Redigerer Stor-Khorasan

::''Artikkelen omhandler en historisk region. For andre betydninger, se '''[[Khorasan]]'''.''
[[Fil:Karte Map Chorasan-Transoxanien-Choresmien.png|thumb|300px|Khorasan, [[Transoxania]] og [[Khoresmia]]]]
'''Khorasan''' ([[farsi|persisk]]: خراسان, også transkribert ''Chorassan'', ''Khorassan'' eller ''Chorasan''), historisk mange ganger sammenfattet med de nordligere regioner som '''''Khorāsān'' og ''[[Transoxania|Mā warā’ an-nahr]]''''' ([[arabisk]]: خراسان وما وراء النهر, ''Ḫurāsān wa-Mā warāʾ an-nahr''), er en historisk region i [[Sentral-Asia]] som dekker områder som nå er i de moderne stater [[Afghanistan]], [[Iran]], [[Tadsjikistan]],  [[Usbekistan]] og [[Turkmenistan]].

== Etymologi == 
Ordet ''Khorasan'' er [[gammelpersisk]] og betyr «Soloppgangens land». Senere fikk ordet på [[partisk]] og [[mellompersisk]] språk generelt betydningen «Østen».

Ifølge flere kritiske standardleksika for persisk og [[dari (språk)|dari]], f.&nbsp;eks. ''[[Dehchodas leksikon]]'', er خراسان sammensatt av خر ''chor'' «sol» og آسان ''āsān''; dette betyr f.&nbsp;eks. «metode» eller «sett og vis». Som [[adjektiv]] betyr ''āsān'' «lett». Dermed skulle Khorasan ordlig bety «solmetode» eller «sol lett», derfra omtrent «solens gang, sol(opp)gang», og betegner [[Orienten]] (''Khāwar'') - østen i motsetning til [[oksidenten]] som heter (''bāchtar'' باختر) (samme ord som går igjen i [[Baktra]], [[Baktria]]).

Vesentlig mer sannsynlig anses imidlertid det som foreslås av Ghilain (1939: 49),<ref>A. Ghilain: ''Essai sur la langue parthe: son système verbal d'après les textes manichéens du Turkestan oriental.'' Bureaux du Muséon, Louvain 1939.</ref> og gjentas hos Nyberg (1974: 220),<ref>H. S. Nyberg: ''A Manual of Pahlavi II.'' Harrassowitz, Wiesbaden 1974.</ref> ''Khorasan'' skulle komme fra middelpersisk ''xwar'' «sol» og det partiske verb ''ās'' «komme«“ Endelsen ''-ān'' betegner [[presens partisipp]]. Dermed skulle ''Khorasan'' (middelpersisk ''xwarāsān'') bety «den kommende sol».

== Geografi ==
Regionen grenser i vest til [[Kaspihavet]] og i øst til [[Hindukush]]. Den nordlige del er i [[Turkestan]], de sørlige deler er i ørkenregionen [[Sīstān]]. I sørvest markeres grensen av de to [[oase]]ne [[Tabas]] og Kurain. Historikeren [[Al-Balādhurī]] (9. århundre) betegner de to oasene i sin bok «Landenes erobring» som «Khorasans porter» (''bābā Ḫurāsān'').<ref>al-Balāḏurī: ''Kitāb Futūḥ al-Buldān.'' Ed. [[Michael Jan de Goeje]]. Brill, Leiden 1866, s. 403. linje 3. ([https://archive.org/stream/liberexpugnatio00goejgoog#page/n286/mode/1up Digitalisat])</ref>

Det gamle Khorasans viktigste byer var [[Samarkand]], [[Bukhara]] (i dag i [[Usbekistan]]), [[Herat]], [[Balkh]], [[Ghazni]], [[Kabul]] (nå i [[Afghanistan]]), [[Mashhad]], [[Tus|Tūs]] og [[Nishapur]] (nå i [[Iran]]).

== Historie ==
=== Førislamsk tid ===
Som historisk landskap strakte Khorasan seg i antikken fra [[Kaspihavet]] til det som i dag tilsvarer det sentrale Afghanistan. Siden 500-tallet f.Kr. og [[Kyros II|Kyros den store]]s regjeringstid tilhørte det [[Perserriket]] og var inndelt i [[satrapi]]ene [[Baktria]], [[Sogdia]], [[Khoresmia]] og [[Partia]]. Med [[Aleksander den store]]s seier over [[akhamenidene]] ble Khorasan en makedonsk koloni. Ved delingen av Aleksanders rike tilfalt det [[seleukidene]]. Etter [[Arsakes I]]s erobringer (247 f.&nbsp;Kr.) var Khorasan opphavs- og kjerneområde for [[Parterriket]], som i 227 e.&nbsp;Kr. under Ardashir I tilfalt det persiske [[sassanidene|sassanide]]dynastiet og ble en av fire regioner i det nypersiske riket. Det var på denne tid at det fikk navnet «Soloppgangens land» (= ''Khorasan'').

=== Islamsk periode ===
De første arabiske overfall på khorasansk område fant sted under [[ʿUthmān ibn ʿAffān]]s kalifat, og ble anført av stattholderen i [[Basra]], ʿAbdallāh ibn ʿĀmir. Han rykket i år 30 i muslimsk tidsregning (= 650/651 e.Kr.) inn i Khorasan. Der nedkjempet han [[heftalittene]] og okkuperte områdene rundt [[Merv]], [[Balkh|Balch]] og [[Herat]].<ref>Artikkel: ʿAbd Allāh: ''ʿĀmir.'' I: ''[[The Encyclopaedia of Islam. New Edition]].'' Bind I: ''A-B.'' Brill, Leiden 1986, ISBN 978-90-04-08114-7, s. 43b.</ref> [[Umayyadene]] sendte sine egne stattholdere til Khorasan, blant dem for eksempel [[Yazīd ibn al-Muhallab]] som tjenestegjorde fra 702 til 704, og [[Qutaiba ibn Muslim]].

Under [[Nasr ibn Saiyār]]s stattholdertid fikk [[abbasidene]]s propaganda stor innflytelse i Khorasan. Den 15. juni 747 heiste [[Abū Muslim]] i Marw abbasidenes «sorte banner» og innledet opprør mot umayyadene. Hans general Qahtaba ibn Shabib jaget de umayyadiske styrkene vestover og trengte dem ut av Iran.

Etter at abbasidene var kommet til makten i 749 forble Abū Muslim stattholder der frem til sin død i 755. Mange av folkene der, som for eksempel [[barmakidene]], vandret med tiden mot vest og stilte seg til disposisjon for abbasidene som regjerte fra Irak. [[Al-Balādhurī]] forteller at soldater fra Khorasan i 141/142 a.H. (= 758/759) slo leir med sin kommandant Maslam ibn Yahyā i [[Kilikia]], og grunnla byen [[Adana]] der.<ref>Al-Balāḏurī: ''Kitāb Futūḥ al-Buldān.'' Ed. [[Michael Jan de Goeje]]. Brill, Leiden 1866, S. 168, Z. 11f. ([https://archive.org/stream/liberexpugnatio00goejgoog#page/n521/mode/1up Digitalisat])</ref>

Under de påfølgende dynastiene ([[tahiridene]], [[safaridene]], [[samanidene]]) utviklet Khorasan seg til et viktig sentrum for persisk og islamsk kultur. Dette fortsatte også etter at de turko-persiske dynastiene overtok ([[ghaznavidene]], [[seldsjukkene]]). I 1220 ble Khorasan erobret av mongolene under [[Dsjingis Khan]], men fikk en ny blomstringstid under de kommende herskerne ([[ilkhanene]], [[timuridene]], [[mogul-riket|mogulene]]).

De viktigste av [[sufisme]]ns mestre i den persisk-islamske verden levde og virket her. Her var legen [[Avicenna]], algebra-utvikleren [[al-Chwarizmi]], teologen [[al-Ghazali]], dikterne [[Rumi]], [[Fariduddin Attar|Attar]] og [[Abū l-Qāsem-e Ferdousī|Ferdousī]], matematikerne [[Ulugh Beg]] og [[Omar Chajjam]] og den universallærde [[al-Biruni]].

I 1598 ble mesteparten av Khorasan underlagt iransk overhøyhet for godt, da [[safavidene]] erobret det meste av det østlige Iran. I kortere perioder var imidlertid mindre deler i nord og sør underlagt usbekisk og indisk herredømme. I 1748 ble det pashtunske [[Durrani]]-dynasti grunnlagt i Khorasan. Deres emirer kalte seg herskere av Khorasan, og de ble opphavet til den senere staten [[Afghanistan]].

I 1863 falt [[Herat]] til Afghanistan, og [[Merv]] falt i 1884 til Russland. I Afghanistan anser særlig den persiske/tadsjikiske befolkning seg som etterkommere av det middelalderske Khorasan.

== Befolkning ==
På grunn av sin historie har Khorasan blitt en demografisk smeltedigel. Hit kom persere, arabere, tyrkere, kurdere, mongoler og [[balutsjer]], og i mindre antall blant annet [[jøder]] og [[lurere]]. Også noen tidligere nomadiske etnisiteter har blitt en del av befolkningen i Khorasan, som [[Jat (folk)|jat]]-folket og asheq (se [[aşık]])-musikere, som begge er grupper som stammer fra India.<ref>Sekandar Amanolahi: ''The Gypsies of Iran (A Brief Introduction).'' I: ''Iran & the Caucasus.'' Band 3/4, 1999/2000, {{ISSN|1609-8498}}, Brill, Leiden 1999, S. 109–118, her s. 109.</ref> Mesteparten taler [[iranske språk]], hovedsakelig persisk (farsi) og [[pashto]]. En betydelig minoritet taler sentralasiatiske [[tyrkiske språk]], hvorav [[usbekisk]] og [[turkmensk]] er de viktigste. Dessuten tales det arabisk og kurdisk. Hele 99 prosent av befolkningen i området er [[Islam|muslimsk]]; i Iran er flertallet [[sjia]]muslimer, og i de andre landene er det flest [[sunnitter]] men også en betydelig sjia-minoritet. Særlig det vestlige Khorasan har en sentral betydning for sjiaene, spesielt siden byen [[Mashhad]] er en hellig by for sjiamuslimer.

== Litteratur ==
* C. E. Bosworth: Artikkelen ''<u>Kh</u>urāsā.'' I: H. A. R. Gibb: ''[[The Encyclopaedia of Islam. New Edition]].'' Band V: ''KHE-MAHI.'' Brill, Leiden 1986, ISBN 978-90-04-08114-7, s. 55b-59b.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irans geografi]]
[[Kategori:Afghanistans geografi]]
[[Kategori:Tadsjikistans geografi]]
[[Kategori:Turkmenistans geografi]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]