Redigerer Stipulatio

'''Stipulatio''' (fornorsket «stipulasjon») eller '''sponsio''' var et muntlig, formell [[kontrakt]] i [[romerretten]].

''Stipulatio'' var en muntlig form (verbalkontrakt) for å stifte en [[forpliktelse]]. Ved inngåelesen av en ''stipulatio'' stilte den ene av partene (''stipulator'') et spørsmål, for eksempel «lover du å gi meg X?» (''X mihi dari spondesne?''). Den andre parten (''promissor'') ga et bekreftende svar: «Jeg lover!» (''spondeo''). Dermed var kontrakten avsluttet.

Opprinnelig kunne ''stipulatio''-kontrakten kun inngås mellom [[romersk borger|romerske borgere]]. For utlendinger fantes det andre formularer. ''Stipulatio'' var den mest brukte kontrakten i romerretten, fordi den kunne brukes om en hvilken som helst gjenstand eller tjeneste. Ved brudd på kontrakten kunne [[debitor]] innklages for [[pretor]]en.

==Litteratur==
* «Stipulatio» i ''[[Der kleine Pauly]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerretten]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]