Redigerer Stjørdal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Stjørdal
| høyeste_topp = [[Storskarven]] (1&nbsp;171,2 [[meter over havet|moh]].)<ref name="Kartverket">{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune|utgiver=[[Kartverket]]|dato=2015-09-01}}</ref>
| ordførernavn = [[Eli Arnstad]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2022
| varaordførernavn = [[Renate Bjørshol]]
| varaordførerparti = [[Høyre|H]]
| varaordførerår = 2023
}}
'''Stjørdal''' ([[sørsamisk]]: ''Skïerde/Sjïeredaelie'') er en kommune i [[Trøndelag]] fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved [[Trondheimsfjorden]]. Stjørdal har {{formatnum:{{Bek|5035}}}} innbyggere per {{Bek|d}}{{Bek|ref}} og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter [[Trondheim]]. Godt over halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret [[Stjørdalshalsen]].

Stjørdal grenser i vest til [[Malvik]], som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til [[Selbu]], i øst til [[Meråker]], og i nord til [[Levanger]] og i sjøen i nordvest til [[Frosta]]. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor [[Europavei 14]] tar av fra [[Europavei 6]], [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]] møtes på [[Hell]], [[Fylkesvei 705]] går fra Stjørdal til Selbu, [[Tydal]] og [[Brekken]]. [[Trondheim lufthavn, Værnes]] er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. [[Storlien]] rett over grensen i Sverige ligger en time unna.

Stjørdalshalsen er et viktig handelssted. Andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv er olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling, informasjonsteknologi, transport og bygg og anlegg. [[Equinor]]s driftsadministrasjon for den midtre region i [[Norskehavet]] ligger på Tangen i Stjørdal. Det samme gjør [[Nord universitet]] og [[Helse Midt-Norge]]. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og [[Værnes garnison]]. Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt.

Stjørdal har mange [[helleristning]]sfelt som vitner om rike jaktmarker og jordbruk i førhistorisk tid. [[Værnes]] var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid. Den over 800 år gamle [[Værnes kirke]] er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. [[Steinvikholm slott]] og [[Hegra festning]] er også viktige historiske minnesmerker. Mange utenlandske turister besøker også [[Hell stasjon]] med «Gods-Expedition». Laksefisket i [[Stjørdalselva]] har lange tradisjoner. Fra [[Forbordsfjellet]] er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag.

== Navn ==
Navnet ''Stjørdal'' kommer av ''Stjóri'' eller ''Stjóra'', som er eldre navn på Stjørdalselva. Navnet er ikke sikkert forklart.<ref name="Løkken Stedsnavn" /><ref name="Ga dalføret navn" />

Stjørdal er nevnt i skriftlige kilder før [[svartedauden]] som ''Stjoradal'', der innbyggerne omtales som ''stjørdølir''. I [[dansketiden]] ble skrivemåten forvansket, og etter hvert ble ''Størdalen'' og ''Stjørdalen'' enerådende. Fra 1880-årene var ''Stjørdalen'' dominerende. Samtidig med delingen av [[Nedre Stjørdal]]en herred i 1902 ble navnet av [[kongen i statsråd]] endret fra bestemt til ubestemt form, ''Stjørdal'', til protester fra lokalbefolkningen. Herredsstyret søkte senere om å endre navnet til ''Stjørdalen'', men fikk avslag. Et mindretall i herredsstyret ønsket ''Værnes'' som herredsnavn.<ref name="Ga dalføret navn" />

Den bestemte formen er bevart i dialektuttalen av navnet: ''Sjørdarn''.

Det [[sørsamisk]]e navnet ''Skierde'' er lånt fra den norske dialektuttalen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Just Qvigstad|Qvigstad, Just]]|år=1893|tittel=Nordische Lehnwörter im Lappischen|serie=Forhandlinger i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabs-Selskabet i Christiania]]|bind=1|side=332|utgivelsessted=Christiania|forlag=I kommisjon hos Jacob Dybwad|språk=tysk|sitat=şkierrde, ein Thal im Stift Drontheim = nw. stjor-dalen; die lapp. form setzt die Aussprache “skjor-dalen” voraus.}}</ref>

== Geografi ==
{{Se også|Grunnkretser i Stjørdal kommune}}
[[Fil:Stjördal IMG 5973 ersgard from north.JPG|thumb|350px|Kulturlandskap langs Stjørdalselva. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}
{| class="wikitable"
|-
! '''Arealbruk'''<ref name="SNL Stjørdal" /><ref>[http://www.ssb.no/areal/ ssb.no/areal]</ref> !! Jordbruk !! Produktiv<br /> skog !! Ferskvann !! Annet
|-
| Stjørdal || 10 % || 40 % || 2 % || 48 %
|-
| Landssnitt || 3 % || 38 % || 7 % || 52 %
|}]]

Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen, i tillegg til Skatvalslandet, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal kommune deles inn i sognene [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal (tidligere Værnes)]], [[Skatval]], [[Lånke]] og [[Hegra]]. Disse sammenfaller også grovt sett med [[delområde]]ne som kommunen deles inn i for statistiske formål. Kommunen omslutter to [[enklave]]r av Malvik kommune, Jøsåsgårdene.

Kommunen rommer deler av naturvernområdene [[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark]] og [[Øvre Forra naturreservat]]. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann.<ref name="Kommune nøkkelopplysninger" /> 2 % (19&nbsp;km²) av arealet ligger minst 5&nbsp;km unna tyngre tekniske inngrep, og ca. 6,5 % (60&nbsp;km²) er vernet.<ref name="DN Stjørdal" />

En femtedel av arealet ligger under 150 [[meter over havet]]. I nord og sør når åsene opp i 600 moh., på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 moh., og i sørøst helt opp 1&nbsp;171 moh. med kommunens høyeste fjell, [[Storskarven]].<ref name="Kartverket" />

Flertallet av innbyggerne bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av [[Trondheimsfjorden]]. I Stjørdalsfjorden har både [[Gråelva]] og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen.<ref name="Løkken Stjørdalshalsen" /> Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøras sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv.

Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av mange for å skille tettstedet fra kommunen.

=== Geologi ===
[[Fil:Stjørdal leirras.jpg|thumb|300px|Leirras i Stjørdal på midten av 1970-tallet. {{Byline|Henrik Svedahl/Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

Stjørdal inngår i [[Trondheimsfeltet]], en [[geologi]]sk provins av [[kambrosilur]]ske og sterkt omdannede [[skyvedekke]]r av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over [[grunnfjell]]et under [[den kaledonske fjellkjedefolding]] for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket (Meråkerdekket) karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig [[metamorfe bergarter|omdannet]] under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter inn via [[Meråker]] og videre inn i [[Sverige]] med større innslag av [[skifer]] og [[sandstein]], inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar.

Grunnforholdene og [[bergart]]ene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av [[fyllitt]], som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer.

Det er flere felter med [[kvikkleire]] i kommunen. De aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirskred har formet landskapet i store deler av bygda. Det siste store skredet gikk i 1962. Det finnes felter med kvikkleire i andre deler av kommunen også, men disse utgjør ikke noen større trussel med tanke på skredsikkerhet.

=== Klima ===
De indre strøkene av kommunen er skjermet av fjell, og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintre, mens ytre strøk er påvirket av Norskehavet, og har kystklima.<ref name="SNL Stjørdal" /> [[Fosen]]halvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lengre øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.<ref name="SNL Stjørdal" />

Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og [[Kvithammer]]. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 [[meter over havet]]. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0&nbsp;°C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892&nbsp;mm på Værnes og 900&nbsp;mm på Kvithamar.<ref name="MET" />

{{Klimatabell|
   |sted= Stjørdal ([[Værnes]])
   |dataperiode= 1981-2010
   |Jan normal C= -1.7
   |Feb normal C= -1.4
   |Mar normal C= 1.0
   |Apr normal C= 4.9
   |Mai normal C= 9.3
   |Jun normal C= 12.3
   |Jul normal C= 14.8
   |Aug normal C= 14.2
   |Sep normal C= 10.6
   |Okt normal C= 6.1
   |Nov normal C= 1.5
   |Des normal C= -1.2
   |Jan maks C= 1.3
   |Feb maks C= 1.8
   |Mar maks C= 4.4
   |Apr maks C= 8.9
   |Mai maks C= 13.9
   |Jun maks C= 16.8
   |Jul maks C= 19.4
   |Aug maks C= 18.5
   |Sep maks C= 14.5
   |Okt maks C= 9.3
   |Nov maks C= 4.3
   |Des maks C= 1.8
   |Jan min C= -5.0
   |Feb min C= -4.5
   |Mar min C= -2.3
   |Apr min C= 1.3
   |Mai min C= 5.3
   |Jun min C= 8.7
   |Jul min C= 11.2
   |Aug min C= 10.7
   |Sep min C= 7.4
   |Okt min C= 3.2
   |Nov min C= -1.3
   |Des min C= -4.5
   |Jan nedbør mm= 75
   |Feb nedbør mm= 65
   |Mar nedbør mm= 55
   |Apr nedbør mm= 44
   |Mai nedbør mm= 56
   |Jun nedbør mm= 69
   |Jul nedbør mm= 88
   |Aug nedbør mm= 91
   |Sep nedbør mm= 96
   |Okt nedbør mm= 84
   |Nov nedbør mm= 70
   |Des nedbør mm= 82
   |kilde= [http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39080&_dad=portal&_schema=PORTAL eklima.met.no]
  }}

== Samfunn ==
[[Fil:Vaernes kyrkje.jpg|thumb|[[Værnes kirke]]. {{Byline|Dag Bertelsen}}]]

Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, [[Langstein]], [[Vassbygda]], [[Flora (Stjørdal)|Flora]], [[Sona]] og [[Forradal]]. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra [[Steinkjer]] i nord til [[Trondheim]] i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i [[Værnesregionen]], som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet [[Trondheimsregionen]].

I 2017 var 82 % av kommunens befolkning medlemmer av [[Den norske kirke]], mens 6,8 % var medlemmer av andre trossamfunn. Andelen barn som ble døpt i Den norske kirke var 71,6 %. Både oppslutningen om Den norske kirke og andelen døpte i kirken var godt over landsgjennomsnittet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/12025/|tittel=12025: Utvalgte nøkkeltall kirke (K) 2015–2018|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=1. juli 2019}}</ref> [[Værnes kirke|Stjørdal (Værnes)]], [[Skatval kirke|Skatval]], [[Lånke kirke|Lånke]], [[Elvran kapell|Elvran]], [[Okkelberg kapell|Skjelstadmark]], [[Floren kapell|Flora]] og [[Hegra kirke|Hegra]] danner egne kirkesogn. De tilhører [[Stjørdal prosti]] og [[Nidaros bispedømme]]. Tidlig på 1800-tallet fikk [[haugianisme]]n mange tilhengere i Stjørdal. Stjørdal regnes fortsatt til kjerneområdene for [[vekkelse]]skristendom i Nord-Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kjølsvik, Idar|artikkel=Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag|tittel=Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009|forlag=Nord-Trøndelag historielag|utgivelsesår=2009|side=33–47}}</ref> Misjonsorganisasjonene eier i fellesskap et moderne [[bedehus]] på Stjørdalshalsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sbed.no/index.php/8-generelt|tittel=Generelt|utgiver=Stjørdal bedehus|besøksdato=1. juli 2019}}</ref> Det finnes også en menighet innen [[Misjonskirken Norge|Misjonskirken]], etablert i 1936, med nærmere 400 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://misjonskirka.org/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Stjørdal misjonskirke|besøksdato=1. juli 2019}}</ref> Det største ikke-kristne trossamfunnet er Stjørdal islamske kultursenter med 556 tilskuddsberettigede medlemmer i 2018.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/tros-og-livssynssamfunn/innsiktsartikler/antall-tilskuddsberettigede-medlemmer-i-/id631507/|tittel = Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2018|utgiver = regjeringen.no|dato = 2018-10-12|besøksdato = 2019-07-01}}</ref> [[Human-Etisk Forbund]] er organisert med et eget lokallag. Medlemmer av trossamfunn som ikke er organisert i kommunen, er gjerne knyttet til forsamlinger og institusjoner i Trondheim.

I domstolene dekkes Stjørdal kommune av [[Inntrøndelag tingrett]] i [[Frostating lagmannsrett|Frostating lagdømme]], som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at [[Stjør- og Verdal tingrett]] og [[Inderøy tingrett]] ble slått sammen i 2011. Stjørdal [[lensmann]]skontor er landets største lensmannskontor.

=== Demografi ===
{{Befolkningsutviklingstabell
|1835 | 7978
|1845 | 8849
|1855 | 9883
|1865 | 10691
|1875 | 9735
|1890 | 8853
|1900 | 9184
|1910 | 8832
|1920 | 9332
|1930 | 9726
|1939 | 9848
|1950 | 11785
|1960 | 12847
|1970 | 13681
|1980 | 16152
|1990 | 17276
|2000 | 18238
|2010 | 21375
|2019 | 24028
|skillelinjer = av
|align = right
|kilde = Statistisk sentralbyrå.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|år=1987|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|utgiver=Stjørdal kommune|side=353|isbn=82-991614-0-1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028707|tittel=06913: Befolkning og endringer, etter region, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref>
}}
[[Fil:Stjørdal tettsteder 2005.jpg|thumb|left|Statistisk sentralbyrås definerte tettsteder i kommunen. {{Byline|Statistisk sentralbyrå|type=Kart}}]]

Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, og Stjørdalshalsen har vært det største [[tettsted]]et siden 2019. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil, eller en halvtime med bil, buss eller tog, unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et trafikknutepunkt for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet.

Stjørdal har en forholdsvis ung befolkning, men gjennomsnittsalderen er økende. I 2019 var 22,7 % av befolkningen under 18 år, og 15,9 % var 67 år eller eldre. 4,2 % var 80 år eller eldre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028709|tittel=07459: Befolkning, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref>

De tre hovedalternativene i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger i 2019 tilsier at Stjørdal vil ha mellom 28&nbsp;300 og 31&nbsp;600 innbyggere i 2040. Andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre, vil være økt til rundt 22 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028710|tittel=11668: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref>

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 9,2 % av Stjørdals befolkning i 2019. De mest tallrike innvandrergruppene var somaliere, polakker, syrere, thaier, eritreere og litauere. Fra Vest-Europa var det flest svensker og tyskere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028713|tittel=09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, innvandringskategori, landbakgrunn, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref>

{{Bekt|1714}} Det er en klar overvekt av eneboliger; 68,1 % av boligene i kommunen i 2018. 20,3 % av befolkningen bodde i tomannsboliger, rekkehus eller kjedehus, mens 9 % bodde i blokker eller bygårder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028715|tittel=11509: Personer, etter region, bygningstype, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref> 14,3 % av kommunens befolkning bodde på gårdsbruk i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10028714|tittel=06520: Landbrukseiendommer, etter region, statistikkvariabel og år|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=12. november 2019}}</ref>

Stjørdal kommune har følgende [[tettsted]]er: [[Stjørdalshalsen]] (med {{Tettsted|7034}} innbyggere), [[Hegra]] ({{Tettsted|7031}}), [[Skatval]] ({{Tettsted|7033}}), og [[Prestmoen]] ({{Tettsted|7037}}) (per {{Tettsted|d}}){{Tettsted|ref}}.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Stjordal havn 08.jpg|thumb|left|Stjørdal havn med Langøra, Halsøen og Stjørdalshalsen i bakgrunnen, sett fra vest. {{Byline|Åge Hojem/Trondheim havn}}]]
[[Fil:Map Gjevingåsen.JPG|thumb|Tunnelene i Gevingåsen. {{Byline|Jernbaneverket|type=Kart}}]]
[[Fil:Trondheim Airport 1.jpg|thumb|Trondheim lufthavn, Værnes.]]

Stjørdal er et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]] møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av [[Stjørdal stasjon]] på Nordlandsbanen. Det er flere veiprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts Europavei 6 både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4&nbsp;km lange [[Gevingåsen tunnel]] ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9&nbsp;km lange veitunnelen [[Helltunnelen]], som ble åpnet i 1995.

[[Trondheim lufthavn, Værnes]] i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass.<ref name="SSB lufttransport" /> De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen.

I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som driftes av [[Trondheim Havn (selskap)|Trondheim Havn]]. Selskapet har foreslått å bygge en terminal for lossing mellom sjø-, vei- og jernbanetransport ved Hell, og omgjøre Stjørdal havn til et rekreasjonsområde, men andre lokaliseringer er også foreslått.

=== Skole og helse ===
[[Nord universitet]] har en avdeling på Stjørdal, med studier i trafikkpedagogikk (tidligere [[Statens trafikklærerskole]]) og [[vernepleie]] (nytt fra januar 2011).<ref name="SB 21-12-2010" /> Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes [[Heimevernet]]s hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.<ref name="NRK 28-03-2008" />

På Stjørdalshalsen ligger [[Ole Vig videregående skole]], en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1&nbsp;200 elever. [[Blå Kors]] driver privatskolen [[Aglo videregående skole]] på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen [[Fagerhaug kristne skole]]. Offentlige grunnskoler i kommunen er [[Elvran skole]], [[Flormo skole]], [[Forradal skole]], [[Fosslia skole]], [[Halsen skole]], [[Halsen ungdomsskole]], [[Haraldreina skole]], [[Hegra barneskole]], [[Hegra ungdomsskole]], [[Kvislabakken skole]], [[Lånke skole]], [[Skatval skole]], [[Skjelstadmark skole]] og [[Stokkan ungdomsskole]]. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og om lag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen.<ref name="ROBEK" /> Kommunen har full barnehagedekning.<ref name="ROBEK" /> I 2011 hadde 24,6 % av kommunens innbyggere universitets- eller høyskoleutdannelse, mot 19,3 % i Trøndelag og 29 % i Norge som helhet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article3225859.ece|tittel=Dette stedet har færrest med høyere utdanning|verk=Adresseavisen|dato=28. juni 2012|besøksdato=25. juli 2012|forfatter=Skjetne, Oda Leraan}}</ref>

Administrasjonen i [[Helse Midt-Norge]] har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet [[fastlege]]ordningen. Nærmeste sykehus er [[St. Olavs hospital]] i Trondheim og [[Sykehuset Levanger]]. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på om lag 91 % i årene 2008–2009,<ref name="ROBEK" /> men her er det varslet flere dobbeltrom.<ref name="SB 19-05-2011" /> Fritt brukervalg innen omsorgstjenester ble vedtatt i 2010.<ref name="Kommune årsberetning 32" />

Stjørdal er en foregangskommune innen utvikling og kommunal bruk av [[velferdsteknologi]], og har inntatt en regional (interkommunal) lederrolle for å koordinere arbeidet med disse tilbudene til eldre og pleietrengende som alternativ til institusjonsplass.

=== Politikk ===
{{utdypende artikkel|Kommunestyrevalg i Stjørdal|Liste over ordførere i Stjørdal}}

[[Fil:Stjoerdal town hall.jpg|thumb|300px|Rådhuset i Stjørdal.]]

Kommunen er styrt etter [[formannskap]]smodellen. 

Ordfører i kommunen siden 2022 er [[Eli Arnstad]] (Sp), mens varaordfører siden 2023 er [[Renate Bjørshol]] (H). [[Sentrum–høyre]]partiene har hatt flertall i kommunestyret, men med noe skiftende samarbeidsforhold, siden valget i 1999.

Kommunen er relativt inntektssvak, og den har måttet bære store investeringskostnader for å holde tritt med befolkningsveksten.<ref name="Strateginotat" /> Kommunen stod på [[Register om betinget godkjenning og kontroll|ROBEK]]-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har siden hatt budsjettbalanse.<ref name="ROBEK" />

Kommunen har ingen [[eiendomsskatt]] på bolig- eller næringseiendom.<ref name="NRK 03-06-2007" /><ref name="SB 29-11-2012" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/kommuner-uten-eiendomsskatt-hva-er-det-med-dem|tittel=Kommuner uten eiendomsskatt – hva er det med dem?|utgiver=SSB|forfatter=Bredeli, Else|dato=5. september 2017|besøksdato=4. juli 2022}}</ref>

;Kommunestyrevalget 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i207fb080-6049-40ad-9504-ae1847a9c681/valgstyrets-motebok-5035-2023-09-12.pdf|tittel=Kommunestyrevalget 2023: Valgprotokoll for valgstyret i Stjørdal kommune, Trøndelag Trööndelage valgdistrikt|utgiver=Stjørdal kommune|besøksdato=11. oktober 2023}}</ref>
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Senterpartiet]]
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti3 = [[Høyre]]
|parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti5 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti6 = [[Venstre]]
|parti7 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti8 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti9 = [[Rødt]] 
|parti10 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti11 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti12 = [[Norgesdemokratene]]
|parti13 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti1prosent = 	31,2
|parti2prosent =	23,6
|parti3prosent =	14,1	
|parti4prosent =	7,3	
|parti5prosent =	6,5	
|parti6prosent =	3,2	
|parti7prosent =    2,6
|parti8prosent =	2,6	
|parti9prosent =	2,5
|parti10prosent =   2,4
|parti11prosent =   2,3
|parti12prosent =   1,3
|parti13prosent =   0,3
|parti1stemmer = 	3&nbsp;769	
|parti2stemmer = 	2&nbsp;841
|parti3stemmer = 	1&nbsp;700
|parti4stemmer = 	879
|parti5stemmer = 	784
|parti6stemmer = 	388
|parti7stemmer =    319
|parti8stemmer = 	316
|parti9stemmer = 	299
|parti10stemmer =   285
|parti11stemmer =   283
|parti12stemmer =   157
|parti13stemmer =   41
|parti1stemmerendring =	−932
|parti2stemmerendring =	−557
|parti3stemmerendring =	+414	
|parti4stemmerendring =	+353
|parti5stemmerendring =	+193
|parti6stemmerendring =	+51
|parti7stemmerendring = −168
|parti8stemmerendring =	+316
|parti9stemmerendring =	−234
|parti10stemmerendring = −35
|parti11stemmerendring = +283
|parti12stemmerendring = +114
|parti13stemmerendring = +41
|parti1prosentendring = −7,3
|parti2prosentendring = −4,2	
|parti3prosentendring = +3,6	
|parti4prosentendring = +3,0	
|parti5prosentendring = +1,7	
|parti6prosentendring = +0,5	
|parti7prosentendring = −1,3
|parti8prosentendring = +2,6	
|parti9prosentendring = −1,9
|parti10prosentendring = −0,3
|parti11prosentendring = +2,3
|parti12prosentendring = +0,9
|parti13prosentendring = +0,3
|parti1seter = 	12	
|parti2seter = 	9	
|parti3seter = 	5	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	1
|parti7seter =	1	
|parti8seter =	1
|parti9seter = 	1
|parti10seter = 1
|parti11seter = 1
|parti12seter = 0
|parti13seter = 0
|parti1seterendring =	−5	
|parti2seterendring =	−2	
|parti3seterendring =	+1	
|parti4seterendring =	+1	
|parti5seterendring =	±0	
|parti6seterendring =	±0
|parti7seterendring =	−1
|parti8seterendring =	+1
|parti9seterendring =   −1
|parti10seterendring =  ±0
|parti11seterendring =  +1
|parti12seterendring =  ±0
|parti13seterendring =  ±0
|parti1formannskap =	[[Eli Arnstad]], Siv Sætran, Tor Helge Forbord Slind
|parti2formannskap =	[[Jan Inge Kaspersen]], Ann-Inger Leirtrø
|parti3formannskap =	[[Renate Bjørshol]], [[Ole Hermod Sandvik]]
|parti4formannskap =	Johan Aarbu
|parti5formannskap =	Gudrun Lidal
|parti6formannskap =	
|parti7formannskap =	Gunnar Uglem
|parti8formannskap =	
|parti9formannskap =    
|parti10formannskap =   Annette Tollefsen Jensen
|parti11formannskap =    
|parti12formannskap =    
|parti13formannskap =    
|valgdeltakelse = 63,5
|sumstemmer = 12&nbsp;173
|sumseter = 37	
|sumformannskap = 11
|ordfører = [[Eli Arnstad]]
|ordførerparti = Sp
|varaordfører = [[Renate Bjørshol]]
|varaordførerparti = H
|merknader = Se alle representanter i [[Stjørdal kommunestyre 2023–2027]].
}}

=== Media ===
''[[Stjørdalens Blad]]'' ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal, og dekker kommunene Stjørdal, Malvik og Meråker. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig. Avisen har en husstandsdekning på 56,2 % i kommunen.<ref name="Engan">{{Kilde artikkel|forfatter=Engan, Bengt|utgivelsesår=2016|tittel=Et informert valg? Offentlighet, patriotisme og pressens lokale samfunnsoppdrag|publikasjon=Norsk medietidsskrift|bind=22|nummer=2|side=1–19|doi=10.18261/issn.0805-9535-2016-02-03}}</ref>

''[[Stjørdals-Nytt]]'' ble etablert i 1984.<ref name="AA 31-10-2005" /> Den distribueres gratis til alle husstander i Stjørdal, Meråker, Åsen, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal. Avisens forløper var det borgerlige organet ''[[Stjørdalingen]]'', som utkom fra 1924 til 1985.

''[[Adresseavisen]]'' i Trondheim har en husstandsdekning på 35,5 % i Stjørdal.<ref name="Engan" /> ''[[Trønder-Avisa]]'' har også en viss spredning.

[[Nea Radio]] og Radio Trøndelag har avdelinger i Stjørdal. I 1980- og 1990-årene ble det drevet nærradio og lokalt fjernsyn i Stjørdal.

== Næringsliv ==
[[Fil:Statoil i Stjørdal (2000-01).jpg|thumb|Statoils driftsadministrasjon på Tangen i Stjørdal i 2000/2001. {{Byline|Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]
[[Fil:Stjørdal Hell kjøpesenter 01.jpg|thumb|Hellsenteret, det nest største av kommunens kjøpesentre. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Det er over 2&nbsp;000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8&nbsp;000 arbeidstagere.<ref name="Kommune nøkkelopplysninger" /> Kommunen selv har 1&nbsp;250 årsverk og 1&nbsp;600 ansatte.<ref name="Kommune nøkkelopplysninger" /> 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %.<ref name="DN" /> Ifølge [[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]] skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes.<ref name="DN" /> I 2015 dagpendlet 19,8 % av kommunens sysselsatte til Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=http://trondheimsregionen.no/statistikk-og-prognoser/transport/pendlerstatistikk/|tittel=Pendling i 2015|utgiver=Trondheimsregionen|besøksdato=8. januar 2017}}</ref>

I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet.<ref name="NHO" /> I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre [[Glen Dimplex Nordic]] og [[Microplast]]. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av [[mineral]]ske produkter, med for eksempel [[Leca|Norsk Leca]] og [[Glava]], mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som [[Norplasta]].<ref name="SNL Stjørdal" />

Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende [[tegl]]produsenten Tangen bruk, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Equinors driftsadministrasjon for region midt, som inkluderer feltene [[Åsgardfeltet|Åsgard]], [[Mikkelfeltet|Mikkel]], [[Heidrunfeltet|Heidrun]], [[Kristinfeltet|Kristin]] og [[Njordfeltet|Njord]].<ref name="AA 28-09-2010" /><ref name="TF-23-03-2012" /> Driftsadministrasjonen ble vedtatt lagt til Stjørdal av Stortinget i 1988; «Stjørdal og Kristiansund fikk dermed opprettet driftsorganisasjoner samtidig og utviklet seg parallelt som oljebyer.»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjerde, Kristin Øye|utgivelsesår=2013|tittel=Petroleumsnæringens påvirkning på norske byer og regioner: En komparasjon med utgangspunkt i oljebyen Stavanger|publikasjon=Heimen|bind=50|nummer=4|side=302|issn=0017-9841}}</ref> I 2022 hadde Equinor 600–700 ansatte i Stjørdal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.s-n.no/nyheter/i/MLJO0r/skal-ansette-et-titalls-nye-ingenioerer-i-stjoerdal|tittel=Skal ansette flere titalls nye ingeniører i Stjørdal|forfatter=Hoås, Erik|avis=Stjørdals-Nytt|dato=29. januar 2022|besøksdato=7. september 2022}}</ref>

Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking,<ref name="SNL Stjørdal" /> i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³.<ref name="SNL Stjørdal" /> Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.<ref name="NHO" />

Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som [[Torgkvartalet kjøpesenter|Torgkvartalet]] i sentrum og [[Hell kjøpesenter|Hellsenteret]] på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata.

Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også en del over landsgjennomsnittet.<ref name="NHO" /> [[Scandic Hell Hotel]] på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor [[Oslo]]. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen.

Handelsstanden og industrien er organisert i [[Stjørdal Næringsforum]].

== Historie ==
[[Fil:Hell broer.jpg|thumb|Den gamle [[Hellbroen]] over [[Stjørdalselva]] ved ferdigstillelsen i 1856, sett fra Hell.]]
[[Fil:Gårdsinteriør fra Hegra, 1930.jpg|thumb|Gårdsinteriør fra [[Hegra]] ved [[Trøndelagsutstillingen 1930]]. {{Byline|Trondheim byarkiv}}]]
[[Fil:Stjordalshalsen.jpg|thumb|Stjørdalshalsen rundt 1900. {{Byline|Iversen}}]]
{{Utdypende artikkel|Stjørdals historie|seogså=Skatvals historie}}

Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra [[steinalderen]] i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i [[jernalderen]], og [[Værnes gård]] ble sentrum for det [[Uttrøndelag|uttrønderske]] fylket [[Stiordølafylki]], hvor Stjørdalen, [[Neadalen]] og [[Klæbu]] inngikk. I den forbindelse ble også [[Værnes kirke]] anlagt her.

[[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av [[Eirikssønnene]]s menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på [[Fløan]] eller [[Auran]]. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent.

Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved [[reformasjonen]] i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og [[Trondhjems len]] bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert.

=== [[Skipreide|Skibreder]] ===
Fra [[middelalderen]] var det historiske [[Stiordølafylke|Stjórdœlafylki]] inndelt i 8 skibreder:
* [[Skatval|Ogló]]
* [[Værnes|Varnes]]
* [[Skjelstadmark|Hof]]
* [[Hegra|Hegrinar]]
* [[Meråker|Eyja]]
* [[Lånke|Lexudal]]
* [[Selbu|Selabú]]
* [[Tydal|Þýðdal]]

=== Prestegjeldet og tinglag ===
Fra slutten av 1500-tallet og utover til 1700 var Stjørdalen delt i tre [[tinglag]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Stjørdalsboka | forlag = Herada | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104084 | side = 452}}</ref>:
* [[Arnstad tinglag]], ble dannet av Aglo og Værnes skibreder.
* [[Bøstad tinglag]], ble dannet av Hovs og Hegrinar skibreder.
* [[Rødde tinglag]], bla dannet av Leksar og Øyar skibreder.

=== Delingen av Trondhjems amt ===
Det store [[Trondhjems amt]] ble i 1804 delt i [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]], fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et opprinnelig uttrøndersk fylke skulle Stjørdal ha tilfalt Søndre Trondhjems amt, men kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] flyttet grensen syd for Stjørdal for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av [[Inntrøndelag]].

Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket [[Tangen bruk]], som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til [[Nordland]] og [[Jämtland]]. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri [[kjøpstad]]srettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn.

Ved innføringen av [[formannskapslovene]] i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i [[Nedre Stjørdal|Nedre]] og [[Øvre Stjørdal]] formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11&nbsp;643 innbyggere, hvorav 6&nbsp;543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder.

Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter [[unionsoppløsningen]] i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», [[Anne Margrethe Strømsheim]], under major [[Hans Reidar Holtermann]]s kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge.

Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962.

== Kultur ==
[[Fil:World RX - 2018 - RD5 Norway (28855825098).jpg|mini|En av VM-rundene i rallycross har i flere år blitt arrangert på [[Lånkebanen]] i Stjørdal, som også brukes som messeområde. {{byline|EKS Audi Sport}}]]

[[Kimen Kulturhus]] åpnet i 2015. Kulturhuset inneholder blant annet landets første kirkerom i sitt slag, [[Stjørdal kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/kultur/sku/Sider/Innhold-i-huset.aspx|tittel=Kimen kulturhus - Innhold i huset|utgiver=Stjørdal kommune|dato=19. mars 2015|besøksdato=29. august 2015|arkiv-dato=2015-04-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150424004726/https://www.stjordal.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/kultur/sku/Sider/Innhold-i-huset.aspx|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/trondelag/kronprinsen-apnet-kimen-1.12511700|tittel=Her åpner kronprinsen Kimen|forfatter=Solli, Bjørn|utgiver=NRK Trøndelag|dato=21. august 2015|besøksdato=29. august 2015}}</ref>

Kommunen har fleridrettslagene [[Flora Idrettslag|Flora]], [[Forra Idrettslag|Forra]], [[Hegra Idrettslag|Hegra]], [[Idrettslaget Nybrott|Nybrott]], [[Idrettslaget Dalebrand|Dalebrand]], [[Idrettslaget Fram|Fram]], [[Lånke Idrettslag|Lånke]], [[Remyra Idrettslag|Remyra]], [[Skjelstadmark Idrettslag|Skjelstadmark]], [[Idrettslaget Stjørdals-Blink|Stjørdals-Blink]] og [[Tangmoen Idrettslag|Tangmoen]]. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball spiller pr 2020 i [[3. divisjon fotball for menn]].<ref name="Kommune lag" /> De største idrettsanleggene er [[Stjørdalshallen]] fra 2012, stadionet [[Øverlands Minde]], [[Nye Blinkbanen]] og [[Lånkebanen]].

Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest [[Steinvikholm slott]], [[Hegra festning]], [[Værnes kirke]] og [[Hell stasjon]]. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av [[Opera Trøndelag]] siden 1993. [[Blues in Hell]] har blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet [[Stjørdal museum Værnes]] omfatter Værnes gamle prestegård og flere andre bygg.

Landbruksmessa [[Agrisjå]] arrangeres hvert tredje år.<ref name="Landbruksmesse" /> Stjørdals [[tusenårssted]] er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på [[Stjørdalshalsen]].

=== Kommunevåpen ===
{{Flere bilder
| undertekst = Stjørdal kommunes våpen viser «i rødt en liggende gull lindorm».<ref name="Kommunevåpen lov" /> Våpenet ble godkjent i statsråd den 25. november 1983. Til høyre er kommunens segl fra 1898, som var en gjenskapelse av Stiordølafylkets segl fra 1344, og som ble inspirasjon for våpenet.
| bredde     = 150
| bilde1     = Stjørdal_komm.svg
| alt1       = 1960–d.d.
| bilde2     = Stiordølafylkets segl.jpg
| alt2       = 1839–1960
}}
Stjørdals kommunevåpen fra 1983 er basert på et motiv fra det gamle [[Stjordølafylke]]ts segl, som er dokumentert brukt i «hyldningsbrevet», utstedt på [[Bohus fästning|Båhus slott]] i 1344, og sannsynligvis brukt frem til reformasjonen. Seglet viste helgenen [[Margareta av Antiokia]] med en korsstav som dreper en [[linnorm]], et symbol på [[djevel]]en. Værnes kirke ble sannsynligvis viet til henne som helgen.<ref name="Løkken våpen">{{Kilde www|url=http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Stjordal/1983-Kommunev%C3%A5penet-til-Stj%C3%B8rdal.pdf|forfatter=Løkken, Hans Olav|år=1998|tittel=1983: Stjørdals kommunevåpen|besøksdato=8. desember 2019}}</ref><ref name="Vestmo">{{Kilde www|forfatter=Vestmo, Bjarne|url=http://www.forn.no/maltol/9924.htm|tittel=Stjørdal valgte djevelen fremfor ølkruset|dato=1999|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303213615/http://www.forn.no/maltol/9924.htm|arkivdato=2016-03-03}}</ref> Motivet hadde også blitt gjenskapt i et moderne segl som [[Henrik Mathiesen]] utarbeidet, og som ble vedtatt av formannskapet i kommunen den 1. februar 1898.<ref name="Løkken våpen" />

[[Riksarkivet]]s heraldiker [[Hallvard Trætteberg]] mente at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen, et område hvor praksisen har vært inkonsekvent. Han foreslo derfor enten en hvit korsstav på rød bunn, eller en hvit linnorm på rødt som motiv.<ref name="Løkken våpen" /><ref name="Vestmo" /><ref name="Kommunevåpen kommune" /> Kommunen trodde også at korsstaven allerede var i bruk. Trættebergs bearbeidede forslag om linnormen ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år. Andre ideer til motiver som var fremme, var en såmann ([[Ole Vig]]), et [[ølkrus]] på rød bunn, som et symbol på [[stjørdalsøl]]et eller helleristninger.<ref name="Løkken våpen" /><ref name="Vestmo" />

=== Dialekt ===
Stjørdalsdialekten tilhører de [[trøndersk|inntrønderske]] dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full [[jamning|utjevning]] i [[jamvekt|likevektsord]] som viktigste kjennetegn.<ref name="Dialekt og gardsnamn" /> Dette er særlig tydelig i [[verb]]: ''vårrå'' ({{IPA|[vɔrrɔ]}}, «være»), ''låvvå'' ({{IPA|[lɔvvɔ]}}, «love»), ''våttå'' ({{IPA|[vɔttɔ]}}, «vite») og ''gråvvå'' ({{IPA|[grɔvvɔ]}}, «grave»). I andre verb forekommer [[apokope]]. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel ''oks'' ({{IPA|[uks]}}, «okse»), ''bakk'' ({{IPA|[bakk]}}, «bakke»), ''ung'' ({{IPA|[uŋ]}}, «unge») og ''stælp'' ({{IPA|[stæɽp]}}, «stolpe»).<ref name="Dialekt og gardsnamn" /><ref name="Målføret" /> I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på ''i'', og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske ''e''.<ref name="Målføret" /> I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått ''i''-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel ''oksin'' ({{IPA|[uksiɲ]}}, «oksen») og ''ungin'' ({{IPA|[uŋiɲ]}}, «ungen»).<ref name="Målføret" /> I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med ''u'', som i ''stuggu'' («stue»), mens dialekter nordenfor har både ''u'' og ''o''.<ref name="Dialekt og gardsnamn" /> [[Palatalisering]] forekommer kun i trykksterke stavelser.

Tradisjonelt har man i dialekten hatt én [[vokal]]lyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ''ø'' (œ), en mellomlyd mellom ''æ'' og ''ø''. Det fantes meningsforskjeller, slik som ''sjæl'' («å skille») og ''sjœl'' («å skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker. I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med ''æ'', mens den i dialektene nordenfor fikk det med ''ø''. Noen dialektbrukere vil derfor holde fast på uttalen av «smør» som ''smœr'', de som er påvirket av lydendringen som ''smær'', mens de som er påvirket en mer skriftrett uttale, som ''smør''. Dialekten har også hatt [[cirkumfleks]]tonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en meningsforskjell mellom eksempelvis ''sup'' («sup») og ''sûp'' («suppe»).<ref name="Målføret" />

Det finnes rester av [[dativ]] i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Allerede i 1970-årene merket språkforskerne seg en klar tilbakegang over få generasjoner. Dativ var helst bevart i substantiver styrt av preposisjoner, slik som ''i skoja'' («i skogen»), ''på låfti'' («på loftet») og ''på gålom'' («på gårdene»), og ved [[indirekte objekt]], som i ''æ ga mat åt guta'' («jeg gav mat til gutten»).<ref name="Målføret" /> Substantiver i bestemt entall, i dativ, ender på ''-a'' i hankjønn, ''-n'' i hunkjønn og ''-i'' i intetkjønn. Intetkjønnsordene går også fra tostavelsestone til enstavelsestone (som fra «loven» til «låven»). Substantiver i bestemt flertall, i dativ, ender på ''-om''. Det finnes også rester av dativ, [[akkusativ]] og [[genitiv]] i faste uttrykk.

Vanlige spørreord i stjørdalsdialekten er ''kæm'' (hvem), ''ka'' (hva), ''hænn'' (hvor), ''kålles'' (hvordan) og ''kåffer'' (hvorfor).

Innflytting og generell regionalisering av dialektene gjør at talemålet i Stjørdal blir mindre særpreget og får en enklere grammatikk.

== Referanser ==
<references>
<ref name="AA 31-10-2005">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/article587229.ece|forfatter=Cadamarteri, Frank|tittel=Tøff aviskrig i Stjørdal|verk=Adresseavisen|dato=31. oktober 2005}}</ref>
<ref name="AA 28-09-2010">{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1534415.ece |tittel=Blir ny Statoil-sjef på Stjørdal |verk=Adresseavisen |forfatter=Langørgen, Ståle |dato=28. september 2010 |arkivdato=2012-03-02 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/65rsJDIuk?url=http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1534415.ece |url-status=død }}</ref>
<ref name="Dialekt og gardsnamn">{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|artikkel=Dialekt og gardsnamn på Skatval|redaktør=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2005|side=239–260}}</ref>
<ref name="DN">{{Kilde www|url=http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2178596.ece|tittel=Løftes av lufthavn|verk=Dagens Næringsliv|dato=9. juli 2011|forfatter=Laugen, Stig Tore; Haug, Anne Kari}}</ref>
<ref name="DN Stjørdal">{{Kilde www|url=http://www.dirnat.no/multimedia/46010/Presentasjon--Stjordal-A4.pdf&contentdisposition=attachment|tittel=Stjørdal kommune. Presentasjon|utgiver=Direktoratet for naturforvaltning}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Ga dalføret navn">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|utgivelsesår=1995|isbn=82-993759-0-8|side=57–64}}</ref>
<ref name="Kommune lag">{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/LagOgForeninger/Sider/default.aspx|tittel=Lag og foreninger|utgiver=Stjørdal kommune|besøksdato=2011-09-28|arkiv-dato=2012-08-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120815112707/https://www.stjordal.kommune.no/LagOgForeninger/Sider/default.aspx|url-status=død}}</ref>
<ref name="Kommune nøkkelopplysninger">{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/nokkelopplysninger/Sider/default.aspx|tittel=Nøkkelopplysninger|utgiver=Stjørdal kommune|besøksdato=2011-09-28|arkiv-dato=2014-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140809025408/https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/nokkelopplysninger/Sider/default.aspx|url-status=død}}</ref>
<ref name="Kommune årsberetning 32">{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/budsjett/aarsrapport/Documents/%C3%85rsberetning.pdf|tittel=Årsberetning 2010|utgiver=Stjørdal kommune|side=s. 32|dato=2010}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Kommunevåpen kommune">{{Kilde www|url=http://www.stjordal.kommune.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1000556|tittel=Kommunevåpen|utgiver=Stjørdal kommune}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Kommunevåpen lov">{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/ov-19831125-1734.html|tittel=Godkjenning av våpen og flagg, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag|utgiver=Lovdata|dato=25. november 1983}}</ref>
<ref name="Landbruksmesse">{{Kilde www|url=http://www.traktor.no/traktor-og-teknikk/2011/08/29/tidenes-landbruksmesse-nordafjells.aspx|tittel=Tidenes landbruksmesse nordafjells|utgiver=traktor.no|forfatter=Gamme, Iver K.|dato=29. august 2011}}{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Løkken Stedsnavn">{{Kilde artikkel|forfatter=Løkken, Hans Olav|url=http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=356&sobi2Id=822&Itemid=305|tittel=Betydningen av enkelte stedsnavn|utgivelsesår=2006|publikasjon=Stjørdalens krønike 6|besøksdato=2010-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728174807/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=356&sobi2Id=822&Itemid=305|arkivdato=2011-07-28|url-status=død}}</ref>
<ref name="Løkken Stjørdalshalsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Løkken, Hans Olav|url=http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|tittel=Stjørdalshalsen|utgivelsesår=2008|publikasjon=Stjørdalens krønike 7 og 8|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110728174802/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|arkivdato=2011-07-28}}</ref>
<ref name="MET">{{Kilde www|url=http://retro.met.no/observasjoner/nord-trondelag/normaler_for_kommune_1714.html?kommuner|tittel=Normaler for Stjørdal 1961–1990|utgiver=Meteorologisk institutt}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Målføret">{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|artikkel=Målføret|redaktør=Leirfall, Jon|utgivelsesår=1970|tittel=Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=1|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner|side=148–166}}</ref>
<ref name="NHO">{{Kilde www|url=https://www.nho.no/tema/offentlig-sektor-og-naeringslivet/kommune-nm/|tittel=Offentlig sektor og næringslivet. Stjørdal kommune|utgiver=Næringslivets Hovedorganisasjon}}</ref>
<ref name="NRK 03-06-2007">{{Kilde www |forfatter=Berre, Tor |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/valg_2007_trondelag/1.2598988 |tittel=Valg 07 – Stjørdal |utgiver=NRK Trøndelag |dato=3. juni 2007 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5nQ7MF7tS?url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/valg_2007_trondelag/1.2598988 |arkivdato=2010-02-09 |url-status=død }}</ref>
<ref name="NRK 28-03-2008">{{Kilde www |forfatter=Hansen, Ellinor |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.5231625 |tittel=HVUV legges ned |utgiver=NRK Trøndelag |dato=28. mars 2008 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5nQ6ty3aL?url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.5231625 |arkivdato=2010-02-09 |url-status=død }}</ref>
<ref name="ROBEK">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/2010/Kommunalnytt-nr-6-2010.html?id=608488|tittel=Månedens eksempel: Økonomi i balanse|verk=Kommunalnytt|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|dato=21. juni 2010|besøksdato=31. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808054911/http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/tidsskrift_nyhetsbrev/2010/Kommunalnytt-nr-6-2010.html?id=608488|arkivdato=2014-08-08}}</ref>
<ref name="SB 21-12-2010">{{Kilde www|url=http://www.bladet.no/nyheter/article5423076.ece|tittel=Mange vil bli vernepleier|verk=Stjørdalens Blad|dato=21. desember 2010|forfatter=Nesset, Ingunn|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110812125247/http://www.bladet.no/nyheter/article5423076.ece|arkivdato=2011-08-12}}</ref>
<ref name="SB 19-05-2011">{{Kilde www|url=http://www.bladet.no/nyheter/article5611262.ece|tittel=Gjeninnfører dobbeltrom|verk=Stjørdalens Blad|dato=19. mai 2011|forfatter=Gulaker, Elisabeth|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110527154405/http://www.bladet.no/nyheter/article5611262.ece|arkivdato=2011-05-27}}</ref>
<ref name="SB 29-11-2012">{{Kilde www|url=http://www.bladet.no/nyheter/article6369128.ece|tittel=En stemme fra eiendomsskatt|verk=Stjørdalens Blad|forfatter=Sundøy, Jan Erik|dato=29. november 2012|besøksdato=31. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808034339/http://www.bladet.no/nyheter/article6369128.ece|arkivdato=2014-08-08}}</ref>
<ref name="SNL Stjørdal">{{Kilde www|url=http://www.snl.no/Stj%C3%B8rdal|tittel=Stjørdal|verk=Store norske leksikon}}</ref>
<ref name="SSB lufttransport">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/10/12/50/flytrafikk/|tittel=Lufttransport|utgiver=Statistisk sentralbyrå}}</ref>
<ref name="Strateginotat">{{Kilde bok|url=https://www.stjordal.kommune.no/budsjett/Documents/Notat%20til%20kommunestyrets%20strategidebatt%202014.pdf|forfatter=Fosse, Kjell|år=2013|tittel=Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan 2014–2017 samt budsjett 2014|forlag=Stjørdal kommune|side=41|besøksdato=2014-07-31|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808060317/https://www.stjordal.kommune.no/budsjett/Documents/Notat%20til%20kommunestyrets%20strategidebatt%202014.pdf|url-status=død}}</ref>
<ref name="TF-23-03-2012">{{Kilde www|url=http://www.folkebladet.no/meninger/leder/article533524.ece|tittel=Godt olje-nytt|dato=2012|besøksdato=2012-03-29|arkiv-dato=2014-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811220926/http://www.folkebladet.no/meninger/leder/article533524.ece|url-status=yes}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|år=1995|isbn=82-993759-0-8}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Ida Bull|Bull, Ida]]|tittel=Trøndelags historie|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|år=2005|isbn=82-519-2000-0|bind=3 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Egil Christophersen|Christophersen, Egil]]|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|år=1993–1995|isbn=82-993028-0-3|bind=2 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K.|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|forlag=Norges geologiske undersøkelse|år=1997|isbn=82-7385-170-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Dybdahl, Audun|år=1979|tittel=Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-00-01928-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Foss, Thorbjørn|tittel=Stjørdalen. Skildring|forlag=Midt-Norge forlag|utgivelsesår=1988|isbn=82-7358-010-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Jon Leirfall|Leirfall, Jon]]|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner|år=1968–1972|bind=3 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Hans Olav Løkken|Løkken, Hans Olav]]|isbn=978-82-93149-00-2|tittel=Stjørdalens krønike|utgivelsesår=2002–2021|utgivelsessted=Trondheim|bind=21 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Sånn va de! En fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år|forlag=Stjørdal historielag|år=1999|isbn=82-995244-0-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Sånn va de å! Bilder fra et århundre|forlag=Stjørdal historielag|år=2001|isbn=82-995244-1-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|år=1987|isbn=82-991614-0-1}}
* {{Kilde bok|forfatter=Selin, Jan Algar|tittel=Krig og fred. Bilde for bilde|år=2010|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=978-82-998514-0-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Ivar Nilssen Værnesbranden|Værnesbranden, Ivar Nilssen]]|tittel=Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid|bind=2 bind|forlag=Stjørdal historielag|utgivelsesår=1988|type=faksimileutgave}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wik, Svein|tittel=Stjørdalen fra fjord til fjell|utgivelsesår=2008|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=978-82-303-1123-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Aasvold, Gunnar|år=1984|tittel=Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960|isbn=82-7358-001-6|utgiver=Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Trøndelag}}
{{Trøndelag}}
{{Norges største kommuner}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Stjørdal| ]]