er-i-gang-brexit|besøksdato=2017-03-29|dato=2017-03-29}}</ref> Storbritannias utmeldelse av EU kalles [[brexit]].

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Storbritannias politiske system}}
[[Fil:Official portrait of Keir Starmer MP.jpg|alt=|miniatyr|[[Keir Starmer]] ble Storbritannias statsminister 5. juli 2024]]
Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Landet har ingen skreven [[konstitusjon]], men bygger på tradisjon og landets lovverk. Det formelle statsoverhodet er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak kun en seremoniell institusjon. Monarken fungerer som et symbol på statsmakten, og «utøver» sin makt gjennom parlamentet (''Crown-in-Parliament''), som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Storbritannia har vært regjert av tyske fyrsteslekter siden [[1714]]. Da arvet [[Hannover (stat)|Hannovers]] kurfyrste [[Georg I av Storbritannia|Georg Ludwig]] tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det [[Sachsen|saksiske]] [[Huset Wettin|Wettin-dynastiet]], [[Sachsen-Coburg-Gotha]]. Kongehuset i landet har siden [[1917]] (som følge av [[første verdenskrig]]) brukt navnet [[Huset Windsor|Windsor]] uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Etter dronning Elisabeth IIs død i 2022 passerte kronen til huset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]], som tidligere regjerte Hellas, prins [[Philip, hertug av Edinburgh|Philips]] fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i [[Danmark]] og [[Norge]].

[[Skottlands regjering]] avholdt [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|en folkeavstemning om skotsk uavhengighet]] 18. september 2014. Det ble flertall på 55 % for å bli værende i unionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Krav om selvstyre i Skottland|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nyheter/krav-om-selvstyre-i-skottland-1.11198338|besøksdato=2017-03-29|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===

Rikets fire ulike nasjoner, ofte kalt ''home nations'', har noe forskjellige ordninger for lokalstyre:

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" | Kart-<br />farge
! class="unsortable" | Flagg
! Nasjon
! Befolkning
! class="unsortable" | Understatlige enheter
! Bilde
|-
|align="center"| {{legend|#e83636}} || {{flagg|England}} || [[England]] || 56 536 000 || [[Englands regioner|Regioner]] <br />[[Administrativt grevskap]]<br />[[Seremonielt grevskap (England)|Seremonielt grevskap]]<br />[[Distrikt (England)|Distrikt]] || class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="5" width="50%"| [[Fil:United Kingdom colors.png|180px|center|Kart over Storbritannias deler]] 
|-
|align="center"| {{legend|#0010dc}} || {{flagg|Skottland}} || [[Skottland]] || 5 480 000 || [[Skottlands regioner|Regioner]]<br />[[Stattholderskap i Skottland|Stattholderskap]]
|-
|align="center"| {{legend|#009f31}} || {{flagg|Wales}} || [[Wales]] || 3 105 000 || [[Hovedområde (Wales)|Hovedområder]] <br /> [[Bevart grevskap (Wales)|Bevart grevskap]]
|-
|align="center"| {{legend|#f9ff62}} || {{flagg|Nord-Irland}} || [[Nord-Irland]] || 1 905 000 || [[Distrikt (Nord-Irland)|Distrikter]]
|-
|}	

Historisk var alle de fire nasjonene delt inn i grevskaper. Disse brukes fortsatt som geografiske områder, men det er kun i England at de også er administrative enheter, og heller ikke der er de den eneste enheten som brukes.

Fordi England har en svært høy befolkningstetthet, har nasjonen blitt delt inn i ni [[Englands regioner|regioner]], som et nivå mellom stat og grevskap. Under disse ligger så grevskapene og [[enhetlig myndighet|enhetlige myndigheter]]. Grevskapene er i sin tur delt inn i [[distrikt (England)|distrikter]] (de enhetlige myndighetene er også distrikter, men er uavhengige av grevskapene). 

Som i andre engelsktalende land bruker man to forskjellige typer [[bystatus]], ''city'' og ''town ''. En town inngår som del av et distrikt, mens en city utgjør en egen administrativ enhet. Det er pr. [[2006]] 66 steder i Storbritannia med status som city, derav femti i England, seks i Skottland, fem i Wales og 5 i Nord-Irland. Denne statusen gis i kongelig charter.

===Britisk oversjøisk territorium===
Et [[britisk oversjøisk territorium]] ([[engelsk]]: ''British overseas territory''; tidligere kjent som [[koloni]], [[kronkoloni]] eller avhengige område) er et territorium som er underlagt britisk overhøyhet uten å være en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Britiske oversjøiske territorier må holdes adskilt fra [[kronbesittelse]]r, som har et annet konstitusjonelt forhold til Storbritannia, og [[protektorat]]er, som formelt ikke var underlagt britisk overhøyhet. De må heller ikke forveksles med [[Samvelderike|samvelderiker]], som er suverene stater med den britiske monarken som statssjef.

Tidligere ble kronkolonier administrert direkte fra tjenestemenn utpekt av den britiske regjeringen. I dag er imidlertid de fleste britiske oversjøiske territorier mer eller mindre selvstyrte, kun avhengig av Storbritannia med hensyn til forsvar, utenrikssaker og handel.

Oversjøiske territorier har aldri vært ansett som del av Storbritannia og har aldri hatt representasjon i det britiske parlamentet, med den begrunnelse at de er separate jurisdiksjoner. [[Charles III av Storbritannia|Kong Charles III]] er statssjef i de oversjøiske territoriene som konge av Storbritannia, ikke som konge av hvert territorium. Dette til forskjell fra samvelderikene, som [[Canada]] eller [[Australia]], der kongen har en uttrykkelig rolle i hvert kongerike som «konge av Canada» eller «konge av Australia».

For hvert territorium utnevner Kongen en [[guvernør]] som handler på monarkens vegne og er ansvarlig for territoriets interne sikkerhet, samt opptrer som en delegat mellom territoriet og den britiske regjeringen. Han har myndighet til å oppløse territoriets [[lovgivende forsamling]] og har [[sanksjon (statsrett)|sanksjonsrett]] for alle nye lover. Guvernøren er vanligvis fra Storbritannia.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|Storbritannias forsvar}}
[[fil:Trident II missile image.jpg|miniatyr|[[Trident (missil)|Trident II-missil]] under oppskytning fra en [[Vanguard-klassen|Vanguard-klasse]] atomubåt. Storbritannia er en av verdens atommakter, og landets fire Vanguard-klasse ubåter kan hver ha inntil 16 Trident II-missiler.]]

Storbritannia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 1963. Landet har frivillig militærtjeneste for både menn og kvinner over 18 år, med minimum fire års varighet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

Storbritannias forsvar kalles offisielt ''Armed Forces of the Crown'', men er også kjent som ''British Armed Forces'' eller ''His Majesty's Armed Forces''. Den britiske monarken er øverstkommanderende, mens [[Ministry of Defence (Storbritannia)|Ministry of Defence]] har det politiske og administrative ansvar gjennom [[Defence Council of the United Kingdom]].

Forsvarets hovedoppgaver er å beskytte riket og dets oversjøiske territorier, å fremme rikets sikkerhet og å støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Storbritannia er en aktiv deltager i [[NATO]] og andre koalisjoner. Det britiske forsvaret regnes for å være et av de sterkeste i verden.{{tr}} 

Per [[2005]] hadde [[British Army]] 102&nbsp;440 soldater, [[Royal Air Force]] 49&nbsp;210 og [[Royal Navy]] 36&nbsp;320. Sistnevnte våpengren kontrollerer Storbritannias [[strategiske atomvåpen]], som består av fire [[Vanguard-klassen|Trident-ubåter]] som fører atomraketter. Storbritannias atomvåpen er sterkt knyttet til USA, og hvis USA bryter samarbeidet anslås det at den britiske atomstyrkens funksjonalitet vil telles i måneder, heller enn år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Can Europe defend itself without America?|publikasjon=The Economist|url=https://www.economist.com/briefing/2024/02/18/can-europe-defend-itself-without-america|dato=24. februar 2024|bind=450|hefte=9385|sider=17|sitat=This is not just a numerical problem. British nuclear weapons are assigned to nato, whose Nuclear Planning Group (npg) shapes policy on how nuclear weapons should be used. The deterrent is operationally independent: Britain can launch as it pleases. But it depends on America for the design of future warheads and draws from a common pool of missiles, which is kept on the other side of the Atlantic. If America were to sever all co-operation, British nuclear forces “would probably have a life expectancy measured in months rather than years”, according to an assessment published ten years ago.}}</ref>

Marineinfanteriet [[Royal Marines]] er også underlagt Royal Navy. Det totale antall soldater er omkring 190&nbsp;000. Styrkene er per 2006 utplassert i over åtti land, de fleste av dem samveldenasjoner. 9&nbsp;% av de regulære mannskapene er kvinner, og i reserven finner man noe høyere kvinneandel. Storbritannia har ikke hatt [[verneplikt]] siden avskaffelsen av National Service i 1960.

Det finnes flere spesialstyrker, hvorav [[Special Air Service]] under British Army og [[Special Boat Service]] under Royal Navy er de mest kjente. De britiske spesialstyrkene regnes for å være blant de fremste i verden.{{tr}}

Royal Navy er den nest største marine i verden etter tonnasje.{{tr}} Tradisjonelt er det marinen som har vært den viktigste garantist for Storbritannias sikkerhet.

Storbritannia er også ett av de fem land i verden med et omfattende atomarsenal. De bruker missilsystemet [[Trident II]] fra [[ubåt]]er av [[Vanguard-klassen]].

Den siste krigen hvor britiske styrker møtte fienden alene var [[Falklandskrigen]] i [[1982]]. I alle senere konflikter har Storbritannia inngått i koalisjoner.

=== Rettsvesen ===

Storbritannia har tre separate sett lovgivninger: Engelsk lov i [[England og Wales]], nordirsk lov og skotsk lov. De to førstnevnte er basert på [[angloamerikansk rett]] (''common law''), mens Skottland har et system som er en hybrid mellom angloamerikansk rett og et system basert på [[romerretten]]. Årsaken til dette er at ''[[Act of Union 1707]]'' garanterte fortsettelsen av egen lovgivning for Skottland, mens Nord-Irland fikk en separat ordning da provinsen ble opprettet.

[[House of Lords]] var høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. I 2009 ble dette endret ved opprettelsen av en ny [[Supreme Court of the United Kingdom|Høyesterett]].

I England og Wales er høyeste regulære rettsinstans [[Supreme Court of Judicature of England and Wales]], som er inndelt i [[Court of Appeal of England and Wales|Court of Justice]], [[High Court of Justice]] (for privatrettslige saker) og [[Crown Court]] (for strafferettslige saker). På lavere nivå har man grevskapsdomstoler. I Skottland er de høyeste instansene [[Court of Sessions]] for privatrettslige saker og [[High Court of Justiciary]]. På lavere nivå finner man sheriffdomstoler. 

[[Privy Council]]s juridiske komité er høyeste appellrett for flere uavhengige [[Samveldet av nasjoner|samveldeland]], Storbritannias oversjøiske territorier og kronkoloniene.

=== Nasjonale symboler ===
[[Fil:Wedding of Prince William of Wales and Kate Middleton Regent Street flags.jpg|thumb|upright|[[Union Jack]] er landets flagg, og et viktig nasjonalsymbol. Her fra [[Regent Street]], under feiringen av bryllupet til prins William og Kate Middleton.]]
[[File:Royal Coat of Arms of the United Kingdom (Both Realms).svg|thumb|Storbritannias kongelige våpen]]
[[Fil:Badge of the Supreme Court of the United Kingdom.svg|miniatyr|Storbritannias høyesteretts offisielle emblem bruker blomster som nasjonale symboler for de fire riksdelene. En [[tudorrose]] for England, tistel for Skottland, purreløk for Wales og linblomst for Nord-Irland.]]
Unionsflagget, mest kjent som [[Union Jack]], er Storbritannias flagg. Det kombinerer [[Englands flagg]], [[Skottlands flagg]] og [[St. Patricks flagg]], som symboliserer Nord-Irland. 

Storbritannia har to varianter av både [[Storbritannias riksvåpen|riksvåpenet]] og det kongelige [[Våpen (heraldikk)|våpen]], ett til bruk i England, Wales og Nord-Irland og ett til bruk i Skotland. I våpenskjoldet til den engelske versjonen av riksvåpenet og det kongelige våpenet har Englands kongevåpen (i rødt tre gående [[gull]] leoparder) i første og fjerde felt som er de mest prominente feltene; i annet felt [[Skottland|Skottlands]] kongevåpen (i gull en [[opprett]] rød [[løve]] innenfor en ramme av liljer og omvendte liljer); og i tredje felt [[Irland (øy)|Irlands]] kongevåpen (i blått en gull [[harpe]]). Skjoldholderne er en kronet leopard som symboliserer England og en enhjørning som symboliserer Skottland. Disse står på en stilisert gressbakke med roser, tistler og kløvere, nasjonalblomstene til henholdsvis England, Skottland og Irland. Vesentlige forskjeller i den skotske utgaven av Storbritannias kongevåpen er at det skotske kongevåpenet har fått de mer prominente første og fjerde feltene i våpenskjoldet; løven og enhjørningen har byttet plass slik at den skotske enhjørningen står i en mer prominent posisjon og begge er kronet; [[Hjelmtegn|hjelmtegnet]] er en skotsk krone med den røde løven fra Skotlands kongevåpen; og gressbakken har kun tistler. 

Hverken unionsflagget eller våpenet inneholder walisiske nasjonalsymboler. 

[[Britannia (gudinne)|Britannia]] er en gudinne, eller strengt tatt en [[personifikasjon]] av øya, som stammer fra den romerske okkupasjonen. Hun fremstilles som en ung kvinne med [[korintisk hjelm]], en [[trefork]], et gresk [[hoplitskjold]] (som i moderne tid er dekorert med Union Jack) og hvite gevanter. 

Storbritannia har formelt sett ingen [[nasjonalsang]], men ''[[God Save the King]]'' er ''de facto'' nasjonalsang. En annen populær patriotisk sang er ''[[Rule, Britannia!]],'' som tradisjonelt synges siste kveld av [[BBC Promenade Concerts|The BBC Proms]]. 

Et uformelt symbol for Storbritannia er en [[bulldog]], i noen tilfeller med en [[bowlerhatt]] på hodet.

== Næringsliv ==
[[Fil:050114 2495 london city.jpg|thumb|[[City of London]], det største finanssenteret i Europa]]

Britisk økonomi er basert på [[kapitalisme]] etter angelsaksisk modell<!-- oversetter er ikke økonomikyndig... -->, fokusert på markedsliberalisering, lavt skattetrykk og regulering. Statlig kontroll over økonomien ligger hos ''[[Chancellor of the Exchequer]]''. Storbritannia har den femte største økonomien i verden
<ref>"[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2006/01/data/dbcoutm.cfm?SD=2005&ED=2005&R1=1&R2=1&CS=3&SS=2&OS=C&DD=0&OUT=1&C=512-941-914-446-612-666-614-672-311-946-213-137-911-962-193-674-122-676-912-548-313-556-419-678-513-181-316-682-913-684-124-273-339-921-638-948-514-686-218-688-963-518-616-728-223-558-516-138-918-353-748-196-618-278-522-692-622-694-156-142-624-449-626-564-628-283-228-853-924-288-233-293-632-566-636-964-634-182-238-453-662-968-960-922-423-714-935-862-128-716-611-456-321-722-243-965-248-718-469-724-253-576-642-936-643-961-939-813-644-199-819-184-172-524-132-361-646-362-648-364-915-732-134-366-652-734-174-144-328-146-258-463-656-528-654-923-336-738-263-578-268-537-532-742-944-866-176-369-534-744-536-186-429-925-178-746-436-926-136-466-343-112-158-111-439-298-916-927-664-846-826-299-542-582-443-474-917-754-544-698&S=NGDPD&CMP=0&x=31&y=8 Report for Selected Countries and Subjects]", International Monetary Fund, 2005. Retrieved 15 May 2006.</ref>, den nest største i Europa etter Tyskland og den sjette største i henhold til kjøpekraftparitet.<ref name="PPP">"[http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/rankorder/2001rank.html Rank Order - GDP (purchasing power parity)] {{Wayback|url=http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/rankorder/2001rank.html |date=20050725012434 }}", CIA - ''The World Factbook'', 2005. Lest 15. mai 2006.</ref>

De britiske øyer har gått fra å være selvforsynte til å være avhengig av utenlandshandel etter hvert som folketettheten har økt. Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i [[den industrielle revolusjonen]] og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som [[skipsverft|skipsbygging]], [[kullgruvedrift|kullutvinning]], [[stål]]produksjon og tekstiler. Imperiet laget et eksportmarked for britiske produkter, noe som gjorde at britene dominerte internasjonal handel på 1800-tallet. Etter hvert som andre nasjoner ble industrialisert og overskuddet av arbeidskraft fra landbruket gikk ned, mistet Storbritannia forspranget sitt. Som en følge av dette gikk det nedover for industrien på 1900-tallet. Den britiske tjenesteytende sektoren hadde dog i samme periode en betydelig vekst, og utgjør nå omtrent 73&nbsp;% av BNP.<ref>[http://www.statistics.gov.uk/statbase/Product.asp?vlnk=9333 Index of Services (experimental)], Office for National Statistics, lest 24. mai 2006</ref>

Den tjenesteytende sektoren er dominert av [[finansnæring]]en, spesielt innen [[bank]] og [[forsikring]]. London er et av verdens ledende finanssentra, med [[London Stock Exchange]], [[London International Financial Futures and Options Exchange]] og [[Lloyd's of London]]s forsikringsbørs. De siste ti årene har et konkurrerende finanssenter vokst fram i [[London Docklands|havnestrøket]] i byen med [[HSBC]], [[Citigroup]] og [[Barclays Bank]] som store aktører. Den skotske hovedstaden [[Edinburgh]] har også en utbygget finansnæring, den sjette største i Europa.<ref>"[http://www.marklazarowicz.org.uk/parliament/speeches2003/4.30(WH).htm Debate on Scottish financial services industry] {{Wayback|url=http://www.marklazarowicz.org.uk/parliament/speeches2003/4.30(WH).htm|date=20060221045620}}", [[Mark Lazarowicz]] Labour MP, 30. april 2003, lest 16. mai 2006</ref>

[[Turisme]] er viktig for den britiske økonomien. Med 37,7 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Storbritannia det sjuende største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003.<ref>[http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20070603191213/http://www.dti.gov.uk/ministers/speeches/hewitt150704b.html TUC Manufacturing Conference], [[Patricia Hewitt]] speech, Department for Trade and Industry, 15. juni, lest 16. mai 2006</ref> Den britiske bilindustrien er en betydelig del av denne sektoren, selv om all produksjon av et visst volum eies av utenlandske interesser. Flyindustrien er dominert av [[BAE Systems]] og det europeiske konsernet [[Airbus]]. [[Rolls-Royce]] er en stor internasjonal aktør innenfor flymotorer. Kjemisk og farmasøytisk industri er også sterk, med verdens andre og tredje største farmasøytiske firmaer ([[GlaxoSmithKline]] og [[AstraZeneca]]).

Den britiske landbrukssektoren er liten i europeisk målestokk, med bare 0,9&nbsp;% av BNP. Storbritannia har fremdeles store reserver av [[kull]], [[gass]] og [[petroleum|olje]]. Primærproduksjon av energi står for omtrent 10&nbsp;% av BNP, en av de største andelene i noen industrialisert stat.

Valutaen i Storbritannia er [[pound sterling]], representert ved symbolet ''£''. [[Bank of England]] er sentralbanken og utgir valutaen, selv om banker i Skottland og Nord-Irland har rett til å trykke egen valuta så lenge de har reserver av Bank of England-sedler. Storbritannia valgte å ikke gå inn i [[euro]]-samarbeidet.

Storbritannia ble relativt hardt rammet av [[Finanskrisen 2008|finanskrisen i 2008]], med 12,7 % nedgang i industriproduksjonen fra april [[2008]] til [[2009]]. Men våren 2009 begynte industriproduksjonen å øke igjen etter 14 måneders sammenhengende nedgang.<ref>[http://www.ft.com/cms/s/0/6b078a2a-559e-11de-ab7e-00144feabdc0.html?nclick_check=1 Financial Times] - «UK industrial production returns to growth», 10. juni 2009.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  2.345,0 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst)
|  3,3 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon
|  0,7 %%
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006
| 2,3 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007
|  1,8 %
|   
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  4,85 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007
|  6,22 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1. jan-7. mai 2008
|  -3,0 %
|   
|  ''The Economist'' mai 2008
|-
| Arbeidsløshet
|  5,4 %
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Handelsbalanse
| -160,4 mrd $
|  
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse
|  -86,6 mrd $
|  -3,2 %
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse
|  
|  -3,0 %
|  Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp 
| - 7,88 mrd US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innbygger 
|  36.851 US$
|  
|  2005, ''UNDP Database''
|}

== Samfunn ==

=== Utdanning ===

{{Utdypende artikkel|Utdanning i Storbritannia}}

[[Fil:OxfordBuilding.JPG|thumb|Radcliffe Camera, en av de mest kjente av Oxforduniversitetets bygninger]]
Storbritannia har noen av verdens ledende og mest kjente universiteter, deriblant [[University of Cambridge]], [[University of Oxford]], [[University of London]] og [[University of Glasgow]]. 

Blant kjente britiske vitenskapsmenn finner man [[Isaac Newton]], [[Charles Darwin]], [[Stephen Hawking]], [[Adam Smith]], [[James Clark Maxwell]], [[William Thomson, 1. baron Kelvin|William Thomson]] og [[Isambard Kingdom Brunel]]. Mange kjente oppfinnelser har også sitt opphav i Storbritannia, blant annet [[lokomotiv]]et, [[vaksine]]ring, [[fjernsyn]], [[jernbane]], [[intern forbrenningsmotor]] og [[jetmotor]]. Den første programmerbare [[datamaskin]]en var også britisk; ''Colossus'' på [[Bletchley Park]] ble bygget i [[1944]] og så holdt topphemmelig til [[1970-årene]]. 

I [[2006]] skal Storbritannia ha hatt det nest mest produktive forskermiljøet etter [[USA]], med 9&nbsp;% av verdens forskningsrapporter og 12&nbsp;% av referansene.<ref>"[http://education.guardian.co.uk/higher/research/story/0,,1736095,00.html Britain second in world research rankings]", ''Guardian'', 21. mars 2006</ref>

=== Massemedia ===

{{Utdypende artikkel|Britiske medier}}

Storbritannia har omfattende medievirksomhet med stor spennvidde. Ettersom engelsk er et internasjonal språk, er engelske medier også kjent over store deler av verden. 

[[BBC]] er landets offentlige [[radio]]- og [[fjernsyn]]sselskap, og er verdens eldste kringkastingsselskap. Det finansieres gjennom tvungen [[fjernsynslisens]], og driver flere fjernsyns- og radiokanaler både i Storbritannia og i utlandet. [[BBC World Service]] sender på 33 språk over hele verden. [[BBC News]] er tilgjengelig i svært mange land, og regnes av mange som en av de sikrere nyhetskilder. 

Blant private fjernsynskanaler med bakkesendinger finner man [[ITV]], [[Channel 4 (Storbritannia)|Channel 4]] og [[Five (fjernsynskanal)|five]]. Av satellittkanaler er [[Britisk Sky Broadcasting]] den største. Størsteparten av digitale kabeltjenester leveres av [[NTL:Telewest]] etter at [[NTL]] og [[Telewest]] ble slått sammen i mars 2006. 

[[Britisk radio]] domineres av [[BBC Radio]], som har ti nasjonale og 40 regionale kanaler. Den mest populære målt etter antall lyttere er [[BBC Radio Two]], som først og fremst sender populærmusikk og er beregnet på det midtre aldersmessige segmentet av lyttere. [[BBC Radio One]] er rettet mot lyttere i alderen 15&ndash;24, og var tidligere markedsledende. Kommersielle kanaler er i de fleste tilfeller regionale, men [[Virgin Radio]] og [[Classic FM]] sender nasjonalt. Blant de mest populære regionale kanalene er [[Capital FM]] i London, [[Heart (radiokanal)|Heart]] i London og [[Midlands]], [[Galaxy (radiokanal)|Galaxy]] i [[Birmingham]], [[Magic (radiokanal)|Magic]] i London og Nord-England og [[Radio Clyde]] i [[Glasgow]].

Britiske aviser deles ofte i [[seriøs avis|seriøse aviser]] og [[tabloid]]er. Dette skillet går i mindre grad enn tidligere på fysisk format, ettersom flere av de seriøse avisene har skiftet til et mer kompakt format. [[The Sun]] har det største opplaget, med omkring en fjerdedal av antall solgte aviser, mens søsteravisen [[News of the World]] er den største [[søndagsavis]]en. Begge aviser bruker mye kjendis- og skandalestoff. Blant seriøse aviser er [[The Daily Telegraph]], som politisk befinner seg noe til høyre for sentrum, den mestselgende etter å ha gått forbi [[The Times]] og [[The Guardian]]. Den viktigste finansavisen er [[Financial Times]], som er lett gjenkjennelig med sitt lakserosa papir.

==Kultur==

===Musikk===
[[Fil:The Fabs.JPG|thumb|Den britiske popgruppen [[The Beatles]] er den mest populære gruppen gjennom historien, med over 1 milliard solgte plater verden over.]]
Innen [[klassisk musikk]] finner man en rekke kjente britiske komponister, som [[William Byrd]], [[John Taverner]], [[William Lawes]], [[John Dowland]], [[Thomas Tallis]] og [[Henry Purcell]] fra [[16. århundre|16.]] og [[17. århundre]], og i senere århundrer personer som [[Edward Elgar]], [[Arthur Sullivan]], [[Ralph Vaughan Williams]] og [[Benjamin Britten]]. [[Georg Friedrich Händel]] tilbrakte det meste av sitt aktive yrkesliv i England.

Storbritannia var sammen med [[USA]] et viktig sted for utviklingen av [[rock]]. Blant kjente artister og grupper innen denne og relaterte musikkstiler finner man [[The Beatles]], [[David Bowie]], [[Elton John]], [[Ozzy Osbourne]], [[Queen]], [[Deep Purple]], [[Led Zeppelin]], [[Pink Floyd]], [[Genesis]], [[Rolling Stones]], [[The Who]], [[Duran Duran]], [[The Smiths]], [[Depeche Mode]], [[The Cure]] og mange andre. Innen [[punk]] var Storbritannia lenge i første rekke, med band som [[Sex Pistols]] og [[The Clash]]. Det samme gjaldt i en periode [[heavy metal]], med bl.a. [[Judas Priest]], [[Black Sabbath]], [[Motörhead]] og [[Iron Maiden]].

I midten av [[1990-årene]] begynte skjøt fenomenet [[britpop]] ny fart, med band som [[Oasis]], [[Blur]], [[Spice Girls]], [[Radiohead]] og [[Coldplay]]. Storbritannia har også ligget langt fremme innen [[electronica]], med for eksempel [[The Prodigy]], [[Chemical Brothers]], [[Faithless]] og [[Aphex Twin]]. 

På grunn av de mange innvandrere fra [[Karibia]] har karibisk musikk, særlig i form av [[reggae]] og [[indie rock]], også vært utbredt i Storbritannia. Blant utøvere finner man [[Kaiser Chiefs]], [[Franz Ferdinand (band)|Franz Ferdinand]], [[The Libertines]], [[Bloc Party]], [[Arctic Monkeys]] og [[Keane]].

=== Litteratur og skriftkultur ===

1500-tallsdramatikeren [[William Shakespeare]] er sannsynligvis den mest kjente engelske forfatter. Blant andre kjente forfattere og diktere som har bidratt til å forme bildet av det britiske, finner man søstrene [[Charlotte Brontë|Charlotte]], [[Emily Brontë|Emily]] og [[Anne Brontë]], [[Jane Austen]], [[Virginia Woolf]], [[J.K. Rowling]], [[J.R.R. Tolkien]], [[P.G. Wodehouse]], [[C.S. Lewis]], [[John Milton]], [[Oscar Wilde]], [[H.G. Wells]], [[Walter Scott]], [[Charles Dickens]], [[J.M. Barrie]], [[Arthur Conan Doyle]], [[George Orwell]], [[Geoffrey Chaucer]], [[William Blake]], [[Lord Byron]], [[Robert Burns]] og [[Alfred Tennyson, 1. baron Tennyson|Alfred Tennyson]].

=== Idrett ===
{{Utdypende artikkel|Britisk idrett}}

[[Fil:CricketSCG1.jpg|thumb|En cricketkamp]]
Flere store idrettsgrener har sitt opphav i Storbritannia, blant annet [[fotball]], [[rugby (idrett)|rugby]], [[golf]], [[cricket]], [[tennis]], [[boksing]], bandy og landhockey. 

Fotball er den sport som tiltrekker flest deltagere og tilskuere. Storbritannia konkurrerer ikke som ett land i internasjonale turneringer, i stedet er det de fire nasjonene som stiller hvert sitt lag. På grunn av dette har Storbritannia aldri deltatt i fotball under de [[olympiske leker]], men under [[sommer-OL 2012]], som ble holdt i [[London]], ble det satt sammen et britisk lag spesielt for anledningen. Englands og Nord-Irlands fotballforbund deltok i dette, mens det walisiske og det skotske forbundet takket nei. 

Mange kjente fotballklubber er hjemmehørende i Storbritannia, som [[Manchester United FC|Manchester United]], [[Arsenal FC|Arsenal]], Newcastle United og [[Liverpool FC|Liverpool]] i England og [[Celtic FC|Celtic]] og [[Rangers FC|Rangers]] i Skottland. De konkurrerer i nasjonale ligaer, og en del er med i europeiske tevlinger. Britiske lag har ofte gjort det svært godt i europeisk sammenheng. I mange europeiske land er det vanlig at fotballfans følger både sitt lokale lag og et engelsk lag, og mange reiser til England ens ærend for å gå på fotballkamp.

[[Snooker]] (en britisk biljardvariant) er Storbritannias mest populære innendørssport og nest mest populære TV-sport (etter fotball). Denne populariteten ble spesielt godt illustrert under VM-finalen i 1985, hvor det ble satt flere seerrekorder med 18.5 millioner seere under matchens klimaks: største britiske sportspublikum på TV, største publikum på [[BBC Two]], og største publikum etter midnatt.

[[Fil:Wimbledon Grojean 2004 RJL.JPG|thumb|Fra Wimbledon Championships i 2004]]
[[Wimbledon (tennis)|Wimbledon Championships]] er en internasjonal tennisturnering som holdes i [[Wimbledon, London|Wimbledon]] i London hver sommer. Den regnes som en av de mest prestisjefylte tennisturneringene. 

[[Royal and Ancient Golf Club of St Andrews]] regnes som golfens fødested. Både Skottland og England har mange golfbaner, og for mange golfspillere er en rundtur på de skotske banene en drøm. 

[[Hesteveddeløp]] er også en populær idrett. Under [[Karl II av England|Karl II]] fikk den status som «Kongenes idrett», og har fortsatt en særstilling for kongefamilien. Blant de mest kjente løpene er [[Grand National]] og [[Epsom Derby]]. 

Cricket fremstår for mange som den mest britiske av alle sporter. I internasjonale tevlinger stiller Wales og England sammen, Skottland stiller for seg selv, mens Nord-Irland stiller i et all-irsk lag. Idretten er desidert mer populær i England enn i de andre nasjonene. 

I Nord-Irland er de tradisjonelle irske idrettene [[gælisk fotball]] og [[hurling]] populære. Særlig [[Tyrone (grevskap)|Tyrone]] og [[Armagh (grevskap)|Armagh]] har hevdet seg innen gælisk fotball. 

[[Motorsport]] er populært i Storbritannia, med en rekke lag og førere i [[Formel 1]] og [[World Rally Championship]]. I tillegg til at flere løp innen internasjonale konkurranser arrangeres i Storbritannia, er det også et eget britisk [[Touring Car Racing]]-løp, [[BTCC]]. Blant kjente førere finner man [[Mike Hawthorn]], [[Graham Hill]], [[Jim Clark]], [[John Surtees]], [[Jackie Stewart]], [[James Hunt]], [[Nigel Mansell]], [[Damon Hill]], [[Lewis Hamilton]] og [[Jenson Button]] innen Formel 1, og [[Colin McRae]] og [[Richard Burns]] innen rally.

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Durhamkatedralen]] og [[Durham Castle|Durham slott]]
* [[Ironbridge Gorge]] (området ved verdens første jernbru)
* [[Stonehenge]], [[Avebury]] og tilknyttede steder
* [[Studley kongelige park]] inkludert ruinene av [[Fountains abbedi]]
* [[Blenheim Palace]]
* Byen [[Bath]]
* [[Hadrians mur]]
* [[Westminster Abbey]], [[Westminsterpalasset]] og [[St. Margarets kirke (Westminster)|St. Margarets kirke]]
* [[Canterburykatedralen]], [[St. Augustins abbedi]] og [[St. Martins kirke (Canterbury)|St. Martins kirke]]
* [[Tower of London]]
* [[Greenwich]] – sjøfartshistorisk sted
* [[Derwent Valley-møllene]]
* [[Jurassic Coast]] (kysten av [[Dorset]] og østkysten av [[Devon]])
* [[Saltaire]]
* [[Royal Botanic Gardens i Kew|Den kongelige botaniske hage, Kew]]
* [[Gruvedrift i Cornwall|Gruvelandskapet]] i [[Cornwall]] og [[Devon]]
* [[St. Kilda (Skottland)|St. Kilda]]
* [[Edinburgh]] (den gamle og den nye byen)
* [[Skara Brae]], [[Maeshowe]] og andre steder på [[Orknøyene]]
* [[New Lanark]]
* [[Edward I av England|Kong Edward Is]] slott og bymurer: [[Harlech Castle|Harlech]], [[Beaumaris Castle|Beaumaris]], [[Caernarfon Castle|Caernarfon]] og [[Conwy Castle|Conwy]] ([[Gwynedd]])
* [[Pontcysyllteakvedukten]]
* [[Blaenavon industrielle landskap]]
* [[Giant's Causeway|Giant's Causeway og Causewaykysten]]
* [[Hendersonøya]] (del av [[Pitcairnøyene]] i det sørlige [[Stillehavet]])
* Øyene [[Goughøya|Gough]] og [[Inaccessibleøya|Inaccessible]] i det sørlige [[Atlanterhavet]]
* Den historiske byen [[St. Georges (Bermuda)|St. Georges]] på [[Bermuda]] og tilknyttede festningsverk
* [[Forthbroen]]
* [[Europas store kurbadsteder]] – grenseoverskridende oppføring som omfatter [[Bath]] i Storbritannia sammen med [[Spa (Belgia)|Spa]] i Belgia, [[Vichy]] i Frankrike, [[Montecatini Terme]] i Italia, [[Karlovy Vary]], [[Františkovy Lázně]] og [[Mariánské Lázně]] i Tsjekkia, [[Bad Ems]], [[Baden-Baden]] og [[Bad Kissingen]] i Tyskland og [[Baden bei Wien]] i Østerrike - 2021
* [[Skiferlandskap i Nordvest-Wales]] – 2021

* Hjertet av [[Neolittisk tid|neolittiske]] [[Orknøyene]]

* [[Gorhams grotte|Gorhams grotter]]
* [[Lake District]]
* [[Jodrell Bank Observatory]]

Havneområdet i [[Liverpool]] var også med fra 2004, men ble strøket av listen i 2021.

== Se også ==
*[[Liste over nåværende britiske kolonier]]
*[[Liste over tidligere britiske kolonier]]

== Fotnoter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.parliament.uk/ Det britiske parlamentet]
** [https://www.parliament.uk/business/lords/ Overhuset]
** [https://www.parliament.uk/business/commons/ Underhuset]
* [https://www.gov.uk/government/organisations/prime-ministers-office-10-downing-street Statsministerens kontor, 10 Downing Street]
* [http://www.royal.gov.uk/ Det britiske kongehuset]
* [http://www.visitbritain.no Storbritannias offisielle turistkontor – VisitBritain] {{Wayback|url=http://www.visitbritain.no/ |date=20090522064510 }}
{{globalis|Storbritannia}}
{{EØS-området}}
{{WTO}}
{{G8 landene}}
{{G20}}
{{NATO}}
{{Sikkerhetsrådet}}
{{Europarådet}}
{{OECD}}
{{europa}}
{{Samveldet av nasjoner}}

{{portal|Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannia| ]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]