Redigerer Steen Steensen Blicher

{{Infoboks biografi
| bilde = S Blicher.jpg
}}
'''Steen Steensen Blicher''' (født [[11. oktober]] [[1782]] i [[Vium]], død [[26. mars]] [[1848]] i [[Spentrup]]) var en [[Danmark|dansk]] [[prest]] og [[forfatter]]. Han er kjent for sine dikt og for sine [[jysk]]e [[novelle]]r, ladet med både humor og ironi så vel som en for hans samtid uvanlig realisme.

Blicher er en del av «den obligatoriske felleskanon» i listen ''[[Dansk litteraturs kanon]]''.

== Biografi ==
I 1809 tok Blicher sin [[embetseksamen]] ved pastoralseminariet og holdt sin prøvepreken i [[Regenskirken]] [[3. januar]] [[1810]]. Samme år bosatte han seg i Randers sammen med ektefellen. Her underviste han en kort periode som [[adjunkt]] ved [[latinskole]]n og senere ble han forpakter hos sin far i Randlev prestegård.

Blichers ektefelle var enke og hadde brakt med seg en mindre formue inn i ekteskapet, men [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten i 1813]] gjorde at paret mistet det meste av oppsparingen. Økonomiske problemer fikk han til å søke embete som prest, men først i [[1819]] ble han ansatt ved [[Thorning Kirke]].  Deler av prestegården inneholder i dag [[Blicheregnens Museum]] med en Blicher-utstilling med førstetrykk av en rekke av hans verker.

Han forlot embetet i [[1825]] da han tiltrådte en noe bedre avlønnet stilling i Spentrup ved Randers.

Fra [[1826]] var Blicher involvert i et prosjekt kalt ''Tidsskriftet Nordlys. Et Maanedskrivt''. Dette måtte imidlertid innstilles i [[1829]] av økonomiske årsaker. I [[1828]] var han separert fra sin ektefelle i et halvt år, men samlivet ble gjenopptatt. I 1830-årene kom hans [[kommersiell]]e gjennombrudd som novelleforfatter, bl.a. med utgivelsen av ''Samlede Noveller'', bd. 1-4, som kom ut i [[1833]] og [[1834]].
[[Fil:Blicher_paa_himmelb.jpg|thumb|Blicher på en av [[Himmelbjergmøtene|Himmelbjergfestene]] malt av Valdemar Neiiendam.]] 
Blichers hensikt med den første [[Himmelbjergmøtene|Himmelbjergfest]] i [[1839]] var å arrangere en blanding mellom [[antikkens Hellas|antikkens greske]] konkurranser, en kulturfestival med diktopplesning,  [[malerkunst]] og [[visesang]], og en [[patriot]]isk dansk sammenkomst. Festen fikk  5-600 deltakere og startet ved soloppgang. Man sang bl.a. Blichers «Danmark! Fostermoder kjære» to ganger.<ref>[http://www.adl.dk/adl_pub/pg/cv/ShowPgText.xsql?nnoc=&p_udg_id=196&p_sidenr=356 Arkiv for Dansk Litteratur – Steen Steensen Blicher – Tekst] {{Wayback|url=http://www.adl.dk/adl_pub/pg/cv/ShowPgText.xsql?nnoc=&p_udg_id=196&p_sidenr=356 |date=20140201224329 }} Hentet [[21. desember]] [[2011]]</ref> Himmelbjergets topp var den gangen eid av [[husmann]]en Peder Nielsen på Himmelbjerggården. Da Nielsen i [[1840]] nektet Blicher adgang til stedet, ble det kjøpt opp av kong [[Christian 8.]] som gave til det danske folket.<ref>http://himmelbjerget.dk/historie/</ref>

Blichers politiske standpunkter udviklet seg i 1840-årene end mer i nasjonal retning, og han engasjerte seg i den [[slesvig]]ske bevegelsen og dens kamp for gjenforening med Danmark. Etter interne uenigheter med de øvrige medlemmene av komitéen, ble han nektet adgang til møtene fra [[1844]].

Blicher hadde en svak helse og var allerede i [[1801]] alvorlig syk. Han overvant også en helsemessig krise i 1837.  Sykdommen og bitterheten over å være isolert fra «det gode selskab»<ref>Han ble etter kontroversen i Himmelbjergkomitéen gjort til gjenstand for skarp offentlig kritikk og blant annet latterliggjort i [[Corsaren]].</ref> og et økende forbruk av alkohol var medvirkende til at han forsømte sitt embete. Etter gjentatte klager over hans tjenesteforsømmelse ble han i [[mai]] [[1847]] avskjediget med [[pensjon]].  Blicher døde i 1848 i Spentrup.<ref>Blant kildene til dette avsnittet er to tilgjengelige på internett: [http://adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?ff_id=40&nnoc=adl_pub Søren Baggesen] {{Wayback|url=http://adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?ff_id=40&nnoc=adl_pub |date=20101125151131 }} og  [http://www.e-poke.dk/blicher.asp Iben Holk]  {{Wayback|url=http://www.e-poke.dk/blicher.asp |date=20100218005452 }}</ref>

== Forfatterskapet ==
Steen Steensen Blicher utga både diktsamlinger og noveller.
[[Fil:Steen_Steensen_Blicher,_Randlev.jpg|thumb|Minnesten over Blicher i Randlev.]]
=== ''Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog'' ===
Denne novellen fra 1824 er Steen Steensen Blichers debut som novelleforfatter.

Handlingen er basert på den adelige [[Marie Grubbe]]s [[skjebne]]. I novellen kalles hun frøken Sophie. Hendes livsforløp berettes af Morten Vinge i [[dagbok]]sform, som ifølge en note er «''Fundet, gennemset og udgivet af S.S. Blicher''». Noten er antagelig uttrykk for at forfatteren ønsket å gi novellens handling et preg av autentisitet.

Den norske litteraturkritikeren og forlagskonsulenten [[Eugenia Kielland]] holdt et radiokåseri om ''Af en Landsbydegns Dagbok'' som hun ga ut i bokform i [[1950]], i samlingen ''Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032101064|tittel=Evige venner: klassisk litteratur i nøtteskall|etternavn=Kielland|fornavn=Eugenia|etternavn2=Nilsen|fornavn2=Harald (illustratør)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1960|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Kritikk ===
I  mange  av Blichers fortellinger utgjør det midtjyske [[hede]]landskapet en [[melankoli|melankolsk]] bakgrunn for fortellingen. Hans elskede hede er derfor et sentralt punkt i forfatterskapet. Dette utgangspunktet var i [[1835]] grunnlaget for at J.N. Madvig karakteriserte flesteparten av novellene som idylliske lokale fortellinger ([[biedermeier]]-tradisjonen) og han fremhever det jyske lynnet som preger fortellingene.<ref>Jfr. J. N. Madvig: ''Anmeldelse af Blichers Samlede noveller'' 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835</ref> Han anser de av historiene som dreier seg om mindre idylliske temaer for å være av dårligere kvalitet.
 
I en lang periode etter Blichers død ble hovedvekten hos kritikerne lagt på de biografiske trekkene i Blichers forfatterskap.<ref>For eksempel: Evald Tang Kristensen og M.A.S. Lund (1882).</ref> I [[1904]] betegnet [[Jeppe Aakjær]]s 3-bindsverk om Blicher en endring i tolkningen av Blicher. Her tilbakeviste Aakjær den biedermeierske lesing av Blicher. I stedet fremhevet han Blichers evne til å beskrive tragiske menneskeskjebner basert på Blichers tragiske livsforløp. Hans Brix anser derimot at de de dystre trekkene ved novellene er et uttrykk for Blichers innsikt i den menneskelige natur og [[seksualitet]].<ref>Hans Brix: ''Blicher Studier'' (Nordisk Forlag 1916) s. 57-63.</ref> Etter 1920, da [[Sigmund Freud]]s ''Det ubevisste'' ble oversatt til dansk ble vekten på det [[psykologi]]ske elementet i novellene fremherskende.

[[Søren Baggesen]]s [[disputas]] er det hittil mest omfattende verk om Blicher. Han fastlegger først [[sjanger]]en for de blicherske novellene som betegnes som realistiske skjebnenoveller, der personene beskrives i uunngåelige skjebnebestemte situasjoner.<ref>Forstått slik at «Skæbnen er mønstret i det vi mennesker kalder tilfældighed.»  Jfr. Søren Baggesen (1965), s. 275.</ref>

Blichers verker er derfor uttrykk for en tragisk [[realisme]], og Blichers beste noveller handler om menneskelig ulykke utenfor den enkeltes kontroll.<ref>Ibid, s. 276f</ref> Baggesen påpeker også som noe nytt i Blicher-fortolkningen, at mange av novellene inneholder en forteller som enten misforstår, fortrenger eller fortier vesentlige deler av handlingsforløpet.<ref>«Men ved at lade denne mand være totalt uforstående over for forløbets egentlige betydning, opnår forfatteren at tvinge læserens interesse delvis bort fra personerne og over på begivenhederne selv…»Baggesen (1965), s. 66.</ref> I løpet av novellen legger forfatteren inn tegn på at fortelleren etter hvert erkjenner sin rolle, og derved oppstår et eget spenningsfelt for den observante leser.

=== Ettermæle ===
I [[2006]] ble ''Præsten i Vejlbye'' en del av [[Danmarks kulturkanon]], begrunnet blant annet med at «stilen lyser av [[elegi]]sk smerte og uhyggelig fortettet [[drama]], og fortellingen er vanskelig å riste av seg».<ref>[https://www.ft.dk/samling/20051/almdel/kuu/bilag/88/241650.pdf (s. 42)]</ref> 

Da [[Sigrid Undset]] debuterte, fikk hun av sin danske mor Blichers ''Trækfuglene'', med ønske om at «du som forfatter alltid må se opp til Blicher som ditt [[ideal|forbilde]], være ubestikkelig ærlig som han, fryktløst se livet i øynene, som det er, og sannferdig berette hva du ser''».<ref>[[Erling Nielsen]]: «St. St. Blicher», ''Danmark forteller'', Den norske bokklubben, 1977, ISBN 82-525-0397-7</ref>

{{Sitat|Blicher er ikke bare den første af den danske litteraturs store fortællere, han er en af de få tragiske digtere, den danske litteratur overhovedet har.|Søren Baggesen<ref>Sitat av Søren Baggesen, s. 143</ref>}}
''Præsten i Vejlbye'' har vært filmatisert tre ganger, som [[stumfilm]] i [[1920]],<ref>https://www.dfi.dk/viden-om-film/filmdatabasen/film/praesten-i-vejlby-0/</ref> i [[1931]] med [[Henrik Malberg]] som den anklagede presten,<ref>https://www.danskefilm.dk/film.php?id=589</ref> og i [[1972]].<ref>https://filmfront.no/utgivelse/19386/</ref>

== Utvalgte verker av Blicher ==
* 1814 Første digtsamling Digte .Første Deel.<ref>Hjemstavnsdiktet ''Kær est du, fødeland'' fra denne diktsamlingen  er skrevet under inntrykk av [[Napoleonskrigene]] og refererer til kongeriket Danmark-Norge og særlig [[Jylland]].</ref>
* 1817 ''Jyllandsrejse i sex Døgn''. Utført og beskrevet av S.S. Blicher og S.S. Barbeer i Nibe 
* 1824 Første novelle ''Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog''
* 1828 ''Sildig Opvaagnen''<ref>I Nordlys bd. 5, finnes i flere gjenopptrykk.</ref>
* 1828 ''Jøderne på Hald''
* 1829 ''Hosekræmmeren''<ref>I Nordlys bd. 9. Gjengitt av [http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/blicher/noveller.dkl/05.htm Det kongelige bibliotek]</ref>
* 1829 ''[[Presten i Vejlbye|Præsten i Vejlbye]]''<ref>Gjengitt av [http://www.adl.dk/adl_pub/udgave/udgave_menu.xsql?ff_id=40&nnoc=adl_pub Arkiv for Dansk Litteratur] {{Wayback|url=http://www.adl.dk/adl_pub/udgave/udgave_menu.xsql?ff_id=40&nnoc=adl_pub |date=20070809061515 }}</ref>
* 1838 Diktsamlingen ''Trækfuglene '' 
* 1842 ''E Bindstouw''<ref>Gjengitt av [http://www2.kb.dk/elib/lit//dan/blicher/noveller.dkl/bind/o.htm Det kongelige bibliotek]</ref> 
* [[1807]]&ndash;[[1809|09]] oversatte han Macphersons ''Ossian digte'' og fikk stor anerkjennelse for dette arbeidet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Baggesen, Søren: Den blicherske novelle, Odense Universitetsforlag 1965
* Kristensen, Evald Tang og M.A.S. Lund i Steen Steensen Blichers Liv og Gerning, 1882, gjenopptrykt av Blicher-selskapet i 1991. 
* Madvig, J.N.: Anmeldelse af Blichers Samlede noveller 1-4 i Maanedsskrift for Litteratur, 13, 1835.
* Aakjær, Jeppe: Steen Steensen Blichers Livs-Tragedie i Breve og Aktstykker, bind 1- 2 (Nordisk Forlag 1904)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikisource-språk|da|Forfatter:Steen Steensen Blicher|Tekster av Blicher på dansk Wikisource}}
* {{Bibliografi.dk id|10493}}
* {{Kilde www|url = http://adl.dk/solr_documents/blicher-p|tittel = Steen Steensen Blicher|besøksdato = 2020-05-01|utgiver = Arkiv for Dansk Litteratur|språk = dansk|arkiv-dato = 2020-07-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200713180010/http://adl.dk/solr_documents/blicher-p|url-status = yes}}
* {{Kilde www |url = https://kalliope.org/da/works/blicher|tittel = Steen Steensen Blicher (1782–1848)|besøksdato = 2020-05-01|utgiver = 
Kalliope|språk = dansk}}
* {{Kilde www |url = http://www.litteraturpriser.dk/aut/BSteenSteensenBlicher.htm|tittel = Steen Steensen Blicher (1782-1848) |besøksdato = 2020-05-01|utgiver = Litteraturpriser.dk |språk = dansk}}
* [https://runeberg.org/dbl/2/0380.html Dansk biografisk leksikon]
* {{Kilde www|url = http://www.e-poke.dk/blicher.asp|tittel = Steen Steensten Blicher 1782-1848|besøksdato = 2020-05-01|forfatter = Holk, Iben|dato = 2003-02-06|utgiver = Litteratursiden / Silkeborg Bibliotek|språk = dansk|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20100218005452/http://www.e-poke.dk/blicher.asp|arkivdato = 2010-02-18}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark|Litteratur}}

{{STANDARDSORTERING:Blicher, Steen Steensen}}
[[Kategori:Danske lutherske prester]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Personer fra Silkeborg kommune]]