Redigerer Stedsnavn på skandinavisk romani

En rekke steder i Skandiania har navn på norsk og svensk romani ([[Norsk romani|skandoromani]]), språket til [[Taterne|romanifolket/taterne]]. Både navn på land, regioner, byer, tettsteder og institusjoner, og naturnavn har blitt dokumentert på romani. Det er flere som har brukt tid på å dokumentere språket. Gjest Bårdsen, Djôs Per Anderson og Eilert Sundt gjorde dette på midten av 1800-tallet. På midten av 1900-tallet gjorde Ragnvald Iversen, Øyvin Ribsskog og Allan Etzler det samme. Alle disse var utenforstående og ikke selv del av romanifolket. Først på slutten av 1900-tallet ga noen fra gruppen selv ut ordbøker. Ludvig Karlsen og Hermann Karlsen utga ordbøker på 1990-tallet. Utover 2000-tallet kom språkforskerne Gerd Carling og Rolf Theil til. I tillegg jobber flere av romani-foreningene med språket, for eksempel Frantzwagner Sällskapet.

== Land ==
{| class="wikitable"
!Norsk navn
!Romani navn
!Betydning
!Kilde
|-
| rowspan="2" |[[Danmark]]
|Danniken, Dannike-temm
|Dan- fra Danmark med kamuflasjesuffikset -ik.
|Hermann Karlsen, 1995.
|-
|Dankus
|
|Jakob Wiedner, 2017.
|-
|[[England]]
|Anglikke-temm
|
|Frantzwagner Sällskapet, 2018.
|-
|[[Estland]]
|Est-temm
|
|Gerd Carling, 2014.
|-
| rowspan="3" |[[Finland]]
|Fintiko-temm
|
|Gerd Carling, 2014.
|-
|Lallaro-temm
|Døve-land
|Gerd Carling, 2014.
|-
|Parriko-temm
|
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Frankrike]]
|Vallschikke-temm
|Franskmann-land
|Frantzwagner Sällskapet, 2018.
|-
|[[Island]]
|Øda
|Øy
|Hermann Karlsen, 1995.
|-
|[[Litauen]]
|Minder
|
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
| rowspan="2" |[[Norge]]
|Danniken
|Dan- fra Danmark, med kamuflasjesuffikset -ik. Også brukt om Danmark.
Stammer fra tiden Norge og Danmark var ett land.
|Rolf Theil, 2015.
|-
|Nårge
|Kommer fra det norske navnet.
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Russland]]
|Kellodikko-temm
|Russer-land
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
|[[Sverige]]
|Svedin, Svedik-temm, Svedikke-temm, Svedingen, Svedo-temm
|Svedin kommer fra Tysk Schweden. Svedik har Sved- og kamuflasjesuffikset -ik.
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Tyskland]]
|Gasskano-temm
|Tysker-land
|Frantzwagner Sällskapet, 2018.
|}

== Regioner ==
{| class="wikitable"
|+
!Norsk navn
!Romani navn
!Betydning
!Kilde
|-
|[[Dalarna]]
|Dåbo-temm, Dåbot-temm
|Dal-land
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
| rowspan="2" |[[Finnmark]]
|Lallaro-temm
|Døve-land
|Gerd Carling, 2014.
|-
|Parriko-temm
|
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Finnskogen]]
|Lallaro-vesjan
|Døve-skogen
|Øyvin Ribsskog, 1945.
|-
|[[Gudbrandsdalen]]
|Gula
|Kommer fra Gulbrandsdalen, som dalføret også ofte kalles på norsk.
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Halland]]
|Hallonken
|Fra Halland.
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Hedmark]]
|Hea
|Kommer fra det norske navnet.
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
|[[Lappland (Sverige)|Lappland]]
|Pajko-temm
|Lapp-land
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Nordland]]
|Nor-temmen
|Nord-landet
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Romsdalen]]
|Panian, Panian-temm
|Elve-land
|Rolf Theil, 2015.
Ludvig Karlsen, 1993.
|-
|[[Småland]]
|Kutti-temm, Tikkno-temm
|Små-land
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Värmland]]
|Tatto-temm
|Varmt-land
|Gerd Carling, 2014.
|}

== Byer, tettsteder og institusjoner ==
{| class="wikitable"
|+
!Norsk navn
!Romani navn
!Betydning
!Kilde
|-
|[[Bergen]]
|Bærna-fåron
|Bern-byen
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
|[[Fredrikstad]]
|Frøydi-fåron
|Fredrik-byen
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Halden]]
|Sals-fåron
|Fra av Fredrik'''<u>s</u>'''h'''<u>al</u>'''d<u>'''s'''</u>-byen
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Hamar]]
|Dankrus-fåron
|Hammer-byen
|Ludvig Karlsen, 1993.
|-
|[[Hønefoss]]
|Kakkni-fåron
|Høne-byen
|Rolf Theil, 2015.
|-
|[[Långholmens centralfängelse]]
|Langsto-keren
|Lang-huset
|Frantzwagner Sällskapet, 2018.
|-
| rowspan="2" |[[Oslo]]
|Baro-fåron
|Stor-byen
|Ragnvald Iversen, 1944.
|-
|Gærna-fåron
|Kristian-byen, eller Kristus-byen.
Stammer fra tiden byen het Kristiania.
|Ragnvald Iversen, 1944.
|-
| rowspan="2" |[[Røros]]
|Lålo-fåron
|Rød-byen
|Ragnvald Iversen, 1944.
|-
|Lådo-fåron
|Losji-byen
|Ragnvald Iversen, 1944.
|-
|[[Nya smedjegården]]
|Smitjo-kel
|Smed-hus
|Eilert Sundt, 1852.
|-
| rowspan="2" |[[Stockholm]]
|Kastona-fåron
|Stokk-byen
|Gerd Carling, 2014.
|-
|Kralilleske-fåron
|Konge-byen
|Gerd Carling, 2014.
|-
|[[Anstalten Svartsjö]]
|Kalo-siro
|Svart-sjø
|Frantzwagner Sällskapet, 2018.
|-
|[[Trondheim]]
|Trøntus-fåron
|Trønder-byen
|Ragnvald Iversen, 1944.
|}

== Naturnavn ==
{| class="wikitable"
|+
!Norsk navn
!Romani navn
!Betydning
!Kilde
|-
|[[Dovrefjell|Dovre]]
|Jemlon
|Fjellet
|Eilert Sundt, 1852.
|-
|[[Glomma]]
|Baro-pani
|Stor-elv
|Ragnvald Iversen, 1944.
|}

== Kilder ==

* Eilert Sundt, «Fante- eller Landstrygerfolket i Norge - Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde», 1852.
* Ragnvald Iversen, «Secret Languages in Norway – part 1: The Romani Language in Norway», 1944.
* Øyvin Ribsskog, «Hemmelige språk og tegn : taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift», 1945.
* Ludvig Karlsen, «Romani-folkets ordbok», 1993.
* Hermann Karlsen, «Romani-norsk ordbok», 1995.
* Gerd Carling, Lenny Lindell, Gilbert Ambrazaitis, «Scandoromani remnants of a mixed language», 2014.
* Rolf Theil, Norsk romani, «Namn i det fleirspråklege Noreg», 2015.
* Jakob A. P. Wiedner, Feltarbeid Norsk Romani-prosjekt, 2017.
* Frantzwagner Sällskapet, «Lavengro Svedikko Romani», 2018.

[[Kategori:Stedsnavn]]
[[Kategori:Romani]]