Redigerer Stenberg

{{Infoboks museum}}
[[Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0045.jpg|thumb|Amtmannsgården fotografert i 1943.{{Foto|[[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]}}]]
[[Fil:Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0062.jpg|thumb|Stenberg, ukjent år.{{Foto|[[Anders Bugge]]/[[Riksantikvaren]]}}]]
'''Stenberg''' (eller '''Steinberg''') er et stort friluftsmuseum som viser kulturlandskap, byggeskikk og sosiale forhold på [[Toten]] på 1800-tallet. Museet er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg. Garden som befinner seg i [[Vestre Toten]] kommune ligger omgitt av park, åker og eng.

== Historie ==

Garden ble fredet i 1923 av [[Riksantikvaren]] og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Garden har senere blitt utviklet fra å være amtmannsgard til også å bli et av landets større friluftsmuseer.
 
Amtmannsgarden Stenberg var plass, gard og sæter fram til sorenskriver Fredrik Sommerfeldt kjøpte eiendommen i 1790 og bygde opp garden. Sorenskriver, senere amtmann [[Lauritz Weidemann]] med kone og barn overtok garden i 1802. Han bygde opp anlegget slik det står i dag.
 
Foruten hovedbygningen som er fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus samt en nesten 30 mål stor park i engelsk landsskapsstil. Anlegget står stort sett uendret fra før [[Lauritz Weidemann]] døde i 1856. Interiør i hovedbygningen og drengestua er delvis intakt fra Weidemanns tid. Amtmannens døtre Amalie, Nahyda og Ingeborg bodde her sammen med broren Hannibal, alle ugifte, til den sistlevende, Amalie, solgte garden til gardbestyreren Jens Stenberg i 1899. Familien Weidemann ligger gravlagt på det private gravstedet bak låven.
 
Andre bygninger på friluftsmuseet: Garden Øverjordet (en vanlig Toten gard fra 1800-tallet), Husmannsplassen fra garden Haug i Østre Toten, [[arbeiderbolig]] fra fyrstikkfabrikkens tid på [[Raufoss]] (1875) og sætra med størhus fra Olterud og fjøs fra Hommelsjøen.

I 2006 ble Toten økomuseum, Gjøvik historiske samlinger og Mjøssamlingene ble slått sammen til regionsmuseet [[Mjøsmuseet]]. 
Dette er et regionsmuseum for vestsida av [[Mjøsa]], [[Gjøvik]] og [[Toten]].

== Stenbergdagen ==

Hver sommer er det en dag Stenbergdagen. Denne arrangeres av [[Mjøsmuseet]], stiftelsen Toten Økomuseum og andre lag og foreninger samt frivillige.
Det er da «liv i stuene» med tidstiktig undervisning av lærer og elever med klær fra 1800-tallet. I hovedbygningen er det dans av historisk dansegruppe, medisinske foredrag av 1800 tallets distriktslege. I tillegg kan man finne familien Weidemann med sine gjester i tidsriktig antrekk og passiar på garden. Jordbruket fra driftstiden vises frem, samt matproduksjon med tidsriktige redskaper.

<gallery>
File:Fra Steinbergdagene i 2014 47.JPG|Husmannsplassen
File:Fra Steinbergdagene i 2014 45.JPG|Koking av vassgraut i husmannsstuggua
File:Fra Steinbergdagene i 2014 7.JPG|Amtmanninnens lysthus
File:Steinberg ved Steinbergdagene 2014 4.JPG|Rollespill med Weidemanns familie under Lindelysthuset
File:Fra Steinbergdagene på Stenberg 2014 26.JPG|Fra den øvre delen av filosofistien, med Den hvite broa i forgrunnen
File:Fra Steinbergdagene i 2014 31.JPG|Spissleden Lauritz Weidemann benyttet etter Kongevegen over Totenåsen til Riksdagsforsamlingen på Eidsvoll i 1814
File:Steinberg ved Steinbergdagene 2014 12.JPG|Skrivebordet hvor Lauritz Weidemann forfattet sitt grunnlovsforslag
File:Fra Steinbergdagene på Stenberg 2014 10.JPG|Sætra med bygninger fra Olterudsætra på Totenåsen
File:Fra Steinbergdagene på Stenberg 2014 17.JPG|Stabburet til venstre, kontorbygget til høyre, hvor byråkratene på gården holdt til. [[Kristians amt]], dvs. Oppland fylke, ble administrert herfra.
File:Låven på Stenberg.JPG|Låven på Stenberg er en såkalt praktlåve, dvs. at den er dobbelt så stor som størrelsen av garden skulle tilsi
File:Kafeen ved Stenberg.JPG|Kafeèn på Stenberg
File:Bakeri og vaskeri på Stenberg.JPG|Bryggerhuset ligger til høgre, hvor det ble slaktet, vasket klær og brent sprit. Til venstre rullebua, hvor det ble rullet klær og bakt flatbrød og kaku(brød) i den store bakerovnen som nå er tatt i bruk i gjen.
File:Slåtteeng på Stenberg.JPG|Slåtteengene på Stenberg, i alt 13 dekar, er av internasjonal verneverdi
File:Slått av slåtteeng på Stenberg.JPG|Slåtteengene må slås med ljå hvert år, og høyet bæres vekk
</gallery>

== Litteratur ==
* Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka ''Totn 1995'', s. 42-49.
* Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka ''Totn 2002'', s. 24-55.
* Bruun, Magne: ''Norske hager gjennom tusen år'', Oslo 2007.
* Sørheim, Ingeborg: ''Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850''. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.
* [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 200-204. ISBN 978-82-02-44654-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86409}}
* [http://mjosmuseet.no/aktiviteter/stenbergdagen Stenbergdagen] {{Wayback|url=http://mjosmuseet.no/aktiviteter/stenbergdagen |date=20101109034715 }}
* [http://www.mjosmuseet.no Mjøsmuseet]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Museer i Innlandet]]
[[Kategori:Kultur i Vestre Toten]]
[[Kategori:Kulturminner i Vestre Toten]]
[[Kategori:Byggverk i Vestre Toten]]