Redigerer Steile og hjul

[[Fil:Forrige Grev Iohan Frid. Struensee og Grev Enevold Brandt forreffillet og afbildet po hiul og Steyler d. 28 Aprill 1772.jpg|thumb|[[Håndkolorert]] [[kistebrev]] som viser grevene [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] og [[Enevold Brandt|Brandt]] på «hiul og steyler» i [[København]] etter henrettelse og [[Hengning, trekking og kvartering|kvartering]] [[1772]] som straff for [[majestets-fornærmelse]]. Den gammeldagse parteringen virket voldsom i samtiden ([[opplysningstiden]]). {{Byline|[[Det Kongelige Bibliotek]]s samlinger|type=Trykk}}]]
'''Stegle og hjul''', også skrevet '''steile og hjul''', er en tidligere form for [[dødsstraff]], [[tortur]] og [[likskjending]]. Som regel ble den dømte først bundet fast til et vognhjul og fikk rørknoklene (armer og bein) knust med en stålforsterket [[klubbe]].<ref name="Radbrekking">{{Kilde www|url=http://www.ondskap.org/subpage5.html|utgiver=www.Ondskap.org|forfatter=Torgrim Sørnes|tittel=Radbrekking|besøksdato=1. juli 2012}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alternativt kunne man knuse den dømtes lemmer ved hjelp av et tungt [[hjul|vognhjul]] som  ble heist opp og sluppet ned på offeret, som deretter, fastbundet til hjulet, ble plassert på en steile (stolpe, påle) til «spott og spe», for å dø en pinefull død.<ref name="Radbrekking" /><ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok">[https://runeberg.org/nfcd/0022.html Oppslagsordet «Rådbråkning» i ''Nordisk familjebok'' (fra 1916, på svensk)]</ref>

Ifølge filosofen [[Thomas Aquinas]] (1225-74), var «steile og hjul» den straffen som ventet i [[helvete]] for [[dødssynd]]en «[[hovmod]]» som han mente var opphav til alle andre synder.<ref>[https://www.learnreligions.com/punishing-the-seven-deadly-sins-4123091 Austin Cline: ''A critical look at the 7 deadly sins]</ref> Da den danske [[væpner]]en Niels Ebbesen<ref>[http://www.nomos-dk.dk/skraep/1200_1400/jyskekroenike.html «Niels Ebbesen», ''Jyske krønike]</ref> falt under [[beleiring]]en av [[Skanderborg slott]] i mai 1340, ble liket lagt på steile og hjul<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/niels-ebbesen-ca-1300-1340/]</ref> for å avskrekke andre. I 1603 møtte [[fogd|futen]] på [[Sunnmøre]] og arresterte den opprørske bygdehøvdingen Jo Jamt som ble ført til [[Bergen]], og på [[herredag]]en i 1604 dømt til «å straffes som en opprører», dermed [[halshugging|halshugd]] og etterpå lagt på steile og hjul<ref>[[Karsten Alnæs]]: «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 202), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref> med [[Christian 4.]] til stede. [[Skolemester]]en Mikkel Hofnagel som selv bodde på [[Nordnes]], skrev at «''kongen red selv derud, og blev der saalenge indtil hans hovud var afhugget''.»<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085442210/jo-jamt «Jo Jamt», ''Digitalt museum]</ref>

== Henrettelsen ==
[[Fil:Lamanie kolem L 001xx.jpg|thumb|left|Etter lang tid, da alle bein og ledd omsider var knust, ble hjulet med forbryteren festet til enden av en stegle, som så ble reist opp slik at han lå godt synlig til spott og spe. Gjerne mens offeret fortsatt levde.{{Byline|''Petit Larousse'', 1912|type=Tegning}}]]
Alt etter forbrytelsens alvorlighetsgrad kunne henrettelsen ta fra noen timer til flere dager. Bødlene var vanligvis øvd i å knuse bein og ledd, uten å ta livet av offeret.<ref name="Skeie">{{Kilde bok|forfatter=Tore Skeie|forlag=Spartacus|år=2009|sted=Oslo|side=13-16|tittel=Alv Erlingsson; fortellingen om en adelsmanns undergang |isbn=9788243004788}}</ref>

«Steile og hjul» foregikk vanligvis på den måten at offeret ble festet til et tungt vognhjul ved at armene ble flettet inn i hjuleikene, og håndleddene og anklene deretter bundet sammen, slik at offeret ikke kunne røre seg. Deretter tok bøddelen til å knuse samtlige ledd, ett etter ett. Det var viktig at offeret var ved bevissthet så lenge som mulig.<ref name="Skeie" />

Når alle led omsider var knust, ble hjulet festet i enden av en steile (stolpe) som ble reist opp, slik at hjulet lå horisontalt på stolpen med offeret godt synlig til spott og spe, kanskje ennå i live. Han kunne dø av blodtapet i løpet av timer, men kunne også være i live i flere dager før døden inntraff, kanskje av fett[[emboli]]syndrom (lungeødem forårsaket av fett og [[beinmarg]] som går via venene inn i høyre hjertekammer og videre inn i lungekretsløpet).<ref name="Radbrekking" />
{{Sitat|''Ursprungligen ingick det i straffet, att förbrytaren skulle ännu lefvande fästas på hjulet (ofta förblef han i detta tillstånd flera dagar vid lif)''|Rådbråkning, ''Nordisk Familjebok,'' Sverige 1916<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" />)}}

Noen ganger fikk offeret «nådestøtet» for å få slutt på pinen, enten ved at bøddelen tok slegga og slo av all kraft mot offerets hjerte, eller med et sverdhugg.<ref name="Radbrekking" />
I noen tilfeller fikk offeret knust sine ledd og knokler med støt fra et tungt vognhjul som ble sluppet ned på offeret.<ref name="Stoa">{{Kilde bok|forfatter=Nils Johan Stoa|tittel=I hine hårde dage; gamle norske kriminalhistorier|år=2008|forlag=Cappelen|sted=Oslo|isbn=8202282810}}</ref> Selve opphengingen, «steilingen», var en [[skamstraff]] som skulle [[ydmykelse|ydmyke]] den dømte offentlig og sverte vedkommendes ettermæle. Sammen med den ekstreme torturen skulle dette også virke avskrekkende på andre og dermed forhindre nye forbrytelser. «Steile og hjul» ble brukt som straff ved [[ran|landeveisrøveri]],<ref name="SteileHjul">{{Kilde www|url=http://www.ondskap.org/subpage4.html|utgiver=www.Ondskap.org|forfatter=Torgrim Sørnes|tittel=Steile og hjul|besøksdato=1. juli 2012}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[mord]], brutale [[ran (kriminalitet)|ran]] og andre alvorlige forbrytelser.<ref name="snl hjul - jus">[http://snl.no/hjul/jus Oppslagsordet «hjul - jus» i ''Store norske leksikon'']</ref>

=== Alv Erlingssons henrettelse ===
Den norske adelsmann, [[jarl]]en [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]], ble dømt til «steile og hjul» i 1290 som straff for «[[sjørøveri]]» (plyndring av Danmarks kystbyer under krigen mellom Norge og Danmark) i [[Helsingborg]] som den gang var en dansk by på kysten av [[Skåne]]:<ref name="Skeie" />
{{Sitat|''På [[skafott]]et ventet bøddelen ved siden av et stort kjerrehjul som var plassert godt synlig. Etter at Alv var blitt ført opp dit og sto ved siden av hjulet, begynte seremonien. En av kongens lokale representanter sa noen ord. Noe om kongens og Guds rettferdighet og om den dømtes forbrytelser. Alvs klær ble skåret av ham, slik at han sto naken foran folkemengden. Armene ble flettet inn mellom eikene i hjulet, horisontalt ut fra kroppen. Håndleddene og anklene ble bundet fast, slik at han ikke kunne bevege seg.''[...]''Med en stålforsterket kølle som redskap begynte bøddelen systematisk og tålmodig å knuse leddene i Alvs kropp. Ett etter ett. Dersom Alv besvimte, ventet han til han våknet. Så brakk han neste ledd...''|Tore Skeie, ''Alv Erlingsson; fortellingen om en adelsmanns undergang''<ref name="Skeie" />}}

Alvs lik ble liggende på steile og hjul i to år før det ble tatt ned og bragt hjem til Norge og gravlagt. 

=== Johann Friedrich Struensees henrettelse ===
I [[København]] i [[1772]] ble [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]s tyske livlege [[Johann Friedrich Struensee]] og grev [[Enevold Brandt]] dømt til døden for [[majestetsfornærmelse]] halshugget, partert og hengt opp på steile og hjul til skrekk og advarsel.<ref>Norgeshistorie.no, [[Mona Ringvej]]: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1225-struensees-flort-med-det-opplyste-eneveldet.html «Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte»]. Hentet 8. des. 2016</ref> Kong Christian var sinnssyk, og Struensee som var kritisk til [[enevelde]]t, greide etter hvert å overstyre kongen og regjere i hans sted. Struensee gjennomførte en rekke [[reform]]er, blant annet [[trykkefrihet]], forbud mot [[tortur]] og avskaffelse av [[dødsstraff]] for tyveri. Han og Brandt ble [[halshugging|halshogd]] [[Fælledparken|Østerfælled]] 28. april 1772. Enevold Brandt var den første, han fikk hogd av sin høyre hånd og deretter hodet mens vennen så på. Deretter ble Struensee behandlet likedan, kjønnsdelene skåret av og vist frem. De døde ble delt i fire, og hodene satt på stake. Så ble alt kjørt til [[Fælledparken|Vesterfælled]] og lå der i årevis. Rundt 30.000 hadde møtt frem - nesten halvparten av Københavns befolkning<ref>Feldbæk, Ole; Olden-Jørgensen, Sebastian: «J.F. Struensee» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/J.F._Struensee]</ref> - men mange angret seg, for den gammeldagse parteringen virket voldsom i samtiden ([[opplysningstiden]]). Metoden beskrives også i [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5]]s [[Norske lov]] av [[1687]],<ref name="snl hjul - jus" /> og i det militære var den i bruk i Danmark til ut på 1720-tallet.<ref>Jørgensen, Jens Ulf: «radbrækning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/radbr%C3%A6kning]</ref>

=== Partert levende ===
I særdeles alvorlige tilfeller kunne de dømte også bli levende partert mens de var bundet fast til hjulet. I [[Absalon Pedersson Beyer]]s ''Bergens Capitelbok'' skildrer han flere skrekkscener fra [[rettersted]]et på [[Nordnes]] i Bergen. I juni 1615 ble forbryteren Niels Hemmingsøn lagt på steile og hjul og partert levende. 16. april 1632 ble en annen mann, ved navn Henrik, lagt på hjul og partert levende for å ha drept fem mennesker.<ref name="Hodne">{{Kilde bok|forfatter=Ørnulf Hodne|tittel=Mystiske steder i Norge|forlag=Cappelen|år=2000|side= 125-126|sted=oslo|isbn=8202195853}}</ref>

== Etymologi ==
Ordet «steile» i «steile og hjul» kommer av det [[norrønt språk|norrøne]] ''stagl'', beslektet med «stengel», som betegner stolpen,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?select=Stejle,3&query=stejle Oppslagsordet «Stejle» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (på dansk)]</ref> mens «hjul» var selve tortur- og henrettelsesinstrumentet. På samme måte som med [[galge]]r, ble steilen ofte plassert på en offentlig plass, utenfor byens porter eller på [[herred]]ets [[tingsted]]. Den vesle øygruppa [[Steilene]] ved [[Nesodden]] innerst i [[Oslofjorden]] kan ha fått navn etter slike stolper der levninger etter forbrytere ble hengt opp.<ref>[http://snl.no/Steilene Artikkelen «Steilene» i ''Store norske leksikon'']</ref> Steglemoen ved [[Bjørgo]] i [[Nord-Aurdal]], et gammelt rettersted, fikk sitt navn etter steglene man satte ofrene på, til skrekk og advarsel.<ref name="Jahnsen">{{Kilde bok|forfatter=Jahn Bøhre Jahnsen|tittel=Sagn i Valdres – Helgener og haugafolk, troll og tjuver|side=161|år=2002|utgiver=Topografisk forlag|sted=Oslo|isbn=8279810218}}</ref>
[[Fil:Lukas Mayer 1589 Hinrichtung Peter Stump.jpg|thumb|300px|Henrettelsen av den tyske [[seriemorder]]en [[Peter Stump]] i [[1589]]: Først ble han knepet med glødende tenger, så ble lemmene brukket, deretter [[halshogging]].]]
[[Henrettelse]]smetoden ble også kalt «radbrekking» etter det [[tysk språk|tyske]] ordet ''Rad'' som betyr «hjul».<ref name="radbrekke ods">[http://ordnet.dk/ods/opslag?id=525290 Oppslagsordet «Radbrække» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'' (på dansk)]</ref> Ordet «radbrekking» kan i dag også brukes i overført betydning om å «ødelegge til det ugjenkjennelige» eller «forringe språket».<ref name="radbrekke ods" />

== Torturmetoder ==
=== Tortur før henrettelsen ===
Før selve henrettelsen kunne grove forbrytere bli straffet med «pinlig forhør», det vil si tortur. Det kunne omfatte [[kakstryking]], det vil si offentlig pisking av den dømte som stod bundet fast til en [[kak]] (straffepåle og liknende), å knipe den dømte med glødende tenger eller å hogge av fingre og håndledd.

=== Radbrekking ===
Også radbrekkingen kunne utføres på forskjellige måter. Vanligvis fikk den dødsdømte [[kropp]]en knust med et stort vognhjul eller en [[klubbe]].<ref name="snl hjul - jus" /> Deretter ble kroppen, eller kroppsdelene, festet til hjulet som til sist ble satt vannrett øverst på steilen. Forbryteren ble dermed hengt opp på steile og hjul. De parterte likdelene flettet inn i hjuleikene.

Offeret ble i noen land overkjørt med det tunge hjulet, i andre land bundet direkte på hjulet for å få lemmene knust med en jernstang eller [[slegge]]. Deretter kunne man gi et [[nådestøt]] mot hodet eller brystet, eller legge den forslåtte og forpinte personen på hjulet for å dø av [[sjokk]], blodtap eller [[dehydrering]]. Flere steder, blant annet i [[Nederland]], ble den dømte [[halshugging|halshogd]] først. I Danmark og andre steder kunne en radbrekkes «ovenfra» eller «nedenfra», det vil si at knoklene ble knust i rekkefølge enten fra [[nakke]]n eller, enda verre og strengere, fra [[Fot (kroppsdel)|føttene]] og oppover. Hjulet kunne også utstyres med pigger. Hjulet ble reist på den loddrette steilen i vannrett stilling. 

== Utbredelse og bruk ==
[[Fil:Thetriumphofdeath.jpg|thumb|I [[Pieter Brueghel den eldre]]s [[allegori]]ske skrekkfantasi «[[Døden]]s triumf» fra rundt [[1562]] sees flere steiler og hjul oppe til høyre.]]
[[Fil:Lucas Cranach d. Ä. 026.jpg|thumb|[[Lucas Cranach den eldre]]s maleri fra [[1509]] av St. Katharinas [[martyrium|martyrdød]] viser flere som blir drept ved hjelp av et stort hjul med pigger og sveiv.]]
[[Fil:CalasChapbook.jpg|thumb|Den franske [[kalvinist]]en [[Jean Calas]] ble beskyldt for å ha myrdet sin egen sønn i [[1762]] fordi sønnen ville bli [[katolikk]]. Calas ble dømt til døden, og henrettet ved offentlig radbrekking med et torturhjul. Calas var trolig uskyldig.]] 
{|
|[[Fil:St Catharine's College Crest - flat.png|thumb|110px|left|[[Våpenmerke]]t til ''St Catharine's College'' i [[Cambridge]] i England viser et ''breaking wheel'' («hjul»), et torturinstrument i form av  et vognhjul med eller uten pigger.]]
Steile og hjul var i bruk i [[middelalderen]] og særlig utbredt i [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Sverige]] og [[Russland]], men også i [[Danmark]] og [[Norge]]. På [[svensk]] ble straffen kalt ''hjul och stegel''<ref name="Stegel SAOB">[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/25/107.html Oppslagsordet «Stegel» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk)]{{Død lenke}}</ref> eller ''rådbråkning och stegling'',<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /><ref name="Rådbråka SAOB">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/223/158.html |tittel=Oppslagsordet «Rådbråka» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk) |besøksdato=2012-07-01 |arkiv-dato=2012-01-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120128065707/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/223/158.html |url-status=yes }}</ref> på dansk ''hjul og stejle'', eventuelt ''radbrækning og stejling''. De tyske ordene ''radbrechen'' («hjulbrekke») eller ''rädern'' («hjule») har gitt opphav til begrepet radbrekking. På [[engelsk]] ble dette hjulet kalt ''breaking wheel'' og annet.

Etter halshogging ble hodet på offeret likevel fortsatt satt på stake og kroppen festet til et vognhjul. Dette gjaldt også i Norge. Slik ble kroppsdelene hengende til de falt ned, eventuelt tatt bort av slektninger. På 1830-tallet ble imidlertid opphengingen begrenset til tre dager. Straffen ble avskaffet i [[Norge]] omkring 1842.

I Sverige forekom radbrekkingsstraffen (''«varde råbrå-kad och sedan lagd å stegel och hiul»'') ifølge lov av [[1734]] bare for den som hadde drept en [[havari|skipbrudden]].<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /> Steiling etter halshogging ble derimot gjennomført for atskillige forbrytelser.<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" /> I Sverige ble radbrekking avskaffet i [[1835]], mens steiling og andre såkalte kvalifiserte, det vil si skjerpede, dødsstraffer ble tatt ut av lovverket i [[1841]].<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" />

Radbrekking ble avskaffet på forskjellig tid i de forskjellige tyske statene, men den siste kjente tyske radbrekkingen fant sted i [[Preussen]] i [[1841]]. 
|}
<gallery widths="130px" heights="190px">
Fil:Arsenal Nürnberger Folterwerkzeuge (Erhard Schön 16 Jhd).jpg|Tresnitt fra [[1500-tallet]] som viser [[tortur]]instrumenter fra [[Nürnberg]] i Tyskland, blant annet hjul og steile, [[gapestokk]] og [[galge]].
Fil:Punishing-witches-Laienspiegel.jpg|Tyske torturmetoder brukt mot [[hekseprosessene|hekseri]] rundt 1509. Torturisten midt i bildet står klar med et hjul over offeret som ligger fastbundet.
Fil:Scheltbrief.jpg|Tysk «skjenselsbrev» datert 23. mai [[1550]] som viser [[skamstraff]] i form av offentlig [[henging]]. Illustrasjonen viser også frembæring av hjul og et esel som urinerer på den dømte.
</gallery>
== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Hengning, trekking og kvartering]]
* [[Ekorsjering]]
* [[Dødsstraff]]
* [[Galge]]
* [[Gapestokk]]
* [[Giljotin]]
* [[Heksebål]]
* [[Halshugging]]
* [[Henging]]
* [[Korsfestelse]]
* [[Liste over henrettelsesmetoder|Henrettelsesmetoder]]
* [[Skafott]]
* [[Spissrotgang]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/article3314681.ece Artikkel i Aftenposten 2009 om «Dødsstraff ved halshugging» (med blant annet norske eksempler på hjul og steile)]
* [https://web.archive.org/web/20130512095218/http://www.ondskap.org/gpage3.html Henrettede i Norge 1815-1876 (også bruk av steile og hjul)]
* [http://www.grenader.no/Historie/avstraffelse.htm Straffemetoder i Norge på 1700- og 1800-tallet (med «prisliste» for å radbrekke og legge på steile)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1225-struensees-flort-med-det-opplyste-eneveldet.html Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff]]
[[Kategori:Torturmetoder]]