Redigerer Stockfleth

[[File:Eggert Stockfleth OB.00021.jpg|thumb|Rådmann, skipper og handelsborger '''Eggert Stockfleth''' (d. 1638) kom til [[Norge]] fra [[Haderslev]] i [[Danmark]] i 1629. Han regnes som [[stamfar]] til den norsk delen av Stockfleth-slekten.]]
'''Stockfleth''' er en dansk-norsk slekt med påstått [[adel|adelig]]e aner.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/><ref name="Gether (1986–1987)"/> I [[Norge]] nedstammer slekten fra Eggert Stockfleth, som kom hit fra [[Haderslev]] på [[Sønderjylland]] i [[Danmark]] med familien i [[1629]]. Årsaken kan ha vært den tyske okkupasjonen av [[Jylland]].<ref name="Rian/SNL"/> 

== Eggert Stockfleth ==
''Eggert Stockfleth'' (d. 1638) skal ha vært [[holstein]]sk [[oberstløytnant]].<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> Han etablerte seg som skipper og trelasthandler på [[Bragernes]] (dagens [[Drammen]]) da han kom til Norge. Senere ble han rådmann i [[Christiania]]. Konas navn er ikke kjent, men deres etterkommerne var [[#Hans Eggertsen Stockfleth|Hans]] (d. 1648<ref name=Stockfleth/> eller 1664<ref name="Rian/SNL"/>), [[#Henning Eggertsen Stockfleth|Henning]] (d. 1664),<ref name="Rian/SNL"/>, [[#Jacob Eggertsen Stockfleth|Jacob]] (1607–1652),<ref name="Rian/SNL"/> og datteren [[#Cathrine Eggertsdatter Stockfleth|Cathrine]] (ca. 1610–1694)<ref name="Raastad (august 2023)"/>. Flere barn er ikke kjent.

Ifølge en ubekreftet tradisjon skal Eggert Stockfleth ha nedstammet fra en gammel adelsslekt, men dette har ikke latt seg bevise.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> I et brev fra det 14. århundre forekommer det en [[væpner]] som benevnes ''Thomas Stockfleth'', men i et annet brev benevnes han som ''Thomas Stokelet'' og fører et våpenskjold delt av et barkejern (''pilejern''), så sammenhengen er tvilsom.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>

== Eggert Stockfleths etterkommere ==
=== Hans Eggertsen Stockfleth ===
[[Hans Stockfleth|Hans Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og trolig eldst av barna. Han kom til Norge før sine foreldrene i 1629, trolig også før han ble fogd i 1628.<ref name="Rian/SNL"/> Han ble gift med ''Margrethe Mechlenburg'' (d. 1660), datter av [[borgermester]] Karsten Mechlenburg (d. 1618) i Haderslev og kona Margrethe Schnell (1574–1647),<ref name="Rian/SNL"/> som var halvsøster til [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] og søster av [[Willum Mechlenburg|Willum Mechlenburg]] på Bragernes.<ref name="Rian (1998)"/> Etterkommere er ikke kjent.

Hans Eggertsen etablerte seg som trelasthandler på Bragernes da han kom til Norge og ble en meget holden mann, som eier av flere sagbruk. Sammen med broren Jacob ble han også en betydelig eiendomsbesitter på [[Østlandet]]. Han var blant annet eier av sagbruk på Modum, Ringerike, Romerike, Aker og i Follo, og han ble en storeksportør av trelast fra Bragernes og Christiania.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> Han var også [[fogd]] over [[Hadeland, Land og Valders fogderi|Hadeland]] i årene 1628–1629, over [[Gudbrandsdalen fogderi|Gudbrandsdalen]] i årene 1629–1636, og over [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Buskerud og Hallingdalen]] i årene 1636–1642. Videre ble han utnevnt til [[borgermester]] i Christiania i 1643, et embete han beholdt til sin død.<ref name="Rian/SNL"/> Det er imidlertid uklart litt om han døde i 1648, slik slektsboken fra 1841 hevder,<ref name=Stockfleth/> eller om det var i 1664, slik andre og mer seriøse kilder påstår.<ref name="Rian/SNL"/>

=== Henning Eggertsen Stockfleth ===
[[Henning Stockfleth|Henning Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og ble utdannet [[teolog]]<ref name="SNL (2005-2007)"/> Han ble gift med Magdalene Schnell (d. 1674<ref name="Gether (1986–1987)"/>).<ref name=Stockfleth/> Videre ble han utnevnt til rektor ved [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] i 1637, men skal ha avstått fra denne posisjonen alt i 1639. I 1641 ble han slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]], sogneprest i [[Aker]] og etter hvert prost i [[Bragernes prosti]].<ref name="SNL (2005-2007)"/> I 1646 ble han utnevnt til biskop i Christiania.<ref name="SNL (2005-2007)"/> <ref name="Rian/SNL"/>

Sønnen [[Christian Stockfleth]] (1639–1704) ble stiftamtmann og var en av hovedmennene bak [[Christian Vs Norske Lov]], senere også farfar til stiftamtmann, høyesterettsdommer og godseier [[Christian Stockfleth (1715–1750)|Christian de Stockfleth]] (1715–1750) til [[Søholm]], [[Brahesholm]] og [[Krenkerup]] i Danmark.

<gallery>
Henning Eggertsen Stockfleth - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - S000853.jpg|[[Henning Stockfleth]]<br />(d. 1664)<br />- biskop
Christian Stockfleth.jpg|[[Christian Stockfleth]]<br />(1639–1704)<br />- stiftamtmann
</gallery>

=== Jacob Eggertsen Stockfleth ===
[[Jacob Stockfleth|Jacob Eggertsen Stockfleth]] var født i Haderslev og trolig yngst av brødrene. Han etablerte seg også som trelasthandler, og han ble fogd i Gudbrandsdalen etter broren, og senere også fogd i Land og Valdres. Han ble dessuten rådmann i byrådet i Christiania, der broren Hans var borgermester.<ref name="Rian/SNL"/> Sammen med broren Hans ble han også en betydelig eiendomsbesitter på Østlandet, en posisjon som også gikk i arv til mange av etterkommerne hans.

Jacob ble gift med Anne Bendtsdatter (d. 1704<ref name="Drammen byfogd"/>). De ble foreldre til [[Christopher Stockfleth (1639)|Christopher Stockfleth]] (1639–1679), sogneprest i Stange, [[Hannibal de Stockfleth]] (1649–1721), lagmann i Christiania, og [[Eggert Jacobsen Stockfleth]] (d. 1698), rådmann i Christiania.

Anne Bendtsdatter ble etter ektemannens død i 1652 gift med [[Jørgen Philipsen]] (ca. 1620–1696), i 1656.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> Han var fogd i Gudbrandsdalen i årene 1657–1660 og lagmann i [[Opplandene]] fra 1677,<ref name="Weidling (2000)"/> selv om han var bosatt i Christiania og døde på Bragernes.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/> I 1676 ble Philipsen lignet som Christianias rikeste mann.<ref name="Dørum et al. (2022-02)"/>

Christopher Stockfleth (1639–1679), sogneprest til Stange, ble gift med Margrethe Olsdatter Mechlenburg (1646–1706), datter av tollskriver Oluf Carstensen Mechlenburg (1608–1655) og Karen Gabrielsdatter Hirtznach (1612–1681). De fikk blant annet sønnen [[Ole Stockfleth]] (1674–1727), som ble sogneprest til Gausdal. Oles sønn igjen var [[Niels Stockfleth]] (1701–1760), først sogneprest til Lesja, så til Fåberg og senere prost i Gudbrandsdalen. Han var gift flere ganger, 1. gang med Catrine Pihl (d. 1731), 2. gang med Elisabeth Antoinette Rosing (1717–1755). To av deres barn var henholdsvis [[Thomas Rosing de Stockfleth]] (1742–1808), fogd og sorenskriver, og [[Christopher Stockfleth (1744)|Christopher Stockfleth]] (1744–1804), kaptein i Dragonregimentet. Begge ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> En kognatisk gren stammer fra Ole Stockfleths datterdatter Gidske Sophie Pihl (1727–1778), og til denne grenen hører samemisjonæren og sogneprest [[Nils Vibe Stockfleth]] (1787–1866).

Hannibal de Stockfleth (1649–1721) ble gift med Cathrine Margrete Schonberg og fikk tre døtre og sønnen Frederik Stockfleth (1701–1748). Frederik ble gift med Anne Cathrine Walcker (d. 1745) og fikk to døtre og sønnene Hannibal (1733–1774), [[William Walcker Stockfleth]] (1736–1818) og Jacob (1740–1753). William ektet i 1767 Johanne Georgia von der Vith (1749–1797). Han ble viseadmiral og ble naturalisert og tatt opp i dansk adelsstand den 30. juni 1779.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>

Eggert Jacobsen Stockfleth (d. 1698) ble gift med Annicken Huus (1660–1714), som etter ektemannens død i 1698 ble gift på nytt med major [[Nikolaj Sibbern]] (d. 1722) i 1699, senere oberst og kommandant på [[Akershus slott og festning|Akershus]] (1711–1714) og utnevnt til [[brigader]] ved sin avgang på festningen. Eggert fikk 8 barn med Annicken Huus og ble en mektig eiendomsbesitter på Østlandet.

=== Cathrine Eggertsdatter Stockfleth ===
[[Cathrine Stockfleth|Cathrine Eggertsdatter Stockfleth]] var født i Haderslev og ble gift med [[Christen Mogenssøn]] (1600–1654), fogd i Gudbrandsdalen i perioden 1642–1653.<ref name="Raastad (august 2023)"/> Deres sønn [[Eggert Christenssøn Stockfleth]] (1635–1681) var først personlig kapellan for Frederik Glostrup (1643–1667), sogneprest i [[Vågå]], og siden sogneprest der selv fra 1667 til 1681.<ref name="Raastad (august 2023)"/> Han ble gift med prestedatteren, ''Anna Frederiksdatter Glostrup'',<ref name="Raastad (august 2023)"/> datter av nevnte Frederik Glostrup. De fikk to døtre, Martha (?–?) og Else Cathrine (1672–1757).<ref name="Raastad (august 2023)"/> Etter mannens død giftet Anna seg på nytt med [[Henning Sigvardssøn Munch]] (1646–1694). De fikk sønnen Eggert (d. 1764).<ref name="Raastad (august 2023)"/>

== Om adel ==
De tre grenene fikk adelspatent etter en søknad hvor de påberopte seg at slekten hadde vært regnet som adelig siden [[Valdemar III av Danmark|Valdemar IIIs]] tid. Søknaden fremla imidlertid ikke bevis for dette. Fra begynnelsen av 1600-tallet hadde to andre familiegrener vært såkalt [[rangadel]]. Det er imidlertid ikke et spor etter disse i boken «Norsk adel» av Gustav Heber (1944).<ref name="Heber (1944)"/>

== Slektsvåpen ==
Slektens [[våpenskjold]] er gjengitt i tredje årgang av «[[Danmarks Adels Aarbog]]», publisert av ''Vilh. Trydes Boghandel'' i [[København]] i 1886.<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/> Det viser et ovalt [[rødt]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] i hvis øverste [[heraldisk høyre og venstre|høyre]] hjørne en seksoddet [[gull]]stjerne og i nederste venstre hjørne en [[harnisk]]kledt mann med hjelm, på skjoldet en kronet hjelm, med som [[hjelmtegn]] en oppstigende halv [[sølv]][[mynde]] med gullhalsbånd. [[Skjoldholder]]e er to opprette sølvmynder med gullhalsbånd.

<gallery>
Stockfleth COA.jpeg|Stockfleth-slektens slektsvåpen<ref name="Danmarks adels aarbog 1886"/>
</gallery>

==Litteratur==
*''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' 1886  bd. III
* Eyben, August von, ''Stamtavle over slægten Stockfleth som agnatisk nedstammer fra Eggert Stockfleth (født i Haderslev, begravet 21 marts 1638 paa Bragernæs kirkegaard ved Drammen), med biografier''. København. 1929. 122 s.
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', København 1904 
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910 
* [[Sven Tito Achen| S. T. Achen]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973 

== Referanser ==
<references>
<ref name="Danmarks adels aarbog 1886">«[https://books.google.no/books?id=gBadyDQl99cC&printsec=frontcover&vq=Stockfleth&hl=no#v=onepage&q=Stockfleth&f=false Danmarks adels aarbog]»: udg. af en forening. 1886. Pub. Schultz, 1886. Side 354–360. Original fra Bayerns statsbibliotek (Geneal. 0 i-1886). Digitalisert 11. okt. 2022. Besøkt 2024-11-13</ref>

<ref name="Drammen byfogd">SAKO, Drammen byfogd, H/Hb/Hba/L0002a: Skifteprotokoll - Bragernes., 1696-1715, p. 170b-171a Quick link: https://www.digitalarkivet.no/sk20081022620583</ref>

<ref name="Dørum et al. (2022-02)">{{Kilde www|forfatter=Knut Dørum, Ida Bull, Heiko Droste, Lars N. Henningsen, Finn Erhard Johannessen, Kimmo Katajala, Kasper Kepsu, Tiina Miettinen, Jørgen Mührmann-Lund, Øystein Rian, Ola Teige, Jakob Ørnbjerg|tittel=Hvem styrte byene?|url=https://cdforskning.no/cdf/catalog/view/149/862/6847|verk=Nordisk byhistorie 1500-1800|utgiver=Cappelen Damm Forskning|dato=2022-02-01|besøksdato=2024-11-12}}</ref>

<ref name="Gether (1986–1987)">Gether, Knud (1986–1987). «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge». Dansk historisk håndbogsforlag, Lyngby – 2 b. side 509 (tavle).</ref>

<ref name="Heber (1944)">{{ Kilde bok | forfatter = Heber, Gustav | utgivelsesår = 1944 | tittel = Norsk adel | utgivelsessted = Oslo | forlag = Centraltrykk. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018052948501 | side = }}</ref>

<ref name="Rian/SNL">Rian, Øystein: «Hans Stockfleth» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. november 2024 fra https://nbl.snl.no/Hans_Stockfleth</ref>

<ref name="Rian (1998)">{{Kilde artikkel|forfatter=Rian, Øystein|tittel=Opplysninger og de innvandrede Christiania familiene Tack, Toller og Stockfleth|publikasjon=Danmark-Norge 1380-1814|bind=bind I-IV|side=29|forlag=Universitetsforlaget, 1998|url=https://2b46e99306.clvaw-cdnwnd.com/d33d8bd7a87d3594b1f5fb158785d5ee/200000084-4c8e24c8e4/Tack%2C%20Toller%20og%20Stockfleth-2.pdf?ph=2b46e99306|besøksdato=2024-11-12}}</ref>

<ref name="Raastad (august 2023)">{{Kilde www|forfatter=Raastad, Knut|tittel=Ullinnsvin – Vågå prestgard gnr. 66|url=https://vaagaa-historielag.org/Gard-og-slekt./Knut-Raastad/Sortert-grendavis/Ullinsvin-V%C3%A5g%C3%A5-prestgard-gnr.66.pdf|utgiver=Vågå Historielag|dato=august 2023|besøksdato=2024-11-13}}</ref>

<ref name=Stockfleth>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1841 | tittel = Familien v. Stockfleth | utgivelsessted = [Norge] | forlag = [ [Utgiver ikke identifisert] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022011348540 | side = }}</ref>

<ref name="SNL (2005-2007)">Store norske leksikon (2005-2007): «Henning Stockfleth» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. november 2024 fra https://snl.no/Henning_Stockfleth</ref>

<ref name="Weidling (2000)">{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge | isbn = 8254800650 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksarkivaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = 265 }}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Danske slekter]]
[[Kategori:Dansk adel]]
[[Kategori:Norske adelige familier]]