Redigerer Stjørdalen

[[Fil:Stjørdalen.JPG|thumb|300px|Parti av Stjørdalen mellom [[Hegra]] og [[Meråker]] {{byline|Olof Hreiðarsson}}]]

'''Stjørdalen''' er et dalføre og et [[Distrikter i Norge|distrikt]] i [[Trøndelag]]. [[Stjørdalselva]] renner 55 km i østlig–vestlig retning fra riksgrensen ved [[Storlien]] og gjennom hoveddalføret, og munner ut i [[Stjørdalsfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]]. I nord avgrenses distriktet naturlig mot [[Innherred]] ved [[Langstein]]. Kirkesogn i Stjørdalen er [[Meråker]], [[Hegra]], [[Lånke]], [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal]] (Værnes) og [[Skatval]].<ref name="Leirfall">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon (red.)|år=1970|artikkel=Stjørdalsbygdene – litt geografi|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=9–10|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}</ref><ref name="Skevik">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|utgivelsessted=Steinkjer|isbn=978-82-91316-28-4|side=13–18|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058}}</ref> Stjørdalen prestegjeld ble opprettet som ett [[formannskapsdistrikt]] (kommune) i 1837, men delt i [[Øvre Stjørdal|Øvre]] og [[Nedre Stjørdal|Nedre Stjørdalen]] i 1850. Siden 1962 har Meråker utgjort en egen kommune, mens resten utgjør [[Stjørdal]] kommune.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juvkam, Dag|år=1999|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|type=rapport 13/1999|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statistisk sentralbyrå|side=70–72|isbn=978-82-537-4684-5|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf}}</ref>

Stjørdalshalsen med 12&nbsp;000 innbyggere har bystatus og er distriktets trafikale og økonomiske sentrum; her finnes [[Trondheim lufthavn, Værnes]], og [[Europavei 6|E6]] møter [[Europavei 14|E14]]. På [[Hell]] møtes [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]]. Både Meråkerbanen og E14 følger Stjørdalselva gjennom hoveddalføret og til riksgrensen. Sør for Stjørdalen ligger [[Neadalen]] med bygdene [[Selbu]] og [[Tydal]], som iblant regnes til distriktet og også har Stjørdalshalsen som trafikalt knutepunkt med [[Fylkesvei 705|Fv705]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.tydal.kommune.no/Kommunereformen/Documents/Utredning%20V%C3%A6rnes%20kommune%20-%2024%2002%2016.pdf|tittel=Grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune. Med utgangspunkt i kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal|type=fellesutredning for kommunereformen|utgiver=Værnesregionen|side=4–6|besøksdato=2017-01-04|arkiv-dato=2017-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170104235112/https://www.tydal.kommune.no/Kommunereformen/Documents/Utredning%20V%C3%A6rnes%20kommune%20-%2024%2002%2016.pdf|url-status=død}}</ref> Historisk var Neadalen en del av [[Stiordølafylke]]. [[Frosta]] og [[Åsen (Levanger)|Åsen]] har historisk sett hatt både sjøveis kontakt med Stjørdalen og landveis kontakt med Innherred, og kan regnes til begge distriktene, men tilhørte opprinnelig [[Strindafylke]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christiansen, Per R.|år=1997|tittel=Frostaboka. Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre. Bygdehistoria fram til 1837|forlag=Frosta historielag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061708057|side=154}}</ref> Mellom Stjørdalen og [[Trondheim]] ligger [[Malvik]], som også lå i Strindafylke.

Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal, Frosta og Malvik kommuner deltar i det interkommunale regionrådet [[Værnesregionen]]. Til sammen har kommunene i Værnesregionen nærmere 45&nbsp;000 innbyggere og dekker et areal på 5&nbsp;020,43&nbsp;km². Stjørdal og Malvik kommuner deltar også i [[Trondheimsregionen]]. Stjørdalen og [[Innherred]] har delvis sammenfallende administrativ historikk, iblant under navnet [[Inntrøndelag]], men trafikalt og økonomisk har Stjørdalen vært vel så tett forbundet med Trondheim.<ref name="Leirfall" /><ref name="Skevik" />

{{sitat|Den som første gang besøker Stjørdalen får straks inntrykk av noe storslagent og kraftig, for der finnes ikke mange slike daler i vårt land. Her er ingen skrenter som stiger bratt opp fra begge sider av en fossende elv dypt i dalbunnen. En mektig slette på en halv mil og mer brer seg fra fjorden og langt oppover, og elven går bred og stille i store buktninger, som om den ikke riktig visste å finne vei.|[[Henrik Mathiesen]] i en reiseskildring fra 1899.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mathiesen, Henrik|dato=13. januar 1900|tittel=Lidt fra Stjørdalen|avis=Folkebladet|bind=21|nummer=1|utgivelsessted=Kristiania|side=13–14|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021092481010_001}}</ref>}}

== Distrikt ==
=== Administrative inndelinger ===
Her behandles distriktet i sin videste utstrekning, slik det er i det interkommunale regionrådet Værnesregionen.

*Kommuner
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nr.]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!{{abbr|Adm.senter|Administrasjonssenter}}
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk Sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref>
!Flatemål<br /><small>km²</small>
!Målform<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-04-01-378#KAPITTEL_14 Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar]</ref>
|----
|align="center"|5031
|align="center"|[[Fil:NO_1663_Malvik.svg|25px|center|Malvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Malvik|lenke}}
|align="center"|[[Hommelvik]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5031}}
|align="right"|{{Nts|168.55}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|----
|align="center"|5032
|align="center"|[[Fil:NO_1664_Selbu.svg|25px|center|Selbu kommune]]
| {{Våpenskjold|Selbu|lenke}}
|align="center"|[[Mebond]]en
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5032}}
|align="right"|{{Nts|1234.87}}
|align="center"|Nøytral
|----
|align="center"|5033
|align="center"|[[Fil:NO_1665_Tydal.svg|25px|center|Tydal kommune]]
| {{Våpenskjold|Tydal|lenke}}
|align="center"|[[Ås (Tydal)|Ås i Tydal]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5033}}
|align="right"|{{Nts|1329.12}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|----
|align="center"|5034
|align="center"|[[Fil:NO_1711_Meråker.svg|25px|center|Meråker kommune]]
| {{Våpenskjold|Meråker|lenke}}
|align="center"|[[Midtbygda (Meråker)|Midtbygda]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5034}}
|align="right"|{{nts|1273.59}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|----
|align="center"|5035
|align="center"|[[Fil:NO_1714_Stjørdal.svg|25px|center|Stjørdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Stjørdal|lenke}}
|align="center"|[[Stjørdalshalsen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5035}}
|align="right"|{{nts|937.96}}
|align="center"|Nøytral
|----
|align="center"|5036
|align="center"|[[Fil:NO_1717_Frosta.svg|25px|center|Frosta kommune]]
| {{Våpenskjold|Frosta|lenke}}
|align="center"|[[Frosta|Alstad]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5036}}
|align="right"|{{nts|76.34}}
|align="center"|Nøytral
|}

*Interkommunale regionråd
**[[Værnesregionen]]: Hele distriktet. Malvik og Stjørdal deltar også i [[Trondheimsregionen]]
*Tingretter (under [[Frostating lagmannsrett|Frostating lagdømme]])
**[[Sør-Trøndelag tingrett]]: Malvik, Selbu og Tydal
**[[Inntrøndelag tingrett]]: Frosta, Meråker, Stjørdal
*Prostier (under [[Nidaros bispedømme]])
**[[Stjørdal prosti]]: Hele distriktet, unntatt Frosta i [[Sør-Innherad prosti|Sør-Innherred prosti]]
*Historiske [[fogderi]]er
**[[Stjør- og Verdal fogderi]]: Frosta, Meråker, Stjørdal (opprinnelig også Selbu og Tydal)
**[[Strinda og Selbu fogderi]]: Malvik, Selbu og Tydal

== Referanser ==
<references/>

{{Distrikter i Norge}}

{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Trøndelag]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]
[[Kategori:Distrikter i Norge]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1838]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1850]]