Redigerer Stesikhoros

{{Infoboks biografi
| navn = Stesikhoros
| bilde = Tabula iliaca Musei Capitolini MC0316 retouched.jpg
| bildestørrelse = 
| bildetekst =En scene ''Tabula Iliaca'' med inskripsjonen «Herjingen av Troja i henhold til Stesikhoros»
| byline =
| navn2 = 
| født = ca. 630 f.Kr.
| fsted = [[Gioia Tauro|Metauros]] i [[Calabria]] i sørlige [[Italia]]
| dsted = [[Catania|Katane]] på [[Sicilia]]
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = Lyrisk [[poet]])
| parti = 
| nasjonalitet = Gresk
| signatur =  
}}
'''Stesikhoros''' ([[gresk]]: Στησίχορος, ''Stēsikhoros'', født ca. 630, død 555 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] dikter i [[antikken]] og den første store lyriske poet i [[Vesten]]. Han er best kjent for å fortelle episke historier i lyrisk form,<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186</ref> men han er også kjent for en del tradisjoner om sitt eget liv, som hans motstand mot [[tyrann]]en [[Falaris]]. Dessuten at det ble sagt han ble blind og deretter helbredet seg ved å komponere lyrikk som først fornærmet [[Helena]] av [[Troja]] og deretter smigret henne. Han ble rangert blant [[Ni lyriske poeter|de ni lyriske poeter]] som ble høyaktet av de lærde i [[Hellenistisk kultur|hellenistiske]] [[Alexandria]] i [[oldtidens Egypt]], og dog har hans verk tiltrukket seg relativ liten interesse blant antikkens kommentatorer.<ref>Campbell, David .A. (1991): ''Greek Lyric'', bind 3, Loeb Classical Library, s. 5</ref> Kanskje grunnet det siste er årsaken til at svært få fragmenter av hans [[poesi]] har overlevd. Som en forsker observerte i 1967: «Tiden har fart hardere med Stesikhoros enn med noen annen betydelig [gresk] lyrisk poet.»<ref>Campbell, David (1982): ''Greek Lyric Poetry'', s. 253</ref> Nyere oppdagelser, nedtegnet på egyptisk papyrus (særlig og kontroversielle ''[[Lille-Stesikhoros]]''),<ref>Parsons, P.J. (1977): «The Lille Stesichorus» i: ''Zeitschreift für Papyrologie und Epigraphik'', bind 26, s. 7–36</ref><ref>Navngitt etter Université Charles-de-Gaulle - Université Lille III i den franske byen [[Lille]]</ref> har ført til en del forbedringer av ettertidens forståelse av hans verker, og bekreftet hans rolle som et forbindelsesledd mellom Homers episke fortellinger og den lyriske fortellende poeter som [[Pindar]]os.<ref name="Segal187"/>

== Liv og virke ==
Stesikhoros ble født i Metauros (dagens [[Gioia Tauro]]) i [[Calabria]] i sørlige [[Italia]].<ref>[http://writershistory.com/index.php?option=com_content&task=view&id=820&Itemid=32 «Stesichorus»]  {{Wayback|url=http://writershistory.com/index.php?option=com_content&task=view&id=820&Itemid=32 |date=20141219153824 }}, ''Writers History''</ref> en gang rundt 630 f.Kr. og døde i Katane (dagens [[Catania]]) på [[Sicilia]] i 555 f.Kr. Det har vært hevdet at han kom fra Himera på Sicilia, men det hadde sin årsak i at flyttet fra Metauros til Himera senere i livet. Da han var forvist fra byen [[Pallantium]] ved elven [[Tiber]] dro han til Katane og da han døde ble han begravd for byporten som er oppkalt etter ham. Han var yngre en den lyriske poeten [[Alkman]] ettersom han ble født i tidspunktet for den 37. [[olympiade]], det vil si en gang rundt 632/628 f.Kr. Han døde i den 56. olympiade (556/552 f.Kr.). Han hadde en bror ved navn Mamertinos som var en lærd i [[geometri]] og en annen bror, Helianaks, som var lovgiver.

Stesikhoros skrev lyrisk poesi i [[dorisk gresk]]. De ble samlet i 26 bøker (bokruller). Det ble sagt at han ble blindet for å skrive fornærmelser av Helena av Troja, men fikk tilbake synet etter å ha skrevet lovprisning av henne i ''Palinoden'', som resultat av en drøm. Han ble kalt for Stesikhoros kanskje for at han var den første som etablerte (''stesai'') et kor av sangere til en ''[[kithara]]'' (antikk strengeinstruement). Hans egentlige navn var Tisias.

=== Kronologi ===
De særskilte datoene som er gitt av ''[[Suda]]'', et bysantinsk oppslagsverk, for Stesikhoros av en moderne forsker som «mistenkelig presis».<ref>West, M.L.(november 1971): «Stesichorus» i: ''The Classical Quarterly, New Series'' Vol.21, No.2, s. 302</ref> Dens datoer for Alkmans virketid (den 27. olympiade), livet til Stesikhoros (37. til 56. olympiade) og fødselen til Simonides (56. olympiade) legger disse poetene fra dør-til-dør, en tilfeldighet som synes å framheve et beleilig skille mellom gammel og ny stil i poesien.<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186-187</ref> Uansett passer ''Sudas'' dateringer «rimelig godt» med andre indikasjoner i Stesikhoros' livsløp. Eksempelvis er de i overensstemmelse med en påstand andre steder i ''Suda'' at poeten [[Sapfo]] var hans samtidige, sammen med [[Alkaios]] og [[Pittakos fra Mytilene|Pittakos]]. Også med på påstanden, bevitnet av andre kilder, at [[Falaris]] var hans samtidige. [[Aristoteles]] siterte en tale som poeten etter sigende skal ha gitt til folket i Himera for å advare dem mot de tyranniske ambisjonene til Falaris.<ref>Aristoteles: ''Rhet''. 2.20.1393b, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 39</ref> Den [[Østromerriket|bysantinske]] lærde [[Johannes Tzetzes]] listet Stesikhoros som en samtidig med tyrannen og dog gjorde ham til en samtidig også med filosofen [[Pythagoras]].<ref>Tzetzes: ''Vit. Hes.'' 18, sitert av Campbell, David (1991): ''A.Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> I henhold til [[Lukian]] levde han til han ble 85 år gammel.<ref>Lucian: ''Macr.'', sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> [[Hieronymus]] erklærte at hans dikt ble søtere og mer svanelignende etter hvert som han nærmet seg døden,<ref>Hieronymus: ''Epistler'' 52.3, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> og [[Cicero]] visste av en bronsestatue som representerte ham, buet som en gammel mann som holder en bok.<ref>Cicero: ''Verr.'' 2.2.86, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 45</ref> [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] daterte hans virkeperiode i olympiade 42.2 (611/10 f.Kr.) og hans død i olympiade 55.1 (560/59 f.Kr.).<ref>Eusebius: ''Chron.'', sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 31</ref>

=== Familie ===
''Suda''s påstand om at [[Hesiod]] var far til Stesikhoros kan bli avvist som ren «fantasi»,<ref>Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', s. 35</ref> skjønt det ble gjentatt av [[Johannes Tzetzes]]<ref>Tzetzes: ''Vit.Hes.'' 18, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 35</ref> og [[skolia]] på Hesiod av <ref>Proclus: ''Hes. Op.'' 271a, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', s. 35</ref> (den ene av dem nevnte mor til Stesikhoros med Hesiod som Ktimene og den andre som Klymene). I henhold til en annen tradisjon kjent av [[Cicero]] var Stesikhoros barnebarn av Hesiod,<ref>Cicero: ''De Rep''. 2.20, sitert av Campbell, s. 37</ref> dog grenser dette til [[anakronisme]] da Hesiod skrev dikt en gang rundt 700 f.Kr.<ref>Griffin, Jasper (1986): «Greek Myth and Hesiod» i: Boardman, J.; Griffin, J. & Murray, O., red.: ''The Oxford History of the Classical World'', Oxford University Press, s. 88</ref> Stesikhoros kan bli betraktet som Hesiods litterære arving (hans behandling av Helena i ''Palinoden'' synes å hvile på Hesiods ''Kvinnekatalogen'')<ref name="segal"/> og kanskje dette var kilden til forvirringen om hans påståtte slektskap.<ref>Lattimore, Richard (1959): «Introduction» i: ''Hesiod'', The University of Michigan Press, s. 5</ref> I henhold til [[Stefan fra Bysants]]<ref>Stephanus of Byzantium s.v. Μάταυρος, sitert av Campbell, s. 35</ref> og filosofen Platon<ref>Platon: ''[[Faidros]]'' 244a, sitert av Campbell, s. 37</ref> var poetens far kalt Eufemos, men en inskripsjon på en herme fra [[Tivoli (Italia)|Tivoli]] lister ham som Euklides.<ref>''Inscriptiones Graecae'' xiv 1213, sitert av Campbell, s. 37</ref> ''Suda'' navngir hans bror som matematikeren Mamertinos, men en [[skolia]] på Euklid kaller ham for Mamerkos.<ref>Proclus i ''Euklid Prolog''. 2, sitert av Campbell, s. 37</ref>

=== Lyrisk bakgrunn ===
Stesikhoros' lyriske behandling av episke temaer var velegnet for et gresk publikum. [[Gresk mytologi]] og [[helt]]ekulter hadde stor popularitet i sørlige Italia og [[Magna Graecia]], eksempelvis kulten til [[Filoktetes]] ved [[Sybaris]], [[Diomedes]] ved [[Thurioi]], og [[Atrevs]] ved [[Taranto|Tarentum]].<ref>Jebb, Richard (1905): ''Bacchylides: The poems and fragments'', Cambridge Uni Press, s. 32</ref> Det var også et vennlig innstilt miljø for hans mest berømte dikt, ''Palinoden'', komponert som en lovprisning av den vakre [[Helena]], en viktig kultfigur i doriske utlendighet.<ref name="segal">Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191</ref> På den annen side var en dorisk/jonisk smak fasjonabelt blant senere poeter — det er funnet i [[korlyrikk]] hos de joniske poetene [[Simonides fra Keos]] og [[Bakkhylides]] — og det kan ha vært på moten selv på Stesikhoros' tid.<ref>Hutchinson, G.O. (2001): ''Greek Lyric Poetry: a commentary on selected larger pieces'', Oxford University press, s. 115</ref> Hans poesi omfattet en beskrivelse av den sicilianske elven Himera,<ref>Vibius Sequester: ''de fluminibus fontibus'' etc, sitert av Campbell, s. 181</ref> foruten også en lovprisning av byen som var oppkalt etter elven.<ref>Himerius: ''Orationes'' 27.27, sitert av Campbell, s. 181</ref> Hans dikt ''Geryoneis'' inkluderte en beskrivelse av Pallantium i [[Arkadia]].<ref>[http://www.attalus.org/names/p/pallantium.html «Pallantium»], in ancient sources @ attalus.org</ref><ref>[[Pausanias (geografi)|Pausanias]] 8.3.2, sitert av Campbell, s. 89</ref> Hans mulige forvisning fra Arkadia er tolket av en moderne historiker som rivaliseringen mellom byene [[Tegea]] og [[Sparta]].<ref>Forrest, W.G. (1969): ''A History of Sparta 950–192 BC'', s. 76, sitert av Campbell, s. 28, note 4</ref> Tradisjonelle redegjørelser indikerer at han var politisk aktiv i [[Magna Graecia]]. Aristoteles nevner to offentlige taler av Stesikhoros: en til folket i Himera hvor han advarte dem mot Falaris, og en annen til folket i [[Locri|Lokroi]] hvor han advarte dem mot innbilskhet (muligens med henvisning til deres krig mot [[Reggio di Calabria|Rhegiom]]).<ref>Aristoteles: ''Rhet.'' 2.21. 1394b-95a, sitert av Campbell, s. 39</ref> [[Filodemos fra Gadara|Filodemos]] mente at poeten en gang sto mellom to hærer (hvilke to nevner han ikke) og formildet dem med en sang. Det er dog en lignende fortelling om [[Terpandros]], noe som antyder at begge fortellingene er oppdiktede.<ref>Filodemos: ''Mus''. 1.30.31ss, sitert av Campbell, s. 41</ref> I henhold til den lærde [[Fotios I av Konstantinopel]] på 800-tallet e.Kr., er begrepet «åtte hele veien rundt» (benyttet av hasardspillere med terninger) er avledet fra en kostbar begravelse som poeten fikk utenfor [[Catania|Katana]] og som omfattet et gravmonument med åtte søyler, åtte trapper og åtte hjørner.<ref>Fotios: ''Lexicon'', sitert av Campbell, s. 45</ref> Når spillerne fikk åtte med et terningkast kunne kalle det for «en Stesikhoros».<ref>Lefkowitz, Mary R. (2013): [https://books.google.no/books?id=W1H9xrMAkrcC&pg=PA169&lpg=PA169&dq=%22eight+all%22+%2B+phrase&source=bl&ots=tLfYEkABxG&sig=KR_9uQenqHrFjhjL1Ms_Vg_Ty84&hl=no&sa=X&ei=2JSkVJudINPfaM6zgOAI&ved=0CCgQ6AEwBA#v=onepage&q=%22eight%20all%22%20%2B%20phrase&f=false ''The Lives of the Greek Poets''], A&amp;C Black, s. 169</ref> [[Julius Pollux]], en grammatiker fra 300-tallet, har gjentatt denne fortellingen, men sier at graven var utenfor byen Himera.<ref>''PMGF'' TA fra Pollux: ''Onom.'', 9.100</ref>

=== Karriere ===
Mange moderne forskere har ikke akseptert ''Sudas'' påstand om at Stesikhoros ble navngitt for sine nyvinninger innen korpoesi. Det er gode grunner til å tro at hans lyriske fortellinger var komponert for soloframføringer. I tillegg var hans navn ikke unikt, og det synes å ha vært mer enn én poet med dette navnet.<ref name="Segal187">Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187</ref> ''Suda'' i et annet oppslag viser til det faktum, nå verifisert av [[papyrus]]fragmenter, at Stesikhoros skrev poesi i enheter av tre vers (strofe, antistrofe og epode), et format som ble fulgt av senere poeter som Bakkhylides og Pindaros. ''Suda'' hevder at dette formatet ble populært referert til som «de tre til Stesikhoros» i et fast uttrykk med en [[gåte]] for å slå tilbake kulturelle bajaser: «Du kjenner ikke en gang de tre til Stesikhoros!» I henhold til en moderne forsker kan dog dette [[ordtak]]et isteden referere til tre linjer av hans dikt ''Palinoden'' adressert til Helena av Troja.<ref>note 2 til ''Suda'' T 943, Campbell, s. 49</ref>

::::Det er ingen sannhet i den fortellingen
::::Du red ikke i velrodde galleier,
::::Du nådde ikke Trojas murer.<ref>Platon: ''[[Faidros]]'' 243a, sitert av Campbell, s. 93</ref><ref>Se for øvrig Prosiannykova, Ganna: [http://www.eens.org/EENS_congresses/2010/Prosiannykova_Ganna.pdf «Platonic notions and gender theme in Katerina Anghelaki – Rooke’s poetry»] (PDF), ''Eens.org'', s. 6</ref>

Helenas dårlige personlighet var et vanlig tema blant poeter som [[Sapfo]] og [[Alkaios]]<ref>Sapfo 16.6–10 og Alkaios B 10 PLF, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191</ref> og i henhold til ulike antikke redegjørelser vurderte Stesikhoros henne på samme vis inntil hun på [[magi]]sk vis straffet ham med å ta fra ham synet grunnet hans vanhelligelse av henne i sine dikt.<ref>Isokrates: ''Hel. 64'', sitert av Campbell, s. 93</ref> I henhold til en fargerik redegjørelse nedtegnet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sendte hun senere en forklaring til Stesikhoros via en mann fra [[Crotone|Kroton]] som var på pilegrimsreise til [[Slangeøya|Det hvite øy]] i [[Svartehavet]], og det var som svar på dette at Stesikhoros skrev ''Palinoden''.<ref>Pausanias 3.19.11–13, sitert av Campbell, s. 41</ref> Diktet frikjente Helena for all skyld for [[Trojakrigen]] og han fikk således synet tilbake.

== Verker ==
I antikken ble de lyriske kvalitetene til Stesikhoros sammenlignet med sangen til [[nattergal]]en, som i dette sitatet fra ''[[Anthologia Palatina]]'': «... ved sin fødsel, da han hadde akkurat nådd lysets dag, reiste en nattergal gjennom luften fra et sted til et annet, høyt opp, umerkbart på hans lepper og kom med sin klare sang.»<ref>''Anthologia Palatina'', 2.125ss, sitert av David Cambell, s. 59</ref> Denne fortellingen er gjentatt av [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: ''[[Naturalis Historia]]'', 10.82, sitert av David Cambell, s. 55</ref> men det var de episke kvalitetene av Stesikhoros' verker som imponerte de antikke kommentatorer mest,<ref name="Segal187"/> skjønt [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] hadde en del reservasjoner:

{{sitat|Storhet i Stesikhoros' geni er vist blant annet i hans valg av emner: han synger om de viktigste kriger og de mest kjente hærførere og hjelper sin lyre med tyngden av episk poesi. I både handling og tale ga han med rettet verdighet til sine figurer, og om han bare hadde vist beherskelse kunne han mulig ha blitt vurdert som en nær rival av Homer; men han er ordrik og vidløftig, en feil uten tvil forklart av den overflod av hva han hadde å si. ''Quintilianus''<ref>Quintilianus: ''Institutio Oratoria'', 10.1.62, sitert av David Cambell, s. 59</ref>}}

I en tilsvarende retning roste [[Dionysios fra Halikarnassos]] for «... den storslagenhet i iscenesettingen av hans emnevalg; i dem bevarte han trekkene og omdømmet til sine figurer»,<ref>Dionysios fra Halikarnassos: ''Imit'' .2.421, sitert av David Cambell, s. 55</ref> og [[Longinos]] plasserte ham i et utvalgt selskap med [[Herodot]]os, [[Arkhilokhos]], og [[Platon]] som de «mest homeriske» av forfattere.<ref>Longinos: ''de subl''.13.3, sitert av David Cambell, s. 55</ref>

Moderne forskere tenderer til å akseptere vurderingene fra antikken, selv «feil» merket av Quintilianus får støtte, «omstendelig», som en moderne forsker kaller det, siterer som bevis mellomrommet på 400 linjer som skiller Geryons død fra hans utsmykkende foregripelse av det.<ref>Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III'', Loeb Classical Library, s. 4</ref> Tilsvarende, «gjentagelsene og slapphet i stilen» av de nylig oppdagede ''Lille-Stesikhoros'' har blitt tolket av en moderne forsker som bevis på at Stesikhoros er den faktiske forfatteren,<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186, note 2</ref> mens andre har benyttet det som det motsatte argument.<ref name="Pavese">Pavese, C.O. (1972): ''Tradizione e generi poetici della Graecia arcaica'', Roma, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187</ref> Det er mulig at Stesikhoros var faktisk mer homerisk enn antikkens kommentatorer innså; de antok at han skrev poesi for framføring av kor (den tredelte struktur av strofer), men et dikt som ''Geryoneis'' besto av rundt 1500 linjer og ville kreve rundt fire timer å framføre, lengre enn man kan forvente at et kor kan danse.<ref name="Pavese"/> I tillegg er allsidigheten i poesien mer egnet for framføring alene akkompagnert med en [[lyre]],<ref>West, M.L. (1971): «Stesichorus» i: ''Classical Quarterly'' 21 s. 302–314, sitert av David Campbell, s. 5</ref> tilsvarende slik [[Homer]] eller en homerisk [[skald]] selv ville ha framført sin poesi. Om det var eller ikke var en korteknikk, førte hans poesi til nyvinning av [[daktyl]]sk versefot, hans mest benyttete poetisk form, tilsvarende også med homerisk [[epos]], således tillot det homerisk fraser og uttrykk til å bli tilpasset nye settinger. Imidlertid gjorde Stesikhoros mer enn støpe om formen på episk poesi, verker som ''Palinoden'' var også omstøping av episk material. I versjonen av Trojakrigen, kjempet de stridende over en fantom-Helena mens den virkelige Helena var enten hjemme eller dro til Egypt. Den lyriske tid i Hellas var i seg selv en oppdagelse av seg selv og individets eget uttrykk, som hos [[Sapfo]] og [[Alkaios]], men man var fortsatt opptatt av heroiske verdier og episke temaer. Forskeren Charles Seagal sammenfattet tendens i følgende: «Stesikhoros' [[Kithara|kithariske]] fortellinger peker mot en sameksistens av ulike litterære sjangre og strømninger i en tidsalder av stor kunstneriske energi og eksperimentering. Det er en av de spennende kvaliteter av tidlig gresk kultur at former fortsatte å utvikle seg, men at de gamle tradisjoner fortsatte å være sterke, noe som peker mot stabilitet og et stolt samfunn, forent, men ikke kvelende.»<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 200</ref>

== Bibliografi ==
=== Hovedverker ===
Stesikhoros' verker i henhold til ''Suda'' ble samlet i 26 bøker, men hver av disse var antagelig et langt, fortellende dikt. Titlene til mer enn halvparten av dem er nedtegnet av antikke kilder:<ref>Campbell, David A. (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classical Press, s. 254</ref>
* '''Helena'''; dette kan ha vært det dikt hvor han portretterte Helena av Troja etter sigende som en dårlig personlighet. Hans interesse i [[Den episke syklus|den trojanske episke syklus]] er påvist i en rekke verker.
* '''Helena: Palinoden'''; i en innledning av et dikt ved [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]] refererer han til «den første boken av Stesikhoros' ''Helena'',»<ref>''Argum.Theocr.'' 18, sitert av David Cambell, s. 91</ref> indikerer at det var minst to bøker med denne tittelen. Tilsvarende, en kommentar nedtegnet på en papyrus, indikerer at det var to ''Palinoder'', en som kritiserte Homer, og en annen som kritiserte Hesiod for den falske fortellingen om at Helena dro til Troja.<ref>''P.Oxy.'' 2506 fr.26col.i, sitert av David Cambell, s. 97</ref> [[Dion Chrysostomos]] skrev to sammendrag av ''Palinodene'', en hvor Helena aldri seilte til Troja, og en andre hvor hun endte opp i Egypt.<ref>Dion Chrysostomos: ''Or.'' 11.40s, sitert av David Cambell, s. 95</ref> Kun hennes bilde kom til Troja. Det er ikke kjent om noen av de to ''Palinodene'' ble adskilt fra Helena-bøkene.<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192</ref>
* '''Herjingen av Troja'''; en del forskere tror at innholdet av dette diktet kan ble dedusert fra et [[relieff]] innrisset i et monument i nærheten av [[Roma]], men det er omtvistet. Se seksjonen nedenfor: ''Tabula Iliaca''.
* '''Trehesten'''; tittelen ble nedtegnet i en fragmentert form på en papyrusrull: Στη...Ίππ.. ~ ''Ste(sikhoros' tre) hes(t)''. Muligens kun en alternativ tittel for ''Herjingen av Troja''.<ref>David Cambell, s. 109, 119</ref>
* '''Nostoi''' («De tilbakevendte»); dette handler om de greske krigerne som kom tilbake fra Troja.
* '''Geryoneis'''; om [[Herakles]]' tyveri av krøtteret til [[Geryon]]. Flere fragmenter oppdaget i moderne tid har gitt et glimt poetens arbeid over diktets helhet. Det består av:
**Romantisk geografi; beskrivelser av Solens reise i en gullkopp under havet, av Eurytions hjemland, de «gylne» [[hesperidene]], og av Pallanteum i Arkadia som muligens omhandlet hjemmet til [[kentaur]]en [[Folos]];
**Gripende taler basert på homeriske modeller; en stolt tale av Geryon til Herakules som ga ekko til [[Sarpedon]]s tale til Glaukos,<ref>Homer: ''Iliaden'', tolvte sang, 310-280</ref> og en utveksling mellom Geryon og hans mor Kallirhoe som minnet om utvekslingen mellom Akilles og Tetis<ref>''Iliaden'', attende sang</ref> og [[Hektor]] og [[Hekabe]];<ref>''Iliaden'', tjueandre sang</ref>
**Heroiske handlinger, igjen farget av Homer, en beskrivelse av den døende Geryon som gir klang av Gorgythions død.<ref>''Iliaden'', åttende sang, 306-308</ref>
* '''Kerberos'''; tittelen er nevnt av Julius Pollux kun ettersom det inkluderer det greske ordet for en pung/håndveske, men handler åpenbart om [[Herakles]]' nedstigning til [[Hades]] for å ta [[Kerberos]] til fange.
* '''Kyknos'''; en [[skolia]] som kommenterte et dikt av Pindaros ga et sammendrag av fortellingen: Herakles siste triumf over [[Kyknos]] etter et innledende nederlag.<ref>Skolia på Pindaros 10.19, sitert av David Cambell, s. 123</ref>
* '''Skylla'''; tittelen er nevnt av skolia på [[Apollonios Rhodios]] i en referanse i forbifarten til [[Skylla]]s herkomst<ref>Skolia på Apollonios Rhodios, 4.825-31, sitert av David Cambell, s. 133</ref> og muligens involverte det Herakles.<ref>Campbell, David (1991): ''Greek Lyric'', s. 137</ref>
* ''Thebaiden''', de sju mot Theben?; disse to titlene er foreslått av en moderne forsker<ref>David Cambell, s. 137</ref> som egnet for det lengste fragmentet tilskrevet Stesikhoros, oppdaget i [[1974]] i innpakningen av en [[mumie]] fra 100-tallet f.Kr. lagret på Universitetet i Lille, generelt kjent som ''[[Lille-Stesikhoros]]''. Det har en tale av en dronning i [[Theben (Hellas)|Theben]], muligens [[Iokaste]] (Jokasta), og en del forskere har avvist tilskrivelse til Stesikhoros på grunnlag av dets «sjusk, gjentatt slapphet».<ref>Burnett, Anne (oktober 1988): «Jocasta in the West: The Lille Stesichorus» i: ''Classical Antiquity'' Vol.7, No.2, s. 107</ref> Men meningene er blandet og en forsker ser i det som «... Stesikhoros' fulle beherskelse av sin teknikk i å håndtere episke situasjoner og figurer med lyrisk bøyelighet og skarphet.»<ref>[[Sextus Empiricus]]: ''adv.mathem.'' 1.261, sitert av David Cambell, s. 97</ref>
* '''Erifyle'''; tittelen er nevnt av [[Sextus Empiricus]] i sammenheng med tenkt redegjørelse av legeguden [[Asklepios]] som vekket de døde i [[Theben (Hellas)|Theben]].<ref>Sextus Empiricus: ''adv.mathem''. 1.261, sitert av David Cambell, s. 97</ref> Angivelig handler det om Erfyles rollen i den thebanske episke syklus, men med en fantasirik vending.
* '''Europa'''; tittelen er nevnt av skolia på [[Evripides]]' skuespill ''Fønikerinner'' i tilknytning til Stesikhoros' fantasirike variasjon på den tradisjonelle fortelling om [[Kadmos]], bror av [[Europa (mytologi)|Europa]], såingen av dragens tenner. Stesikhoros presenterte [[Athene]] i denne rollen.<ref>Skolia på Euripides: ''Fønikerinner'', 670, sitert av David Cambell, s. 101</ref>
* '''Oresteia'''; det kommer i to deler. Tittelen er nevnt av en skolia på ''Freden'', et skuespill av [[Aristofanes]], tilskriver en del av lyrikken til et lån fra Stesikhoros' dikt.<ref>Aristofanes: ''Freden'', 797ss, sitert av David Cambell, s. 127</ref> Det «andre» ''Oresteia'' er nevnt i en skolia på [[Dionysos fra Trakia]] (Dionysius Thrax) hvor Stesikhoros har tilskrevet oppdagelsen av [[det greske alfabetet]] til [[Palamedes]].<ref>Schola.Vat. in Dion.Thrac. Art. 6, sitert av David Cambell, s. 129</ref>
* '''Villsvinjegerne'''; tittelen ble nevnt av [[Athenaios]] da han siterte en beskrivelse av et [[villsvin]] som rotet rundt i jorden og diktet handlet øyensynlig om [[Meleagros]] og [[det kalydonske villsvin]].<ref>Athenaios, 3.95d, sitert av David Cambell, s. 133</ref>
* '''Pelias' gravleker'''; tittelen er nedtegnet av sofisten [[Zenobios]],<ref>Zenobios, vi 44, sitert av David Cambell, s. 63</ref> Athenaios,<ref>Athenaios, 4.172de, sitert av David Cambell, s. 63</ref> og ''[[Etymologicum Magnum]]'',<ref>''Etymologicum Magnum'', 544.54, sitert av David Cambell, s. 61</ref> de siste to inkluderte også en håndfull med sitater.

=== Uekte verker ===
En del dikt har blitt feilaktig tilskrevet Stesikhoros av antikke kilder, inkludert pastorale dikt ([[hyrdediktning]]) og en del kjærlighetssanger som ''Kalyke'' og ''Radine''. Det er mulig at disse er verker av den ''andre'' Stesikhoros som var virksom på 300-tallet f.Kr., nevnt på [[den pariske krønike]] (latin: ''Marmor Parium''), det vil si en gresk kronologi innrisset på et marmorstykke fra øya [[Paros]].<ref>''Marmor Parium'', Ep.50, sitert av Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 192</ref>

== Tabula Iliaca ==
[[Bovillae]], en antikk by i [[Latium]] (italiensk: Lazio), rundt 32&nbsp;km utenfor Roma, var opprinnelig stedet for et monument fra tiden til [[Augustus]] og er i dag lokalisert i [[Kapitolmuseene]] i Roma. Steinmonumentet har scener som handler om Trojas fall, framstilt i lavt relieff og med en inskripsjon på gresk: Ιλίου Πέρσις κατα Στησίχορον («Herjingen av Troja i henhold til Stesikhoros»).<ref>''[[Inscriptiones Graecae]]'', 14.1284</ref> Forskere er delt i spørsmålet om monumentet faktisk skildrer hendelser beskrevet av Stesikhoros i hans dikt ''Herjingen av Troja''. Det er eksempelvis en scene som viser avreisen til [[Aineias]] og hans far Ankises «for Hesperia» med «hellige objekter», noe som har langt mer til felles med eposet til [[Vergil]] enn poesien til Stesikhoros.<ref>Newby, Zahra (2006): ''Art and Inscription in the Ancient World'', Cambridge University Press, «Introduction»</ref><ref>Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III'', Loeb Classical Library, s. 107; Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 196, note 1</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Barrett, W. S. (2007): ''Greek Lyric, Tragedy, and Textual Criticism: Collected Papers'', red M. L. West, Oxford & New York
* Carson, Anne (1998): ''Autobiography of Red. Modern retelling of Stesichoros' fragments'', Alfred A. Knopf. ISBN 0-375-40133-4
* Platon: ''[[Faidros]]''.
* Davies, M. (1991): ''Poetarum Melicorum Graecorum Fragmenta'' (PMGF) vol. 1, Oxford: testimonies of his life and works s. 134–151, fragments s. 152–234 (tidligere D. L. Page, ''Poetae Melici Graeci'' (PMG), Oxford 1962, and ''Supplementum Lyricis Graecis'' (SLG), Oxford 1974).
* Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library.
* Campbell, David (1982): ''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classical Press (opptrykk fra Macmillans utgave i 1967)
* Hutchinson, G. O. (2001): ''Greek Lyric Poetry: A Commentary on Selected Larger Pieces'' (Alcman, Stesichorus, Sappho, Alcaeus, Ibycus, Anacreon, Simonides, Bacchylides, Pindar, Sophocles, Euripides), Oxford
* Edmonds, J. M. (1958): ''Lyra Graeca II'', s. 23, Loeb Classical Library, Harvard University Press.
* Seagal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric» i: Easterling, P. & Kenney, E., red.: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press.

== Eksterne lenker ==
* [https://en.wikisource.org/wiki/el:Στησίχορος Στησίχορος], originaltekster på gresk hos ''Wikisource''

{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 630-årene f.Kr.]]
[[Kategori:De ni lyriske poeter]]
[[Kategori:Magna Graecia]]