Redigerer Steinvikholm slott

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Steinvikholm slottIMG 5980.jpg
| dato = 
| bildetekst = 
| byline = Wenche Aakervik
| sted = [[Skatval]] i [[Trøndelag]]
| byggeår = 1524–1532
| endringer = 1542, 1893–1900
| periode = [[Renessansen]]
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = Hovedsakelig [[kleberstein]]
| mål = 52,5 × 50 m<ref name="Nordeide 9-11" /><br />2&nbsp;625 m² grunnflate<ref name="Nordeide 9-11" /><br />205 m i omkrets<ref name="Nordeide 9-11" /><br />3,8–4,4 m murtykkelse<ref name="Borgen 16" />
| tårn = 20 og 16 m i diameter<ref name="Borgen 16" /><br />5,4 og 4,5 m murtykkelse<ref name="Borgen 16" />
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Steinvikholm slott
}}
[[Fil:Steinvikholm Slott Fugleperspektiv.jpg|miniatyr|Fugleperspektiv av Steinvikholm Slott]]
[[Fil:Steinvikhol Slott fra luften.jpg|miniatyr|Steinvikholm Slott sett fra luften, tatt med drone]]
'''Steinvikholm slott''' er en [[slott]]sfestning<ref name="Borgen 10" /> på [[Skatval]] i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Steinvikholm ligger i [[Åsenfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]]. Slottet ble oppført av den siste [[katolisisme|katolske]] [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]], [[Olav Engelbrektsson]], som brukte det som forsvarsverk og fast residens. Det er det største byggverket oppført i norsk [[høy- og senmiddelalder i Norge|middelalder]].<ref name="Auran 433" /><ref name="Borgen 3" />

Steinvikholm slott ble bygget som et moderne festningsverk for sin tid, men ble raskt utdatert, som følge av rask utvikling i våpenteknologi og militærstrategi.<ref name="Spor" />

Byggingen ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532.<ref name="Borgen 3" /> Det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved [[reformasjonen]] i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også [[lensherre]]n fast på Steinvikholm, og [[Trondhjems len]] bar da navnet Steinvikholm len.<ref name="Auran 524" /> I 1542 ble slottet rammet av en brann, og det ble foretatt en del ombygginger. Under [[den nordiske syvårskrig]]en ble Steinvikholm beleiret og etter hvert oppgitt uten kamp. Lensherren hadde Steinvikholm som representasjonsbolig frem til 1575, da aktiviteten på slottet tilsynelatende opphørte for godt.

Slottet opplevde et betydelig forfall etter 1575, og både bygdefolket og byggherrer utenbygds benyttet det som et steinbrudd fra 1661.<ref name="Auran 436" /> Historien om erkebiskopens byggverk ble etter hvert glemt, og de fleste forbireisende geografer og historikere fant ruinen uinteressant. I 1849 ble det imidlertid foretatt mindre [[arkeologi]]ske utgravninger etter initiativ fra [[Fortidsminneforeningen]], som i 1893 kjøpte slottsruinen og påbegynte en omfattende utgravning og rekonstruering. Det opprinnelige byggverket raget om lag tre ganger høyere enn murene slik de fremstår i dag.

== Holmen ==
[[Fil:Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0487.jpg|thumb|left|Hovedbygningen på husmannsplassen Slottet ble reist i 1870. Plassen er senere fraflyttet og restaurert. {{byline|Halvor Vreim/Riksantikvarten}}]]
[[Fil:2009 03 16 Trondheim,Skatval, Mære, Værnes 3169673.jpg|thumb|Steinvikholmen i mars 2009. {{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Slottet på Steinvikholmen.jpg|thumb|Steinvikholmen sett fra brua til øya.]]

Steinvikholm ligger ved grenden [[Steinvik (Skatval)|Steinvik]] på Skatval. Holmens opprinnelige navn skal ha vært ''Steinn'',<ref name="Wallem 2" /> så «holm» må ha blitt lagt til idet man glemte opphavet til navnet Steinvik.<ref name="Auran 27" /> Holmen er Skatvals nest største øy, etter [[Saltøya]], men festningen opptar omtrent halvparten av alt tilgjengelig landareal. Selve holmen er temmelig berglendt. En liten slette beliggende i retning mot landsiden er det, og i enden av denne, nordøst på selve holmen, ligger den tidligere husmannsplassen Slottet, som var bebodd fra 1800-tallet og frem til 1950-årene. Mot nord ligger det en brygge.

En bro over til holmen er åpen fra mai til oktober hvert år, mens man også kan komme seg over på et landfast eide, som forbinder holmen og fastlandet ved fjære sjø. I slottets storhetstid lå landet to meter lavere, noe som gjorde folk avhengig av enten bro eller båt, og som i sin tur også begrenset holmens størrelse betraktelig.<ref name="Auran 437" /> Sletten nedenfor slottet oppstod ikke før på 1800-tallet.<ref name="Nordeide 9-11" /> Man har imidlertid holdt muligheten åpen for at holmen kan ha vært landfast deler av døgnet allerede på erkebiskopens tid.

Holmen er også et yndet badested om sommeren, da særlig ved bryggen og den nevnte sletten. På landsiden er det en sandstrand, til forskjell fra de sedvanlige steinfjærene i distriktet.

== Oppførelse ==
[[Fil:Steinvikholmen Stenvikholms slot 1875 Reinhold Ziegler 01.png|thumb|[[Reinhold Ziegler (1839–1918)|Reinhold Zieglers]] tegninger fra 1875.]]

Byggingen av slottet ble tidligst påbegynt sommeren 1524, da erkebiskopen kom hjem fra sin reise til [[Roma]], og i et brev fra biskop [[Hans Rev]] i [[Oslo katolske bispedømme|Oslo]] til erkebiskopen datert til 20. oktober 1525, er byggearbeidet for første gang omtalt: «Item her effther skall aldrig fortrydes, att Steenvigsholm bliffuer fulwell befested oc end met thet snareste, hwo som bygger udj fred han er thes tryggere udj wfred.»<ref name="Wallem 22-23" /> Det primære byggematerialet var [[kleberstein]], som ble fraktet til stedet med båt fra steinbrudd sør for [[Trondhjem]], eksempelvis i [[Orkdal]].

Brev datert til 1527 indikerer at slottet, på det tidspunktet, var stort sett ferdig, og det hersker stor enighet om at slottet var ferdig oppført i 1532, altså etter omtrent syv års bygging, noe som var rekordtid etter datidens målestokk, uten nåtidens redskaper og finansiering.<ref name="Borgen 3" /> Det sies at erkebiskopen brukte alle de syv årenes skatteinntekter til å finansiere byggingen.<ref name="Borgen 3" />

Ingenting i erkebiskopens arkiv eller samtidige dokumenter understøtter antagelsen om at erkebiskopen hyret inn utenlandske fagfolk til byggingen.<ref name="Wallem 11-18" /> En særegen detalj ved det steinhuggerarbeidet som ble utført på Steinvikholm, er at man har funnet [[bumerke]]r fra steinhuggere, hvilket ikke er funnet på noe byggverk etter reformasjonen. Det gjør Steinvikholm slott til det yngste byggverket i Norge med innrissede bumerker.<ref name="Wallem 22-23" /> Nettopp disse bumerkene gir svaret på hvem steinhuggerne var, nemlig norske steinhuggere fra [[laug]]et ved [[Nidarosdomen]].<ref name="Wallem 11-18" /> Den aktede trondhjemsborger og laugsmester Peter Steinhugger, som ledet arbeidet ved Nidarosdomen under erkebiskop [[Erik Walkendorf]], kan ha vært byggmester på Steinvikholm.<ref name="Wallem 11-18" />

=== Motivasjon ===
[[Fil:Erkebispegården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0567.jpg|thumb|Fra Erkebispegården i Trondhjem, et geistlig og verdslig maktsentrum på 1500-tallet. {{Byline|Alf Schrøder/Riksantikvaren}}]]

Olav Engelbrektsson var en kontroversiell mann og endatil i konflikt med kong [[Frederik I av Danmark og Norge]] i flere viktige spørsmål. Stridens kjerne var overherredømmet over [[Danmark]], [[Sverige]] og Norge. Olav Engelbrektssons forgjenger i embetet, Erik Walkendorf, måtte fratre som følge av disse rivningene.<ref name="Nordeide 9-11" /> Den katolske kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige]], som erkebiskopen lovte troskap til, var blitt tvunget i landflyktighet i 1524. I kraft av embetet som erkebiskop var Olav Engelbrektsson også formann i det norske [[riksrådet]]. Hans iver for norsk selvstendighet ble underbygget gjennom allianser i riksrådet, ofte med dem som kjempet først og fremst for å øke egen makt og eiendom.

Hvorfor erkebiskopen ville bygge et slott med en så sterk befestning, er litt uklart, men det var urolige tider både i [[Norden]] og i kirken, og det kan late til at festningen skulle tjene som et tilfluktssted for erkebiskopen. Som festningsverk var ikke Erkebispegården optimal. I skriftlige kilder gav erkebiskopen aldri noen videre begrunnelse enn beskyttelse, hverken for oppførelsen eller for stedvalget.<ref name="Nordeide 26-29" /> [[Jon Leirfall]] har foreslått at erkebiskopen også kunne ha ønsket en mer storslagen residens.<ref name="Borgen 10" />

Lokaliseringen på Steinvikholm har antageligvis sin rot i flere forhold, men det er nærliggende på peke på mattilførselen fra de omkringliggende kirkegodsene Steinvik, Hammer og [[Fløan]], nærheten til Erkebispegården, samt at holmen er såpass lett å forsvare at slottet rett etter oppførelsen måtte kunne regnes som uinntagelig.<ref name="Borgen 12" /> Før reformasjonen eide kirken og klostrene 86 % av all jord i Stjørdal, kronen og [[adel]]en eide 10 %, mens 4 % var selveiere. Mange har vist til militærstrategiske mangler ved [[Erkebispegården i Trondheim|Erkebispegården i Trondhjem]], men synene på hvorvidt Steinvikholm oppfyller disse kravene, er svært sprikende.<ref name="Nordeide 26-29" /> At erkebiskopen leide inn en flåte, tyder på at tilgangen til en isfri havn var viktig.<ref name="Nordeide 26-29" /> Det er også delte meninger om utsynet over fjorden hadde betydning for stedvalget.<ref name="Nordeide 26-29" /> Ut fra en religiøs overbevisning har [[Bodvar Schjelderup]] endog argumentert for at Steinvikholm måtte være et «utvalgt sted» på linje med [[Novgorod]] og [[Jerusalem]], men ikke i en [[hierofani]]sk forstand.<ref name="Nordeide 26-29" />

=== Mulige forbilder ===
[[Fil:Rigas pils Broce.jpg|thumb|Riga festning er et mulig forbilde for Steinvikholm slott. {{Byline|Johann Christoph Brotze|type=Illustrasjon}}]]

Det har vært påpekt at Olav Engelbrektsson besøkte paven i [[Roma]] og fikk møte militære rådgivere der, og at [[Leonardo da Vinci]] (død 1519) var en av pavens rådgivere i årene 1513–1516.<ref name="Auran 436" /> Man har der senere funnet en tegning som viser samme type festning som på Steinvikholm, altså en nært kvadratisk festning med tårn i to motstående ender, som Leonardo da Vinci tegnet da han bodde i [[Milano]] 1483–1499. Olav Engelbrektsson møtte paven syv år etter at Leonardo da Vinci var hans rådgiver, og erkebiskopen kan således fått sett tegningen.<ref name="Auran 436" /> Denne festningstypen var imidlertid alminnelig i Europa, og den hadde ved oppførelsen av Steinvikholm slott en flere hundre år gammel tradisjon bak seg. Av andre europeiske slott med samme planløsning kan nevnes Terpersie Castle i [[Aberdeenshire]] i [[Skottland]] og Château de Banne i [[Ardèche]] i [[Frankrike]].<ref name="Auran 436" />

En mer nærliggende mulighet er at erkebiskopen, eller andre i hans krets, på en av sine reiser har sett [[Riga festning]], som ble ombygd ti år før Steinvikholm slott, eventuelt andre tilsvarende europeiske anlegg.<ref name="Wallem 11-18" /> I norsk sammenheng er Steinvikholm enestående, men flere slott i [[Skåne]], for eksempel [[Eriksholm (Trolleholm)|Eriksholm slott]], [[Torup slott]] og [[Vidskøvle slott]], deler Steinvikholm slotts karakteristiske trekk.<ref name="Wallem 11-18" /> At mange av slottene i Skåne er oppført etter Steinvikholm, utelukker allikevel ikke muligheten for at de kan ha en felles inspirasjonskilde eller ha påvirket hverandre under planlegging og oppførelse.<ref name="Auran 436" /> [[Fredrik B. Wallem]] har fremhevet Riga festning og ridderslottet i [[Radzyń Chełmiński|Rehden]] i dagens [[Polen]] som sannsynlige inspirasjonskilder.<ref name="Wallem 11-18" /> Wallem bemerket et iøynefallende stort samsvar mellom grunnplanene og romdisposisjonene på Steinvikholm, i Riga og i Rehden.<ref name="Wallem 11-18" />

== Utseende og bruk under erkebiskopen ==
[[Fil:Steinvikholm grunnplan.jpg|thumb|Plantegning for første etasje. {{Byline|Fredrik B. Wallem|type=Illustrasjon}}]]

Byggverket har blitt omtalt under varierende betegnelser: [[Henrik Mathiesen]], Fredrik B. Wallem, [[Fritz C. Skaar]], [[Dag Johnson]] og [[Wilhelm Swensen]] har kalt det et «slott», Jon Leirfall har kalt det en «[[borg]]», mens [[Guthorm Kavli]] har kalt det en «festning».<ref name="Nordeide 17" /> [[Sæbjørg Walaker Nordeide]] har drøftet denne problemstillingen, men har også vist til at begrepsbruken kan være delvis kronologisk betinget.<ref name="Nordeide 20" /> Den mest utbredte navneformen er «Steinvikholm slott». Ved en sidestilling av byggverkets funksjoner som befestning og residens kan man benytte det kombinerende begrepet «slottsfestning».

Slottet har en nær [[rombe|rombisk]] grunnflate med runde tårn i de spisse hjørnene mot nordøst og sydvest. Slottet måler ca. 52,5 × 50 meter i ytre mål, hvilket tilsvarer en omkrets på 205 meter og en grunnflate på 2&nbsp;625 kvadratmeter.<ref name="Nordeide 9-11" /> Murene er 3,8–4,4 meter tykke, mens de to tårnene er henholdsvis 20 og 16 meter i diameter med henholdsvis 5,4 og 4,5 meter tykke murer.<ref name="Borgen 16" /> [[Borggård]]en var forholdsvis liten med ca. {{Nowrap|17 × 24}} meter, eller ca. 400 kvadratmeter.<ref name="Nordeide 9-11" /> Slottet hadde minst to etasjer, og i den nordvestre enden fant man også kjellere.<ref name="Nordeide 9-11" />

=== Forsvarsverker ===
Grunnet terrenget er restene av erkebiskopens egen fløy noe høyere oppe enn resten av borgen, nesten en hel etasje å regne, og i enden av denne fløyen ligger altså ett av de to tårnene, «Bonden». Bonden er det største tårnet, samt det som ligger høyest oppe, og det er 20 meter i diameter.<ref name="Auran 437" /> Det ser også ut til å ha vært det mest utrustede, da dette tårnet hadde skuddretninger mot landsiden, broen og ut mot fjorden. Det andre tårnet ligger altså lengre nede i terrenget, var mindre utrustet, og har skuddretninger mot Fættenfjorden, Åsen og deler av Åsenfjorden.

=== Representasjon ===

=== Dagligliv ===

== Erkebiskopens flukt og død ==
Under statskuppet i 1536-1537 søkte [[Olav Engelbrektsson]] ly i festningen, der han for øvrig hadde oppbevart [[St. Olavs skrin]] og andre kostbarheter siden 1534. Olav hadde nok satset på å motta militær støtte fra [[De sytten nederlandske provinser|de habsburgske Nederlandene]], slik han hadde blitt lovet av [[Fredrik II av Pfalz|grev Fredrik II av Pfalz]]. Da pfalzgreven bare sendte to skip, valgte Olav å la hærføreren sin [[Christoffer Trondsen]] ta ham og 60 mann med seg og flykte sjøveien. 1. april 1537 stevnet derfor erkebiskopen ut fjorden for siste gang, før han dro videre til [[Sverige]] og senere til [[Lier (Belgia)|Lier]] i [[Nederlandene]] (nå [[Belgia]]). Der døde han allerede i februar året etter. De 80 soldatene som Olav lot bli igjen på Steinvikholm i vente på unnsetning, gav opp en drøy måned etter Olavs flukt. [[St. Olavs skrin]] på Steinvikholm ble snart ødelagt av danske styrker, mens den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på borgen til 1564. Da ble den flyttet tilbake til en da offentlig kjent grav i Nidarosdomen, inntil graven ble lukket i 1568 og etter hvert glemt.

Et relieff av [[Marit Wik]] ble avduket av [[Dronning Sonja av Norge|Dronning Sonja]] i [[St. Gummarus-kirken]], hvor Olav Engelbrektsson ligger begravd, den 21. mai 2003.<ref name="Auran 469" />

== Betydning og bruk etter reformasjonen ==
Etter reformasjonen var det begrenset bruk av festningen, blant annet på grunn av vanskelighetene med å få ferskvann. Festningen ble ombygd etter en brann i 1542, hvor man gjorde flere forandringer innvendig.

=== Den nordiske syvårskrigen ===
Festningen ble overgitt til svenskene uten kamp i den nordiske syvårskrigen, begrunnet med at det var lite vann, og at det var kvinner og barn på festningen.

== Forfall og utgravninger ==

== Restaurering og ny bruk ==
{{Se også|Olav Engelbrektsson (opera)|Steinvikholm Musikkteater}}
[[Fil:Operascene.JPG|thumb|Scene og kulisser for operaen ''Olav Engelbrektsson'' i 2007.]]

Etter de omfattende arbeidene omkring 1900 har det også blitt foretatt større og mindre restaureringer på slottet, og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har vært involvert i mye av dette. Over noen år på 2000-tallet ble store deler av yttermurene restaurert, og mot slutten av samme tiår ble det lagt nye tak av [[kobber]] på tårnene.

Årlig blir [[opera]]en ''Olav Engelbrektsson'', som dramatiserer erkebiskopens siste natt på slottet, oppført på Steinvikholm på sensommeren. [[Edvard Hoem]] har skrevet [[libretto]], mens [[Henning Sommerro]] har stått for musikken. Urpremièren gikk av stabelen den 5. august 1993, dengang som musikkdramaet ''Lucie'', og i 1996 ble musikkdramaet omskrevet til dagens operaforestilling. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale amatører og unge talenter i tillegg til profesjonelle aktører, og med årene har over 70&nbsp;000 personer fra inn- og utland sett operaen.<ref name="Opera" /> I de siste årene har operaen blitt avviklet utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene. Operaen arrangeres av [[Steinvikholm Musikkteater]].

I 1999 ble [[Steinvikholm Aquavit]] lansert. Denne [[akevitt]]en henspiller på en forsendelse til erkebiskopen fra lensherren i Bergen, [[Eske Bille]], datert til 13. april 1531. Med en flaske akevitt fulgte et brev hvor Bille skrev at han sendte «nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes. Jeg ville gierne sendt Eders Naade mere deraf, men naa staaer ikke Urthene her at bekomm.»<ref name="Auran 427" /> Dette er den tidligste forekomsten av akevitt i skriftlige kilder i Norge. I ettertid har Eske fått æren som fremstiller av det første norske brennevinet, mens erkebiskopen har blitt tillagt æren for å ha tatt i bruk brennevinet som legemiddel i Norge.<ref name="Auran 427" />

Steinvikholm slott eies fortsatt av Fortidsminneforeningens avdeling i Sør-Trøndelag av historiske årsaker. Selve holmen er delt mellom de to Steinvik-gårdene. Driften av omvisningstilbud og kiosksalg på stedet bestyres av foreningen Steinvikholms venner med tilskudd fra Stjørdal kommune.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Auran 27">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=27|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 427">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=427|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 433">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=433|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 436">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=436|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 437">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=437|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 469">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=469|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Auran 524">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|side=524|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007}}</ref>
<ref name="Borgen 3">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Steinvikholm – borgen og byggherren|side=3|forlag=Steinvikholms venner|utgivelsesår=1969}}</ref>
<ref name="Borgen 10">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Steinvikholm – borgen og byggherren|side=10|forlag=Steinvikholms venner|utgivelsesår=1969}}</ref>
<ref name="Borgen 12">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Steinvikholm – borgen og byggherren|side=12|forlag=Steinvikholms venner|utgivelsesår=1969}}</ref>
<ref name="Borgen 16">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Steinvikholm – borgen og byggherren|side=16|forlag=Steinvikholms venner|utgivelsesår=1969}}</ref>
<ref name="Nordeide 9-11">{{Kilde bok|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott – på overgangen fra middelalder til nyere tid|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2000|side=9–11|utgivelsessted=Trondheim|url=http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|isbn=82-426-1120-3|besøksdato=2011-07-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090815124446/http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|arkivdato=2009-08-15|url-status=død}}</ref>
<ref name="Nordeide 17">{{Kilde bok|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott – på overgangen fra middelalder til nyere tid|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2000|side=17|utgivelsessted=Trondheim|url=http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|isbn=82-426-1120-3|besøksdato=2011-07-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090815124446/http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|arkivdato=2009-08-15|url-status=død}}</ref>
<ref name="Nordeide 20">{{Kilde bok|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott – på overgangen fra middelalder til nyere tid|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2000|side=20|utgivelsessted=Trondheim|url=http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|isbn=82-426-1120-3|besøksdato=2011-07-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090815124446/http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|arkivdato=2009-08-15|url-status=død}}</ref>
<ref name="Nordeide 26-29">{{Kilde bok|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott – på overgangen fra middelalder til nyere tid|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2000|side=26–29|utgivelsessted=Trondheim|url=http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|isbn=82-426-1120-3|besøksdato=2011-07-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090815124446/http://www.ninaniku.no/steinvikholm/Steinvikholmslott.pdf|arkivdato=2009-08-15|url-status=død}}</ref>
<ref name="Opera">{{Kilde www|url=http://www.steinvikopera.no/merom.htm|tittel=Om operaen|utgiver=Steinvikholm Musikkteater|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110509173412/http://www.steinvikopera.no/merom.htm|arkivdato=2011-05-09}}</ref>
<ref name="Spor">{{Kilde artikkel|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott|publikasjon=SPOR – Nytt fra fortiden|utgivelsesår=2000|bind=15|nummer=2|side=4–8|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=1566dcc7-bccf-44e6-a052-954329ce17d7&groupId=10476}}</ref>
<ref name="Wallem 2">{{Kilde bok|forfatter=Wallem, Fredrik B.|tittel=Steinvikholm. Erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot|forlag=F. Bruns Boghandels Forlag|utgivelsessted=Trondhjem|år=1917|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600040|side=2}}</ref>
<ref name="Wallem 11-18">{{Kilde bok|forfatter=Wallem, Fredrik B.|tittel=Steinvikholm. Erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot|forlag=F. Bruns Boghandels Forlag|utgivelsessted=Trondhjem|år=1917|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600040|side=11–18}}</ref>
<ref name="Wallem 22-23">{{Kilde bok|forfatter=Wallem, Fredrik B.|tittel=Steinvikholm. Erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot|forlag=F. Bruns Boghandels Forlag|utgivelsessted=Trondhjem|år=1917|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600040|side=22–23}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde avhandling|forfatter=Beek, Dag Johan|tittel=Erkebiskop Olav Engelbrektssons siste leveår 1533–1538. Et politisk sluttspill eller utgangspunkt for en norsk ‘motreformasjon’?|type=Hovedoppgave i historie|skole=Universitetet i Bergen|utgivelsesdato=2004}}  
* {{Kilde bok|forfatter=Beek, Dag Johan|tittel=I erkebiskopens tid. Maktkamp, miljø og mennesker i erkebiskop Olav Engelbrektssons tid|utgivelsessted=Kristiansand|utgivelsesår=2013|isbn=978-82-999312-0-5}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida (red.)|tittel=Trøndelags historie|bind=2|forlag=Tapir Akademisk Forlag|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2005|isbn=82-519-2000-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ekroll, Øystein|artikkel=Det gløymde inventariet. Steinvikholm 3. juni 1537|tittel=Nord-Trøndelag Historielags årbok|år=2001|side=123–136|utgivelsessted=Steinkjer|bind=76}}
* {{Kilde avhandling|forfatter=Gravbrøt, Pia Maria|tittel=Steinvikholm|type=Hovedoppgave i arkitektur|skole=Universitetet i Trondheim|utgivelsesdato=1993}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johnson, Dag|artikkel=Leonardo da Vinci og Steinvikholm slott|tittel=Volund, årbok for selskapet Norsk teknisk museum|år=1957|utgivelsessted=Oslo|side=117–123}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kavli, Guthorm|tittel=Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1987|isbn=82-00-18430-7|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092438011}}
* {{Kilde bok|forfatter=Klüwer, Lorentz Diderik|tittel=Norske Mindesmerker, aftegnede paa en Reise igjennem en del av det Nordenfjeldske|utgivelsessted=Christiania|utgivelsesår=1823}}
* {{Kilde bok|forfatter=Koht, Halvdan|tittel=Olav Engelbriktsson og sjølstende-tapet 1537|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|år=1951|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042804030}}
* {{Kilde bok|forfatter=Krefting, Otto|artikkel=Undersøgelser i Steinviksholms ruiner 1886|tittel=Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Aarsberetning for 1886|år=1887|utgivelsessted=Kristiania}}
* {{Kilde bok|forfatter=Krefting, Otto|artikkel=Beretning om udgravninger paa Stenviksholm 1893|tittel=Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Aarsberetning for 1893|utgivelsessted=Kristiania|side=1–14|år=1894}}
* {{Kilde bok|redaktør=Leirfall, Jon|tittel=Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|forlag=Stjørdal og Meråker kommuner|utgivelsesår=1970}}
* {{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1969|tittel=Steinvikholm – borgen og byggherren|utgiver=Steinvikholms venner|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200083}}
* {{Kilde bok|forfatter=Mathiesen, Henrik|tittel=Steinvikholm slot og dets bygherre|utgivelsessted=Trondhjem|utgivelsesår=1906}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Sæbjørg Walaker Nordeide|Nordeide, Sæbjørg Walaker]]|tittel=Steinvikholm slott|publikasjon=SPOR – Nytt fra fortiden|utgivelsesår=2000|bind=15|nummer=2|side=4–8|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=1566dcc7-bccf-44e6-a052-954329ce17d7&groupId=10476}}
* {{Kilde bok|forfatter=Nordeide, Sæbjørg Walaker|tittel=Steinvikholm slott – på overgangen fra middelalder til nyere tid|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=2000|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504117|isbn=82-426-1120-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Skaar, Fritz C.|artikkel=Steinvikholm slott|tittel=Hærmuseets Årbok 1951/52|side=22–95|år=1953|utgivelsessted=Oslo}}
* {{Kilde bok|forfatter=Swensen, Wilhelm|artikkel=Steinvikholm – slottet ved fjorden|tittel=Trondhjems turistforening, årbok 1960|år=1962|side=27–39|utgivelsessted=Trondheim|url=http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090716_125821.pdf|besøksdato=2015-11-01|arkiv-dato=2021-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417075442/https://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090716_125821.pdf|url-status=yes}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wallem, Fredrik B.|tittel=Steinvikholm. Erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot|forlag=F. Bruns Boghandels Forlag|utgivelsessted=Trondhjem|år=1917|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600040}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ziegler, R.|artikkel=Om undersøgelsen af Stenviksholms slots ruiner i 1875|tittel=Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Aarsberetning for 1875|side=20–30|år=1876|utgivelsessted=Kristiania}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Ødegård, Øyvind og Sylvester, Morten|tittel=Broen til Steinvikholm slott|publikasjon=SPOR – Nytt fra fortiden|utgivelsesår=2011|nummer=1|bind=26|side=26–29|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=34bd6dd6-ba4c-4adc-9fb6-9ff4de9a419c&groupId=10476}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090713040216/http://steinvikholm.no/ Nettsted med informasjon om Steinvikholm slott]
* [http://www.kulzreklame.no/div/frontstvholm.html Rekonstruksjon anno 1537] {{Wayback|url=http://www.kulzreklame.no/div/frontstvholm.html |date=20070805232514 }}
* [https://web.archive.org/web/20050812011340/http://www.steinvikopera.no/ Steinvikholm Musikkteater]
* {{Kulturminne|91501}}

{{Skatval}}
{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Skatvals historie]]
[[Kategori:Kultur i Trøndelag]]
[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Kulturminner i Stjørdal]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1532]]
[[Kategori:Ruiner i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Stjørdal]]
[[Kategori:Festningsverk i Trøndelag]]