Redigerer Stev

'''Stev'''{{efn|av [[norrønt]] ''stef'' &#61; «fast tid», dvs. «vers som vender tilbake med faste mellomrom»,<ref>[https://naob.no/ordbok/stev «stev», ''NAOB'']</ref> dvs. [[refreng]]}} brukes særlig om to typer firelinjede enstrofinger kalt «gamlestev» og «nystev», og regnes til de [[lyriske sjangre]]. I tillegg blir «stev» brukt som [[synonym]] for «slåtterim» («slåttestev»). [[Omkved]] i for eksempel [[middelalderballade]]r kan også kalles «stev»/«mellomsleng» eller «etterstev»/«ettersleng» avhengig av plassering i strofen.

En [[kveder]] er en person som kan fremføre stev.

==Gammelstev==
Gammelstev kan være like gamle som middelalderballadene. Formverket er helt likt det som finnes i den firlinjede balladestrofen, men innholdet er [[lyrisk]], ikke [[episk]], og gammelstevet gikk tidlig sine egne veier, adskilt fra ballade og [[dans]]. Årsaken er trolig at stev så ofte lot seg dikte på stående fot.
<poem>
:Sutine og sorgjine.
:dei trør eg under fot.
:Då er eg aller gladaste,
:når det gjenge meg mest imot.<ref>[[Olav Bø]]: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 493), Cappelens forlag, ISBN 82-02-02993-7</ref>
</poem>

Strofen har kun ett rimpar. Andre og fjerde linje rimer med enten enstavelses eller tostavelses [[enderim]]: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Rimene kan være halvrim (sol – jord), eller helrim (sol – gol). Mange av gammelstevene har også [[bokstavrim]]. 
<poem>
:Hesten min heiter Smalerau,
:og sjave so heite eg Ståle.
:Heller ve eg liggje dau
:hell' slåast me Jørund Kvåle. (Jørund Gunnarson Kvåle var en av setesdalskjempene og bodde i [[Bygland]] rundt år 1600.)<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 91), Trondheim 1981] ISBN 82-523-0272-6</ref>
</poem>

I slaktetiden utpå høsten ble det laget ''kurv'', en [[pølse]] tilsatt [[blod]], [[karve]] og [[salt]].
<poem>
:Når det vart haust, kom det gode tider.
:Då vart det slakting med ståk og stell.
:Det trongst ein fest etter onnetider,
:og grannar møttest til kurvekveld.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 126)]</ref>
</poem>

«Frødestev» (av norrønt ''fræði'' = kunnskap, [[visdom]]) uttrykte livsvisdom og erfaring. Navnet ble feilaktig forklart med at «frøde» viste til den fråden eller skummet som iblant ses på gresstrå.
<poem>
:Ingjen fuglen flyg'e så hågt
:som grågåsi med sine ungar.
:og ingjen ormen sting'e så sårt
:som falske mannetungar.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 494)</ref>
</poem>

Flest gammelstev er bevart fra [[Setesdal]] og øvre [[Telemark]], og mange av dem har noe ordtaksvorent over seg, slik som i dette Telemarks-stevet:
<poem>
:Fiskjen uti fagran votni
:og ikkónni uppi tre.
:Alle só heve dei makamænnar
:men ingen só heve eg.
</poem>

Gammelstev-strofen finner vi igjen i middelalderballader fra [[Skandinavia]], [[Færøyene]], [[Island]] og [[Storbritannia|De britiske øyer]], da gjerne omtalt som firelinja balladestrofe. ''[[Draumkvedet]]'' er en [[ballade]] som går i denne strofeforma. En del gammelstev er rester av middelalderballader der helheten er gått tapt.

«Draumkve'n» eller «draugkve'n» er ofte ispedd løsrevne balladestrofer, gjerne hentet fra ''Draumkvedet'', som tydelig har inspirert kvedere:
<poem>
:Eg hev vore oppunde' sky
:og ned att på havsens oddar.
:Den som mine fotspor skal fylgje,
:han må inkje dansa på [[raggsokk|loddar]].<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 495)</ref>
</poem>

I [[norrøn tid]] måtte det kvedes en [[dråpa]] når en [[konge]] eller stor [[høvding]] skulle hylles. Midtpartiet var delt i avsnitt ved hjelp av stev med rosende omtale av kongen eller fyrsten. Stevene ble gjentatt og fungerte dermed som [[omkved]].<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 21), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962</ref> ''[[Voluspå]]'' er ispedd stev, idet refrenget «Garm bjeffer høyt foran Gnipa-[[heller]]en, festet slites, og [[Gere og Freke|Freke]] løper» gjentas gjennom diktet.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5 ''Voluspå'', vers 38, 43, 48, 53 og 58]</ref>

Alle gammelstevmelodier kan brukes på alle gammelstevtekster.

==Nystev==
Det skjedde et stort skifte i stevdiktningen tidlig på 1600-tallet, da nystevet begynte å trenge til side gammelstevet. Dette ses i sammenheng med fremkomsten av [[hardingfele]]n, dans og [[springar]], og en mer personlig tone i stevene.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 496)</ref> Denne stevtypen er fastere i versrytmen enn gamlestevet, og de fire linjene rimer parvis: A-A-b-b. Nystevene ble (og blir) brukt til leilighetsdiktning (jfr ''[[freestyling]]'' innen ''[[rap (musikk)|rap]]''), og er de mest vanlige i [[stevjing]] eller [[leik|stevleik]]. Versemålet er å finne hos diktere som bevisst lot seg inspirere av folkekulturen, bl.a. [[Aslaug Vaa]], [[Arne Garborg]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]].
[[Fil:Johannes_flintoe_norwegian_folk_costume_from_telemark.jpg|thumb|[[Johannes Flintoe]]s bilde fra [[Telemark]].]]
I «Det syng for storegut» bruker Vinje nystev:<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 109)</ref>
<poem>
:I kvar som gjeng og rid og køyrer
:d'er du eg ser, deg i alt eg høyrer.
:I song og fløyte- og felelåt,
:men endå best i min eigen gråt.<ref>[http://fjelldikt.blogspot.com/2011/10/det-syng-for-storegut.html Vinje: «Det syng for storegut»]</ref>
</poem>

[[Ivar Aasen]] brukte også nystevstrofen:
<poem>
:Til lags åt alle kan ingjen gjera
:det er no gamalt og vil so vera
:eg tykkjer støtt at det høver best
:å hjelpa den som det trengjer mest.
</poem>

I 1847 fikk [[Jørgen Moe]] høre et nystev på en av sine rundreiser i [[Telemark]] og [[Setesdal]]:
<poem>
:Å denna visa kan ingen kjenne,
:å denna visa har ingen ende,
:å denna visa har gjort seg sjøl –
:ho kom naa rekandes paa ei fjøl.
</poem>
«Å komme rekende på en fjøl» kom senere inn også i [[skriftspråk]]et som et stående uttrykk.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-12013/Rekende-pa-ei-fjol/ «Rekende på ei fjøl», ''Språknytt'']</ref>

Jørgen Moe skildrer en stevkamp mellom far og sønn i fortellingen «Besøg i et Bondebryllup» fra 1847. Faren brukte gammelstev, sønnen svarte med nystev. Faren priste en kvinne i gammelstev:
<poem>
:Håret hev ho som [[tiriltunge|tiriltunga]],
:og halsen er som mjøll.
:Augo ei er i hausen sjå
:som soli ris ivi fjøll.
</poem>

Det er en beskrivelse som av et bilde, mens sønnens nystev trekker inn hans følelser for piken:
<poem>
:Eg hev ei jente, ho er så fine
:som venast vårdag fysst soli skine.
:Hendann hev hos som føykje mjødd
:og kinn som soli hos renn å fjødd.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 496-97)</ref>
</poem>

Stevene passer oftest i en av fire kategorier: '''kjærlighetsstev, skjemtestev, naturstev''' og '''slengestev''' (spontane stev). Et slengestev måtte lages på stående fot som svar på et utfall fra en annen. Det var en skam å bli stående fast. Noen jenter var «plent fulle av stev», og karene passet seg for disse og deres skarpe tunge. Når jentene dro til [[seter]]s, tok de gjerne med seg en notisbok som de fylte med stev i løpet av sommeren, noen de hørte fra andre, noen de selv forfattet. En person kunne godt ha rundt to tusen stev. Den største samlingen hadde nok [[professor]] [[Alexander Seippel]], som også selv laget stev. Mot slutten av sin samlertid regnet han i kasser når han ble spurt hvor mange stev han hadde. På tur i Setesdal om somrene spurte han alltid etter stev. En gang han tok bussen oppover dalen, steg en ung jente på bussen. Hun fikk knapt satt seg før Seippel spurte om hun skrev stevbok. Det gjorde hun, og dro den frem på stedet. Seippel skrev ned stev han ikke hadde fra før.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 70-75)]</ref>
<poem>
:Sælt det hjarta som elske måtte,
:ein trugen ven som 'kje falskheit åtte.
:Å elska den du blir elska av,
:er største lykka som livet gav.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 85)]</ref>
</poem>

Mens noen stev uttrykte lengsel etter kjærlighet, røpet andre skepsis til hva man kunne komme ut for:
<poem>
:Den jentehugen han er so slengen,
:dei held seg aldri til same drengen.
:Dei legg 'kje hugen sin fast som fjell,
:men finn seg nye kvar laurdagskveld.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 72)]</ref>
</poem>

<poem>
:Fri som fuglen so skal du leike,
:og lat so ingen ditt hjarta eige.
:Fri som fuglen du leike må,
:og lat so ingen ditt hjarta få.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 81)]</ref>
</poem>

Noen stev uttrykker sorg og tap:
<poem>
:I hjarta mitt der er mange tanker,
:og somme mørke som [[tordenskyer|torebankar]].
:min fred er borte, mitt liv er spilt,
:men mi sorg i bringa den ber eg stilt.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 77)]</ref>
</poem>

<poem>
:Som tre på skorvin for veiret kurer
:so vondt eg lide, so hard eg sturer.
:Som soli sig attom nutan blå,
:so mist eg gleda, og suti kom.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 74)]</ref>
</poem>

Andre stev skildrer de tunge hverdagene som ''hjuring'' (= hyrde, gjeter) alene med ansvar for dyrene i [[villmark]]en:
<poem>
:I regn og uvær og vind og væte,
:då er det langsamt å gange gjæte.
:Med frosne hender og valen tå
:og dagen lang so det røynar på.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 12)]</ref>
</poem>

Den mer personlige tonen i nystev er iblant svært tydelig:
<poem>
:Kan eg 'kje guten med æra vigje,
:så vil eg alli på hesten stige.
:Kan eg 'kje guten med æra få,
:så vil eg han alli fyr' [[øyne|augunn]] sjå.
</poem>
og
<poem>
:Eg tenkjer på deg fysst soli dalar,
:eg kviskrar namnet ditt nær eg talar.
:Eg tenkjer på deg fysst soli renn
:og ditt namn på lippa mi jamleg heng.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 498)</ref>
</poem>

Alle nystevtoner kan synges på de ulike nystevtekstene. En kuriositet er at mye ''[[hiphop]]''-[[lyrikk]] er bygd opp som en rekke av nystev. Det vil si at mange tekster som vanligvis rappes, kan synges på nystevmelodier.

==Slåttestev==
''Slåttestev'' eller mer presist ''[[slåtterim]]'' er kortere eller lengre stubber diktet på [[Slått (musikk)|slåttemelodier]]. Her blir rytmen formet av slåtten, og kunne oppstå når slåtten ble [[slåttetralling|tullet]] (trallet), for eksempel hvis det ikke var en [[spellemann|spelemann]] til stede, og sangeren ville variere med tekst (jamfør [[joik]]). Noen ganger vokste stevene til lengre regler eller slåttestev-viser. Eksempel på et slåttestev som fins i ulike varianter fra hele [[hardingfeleområdet]] er:
<poem>
:Har du’kje hoppa, så hoppa du vel no,
:var du’kje galen, så flaug du’kje so,
:har du’kje vore i Hjartdal på Tho,
:sulla, lulla, lulla-dio ... (etter hallingen ''Hopparen'').
</poem>

==Etterstev==
''Etterstev'' er et synonym for et tilbakevendende omkved i ballader o.l. Eksempel
<poem>
:Kilabukken min, ser du geita.
</poem>

==Hermestev==
Disse arter seg som [[ordtak]] («[[wellerisme]]»):
<poem>
:«Sett hardt mot hardt», sa kjerringen, hun snudde baken mot vinden.
:«Det var nære på,» sa mannen. Han ble skutt i nesa.
</poem>
På 1200-tallet lød dette ordtaket
<poem>
:«Slik hender til sjøs,» sa [[seler|selen]], den ble skutt i øyet.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga] ''[[Sverres saga]]'' kap. 163</ref>
</poem>
En annen norrøn variant lyder slik: 
:«''Ofnær nefi, kvad karl, var skotinn i auga.''» «Det var altfor nær nesa,» sa mannen. Han ble skutt i øyet.
Hermestev er utbredt i [[Norden]], men sjeldnere andre plasser.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://agderfolk.no/?page_id=5950 Søk i stevdatabasen], fra [[Agder]] folkemusikkarkiv på [[Rysstad]], søkbar på enkeltord.

{{Portal|litteratur}}

[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Lyriske sjangre]]