Redigerer Stokkand

{{Taksoboks
| bilde          = Anas platyrhynchos male female quadrat.jpg
| bildetekst     = <small>– hann (nærmest) og hunn –</small>
| norsknavn      = stokkand
| vitenskapsnavn = ''Anas platyrhynchos''
| autor          = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår        = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Andefugler]]
| familia        = [[Andefamilien]]
| genus          = ''[[Anas (slekt)|Anas]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse     = [[den palearktiske sone]] og [[Nearktis]]
| habitat        = [[semi-akvatisk]]
}}
'''Stokkand''' (''Anas platyrhynchos'') er en [[kystbundne overflatebeitende sjøfugl|kystbunden overflatebeitende sjøfugl]] og en [[våtmarkstilknyttede fuglearter|våtmarkstilknyttet fugleart]] som tilhører [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Anas (slekt)|Anas]]'' i [[Tribus (biologi)|tribuset]] [[grasender]] (Anatini). Dette er tradisjonelle [[ender]] (Anatinae) som inngår som en [[underfamilie]] i [[andefamilien]] (Anatidae).

Stokkand er en vanlig andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer. Stokkanda kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år. [[Tamand|Tamender]] (''A. p. domesticus'') stammer fra stokkand.

== Taksonomi ==
[[Fil:Compans lake - Anas platyrhynchos 07.JPG|miniatyr|venstre|Hannens [[vinge]]r er lyse på undersiden]]
[[Fil:Flying mallard duck - female.jpg|miniatyr|venstre|Hunnens [[vinge]]r er lyse på undersiden]]
Stokkand ble beskrevet av den [[Sverige|svenske]] naturforskeren og legen [[Carl von Linné]] (Linnaeus) i 1758. Arten er [[type (biologi)|typeart]] for slekten ''Anas'', som danner grunnlag for [[nomenklatur (biologi)|det vitenskapelige navnet]] på såvel tribuset Anatini, som underfamilien Anatinae og familienavnet Anatidae.

Arten stokkand blir av og til ansett også å inkludere (noen eller alle av) artene [[laysanand]] (''A. laysanensis''), [[rødfotand]] (''A. rubripes''), [[golfand]] (''A. fulvigula'') og [[hawaiiand]] (''A. wyvilliana'').<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/>

Mulige ustabile [[hybrid]]er av artene [[stripeand]] (''A. superciliosa''), laysanand, hawaiiand og stokkand, oppdaget på noen øyer i [[Mikronesia]], har blitt betraktet som en annen art; [[marianerand]] (''A. oustaleti''). Hybridisering er ellers kjent med minst 23 andre arter i slekten ''Anas'' for stokkand, og avkommet blir ofte [[fertilitet|fertilt]]. Det er dessuten kjent at stokkand hybridiserer med flere arter i slektene ''[[Aix]]'', ''[[Alopochen]]'', ''[[Anser]]'', ''[[Branta]]'', ''[[Tadorna]]'', ''[[Cairina]]'', ''[[Aythya]]'' og ''[[Somateria]]''.<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/>

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Stokkand er en relativt stor andefugl med tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]]. Arten måler omtrent {{nowrap|55–70 cm}} og har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|75–100 cm}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/> Hannen veier gjerne omkring {{nowrap|870–1 800 g}}, mens hunnen veier omkring {{nowrap|735–1 320 g}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/> 

I [[hekketid]]en har hannens [[fjærdrakt]] blå vingespeil, med grønt skjær, og han er [[iriserende]] mørkegrønn på hode og halsen. Halsen er dessuten omgitt av en hvit ring. Ryggsiden er brunaktig, skuldrene, sidene og buken gråspekket, brystet kastanjebrunt. Føttene er gule eller rødgule. [[Nebb]]et er bare litt utvidet mot spissen, eller ikke i det hele tatt. Hunnen har også blått vingespeil i hekketiden, men er ellers spettet mørkebrun på oversiden og spettet rustgul på undersiden. Når hekketiden er på hell [[myting|myter]] hannen og får såkalt [[eklipsedrakt]], ei fjærdrakt som er mer uanselig og lik hunnens, men han får nærmest sort krone og mørkere overdel og bryst. Ungfugler ligner også hunnen, men er mørkere, mer spettet på undersiden, og har sort krone og tydelig øyestriper.<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/> 

Fordi forskjellen i fjærdrakt mellom kjønnene er så stor, klassifiserte Linnaeus først hannen og hunnen som to forskjellige arter. Hunnen kan dessuten lett forveksles med [[Ærfugl|ærfugl-hunnen]], men stokkanda har lavere og flatere nebb enn ærfuglen.

=== Atferd ===
Stokkand regnes som primært [[herbivor]], men det har lenge vært kjent at arten kan ha en [[omnivor]] diett i deler av året. Nylig er det imidlertid avdekket at stokkender også kan drepe og ete andre fugler, selv om det er sjeldent.<ref name="Petrovan & Leu (2017)"/>

Stokkanda begynner eggleggingen straks etter issmeltingen. Redet ligger ofte nært vann, og inneholder 10-12 hvitaktige [[Fugleegg|egg]]. Rugetiden er mellom 27 og 28 dager før eggene blir klekket. Det nyklekte avkommet mates med [[kro (anatomi)|kromelk]] i den første perioden. Deretter tar det fra 50 til 60 dager før ungene er flyvedyktige.

== Inndeling og utbredelse ==
Stokkender finnes over store deler av [[den nordlige halvkule]]. Inndelingen av arten følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras & Kirwan (2017).<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/>
{{Tre}}
* [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
** [[ender|Anatinae]], ender
*** [[grasender|Anatini]], grasender
**** ''[[Anas (slekt)|Anas]]'' (slekten er trolig [[parafyletisk gruppe|parafyletisk]])
***** ''[[stokkand|A. platyrhynchos]]'', stokkand
****** ''A. p. platyrhynchos'' ([[nominatform]]en), er fysisk størst og hekker i [[den palearktiske sone]] og [[Nearktis]]
****** ''A. p. conboschas'', er minst og hekker langs sørvest- og sørøstkysten av [[Grønland]] (i vest nord til [[Upernavik]])

Den foreslåtte underarten ''neoborea'' er synonymisert med nominatformen.<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)"/>

== Jakt på stokkand ==
I Norge kan arten fritt jaktes på hav og fjord i perioden 21. august til 23. desember, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke. I resten av landet er det jakt i perioden fra 21. august til 23. desember.<ref name="forjakt"/> Det felles rundt enn {{nowrap|20 000}} individer hvert år i Norge <ref>{{Kilde bok|tittel=Jegerprøven Med Norges Jeger- og Fiskeforbund|etternavn=Moen|fornavn=Thor Olav|utgiver=Jeger- og Fiskeforbund|år=2017|isbn=9788299293587|utgivelsessted=N orge|side=203|kapittel=Artskunnskap}}</ref>.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Male mallard flight - natures pics.jpg|Hann i flukt
Fil:Mallard drake swimming.jpg|Hann
Fil:Anas_platyrhynchos_1_hen_(Marek_Szczepanek).jpg|Hunn
Fil:Stokkand 20.jpg|Hann i vinterdrakt
Fil:Stokkand 06.jpg|Hunn i vinterdrakt
Fil:Anas platyrhynchos with ducklings reflecting water.jpg|Mor med unger
Fil:Stokkand 15.jpg|Matgilde langs elvebredden
Anas platyrhynchos MHNT.ZOO.2010.11.18.6.jpg |Museum specimen 
Fil:Ducks on frozen river in Norway.jpg|En gruppe ender langs Drammenselva
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Carboneras & Kirwan (2017)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). [http://www.hbw.com/node/52875 Mallard (''Anas platyrhynchos'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="forjakt">{{Kilde www|tittel=Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 2 (FOR-2012-03-01-190)|url=http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-03-01-190|utgiver=Lovdata|besøksdato=2014-09-28|språk=norsk|sitat=}}</ref>

<ref name="Petrovan & Leu (2017)">Petrovan, S.U. & Leu, M. (2017) [https://doi.org/10.1675/063.040.0212 Hunting and consumption of passerine birds by wild Mallards (''Anas platyrhynchos'')]. ''Waterbirds'' '''40'''(2): 187–190.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]