Redigerer Stavline

[[Fil:Stavlinemodell fra Romsdalsmuseet.jpg|alt=Skalamodell av stavlinebygg|miniatyr|Modell av stavlinebygg.]]
'''Stavline''' er en konstruksjonsmetode for hus kjent fra Norge, og brukes som betegnelse både for hele bygget (''en/ei stavline'') og for den sentrale konstruksjonsdelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stokke, Løve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon | isbn = 8290251610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021 | side = }}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Godal, Jon Bojer | utgivelsesår = 1994 | tittel = Beresystem i eldre norske hus | isbn = 8256706694 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TI-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050405027 | side = }}</ref>

== Geografisk utbredelse ==
Metoden har vært brukt fra [[Romsdal]] og [[Nordmøre]] i sør til [[Nordland]] og [[Troms]], og finnes også i [[Agder]] og på [[Østlandet]].

Stavlinehuset er brukt i de deler av Norges kyst der den sterkeste vindstyrke er målt, og konstruksjonen utmerker seg blant annet ved sin motstandskraft mot vind.

== Karakteristika ==
Stavline er en lett konstruksjon som brukes i uisolerte bygninger som [[løe]]r, [[sjøbod]]er og [[naust]], på samme måte som den beslektede [[grindverk]]skonstruksjon på [[Vestlandet]]. På Nordmøre har trøndersk/nordnorsk stavlinekonstruksjon dominert, mens på Sunnmøre har vestnorsk grindverk dominert.

Stavlinekonstruksjon er en form for stavkonstruksjon der langsgående dragere (''stavline'') først binder sammen stavene øverst. Dette skiller seg fra grindverksbygg, der tverrgående stokker (''bete'' eller ''tverrline'') er det tilsvarende elementet.{{Klargjør}} I grindverkene blir bygget bundet sammen i lengderetningen med stokk (kalt ''raftall'') som ble tredd over stav (også kalt ''stolpe'') og bete. Dette førte til at grindbyggene ble reist på tvers (hver grind for seg), mens stavlinebygg ble reist på langs (veggene reist først og hver for seg). I Trøndelag ble en langsgående stokk som var lagt på betene kalt ''raftstokk'', mens en langsgående stokk lagt på stavene kaltes ''stavline''. På Østlandet har betegnelsen ''toppsvill'' vært brukt for stokker som binder sammen toppen av stavene. I noen stavlinebygg er det lagt raftstokk over betene i tillegg til stavline som betene hviler på (''dobbel raft''). Det finnes en del stavlinebygg der stavene står på bunnsviller og danner en rammekonstruksjon på samme måte som i [[stavkirke]]ne.

Det ble trolig bygget [[gamme]]r med bærende konstruksjon av stavlinetypen, og disse ble kalt nordmannsgammer. Nord for Lofoten var det til omkring 1800 vanlig at bolighus hadde torvdekkede vegger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381223_001|tittel=Fortidsvern: medlemsblad for Fortidsminneforeningen|etternavn=Godal|fornavn=Jon Bojer|forlag=Fortidsminneforeningen|utgivelsessted=Oslo|side=|kapittel=Eit prinsipp vi lyt ta på alvor i bygningsvernet|utgivelsesår=2017}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }}</ref> Saltenstavline er en variant der det brukes staver med skråband (skråstivere) og [[sperre]]tak eller kombinert sperre-/åstak.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hauge, Tore | utgivelsesår = 1994 | tittel = Littlemannen og skoftungen: faguttrykk om trehus og tømring | isbn = 8256706686 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk institutt, TI-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108244 | side = }}</ref>

Stavlinehuset ble lenge oversett i historien om norsk byggeskikk, og er kommet i skyggen av [[lafting]] og [[grindverk]].

Staver sto normalt med stor avstand, fra knapt 2 meter til 5 meter. Tynnere vertikale stokker med mindre avstand kalles ''stendere'', og brukes for å bære liggende bordkledning. (I standard norsk byggemetode siden omkring 1960 består veggene bare av stendere i 60&nbsp;cm avstand, og disse bærer både vekten av taket og er underlag for bordkledning.) For å bære stående bordkledning ble det lagt tynnere liggende stokker utenpå stavene. I stavkirkene er det derimot vanlig med fylte vegger (mellom og ikke utenpå stavene).<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
[[Jon Bojer Godal]]: Beresystemet i eldre norske hus. 1994

== Eksterne lenker ==
* [https://vimeo.com/397463053 Stavlinebygg på 3 minutter]
* [https://oalannblog.co/category/stavlinebygg/ Stavlinebygg på oalannblog]
* [https://tradisjonshandverk.com/2017/02/06/stramming-av-strevar-i-nordmorsk-stavline/ Strevar i nordmørsk stavline]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggeteknikk i tre]]
[[Kategori:Norsk trearkitektur]]