Redigerer Stjør- og Verdal fogderi

'''Stjør- og Verdal fogderi''', opprinnelig '''Stjørdal fogderi''', var et [[fogderi]] i [[Nordre Trondhjems amt]]. Fogderiet omfattet iallfall fra 1600-tallet prestegjeldene [[Verdal prestegjeld|Verdal]], [[Skogn prestegjeld|Skogn]], [[Frosta prestegjeld|Frosta]], [[Leksvik prestegjeld|Leksvik]], [[Stjørdal prestegjeld|Stjørdal]] og [[Selbu prestegjeld|Selbu]], der de enkelte bygdene utgjorde sine egne [[tinglag]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hallan, Nils|år=1964|tittel=Skogn historie|bind=IV, del A|utgivelsessted=Levanger|forlag=I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen|side=13–17}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Walberg, Øystein|år=1987|tittel=Kommunalt selvstyre 150 år i 1987|serie=Verdal historielags skrifter|bind=13|andre=Utgitt av Verdal kommune i samarbeid med Verdal historielag|side=52–53|isbn=82-90216-14-9}}</ref>

I 1720 ble Selbu overført fra Stjør- og Verdal fogderi til [[Strinda og Selbu fogderi|Strinda fogderi]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Osnes, A.N.|år=1948|artikkel=Fra enevelde til folkestyre|tittel=Strinda bygdebok: med illustrasjoner og karter|bind=III|side=182–192ff|utgivelsessted=Trondheim}}</ref>

Fogden hadde [[Værnes gård]] i Stjørdal som embetsgård fra 1592 til 1669.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Flere forfattere|år=1950|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie|bind=II, del II|utgivelsessted=Stjørdal|side=12}}</ref> Gjennom store deler av 1700-tallet var Stor-Gjemble på [[Levanger]]nesset fogdegård.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hallan, Nils|år=1964|artikkel=Fut, skrivar og lensmann|tittel=Skogn historie|bind=IV, del B|utgivelsessted=Levanger|forlag=I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen|side=331–345}}</ref> Staup på Levangernesset ble valgt som embetsgård for fogden i 1805, men først tatt i bruk i 1817.<ref name="Ramstad">{{Kilde bok|forfatter=Ramstad, Jon|år=1997|tittel=Staup gartnerskole 1897–1997: jubileumsberetning|utgivelsessted=Levanger|side=50–53|isbn=82-994350-0-5}}</ref>

Da Levanger fikk [[kjøpstad]]srettigheter i 1836, ble fogden også byens [[magistrat]], [[byfogd]] og [[politimester]]. Fogden holdt fortsatt til på Staup, men fikk kontor og embetsbolig inne i byen i 1888.<ref name="Ramstad" />

I 1910 ble fogderiene i Nordre Trondhjems amt avviklet til fordel for et felles amtskassererkontor.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1911&paid=5&wid=a&psid=DIVL294&pgid=a_0251 Dokument nr. 3. (1911). «Embedsbesættelser i Aaret 1910», s. 39]. Stortinget. Besøkt 1. november 2024.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|tittel=Landkommisjonen 1661: Jordebok for Stjørdal fogderi og Verdal fogderi|serie=Skrifter utgitt av Samnemnda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme|bind=9|utgivelsessted=Trondheim|år=1980}}

{{Norges fogderier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fogderier i Norge]]
[[Kategori:Tidligere administrative inndelinger i Trøndelag]]