Redigerer Stephen Harding (abbed)

{{Infoboks biografi}}
'''Stephen Harding''' (født omkring [[1059]] i [[Dorset]] i [[England]], død [[28. mars]] [[1134]] i [[Cîteaux]]klosteret i [[Frankrike]]) var en fransk abbed.

==Liv og virke==
Til forskjell fra cistercienserabbedene før ham er Stephens liv relativt godt beskrevet i litteraturen. I sitt verk ''Gesta Regum Anglorum'' skriver [[William av Malmesbury]] om ham; og selv skrev Stephan også meget: Forordet til ''[[Hymnarium cisterciense]]'', flere brev, og ikke minst tekstene ''Exordium Parvum'' og ''[[Carta Caritatis]]''.

=== Navn ===
Fra fødselen het han Harding. Navnet Stephen, etter den bibelske protomartyr [[Stefanus|Stephanus]] tok han seg etter at han hadde forlatt England.<ref>H. E. J. Cowdrey: [https://doi.org/10.1093/ref:odnb/12256 ''Stephan Harding'']. I: ''Oxford Dictonary''</ref> I middelalderske tekster omtales han kun som Stephen. Dobbeltnavnet ble ikke benyttet før i tidlig nytid.

===Bakgrunn og tidlig virke===
Harding stammet fra [[Dorset]] på Englands sørvestkyst. Han kom allerede som barn som [[oblasjon (kloster)|oblasjon]] til [[benediktiner]]klosteret [[Sherborne]]. Da han var rundt 16 avla han munkeløftene. Han folot imidlertid dette klosteret og kom først til Skottland og deretter til Frankrike. Han foretok sammen med vennen Petrus en valfart til [[Roma]]. Han livnærte deg muligens som skriver, kopist und og bokillustratør.

===Abbed===
Stephen Harding var den tredje [[abbed]]en i klosteret [[Cîteaux]], for hvilket han utarbeidet en ny klosterregel, ''Charta Caritatis'', grunnleggende for [[cistercienserordenen]].<ref>[[Carlquist, Gunnar]] (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 659.</ref>. I dette ordenens moderkloster oppstod det blomstrende [[scriptorium]], er abbed Stephen sannsynligvis selv arbeidet. 

Abbed Stephen Harding regnes, sammen med [[Robert av Molesme]] og [[Alberik av Cîteaux|Alberik]], som cistercienserordenens grunnleggere. De har en felles dag i helgenkalenderen, den 26. januar.

Harding har i historieskrivningen havnet i skyggen av sin store samtidige [[Bernhard av Clairvaux]], men moderne forskning har påvist at ordenens ekspansjon hadde begynte allerede innen Bernhard tilsluttet seg den.

Da Stephan Harding døde i 1134, hadde Cîteaux allerede fått mange datterklostre, som atter - i pakt med det cistrerciensiske [[filiasjon (cistercienserne)|filiasjon]]sprinsipp selv var blitt til moderklostre med egne avleggere.

Han ble også erklært som helgen.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/sharding «Den hellige Stefan Harding (1059-1134)»], ''Katolsk.no''</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Jörg Oberste: ''Die Zisterzienser'' (Urban-Taschenbücher 744) Stuttgart 2014. ISBN 978-3-17-022142-0
* Chrysogonus Waddell: ''The Primitive Cistercian Breviary'' (Spicilegium Friburgense 44, Fribourg 2007). ISBN 978-3-7278-1561-4
* ''Carta Caritatis'', i: Hildegard Brem und Alberich Martin Altermatt (Hg.), ''Einmütig in der Liebe: die frühesten Quellentexte von Cîteaux'' lateinisch-deutsch (''Quellen und Studien zur Zisterzienserliteratur'' 1, Langwaden 1998). ISBN 978-3-910082-58-8
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629212416/http://www.bautz.de/bbkl/h/harding_s.shtml |band=2|spalten=532-533|autor=[[Friedrich Wilhelm Bautz]]|artikel=Harding, Stephan}}
* Michael Ernst: ''Der hl. Abt Stephan Harding von Cîteaux und seine Bibel im Kontext der Vulgata-Texte und Vulgata-Revisionen bis zum 13. Jh.'', i: Alkuin Volker Schachenmayr (utg.), ''Aktuelle Wege der Cistercienserforschung'' (EUCist Studien 1, Heiligenkreuz 2008) 55–87. ISBN 978-3-9519898-2-2


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Stephen Harding}}
[[Kategori:Helgener]]
[[Kategori:Cisterciensere]]
[[Kategori:Engelske benediktinere]]
[[Kategori:Personer fra Dorset]]