Redigerer Stian Bech

{{Infoboks biografi
| død = 
}}
'''Stian Bech jr.''' (født [[11. april]] [[1903]] i [[Kristiania]]<ref>{{Kilde www|tittel=Stian Bech - Folketelling 1910 for Aker herred|url=http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036372008978|utgiver=[[Arkivverket]]|dato=2. desember 2014|besøksdato=6. januar 2015}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Marte Michelet]]|tittel=Den største forbrytelsen|utgivelsesår=2014|forlag=[[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-05-47043-9|side=45 og 53}}, død april 1959</ref>, død [[1959]] i [[Sandvika]]) var en norsk [[frontkjemper]], [[rasist]] og [[Nasjonal Samling|NS]]-mann som under andre verdenskrig arbeidet i [[Statspolitiet]]. 

Bech ble etter krigen dømt til [[Livsvarig fengselsstraff|livsvarig fengsel]], men ble løslatt i 1954. Han unngikk såvidt dødsstraff.

== Bakgrunn ==

Bech var vokst opp på [[Slemdal]] i datidens [[Aker kommune]] rett [[Østkant og vestkant i Oslo|vest for Oslo]], og var sønn av høyesterettsadvokat [[Stian Bech (1874–1938)|Stian Bech sr.]] som i 1920 skrev en kronikk i ''[[Nationen]]'' om «Bolchevikerne og den hvite race». Denne kronikken introduserte ''[[Sions vises protokoller]]'' i Norge.<ref>Michelet, side 43-44</ref> 

Etter [[examen artium]] på [[Hallings skole]] ble han immatrikulert på [[kjemi]]studiet ved universitetet i Oslo høsten 1924 og arbeidet samtidig deltid på farens advokatkontor. Etter et svindelforsøk mot faren, brøt faren all kontakt med ham.<ref name="michelet54">Michelet, side 54</ref> Han mistet også farens finansiering av studiene.<ref name="michelet79">Michelet, side 79-80</ref> Han arbeidet deretter blant annet som bussjåfør i Oslo, hvor han kjørte i fast rute mellom [[Ekeberg]] og Oslo sentrum.<ref name="michelet127">Michelet, side 127</ref> Samtidig beveget han seg i stadig med høyreradikal retning. Han var en kort periode gift og fikk en datter.<ref name="michelet79" /> Han endret fornavn i 1956 fra Stian til Torgrim og bosatte seg i Sandvika.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213030658 Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1895-1907, s. 227]</ref> I april 1959 ble han meldt savnet og senere funnet død.<ref>{{ Kilde avis | dato = 2. mai 1959 | tittel = Morgenposten | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenposten_null_null_19590502_99_100_1 | side = 7}}</ref>

== NS og Waffen-SS ==
Etter [[Norge under andre verdenskrig|den tyske innmarsjen i Norge]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] 26. september 1940.<ref name="michelet127" /> Han forsøkte å verve seg til [[Waffen-SS]] i januar 1941, men ble avvist da han var over den daværende aldergrensen på 25 år. Da vervingen ga såpass dårlige resultater, ble aldersgrensen endret til 40 år. Bech gikk da inn i Waffen-SS' [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], regiment «Westland» i mai 1941. Etter opplæring ble han utplassert utenfor [[Lublin]] 20. juni 1941. Han ble utpå høsten plassert i 1. SS-Brigade som kom inn i et område etter ''[[Einsatzgruppen]]e'' og fulgte opp disse.<ref>Michelet, sidene 152–153 og 157</ref>

Han var av ukjente årsaker ute av tjeneste store deler av vinteren 1942 og ga senere ulike forklaringer på hva han gjorde i denne perioden.<ref name="michelet180">Michelet, side 180</ref> Han ble dimittert i juni samme år.<ref>''[[Dag og Tid]]'', 24. oktober 2014.</ref> og ble tildelt [[Østfrontmedaljen]].<ref name="michelet180" />

== Statspolitiet ==
Etter fronttjenesten ble han sendt på et ideologisk kurs i [[Berlin]] beregnet på tidligere soldater i Waffen-SS som skulle over i polititjeneste etter fronttjeneste.<ref name="michelet180" /> Han kom tilbake til Norge i juli og begynte i august 1942 i Statspolitiets avdeling som arbeidet med illegale aviser.<ref name="michelet180" /> Han ble her kjent for å utøve ekstrem vold og [[tortur]] i tjenesten.<ref>Michelet, sidene 185–186</ref> Allerede 21. august fikk han [[hjernerystelse]], men ellers bare mindre skrammer etter at [[Osvald-gruppen]] gjennomførte en bombeaksjon mot lokalene i den daværende Henrik Ibsens gate<ref>Michelet, sidene 190–191</ref> (i dag [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]]). Han var sykmeldt i noen uker, men var friskmeldt til å delta i arrestasjonen av mannlige jøder 26. oktober 1942.<ref name="michelet203">Michelet, side 203</ref> Han skal ha opptrådt svært brutalt under disse, og i tillegg plyndret private eiendeler fra arrestantene, også ved senere anledninger plyndret han jøder til privat formål, til tross for at dette var i strid med [[Heinrich Himmler]]s ordre.<ref name="michelet203" />

Stian Bech var blant statspolitimennene som hadde hatt ansvar for å følge opp jøder som ikke overholdt meldeplikten i tiden frem mot arrestasjonene den 26. november, og han gikk systematisk igjennom leilighetene til jødiske personer som NS-myndighetene savnet. Bech var også ansvarlig for å gjennomsøke sykehus og andre institusjoner etter skjulte jøder. Han fant raskt ut av de sykehusansatte saboterte jakten hans, for eksempel fant han ingen jødiske navn etter å ha forlangt pasientkartotekene ved Ullevål sykehus utlevert. Bech klarte å få fatt i minst 11 jøder fra sykehusene innen utgangen av november, men 38 jødiske menn hadde til samme tid unnsluppet Bechs gjennomsøking av sykehusene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 200–201.</ref>

Bech deltok i regelrett plyndring og underslag av arresterte jøders verdier. Under jødearrestasjonene den 26. oktober truet han de arrestertes familiemedlemmer til å legge frem alt de hadde av verdisaker, og han og en politikollega stappet smykker, armbåndsur og kontanter for minst 1500 kroner (en halv årslønn på den tiden) i lommene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 196.</ref> Senere skaffet Bech mer penger ved å rane jødiskeide forretninger. I slutten av november gikk han inn i Karl Johans Trikotasjehus A/S med pistol i hånden og «beslagla» forretningens kassabeholdning som gikk rett i egen lomme.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 204.</ref> Bech brukte pengene på å overta en beslaglagt leilighet i [[Fagerborggata (Oslo)|Fagerborggata]] 27 i Oslo. Denne hadde tilhørt en jødisk familie ved navn Bernstein som hadde lyktes med å flykte til Sverige. Bech betalte spottpris for leiligheten etter avtale med [[Haakon Høst]] i Likvidasjonsstyret, og fikk også Bernstein-familiens klær, leker, inventar og øvrige eiendeler.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 202–203, 207-210.</ref>

Bech var fire ganger med i [[eksekusjonspelotong]]er. Første gang i februar 1944, to ganger i mai 1944, og siste gang 9. og 10. februar 1945 ved henrettelsene i forbindelse med gjengjeldelsesaksjonen for drapet på [[Karl Marthinsen]] 8. februar 1945.<ref>Michelet, sidene 266–267</ref>

== Dom og tiden etter krigen ==
Etter først å ha stukket av fra Oslo 8. mai 1945, ringte han til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] mandag 14. mai 1945 og ble fengslet på [[Akershus festning]].<ref>Michelet, side 268</ref>

Bech satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i [[Eidsivating lagmannsrett]]. Han dømt til livsvarig fengsel. I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner<ref>''[[Verdens Gang]]'', 15. september 1947, s. 5.</ref><ref>''[[Dagens Næringsliv]]'', 25. oktober 2014.</ref> og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942.<ref name="michelet271">Michelet, side 271</ref> I ''[[Ny Tid]]'' er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.»<ref>''[[Ny Tid]]'', 31. oktober 2014.</ref> I ''Arbeiderbladet'' 5. mars 1947 omtales han som en av de mest brutale som gikk i Gestapos tjeneste under krigen. Tiltalen omfattet drap, en serie mishandlinger og simpelt tyveri. Bech medvirket i avhør og tortur av [[Dag Berggrav]] og Bjarne Eker.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Stian Bech når opp mot Dønnum i sadisme|avis=Arbeiderbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=5. mars 1946|side=7|sitat=}}</ref>

Bech sonet i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] til han ble benådet i juli 1954<ref name="michelet271" /> eller løslatt på prøve.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Berggrav, Dag | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vi hadde andre drømmer: 19 år og fange på Akershus | isbn = 8203260128 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011601036 | side = }} </ref> Han arbeidet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen [[Einar Markeng]] i hans eggproduksjon i Hedmark.<ref>Michelet (2014)</ref>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = [[Marte Michelet|Michelet, Marte]] | utgivelsesår = 2014 | tittel = Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust | isbn = 9788205470446 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | ref = refMichelet2014}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bech, Stian}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske statspolitifolk]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]