Redigerer Stavanger

{{Infoboks norsk kommune
|navn=Stavanger
|altkart=Norway Rogaland - Stavanger 2020.svg
|innbyggernavn=[[siddis]]
|ordførernavn=[[Tormod Wilson Losnedal]]
|ordførerparti=[[Høyre|H]]
|ordførerår=[[2024]]
|varaordførernavn=[[Henrik Halleland]]
|varaordførerparti=[[Kristelig folkeparti|KrF]]
|varaordførerår=[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|2023]]
}}
'''Stavanger''' er en by og kommune i [[Rogaland]] som ligger sørvest i [[Norge]]. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på [[Nord-Jæren]] og utgjør sammen med [[Sandnes]], [[Sola]] og [[Randaberg]] landets tredje største byområde med {{formatnum:242820}} innbyggere. Stavanger kommune har grenser på land til Randaberg, [[Sandnes]] og [[Sola]]. 

Stavanger er administrasjonssenteret i [[Rogaland]] fylke og sete for [[Statsforvalteren i Rogaland|statsforvalteren]], fylkesadministrasjonen og [[Stavanger bispedømme]]. Byen er  sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt|Sør-Vest Politidistrikt]] og [[Statens kartverk Sjø|sjødivisjonen]] i [[Statens kartverk]]. Stavanger er administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. 

[[Stavangerregionen]] består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen {{formatnum:332405}}. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i [[Rogaland]] og rett under 25 % av innbyggerne på [[Vestlandet]].

Stavanger regnes i dag som sentrum for [[oljeindustrien]] i Norge og er en av Europas energihovedsteder. [[Forus Næringspark]] ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, [[Sandnes]] og Sola og er en av landets største næringsparker med {{formatnum:2500}} bedrifter og nærmere {{formatnum:40000}} arbeidsplasser. Nordens største selskap, [[Equinor]], har sitt hovedkontor på [[Forus]] i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som [[Petoro]], [[Oljedirektoratet]] og [[Petroleumstilsynet]] har også sine hovedkontor i Stavanger. 

Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor [[Universitetet i Stavanger]] er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i [[petroleumsteknologi]] og offshoreteknologi. Byen er også residensby til [[Stavanger universitetssjukehus|Stavanger universitetssjukehus (SUS)]], [[Helse Vest]], [[Norsk Oljemuseum]], forskningsinstituttet [[International Research Institute of Stavanger]], [[Rogaland Teater]], [[Stavanger konserthus]], [[Gastronomisk Institutt]] og rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]]. [[Stavanger lufthavn, Sola|Stavanger lufthavn]] ligger i nabokommunen Sola og er en av [[Liste over største flyplasser i Norden|Nordens mest trafikkerte lufthavner]].

Stavanger arrangerer annenhvert år [[Offshore Northern Seas]], som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. [[Gladmatfestivalen]] arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 [[europeisk kulturhovedstad]], og byen var også vertskap for utdelingen av [[Spellemannprisen]] fra 2013 til 2015.

== Natur og geografi ==
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av [[skyvedekke]]t til [[den kaledonske fjellkjedefolding]]en, med nederst [[glimmerskifer]] og [[fyllitt]] i øst, og øverst [[granitt]] og [[øyegneis]] fra midtre og yngre [[proterozoikum]] helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

=== Topografi ===
[[Fil:Stvng-air.JPG|miniatyr|[[Vågen (Stavanger)|Vågen i Stavanger]] sett fra luften. [[Mosvatnet]] i øverste billedkant.]]
[[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]] [http://www.ssb.no].]]

Stavanger er en del av [[Jæren|Låg-Jæren]], et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og [[Boknafjorden]] i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra [[Ogna]]-elven i sør til [[Tungenes]] i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles [[Nord-Jæren]]. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder ([[Hafrsfjord]], [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] og [[Gandsfjorden]]). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.

Terrenget er lavtliggende. 49&nbsp;% av arealet ligger under 20&nbsp;moh., mens 7&nbsp;% er 60&nbsp;moh. [[Bandåsen]] på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er [[Ullandhaug]] (138,95&nbsp;moh.), fulgt av [[Jåttånuten]] (137,87 moh.).

Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av [[Boknafjorden]] og [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] skjærer [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] seg inn i søkket fra nordvest, mens [[Hillevågsvatnet]] trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] ligger mellom de to fjordtarmene.

=== Øyene ===
De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene [[Hundvåg]], [[Buøy]], [[Austre Åmøy|Åmøy]], [[Langøy (Stavanger)|Langøy]], [[Bjørnøy]], [[Roaldsøy]], [[Ormøy (Stavanger)|Ormøy]], [[Steinsøy]], [[Engøy]], [[Sølyst]], [[Grasholmen]], [[Vassøy]], [[Lindøy]], [[Hellesøy (Stavanger)|Hellesøy]], [[Tunsøy]] og [[Kalvøy]].

Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru.

=== Areal ===
{{trenger oppdatering|Etter sammenslåing i 2020 er ikke arealet riktig.}}
Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19&nbsp;km² og 67,67&nbsp;km² inkludert øyene (13,48&nbsp;km²).{{tr}} Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5&nbsp;km². De største er [[Store Stokkavatn]] (2,19&nbsp;km²), [[Hålandsvatnet]] (0,63&nbsp;km², Stavangers del) og [[Mosvatnet]] (0,46&nbsp;km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.

Av kommunens totale areal utgjør 43,23&nbsp;km² (60,55&nbsp;%) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.

=== Klima ===
[[Fil:Breiavatnet2.jpg|miniatyr|[[Breiavatnet]]]]
Stavanger har et typisk [[Maritimt klima|atlanterhavsklima]]. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra [[Nordsjøen]] om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4&nbsp;°C, og om sommeren er den sjelden over 24&nbsp;°C.<ref>Stavanger kommune – [http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2 Klima og beliggenhet] {{Wayback|url=http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGboiStavanger/BAD3DF5153D9EE40C12570060050CFD9?OpenDocument&referer=bo&sub=2|date=20090913035618 }}</ref> Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på [[Stavanger lufthavn|Stavanger lufthavn, Sola]], og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.

Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av [[Golfstrømmen]], og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av [[Grønland]]. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger [[det jærske lyset]] som er Norges motsvar til [[Skagen|lyset på Skagen]].

Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4&nbsp;°C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på {{formatnum:1180}}&nbsp;mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.<ref>[[Meteorologisk institutt]] – [https://archive.today/20120526192610/http://retro.met.no/observasjoner/rogaland/normaler_for_kommune_1124.html Temperaturnormaler og nedbørnormaler for Sola i perioden 1961–90]</ref>

{|class="wikitable" style="text-align:center;line-height:120%;"
!height="17"|Måned
!jan
!feb
!mar
!apr
!mai
!jun
!jul
!aug
!sep
!okt
!nov
!des
|-
!Temperaturnormal °C
|0,8
|0,6
|2,7
|5,5
|9,9
|12,8
|14,2
|14,4
|11,7
|8,8
|4,6
|2,2
|- 73
!Nedbørnormal
|92
|66
|75
|50
|68
|91
|115
|156
|114
|148
|136
|110
|-
|colspan="14" style="font-size:90%;"|''Kilde: [https://archive.today/20120526192610/http://retro.met.no/observasjoner/rogaland/normaler_for_kommune_1124.html Meteorologisk institutt] Alle data er fra målestasjonen på Sola. Tabellene viser normalverdier, som er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiårsperiode, 1961 til 1990''
|}

== Samfunn ==
=== Byutvidelser og kommunesammenslåinger ===
{{Forbedringspotensial|Store deler av dette avsnittet hører hjemme i historiebolken. Savner et avsnitt om byen Stavanger, og deretter presentasjon av de ulike bydelene. }}
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og innerst med [[Stavanger domkirke|Domkirken]]. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor [[Skolebekken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og langs [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra [[Hetland kommune]], det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, [[Blåsenborg]], Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, [[Kannik (Stavanger)|Kannik]] og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til [[Lagård gravlund]] og [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]]).<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, side 127</ref> Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at ''«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»'' fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.<ref name="Byleksikon_2008_s128">Stavanger Byleksikon, 2008, side 128</ref> Dette tilsvarer [[Sølyst]] og [[Grasholmen]] og området fra Kalhammerviken sørvest over til [[Byhaugen]], deretter sørover til [[Mosvatnet]] i nærheten av [[Hjaltlandsgata (Stavanger)|Hjaltlandsgata]], langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til [[Peder Klows gate]]/[[Erlands gate]], videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til [[Vålandsgata]] og til slutt mot nord til Kongsgata.<ref name="Byleksikon_2008_s128" />

Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet [[Lervig]] og [[Kjelvene]] i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av [[Våland]] i sør samt en stripe av [[Tasta]] langs sjøen i nord.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene ''«aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By»''.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård ([[Storhaug]]) og Våland innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, [[Tjensvoll]], Våland, [[Hillevåg]] og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.<ref name="Byleksikon_2008_s128" /> [[Fil:Bilde 2.png|miniatyr|høyre|Tettstedet [[Stavanger/Sandnes]] definert av [[Statistisk sentralbyrå]].]]

I tilknytting til [[Schei-komiteen]] ble det i 1964 fastslått at [[Hetland herredskommune]], unntatt [[Riska]] sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble [[Madla kommune]] innlemmet i Stavanger.<ref>Stavanger Byleksikon, 2008, ibid</ref> Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31&nbsp;km² til 70,04&nbsp;km² og folketallet økte fra {{formatnum:52164}} til {{formatnum:78435}} innbyggere.

Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere [[Hetland]] og [[Madla]] kommuner i 1965 er på {{formatnum:42969}}, fra folketallet på {{formatnum:78356}} i 1965.

=== Kommuneadministrasjon ===
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-141 cropped.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", [[Joachim Frich]] (1848)]]
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/|tittel=Organisasjon og administrasjon|besøksdato=2023-03-02|dato=2017-06-14|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune}}</ref> Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteområder (per 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/organisasjon/|tittel=Organisasjon|besøksdato=2023-02-22|dato=2017-06-14|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune|sitat=Stavanger kommune har sju tjenesteområder.}}</ref>):

* Helse og velferd
* Oppvekst og utdanning
* By- og samfunnsplanlegging
* Bymiljø og utbygging
* Økonomi og organisasjon
* Innbygger- og samfunnskontakt
* Innovasjon og støttetjenester

=== Kommunale foretak ===
Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i [[Kommunalt foretak|kommunale foretak]]. 

Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.

Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslått å avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/2020/05/30/nytt-brak-om-kommunale-foretak-i-stavanger/|tittel=Nytt bråk om kommunale foretak|besøksdato=2023-03-02|dato=2020-05-30|språk=no|verk=Dagsavisen|arkiv-dato=2023-03-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230302214837/https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/2020/05/30/nytt-brak-om-kommunale-foretak-i-stavanger/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/lEEPme/flertallet-urokkelig-i-striden-om-kommunale-foretak|tittel=Flertallet urokkelig i striden om kommunale foretak|besøksdato=2023-03-02|dato=2020-11-09|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no|sitat=Debatten var til tider het da utvalg for arbeidsliv og lønn (Ual) mandag behandlet saken om fire av seks kommunale foretak skal legges ned og føres tilbake til kommunen.}}</ref>

Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/om-stavanger-kommune/organisasjon-og-administrasjon/kommunalt-eierskap/kommunale-foretak-kf/|tittel=Kommunale foretak (KF)|besøksdato=2023-03-02|dato=2022-11-02|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=www.stavanger.kommune.no|forlag=Stavanger kommune|sitat=Stavanger kommune har tokommunale foretak (KF). {{!}} Kommunstyret er foretakenes øverste myndighet.}}</ref>:

* Stavanger Parkeringsselskap KF, som driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger
* Stavanger Utvikling KF

=== Tidligere kommunale foretak ===
* Sølvberget KF, med ansvar for drift og vedlikehold av [[Sølvberget bibliotek og kulturhus]] i Stavanger sentrum. Sølvberget var et kommunalt foretak fra 19.&nbsp;februar 2001 til 31.&nbsp;desember 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.solvberget.no/artikkel/Tidligere-styresaker-for-Soelvberget-KF|tittel=Tidligere styresaker for Sølvberget KF|besøksdato=2023-03-02|språk=no|verk=www.solvberget.no|sitat=Her finner du en oversikt over tidligere sakspapirer og protokoller fra styremøter i Sølvberget KF. Sølvberget var del av et kommunalt foretak fra 19.02.2001 til 31.12.2020.}}</ref>
* Stavanger Natur- og idrettsservice KF, med ansvar for drift og vedlikehold av kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere var park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
* Stavanger Byggdrift KF, med ansvar for drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over {{formatnum:500000}}&nbsp;m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver var Stavanger eiendom.

== Politikk ==
{{Utdypende artikkel|Liste over ordførere i Stavanger|Kommunestyrevalg i Stavanger}}
[[Fil:Leif Johan Sevland 2007.jpg|miniatyr|Tidligere ordfører [[Leif Johan Sevland]] åpner Stavanger Games 2007.]]
[[Fil:Bjørg Tysdal Mo.jpg|miniatyr|Varaordfører Bjørg Tysdal Moe [[juni]] 2008]]

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti2= [[Høyre]]
|parti2prosent= 30,3
|parti2prosentendring= +7,3
|parti2stemmer={{formatnum:22598}}
|parti2stemmerendring= +6 094
|parti2seter= 21
|parti2seterendring= +5
|parti2formannskap= 5
|parti1= [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent= 32,1
|parti1prosentendring= +6,7
|parti1stemmer={{formatnum:23897}}
|parti1stemmerendring= +5 707
|parti1seter= 22
|parti1seterendring= +4
|parti1formannskap= 5
|parti3= [[Fremskrittspartiet]]
|parti3prosent=8,8
|parti3prosentendring= −0,1
|parti3stemmer={{formatnum:6523}}
|parti3stemmerendring= −178
|parti3seter= 6
|parti3seterendring=
|parti3formannskap= 3
|parti7= [[Venstre]]
|parti7prosent= 3,7
|parti7prosentendring= −1,0
|parti7stemmer={{formatnum:2739}}
|parti7stemmerendring= −602
|parti7seter= 3
|parti7seterendring=
|parti7formannskap= 1
|parti5= [[Kristelig Folkeparti]]
|parti5prosent= 4,6
|parti5prosentendring= +0,2
|parti5stemmer= {{formatnum:3422}}
|parti5stemmerendring= +261
|parti5seter= 3
|parti5seterendring=
|parti5formannskap= 1
|parti9= [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti9prosent= 2,9
|parti9prosentendring= −3,6
|parti9stemmer= {{formatnum:2161}}
|parti9stemmerendring= −{{formatnum:2482}}
|parti9seter= 2
|parti9seterendring= −2
|parti9formannskap= 1
|parti4= [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti4prosent= 4,6
|parti4prosentendring= −0,1
|parti4stemmer={{formatnum:3447}}
|parti4stemmerendring= +45
|parti4seter= 3
|parti4seterendring=
|parti4formannskap= 1
|parti14= [[Folkets parti]]
|parti14prosent= 0,4
|parti14prosentendring= −8,8
|parti14stemmer= 326
|parti14stemmerendring= −{{formatnum:6286}}
|parti14seter=
|parti14seterendring= −6
|parti14formannskap=
|parti10= [[Senterpartiet]]
|parti10prosent= 2,1
|parti10prosentendring= −2,7
|parti10stemmer= {{formatnum:1582}}
|parti10stemmerendring= −1 844
|parti10seter= 1
|parti10seterendring= −2
|parti10formannskap= 1
|parti6=[[Rødt]]
|parti6prosent= 3,8
|parti6prosentendring= −1,6
|parti6stemmer= {{formatnum:2854}}
|parti6stemmerendring= −1 068
|parti6seter= 3
|parti6seterendring= −1
|parti6formannskap= 1
|parti11= [[Pensjonistpartiet]]
|parti11prosent= 1,3
|parti11prosentendring= −0,4
|parti11stemmer= 941
|parti11stemmerendring= −282
|parti11seter= 1
|parti11seterendring=
|parti11formannskap=
|parti12=[[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti12prosent= 0,6
|parti12prosentendring= −0,2
|parti12stemmer= 457
|parti12stemmerendring= −154
|parti12seter=
|parti12seterendring=
|parti12formannskap=
|parti17= [[Liberalistene]]
|parti17prosent= 0,3
|parti17prosentendring= 0
|parti17stemmer= 216
|parti17stemmerendring= +44
|parti17seter=
|parti17seterendring=
|parti17formannskap=
|parti8= [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti8prosent= 3,2
|parti8prosentendring= +3,2
|parti8stemmer= {{formatnum:2387}}
|parti8stemmerendring= +{{formatnum:2387}}
|parti8seter= 2
|parti8seterendring= +2
|parti8formannskap=
|parti13= Folkestyret-listen
|parti13prosent= 0,5
|parti13prosentendring= +0,5
|parti13stemmer= 382
|parti13stemmerendring= +382
|parti13seter=
|parti13seterendring=
|parti13formannskap=
|parti15= [[Partiet Sentrum]]
|parti15prosent= 0,4
|parti15prosentendring= +0,4
|parti15stemmer= 293
|parti15stemmerendring= +293
|parti15seter=
|parti15seterendring=
|parti15formannskap=
|parti16= [[Norgesdemokratene]]
|parti16prosent= 0,4
|parti16prosentendring= +0,4
|parti16stemmer= 263
|parti16stemmerendring= +263
|parti16seter=
|parti16seterendring=
|parti16formannskap=
|sumstemmer={{formatnum:74968}}
|sumseter=67
|sumformannskap=19
|valgdeltakelse=66,7
|ordfører=[[Sissel Knutsen Hegdal]]<small>(2023–2024)</small><br>[[Tormod Wilson Losnedal]] <small>(2024–)</small>
|ordførerparti= H
|varaordfører= Henrik Halleland
|varaordførerparti= KrF
|merknader=Kilde: <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=87dfd2d2-ff3f-4db3-be35-ee5a77a192bf&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F27C837F2-54AF-4680-8F26-E2D4E7A98B8D |utgiver= Stavanger kommune |tittel=Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)}}</ref>
}}

=== Offentlige etater ===
Stavanger er sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt|Sør-Vest Politidistrikt]] med hovedsete i [[Stavanger politistasjon]] og [[Stavanger fengsel]] på Finnestad nordvest i kommunen.

Stavanger regnes som sentrum for [[oljeindustri]]en i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som [[Sokkeldirektoratet]], [[Havindustritilsynet]] og det statlige aksjeselskapet [[Petoro]] har sine hovedkontorer i Stavanger. [[Sjøkartverket]] holder også til i Stavanger.

Byens største helseinstitusjon er [[Stavanger universitetssjukehus]] som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. [[Gamle Stavanger Sykehus]] er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til [[Rogaland fylkeskommune]].

[[Nysnø Klimainvesteringer|Nysnø]] som er statens klimainvesteringsselskap ble stiftet i 2017 med hovedkontor i Stavanger. De skal investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Lønnsdivisjonen i [[Direktoratet for forvaltning og økonomistyring|Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ]]) holder også til i Stavanger. [[Skatteklagenemnda]] ble opprettet i 2016.  [[Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten]] ble etablert i 2019. 

Stavanger universitetssjukehus (4790 ansatte) og Universitetet i Stavanger (3860 ansatte) har til sammen 50% av de statlige ansatte i regionen.

=== Utdanning ===
[[Fil:UiS-Inngang skilt.jpg|miniatyr|Vestinngangen til universitetet.]]
[[Fil:MHS trebygget.JPG|miniatyr|Det eldste av byggene på Misjonshøgskolen]]
I middelalderen ble det Latinskolen, eller [[Stavanger katedralskole|katedralskolen]] som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år [[1300]] og stod faktisk frem til [[1840]] da den gamle steinbygningen ble revet.  

[[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen i Stavanger]] ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter [[Krigsskolen]] ([[1750]]) og [[Universitetet i Oslo]] (1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS seg sammen med [[Diakonhjemmet Høgskole]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og [[Høgskolen Betanien]] og dannet [[VID vitenskapelige høgskole]].

[[Universitetet i Stavanger]] ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av [[Høgskolen i Stavanger]] som hadderøtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag {{formatnum:9000}} studenter og {{formatnum:1000}} ansatte og er organisert i tre [[Fakultet (utdanning)|fakulteter]]: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på [[Ullandhaug]]. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.

[[Kunstskolen i Stavanger]] ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. [[Scandinavian School of Management]] tilbyr [[høgskole]]studier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5&nbsp;% eid av [[John Bauergymnaset|John Bauer-konsernet]]. [[Solborg Folkehøgskole]] tar årlig imot vel 140 elever og eies av [[Normisjon]]. Andre private skoler er [[International School of Stavanger]], [[The British International School of Stavanger]] og [[Stavanger franske skole]] som er i samme lokaler som [[Kampen skole (Stavanger)|Kampen skole]].

Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag 14. 000 studenter knyttet til [[Studentsamskipnaden i Stavanger|Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)]] sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).

Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, [[BI Stavanger]], Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger 
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter, Stavanger Offshore Tekniske skole og Stavanger urban folkehøgskole som er Norges nyeste og første urbane folkehøgskole.

De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene [[St. Olav videregående skole (Stavanger)|St. Olav]], [[St. Svithun videregående skole|St. Svithun]], [[Stavanger katedralskole|Stavanger katedralskole, Kongsgård]], [[Hetland videregående skole|Hetland]], [[Jåttå videregående skole|Jåttå]], [[Godalen videregående skole|Godalen]] og [[Bergeland videregående skole|Bergeland]].

Stavanger hadde i skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen [https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/skole/plan-for-skolestruktur-2021-2035/#20649].  I desember 2023 gikk 7 391 barn i en stavangerbarnehage [https://www.stavanger.kommune.no/samfunnsutvikling/arsrapporter-for-stavanger-kommune/]. 

=== Bydeler ===
[[Fil:Stavanger_bydelskart.png|miniatyr|venstre|Kart over bydeler i Stavanger<br />
{|class="wikitable sortable"
!Bydel
!Befolking<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-26.html Folkemengde etter kjønn og alder. Stavanger. Bydel. 1. januar 2012.]</ref><ref>[http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2012-02-23-13.html Folkemengd, etter kjønn, alder og kommune. 1. januar 2012. Rogaland]</ref>
|-
|[[Hundvåg bydel|Hundvåg]]
|align="right"|{{formatnum:13013}}
|-
|[[Tasta]]
|align="right"|{{formatnum:14269}}
|-
|[[Eiganes og Våland]]
|align="right"|{{formatnum:22939}}
|-
|[[Madla]]
|align="right"|{{formatnum:20935}}
|-
|[[Storhaug]]
|align="right"|{{formatnum:14908}}
|-
|[[Hillevåg]]
|align="right"|{{formatnum:19187}}
|-
|[[Hinna]]
|align="right"|{{formatnum:21852}}
|-class="sortbottom"
|'''Totalt'''
|align="right"|{{formatnum:127506}}
|}]]

{{Se også|Valgkretser i Stavanger}}

Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt [[bydelsutvalg]] som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett,{{Tr|har de beslutningsmyndighet?}} men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.

Stavanger er videre inndelt i 22 [[:Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger|delområder]] og 218 [[Grunnkretser i Stavanger kommune|grunnkretser]].

Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. [[Arbeids- og velferdsetaten]] (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.

[[Hundvåg bydel|Hundvåg]] bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via [[Stavanger bybru|Bybrua]] som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har {{formatnum:12631}} innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike [[Rosenberg Verft]], som ligger på Buøy, nevnes.

[[Tasta]] bydel består av nordre del av tidligere [[Hetland herred]]. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Byhaugen]]. [[Austre Åmøy]], som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3&nbsp;km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79&nbsp;moh.)

[[Eiganes og Våland]] er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har {{formatnum:20126}} innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01&nbsp;km². [[Stavanger domkirke]], [[Byparken i Stavanger|Byparken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Kongsgård videregående skole]] ligger innenfor bydelens grenser.

[[Madla]] utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Ullandhaug]]. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87&nbsp;km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da [[Håland herred]] ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger [[KNM Harald Haarfagre]], også kjent som Madlaleiren.

[[Storhaug]] ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for [[Vågen i Stavanger|Vågen]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Hillevågsvatnet]] samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.

[[Hillevåg]] ligger midt i kommunen, med [[Mosvatnet]] i nord og [[Ullandhaug]] i vest, [[Gandsfjorden]] i øst og [[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. [[Tjensvoll]] var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som [[Stavanger universitetssjukehus]] og [[Universitetet i Stavanger]].

[[Hinna]] er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, [[Sandnes]] i sør, [[Sola]] i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00&nbsp;km² og kommunens høyeste punktet er [[Jåttånuten]], 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger [[Viking Stadion]] her.

=== Samferdsel ===
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross [[Boknafjorden]] som deler fylket i tre. [[Europavei 39|E39]] med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via [[Rennfast]]sambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot [[Haugesund]]. RV13 med [[Ryfast|Ryfast-tunnelen]] krysser Boknafjorden til [[Solbakk]] i Ryfylke

Veitrafikk på [[riksvei 44]] går sørover gjennom bydelene [[Hillevåg]] og [[Hinna]] til [[Sandnes]]. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en [[årsdøgntrafikk]] på {{formatnum:45000}} kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har{{Når}} en årsdøgntrafikk på nesten {{formatnum:65000}} kjøretøyer.

[[Fil:Kolumbus - Rute 47 fra Lauvik.jpg|miniatyr|«Kolumbus»]]
[[Fil:MF Stavanger.jpg|høyre|miniatyr|MF «Stavanger» går mellom Stavanger og Tau i Ryfylke]]

Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet [[Kolumbus]], og bussene kjøres av [[Boreal Transportation|Boreal]]. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.

Jernbanen mellom [[Egersund]] og Stavanger åpnet 27. februar 1878. [[Jærbanen]] fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.

[[Stavanger lufthavn, Sola]] ligger i Sola kommune ca. 14&nbsp;km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra [[oljeplattform]]er i [[Nordsjøen]]. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.

Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til [[Ryfylke]], i rutene til [[Finnøy]], [[Strand]], [[Suldal]] og [[Sauda]]. [[Flaggruten]] trafikkerer strekningen Stavanger – [[Kopervik]] – [[Haugesund]] – [[Stord]] – [[Bergen]]. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Den siste ruten til [[DFDS|DFDS Seaways]] mellom Stavanger og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved [[Risavika]] på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.solabladet.no/modules/module_123/proxy.asp?C=102&I=25944&D=2|tittel=Ingen ferger for ny utenriksterminal|utgiver=[[Solabladet]]|forfatter=Andreas Askildsen|dato=2008-05-29|besøksdato=2009-04-14
}}{{Død lenke|dato=oktober 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==== Energi ====
Rådhuskvartalet og [[Stavanger svømmehall|svømmehallen]] varmes mest av 500&nbsp;kW [[varmepumpe]] og [[biogass]] fra [[Kloakkanlegg|kloakk]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.tu.no/artikler/reduserer-co2-utslipp-og-varmer-bygninger-med-byens-kloakk/366570|tittel=Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk|fornavn=Kjetil S.|etternavn=Grønnestad|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|dato=9. januar 2017|besøksdato=9. januar 2017|sitat=Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.}}</ref>

=== Religiøse forhold ===
{{Se også|Liste over kirker i Stavanger}}
[[Den norske kirke]] har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 [[menighet]]er, fra [[Vardeneset]] i nord til [[Gausel]] i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: [[Ytre Stavanger prosti]] og [[Stavanger domprosti]]. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.

Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til [[Stavanger/Kristiansand bispedømme|Christianssand stift]], men 1. januar 1925 ble [[Stavanger bispedømme]] gjeninnstiftet. [[Reinald av Stavanger|Reinald]] var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje [[Magnus Erlingsson]], skrev et [[privilegiebrev]] til Stavangerbiskopen [[Eirik Ivarsson]] hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.

[[Relikvie]]t av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes [[St. Svithun skole]] og [[St. Svithun videregående skole]], [[St. Svithuns gate]], Syftesokbakken og Syftesokveien. [[Syftesok]] er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til [[St. Svithuns kirke|St. Svithun]]. Da ble den første katolske kirken i byen siden [[reformasjonen]] innviet.
[[Fil:Stavanger domkyrkje.jpg|miniatyr|Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen, rett rundt domkirken ligger også [[Bispekapellet]] fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]]]
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at [[Det Norske Misjonsselskap]] ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert [[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen]] gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på [[Misjonsmarken]]. Byen har også blitt kjent for sitt sterke [[bedehus]]miljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble ''Stavanger Indremisjon'' stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig [[haugianere]]) ledet av presten [[Lars Oftedal]]. Dette er i dag [[IMI Kirken]] som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i [[Bergelandsgata]] som etterhvert ble kjent på folkmunne som ''Bedehusgatå''. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved [[Asbjørn Kloster]]s arbeid ble byen også godt kjent som ''totalavholdsbyen'' noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.

==== Andre trossamfunn ====
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005

{{columns-list|
* [[Den romersk-katolske kirke]] {{formatnum:4700}} per 2009<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3459998.ece|tittel=400 nye medlemmer|utgiver=[[Rogalands Avis]]|forfatter=Øyvind Berekvam|dato=2008-04-08|besøksdato=2009-04-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111002100501/http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3459998.ece|arkivdato=2011-10-02}}</ref> [[St. Svithun katolske kirke]]
* [[Islam]] {{formatnum:2950}}
* [[Human-Etisk Forbund]] {{formatnum:2132}}
* [[Metodistkirken]] i Norge 745
* [[Jehovas vitner]] i Norge 396
* [[Det norske Baptistsamfunn]] 369
* [[Trosbevegelsen|Kristne senter]] 306
* [[Pinsebevegelsen|Pinsemenigheter]] 284
* [[Buddhistforbundet]] 226
* [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke]] 202
* [[Det Norske Misjonsforbund]] 178
* [[North Sea Baptist Church]] 163
* [[Adventistsamfunnet]] 125
* [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] 95
* [[De siste dagers hellige|Mormonere]] 120<ref>[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] – [http://jesukristikirke.no/kontakt-oss/finn-en-menighet/stavanger.html Stavanger menighet] {{Wayback|url=http://jesukristikirke.no/kontakt-oss/finn-en-menighet/stavanger.html|date=20111219005307 }}</ref>
* [[Stavanger International Church]] 66
* [[Den Lutherske Bekjennelseskirke]] 24
* Andre 955
}}

=== Forsvaret ===
Siden 2003 har [[NATO]]s [[Joint Warfare Centre]] vært lokalisert på [[Jåttå]] i Stavanger. Frem til 2009 var også [[Fellesoperativt hovedkvarter]] plassert her.

Rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]], ofte omtalt som ''Madlaleiren'', ligger på [[Madla]]. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.

[[Ulsnes]] er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på [[Hundvåg]]. [[Heimevernet]]s avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.<ref name="FORACS">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|tittel=NATO FORACS Facilities|utgiver=NATO|besøksdato=29. august 2014|arkiv-dato=2013-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130310192151/http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|url-status=død }}</ref>

[[Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08]] har hovedkvarter i [[Vatneleiren]] i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.

=== Befolkningsutvikling ===
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:

{|class="wikitable"
! År
! Befolkning<ref name="ssb kommunehefte">[http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1103/fob_1103_tabeller.pdf ssb kommunehefte]</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kommunefakta Stavanger|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/stavanger|besøksdato=2017-09-24|språk=nb-NO}}</ref>
|-
|1769||align="right"|{{formatnum:3337}}
|-
|1801||align="right"|{{formatnum:3916}}
|-
|1855||align="right"|{{formatnum:16121}}
|-
|1900||align="right"|{{formatnum:36202}}
|-
|1950||align="right"|{{formatnum:67181}}
|-
|2001||align="right"|{{formatnum:109566}}
|-
|2009||align="right"|{{formatnum:121610}}
|-
|2013||align="right"|{{formatnum:129191}}
|-
|2017||align="right"|{{formatnum:132729}} 
|}

=== Innvandringen ===
Etter at det ble funnet [[olje]] i [[Nordsjøen]] har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det {{formatnum:10916}} personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2000-11-13-09.html], hentet 29. mars 2009</ref> 1. januar 2008 var tallet {{formatnum:16636}}.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html hentet 29. mars 2009]</ref> Siden 1972 har innflyttingen vært på over {{formatnum:4000}} per år, og jevnt stigende. I 2008 var det {{formatnum:8191}} inflyttere til kommunen.<ref>http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html</ref> Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over {{formatnum:2000}} nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.<ref name="SSB">[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11 Tall om Stavanger kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11|date=20110324084505 }}, hentet 29. mars 2009</ref>

Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:

{|class="wikitable"
! Land
! Befolkning<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-25|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
|-
|I alt||align="right"|{{formatnum:18434}} 	
|-
|[[Polen]]||align="right"|{{formatnum:1686}}
|-
|[[Storbritannia]]||align="right"|{{formatnum:1364}}
|-
|[[Tyrkia]]||align="right"|{{formatnum:1125}}
|-
|[[Somalia]]||align="right"|728
|-
|[[Tyskland]]||align="right"|680
|-
|[[Danmark]]||align="right"|676
|-
|[[Sverige]]||align="right"|670
|-
|[[Vietnam]]||align="right"|543
|-
|[[India]]||align="right"|535
|-
|[[Pakistan]]||align="right"|535
|-
|[[USA]]||align="right"|529
|-
|[[Bosnia-Hercegovina]]||align="right"|502
|-
|[[Iran]]||align="right"|502
|-
|[[Russland]]||align="right"|458
|-
|[[Filippinene]]||align="right"|383
|-
|[[Thailand]]||align="right"|374
|-
|[[Frankrike]]||align="right"|360
|-
|[[Irak]]||align="right"|350
|-
|[[Kina]]||align="right"|350
|-
|[[Kosovo]]||align="right"|342
|}
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
{|class="wikitable"
!Kontinent
!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/ShowTable.asp?FileformatId=2&Queryfile=20179242320315215395447Innvandforeldre&PLanguage=0&MainTable=Innvandforeldre&potsize=6|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2017-09-24|språk=no|verk=www.ssb.no}}{{død lenke|dato=januar 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|-
|I alt
|{{formatnum:29422}}
|-
|[[Europa]] (Uten Tyrkia)
|{{formatnum:14625}}
|-
|[[Asia]] (Med Tyrkia)
|{{formatnum:9090}}
|-
|[[Afrika]]
|{{formatnum:3638}}
|-
|[[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]]
|{{formatnum:1285}}
|-
|[[Nord-Amerika]]
|639
|-
|[[Oseania]]
|145
|}

=== Vennskapsbyer ===
Stavanger har [[vennskapssamarbeid]] med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. 
{{kolonner}}
* {{Flagg|Skottland}} [[Aberdeen]]
* {{Flagg|Madagaskar}} [[Antsirabe]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Esbjerg]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Eskilstuna]]
* {{Flagg|Nicaragua}} [[Estelí]]
* {{Flagg|Island}} [[Fjarðabyggð]]
* {{Flagg|USA}} [[Galveston]]
* {{Flagg|USA}} [[Houston]]
* {{Flagg|England}} [[Harlow]]
* {{Flagg|Finland}} [[Jyväskylä]]
* {{Flagg|Brasil}} [[Macaé]] <ref>http://www.macae.rj.gov.br/noticias/leitura?noticia=27089</ref>
* {{Flagg|Eritrea}} [[Massawa]]
* {{Flagg|Palestina}} [[Nablus]]
* {{Flagg|Israel}} [[Netanya]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Toulouse]]

== Næringsliv ==
[[Fil:Hermetikkfabrikker i Stavanger.jpg|miniatyr|Hermetikkfabrikker i Stavanger i 1930-årene.{{Byline|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}]]
[[Fil:Rosenberg(Jarvin).jpg|miniatyr|[[Rosenberg Verft]]{{Byline|Jarle Vines}}]]

På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for [[hermetikk]], og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] som grunnla [[Chr. Bjelland & Co A/S]]. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.

Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av [[Rogaland|fylkets]] industrisysselsetting.

Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra [[Jæren]], med blant annet [[Gilde Vest]] med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Rogalands Avis]]''.

Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i [[Primærnæringer|primær]], 27,4 i [[Sekundærnæringer|sekundær]] og 71,7 [[Tertiærnæringer|tertiær]]næringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak<ref name="SSB" />

Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er [[Forus]]-området ved grensen til [[Sandnes]] og [[Sola]] i sør og [[Dusavik]] ved grensen til [[Randaberg]] i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger [[Rosenberg Verft]] fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Ålesund]].<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/handelsfl/tab-2008-06-06-05.html Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007]</ref>

For fjerde år på rad ble [[Stavanger/Sandnes|Stavanger-regionen]] i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er [[Telemarksforsking-Bø]] som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer [[region]]ene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.<ref>[[Telemarksforsking-Bø]]/[[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]] – [http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf Nærings NM 2006] {{Wayback|url=http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf|date=20070928081131 }}</ref>

=== Jordbruk og mat ===
Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.

Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen [[Lyon]].<ref>Stavanger-regionen Næringsutvikling – [http://www.smartkommune.no/rogaland/stavanger/srn.nsf/id/C67A8183167BF364C12570E000344231?OpenDocument&menu=m1_1_&cat=m1_1_3 Matklyngen Stavanger-regionen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}, hentet 21. november 2008</ref> [[Gastronomisk Institutt]] med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble [[Kulinarisk institutt]] opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og [[Rogaland fylke]]skommune.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192628/http://www.aftenbladet.no/lokalt/649574/Gastronomisk_institutt_konkurs.html Gastronomisk institutt konkurs], hentet 21. november 2008</ref> De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192629/http://www.aftenbladet.no/lokalt/657985/Navnet_Gastronomisk_Institutt_solgt_for_1_million.html Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million], hentet 21. november 2008</ref>

Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «[[Norwegian Centres of Expertise]] in Culinoloy». [[Måltidets Hus]] som er under bygging på [[Ullandhaug]] skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger [[europamesterskap]]et som kvalifisering til [[Bocuse d’Or]]. [[Norge]] var i 2008 representert ved [[Geir Skeie]] som også vant gull.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir] {{Wayback|url=http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir|date=20080801052712 }}, hentet 21. november 2008</ref> Hvert år arrangeres [[Gladmatfestivalen]] i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket [[Matfylket Rogaland]] da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser.

=== Oljehovedstaden ===
[[Fil:Troll A Platform.jpg|høyre|miniatyr|Betongfundamentet til Troll A-plattformen er støpt i Vats 55 Km i luftlinje nord for Stavanger]]
I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap [[Equinor]] har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har [[Petoro]] som er et [[Norge|norsk]] statlig [[aksjeselskap]] med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til [[statens direkte økonomiske engasjement]] i [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] på norsk [[kontinentalsokkel]] hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.

[[Oljedirektoratet]] ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og [[Petroleumstilsynet]] ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.

[[Jåttåvågen]] ved [[Gandsfjorden]] var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i [[betong]]. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her.

[[Offshore Northern Seas]] er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen [[olje]] og [[gass]]. ONS finner sted i Stavanger siste uke av [[august]] annenhvert år. Det var {{formatnum:38000}} besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ons.no/facts-figures|tittel=Facts & Figures|besøksdato=2024-11-04|verk=www.ons.no}}</ref>
<ref name="aftenbladet">[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece Ny besøksrekord på ONS] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece|date=20111117075157 }}</ref>

=== Reiseliv ===
Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og {{formatnum:146000}} passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka {{formatnum:175000}} passasjerer som besøkt byen.<ref name="Rogalandsavis">[[Rogalands Avis]] – [http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5377773.ece Cruiserekord – igjen] {{Wayback|url=http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5377773.ece|date=20131002041900 }}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Vaagen.jpg|høyre|miniatyr|[[Vågen (Stavanger)|Vågen i Stavanger]] med Valbergtårnet i dag.]]
{{Utdypende artikkel|Stavangers historie}}
Navnet Stavanger kommer fra [[norrønt]] '''Stafangr'''.<ref name="Sandnes">Sandnes 1976, s. 296</ref> Det er sammensatt av ''stafr'', som betyr stav, og ''angr'', som betyr [[fjord]].<ref name="Sandnes" /> Ifølge historikeren [[Knut Helle]] må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med ''stafr'' som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (''Kongssteinen'') som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.<ref>{{Kilde www|url=https://forskersonen.no/a/1770286|tittel=Ny teori om navnet Stavanger: En for lengst glemt kampestein på en bergrygg bak byen, kan være nøkkelen|besøksdato=2020-11-15|dato=2020-11-13|fornavn=Frode Iversen|etternavn=professor|fornavn2=Kulturhistorisk|etternavn2=museum|fornavn3=Universitetet i|etternavn3=Oslo|språk=no|verk=forskersonen.no}}</ref>

Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. {{formatnum:10000}} år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på [[Galta]] på [[Rennesøy]], like ved ferjeterminalen Mortavika og på [[Viste]] på [[Randaberg]].

I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra [[Revheim]] og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, [[Rægehaugene]]. Det rikeste funnet er på [[Austre Åmøy]] hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på [[Vardeneset]], [[Buøy]], [[Aubeberget]], [[Fluberget]], [[Sunde (Stavanger)|Sunde]], [[Hafrsfjord (delområde i Stavanger)|Hafrsfjord]] og [[Rudlå]].

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus.<ref>[http://web3.aftenbladet.no/kultur/article481938.ece Aftenbladet.no]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}</ref> På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, [[Jernaldergården]]. [[Storgården på Gausel]] er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

=== Vikingtid og maktsenter ===
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til [[De britiske øyer]]. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, [[irske]] metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. [[Gauseldronningen]]s grav på [[Gausel]] ved [[Storgården på Gausel]] viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra [[Vikingtiden]].

Gjennom hele 1000-tallet kan Stavanger ha hatt hovedutmyntningene i Skandinavia. Det er mulig at [[Erling Skjalgsson]] kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde på Hundvåg. Myntene man kan ha preget på Hundvåg, var trolig tiltenkt brukt i handel i og rundt Østersjøen.<ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Norske imitasjoner og andre angloskandinaviske imitasjoner utmyntet i Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 1 2020. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Handelsruter, ytterligere norske mynter og et mulig myntsted», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Utstein, åsatro, Magnus den gode sine norske mynter, Lund mynter fra Harald Hardråde og imitativ utmytning under Magnus Haraldsson», ''Trøndelag Numismatiske Forening 50 år 1971-2021'', Trondheim 2021. </ref> <ref>[[Svein Harald Gullbekk]] og [[Jon Anders Risvaag]]: «Norges eldste mynthistorie: Utmyntning, myntsteder, myntenes funksjon – en kommentar», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2021. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Den norske Lund-utmyntningen», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Bo Gunnarsson]] og [[Jens Christian Moesgaard]]: «Lund i Skåne eller Lunde i Norge?», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Diskusjonen om det norske Lund», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 4 2022. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Hauberg tabell VI mynt nummer 48 flyttes til Norge», ''Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad'', nr. 3 2023. </ref> <ref>[[Gard Eirik Emsøy]]: «Erling Skjalgsson og hans slekts utmyntninger», ''Numismatikeren'', 2024.</ref>

=== Domkirken og byen omkring i middelalder ===
Stavanger er en av Norges eldste byer. De [[arkeologi]]ske og [[historie|historiske]] kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]s styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.

[[Herse]]n og [[lendmann]]en [[Erling Skjalgsson]] regjerte hele [[Vestlandet]] fra [[Lista]] til [[Møre]]. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller [[Sola]]. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]], som var hovedinnfartsveien til Stavanger.

Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|Stavanger bispedømme]] ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]], som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] med Olavskirken, kanskje [[Perskloster]]et med kirke, flere kirker [[Martinskirken]], [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], [[Bispekapellet]] og kanskje [[Treenighetskirken]], samt [[Korbrødregården]] (som var [[Kannik|korbrødrenes]] samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning.

En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong [[Magnus Erlingsson]] ga til Stavangerbiskop [[Eirik Ivarsson]] i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til [[St. Svithun]]. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.

Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det [[Romansk arkitektur|romansk]]e skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.

Ved [[byprivilegiene fra 1425]] fikk byen fulle [[kjøpstadsrettigheter]], men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til [[reformasjonen]]. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og [[St. Svithuns skrin]] forsvant. Det er ulike kilde om biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under [[superintendent]]en i Bergen.

=== Etter reformasjonen ===
Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn {{formatnum:1460}} før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte [[stavangerrenessansen]] som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren [[Peter Reimers]]. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Lawrenceson Smith|Andrew Smith]].

Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde {{formatnum:1385}} mennesker i byen.

=== Industriby ===
[[Fil:Stavanger, Norway, 1882.jpg|miniatyr|Kaptein H. Langes kart over Stavanger fra 1882.]]
Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av [[sild]]efiske, senere skipsfart og en betydelig [[hermetikk]]industri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen [[«Restauration»]] fra Stavanger med [[emigrant]]er til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til [[USA]].

Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. [[Jærbanen|Jæderbanen]] til [[Egersund]] ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis{{Trenger referanse}}. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger gamle turnhall|Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]] og de eldre delene av [[Stavanger sykehus]]. [[Stavanger bibliotek|Stavanger kommunebibliotek]] ble i 1885 åpnet og i 1887 ble [[Stavanger Turistforening]] stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som [[Viking FK|Idrettslaget Viking]] i 1899. [[Rosenberg Mekaniske Verksted|Rosenberg MekaniskeVerksted]] var i 1921 blant [[Skandinavia]]s største [[skipsverft]]. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:German steamship Roda sinking.jpg|miniatyr|Roda synker]]
Den 9. april 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola|Sola flyplass]] angrepet av 6 tyske [[Messerschmitt Bf 110]] jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående [[Junkers Ju 52]] transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. [[Løytnant]] Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.

Tidlig 9. april innså oberst [[Gunnar Spørck]], som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra [[Sviland]] til [[Dirdal]] og [[Gilja]], mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til [[Oltedal]].

[[Fil:HNoMS Æger (1936).jpg|miniatyr|«Æger» torpedojager av [[Sleipner-klassen]]]]
Den [[8. april]] ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved [[Ulsnes]], angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til [[Riska]]. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på [[«Æger» (1936)|«Æger»]], Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10&nbsp;cm [[Bofors 40 mm automatkanon|Boforskanoner]] uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere [[Ju 88]] bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på [[Hundvåg]] hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.

[[Fil:HNoMS Æger wrecked.jpg|miniatyr|Vraket av «Æger» ved land på [[Hundvåg]]]]
Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.

Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst [[Karl von Beeren]] møte med ordfører [[Lauritz Wilhelm Hansen]] og byens politiske og administrative ledelse.

Den 29. april 1944 ble [[Sørlandsbanen]] sluttført ved at [[Flekkefjordbanen]] ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.

=== Krigens slutt ===
[[Fil:Tysk fange.png|miniatyr|En tysk soldat rydder miner i Stavanger i august 1945.]]
Ved krigens slutt i 1945 fikk general [[Franz Böhme]] oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av [[Festung Norwegen]]. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt {{formatnum:15000}} tyske soldater i Rogaland i 1945. [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}

Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske [[mine]]felt i Rogaland, med til sammen {{formatnum:480000}} miner. Det tyske [[Wehrmacht]] måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland [http://www.museumsnett.no/alias/arquebus/sider/arkiv-prisen.htm{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot }}]{{død lenke|dato=mars 2018|bot=InternetArchiveBot }}.

I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: [[Holger Tou jr.]] fra Byhaugen, [[Statspolitiet]]s sjef [[Hans Jakob Skaar Pedersen]] og butikkeier [[Reidar Haaland]] fra Våland [https://web.archive.org/web/20071031023441/http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article537515.ece]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.

Andre eksisterende saker var den såkalte metanolaffæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap.

=== Oljeby ===
[[Fil:Stavanger gamle turnhall(jarvin).jpg|miniatyr|Stavanger gamle turnhall, i dag brukes den som barneteater.]]
Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted.<ref>https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/3VE7M/rosenberg-solgt-til-bergen-yards</ref> Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, [[olje]]produkter og [[gass]].{{tr}} 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt.{{tr}} Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte.{{tr}} Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.<ref>https://www.norskolje.museum.no/forside/kunnskap/publikasjoner/artikler/oljebyen-stavanger/</ref>

Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet [[Phillips Petroleum Company|Phillips Petroleum Co.]] å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge.<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192624/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=213&I=483&tid=172&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref> Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som [[Esso]] og [[Shell]] sin interesse.{{tr}} De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger.{{tr}} Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge.{{tr}} Det halvt nedsenkbare borefartøyet ''[[Ocean Traveler]]'' ble slept fra [[New Orleans]] til [[Norge]]. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180&nbsp;km sørvest for Stavanger. Riggen ''[[Ocean Viking]]'' fant olje i brønnen på [[Ekofisk]]feltet den lille julaften i 1969.{{tr}}

Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap [[Statoil]] (nå [[Equinor ]]) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger.{{tr}} Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger<ref>{{kilde www|url=http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-08-17|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192628/http://www.norskolje.museum.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=214&I=520&tid=189&mid=20|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
[[Oljedirektoratet]] ble opprettet i 1972{{tr}} ved [[Ullandhaug]] og [[Petroleumstilsynet]] ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.{{tr}}

I [[Jåttåvågen]] ved [[Gandsfjorden]] opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i [[betong]].{{tr}} Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her.{{tr}} I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon.{{tr}} Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel {{formatnum:80000}} mennesker{{tr}} og i dag er innbyggertallet over {{formatnum:121000}}.{{tr}} Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra [[USA]] og [[Vest-Europa]].{{tr}}

I 1969 startet undervisningen ved den statlige ''Distriktshøgskolen i Stavanger''.{{tr}} Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. {{formatnum:7000}} studenter{{tr}} før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet,{{tr}} [[Universitetet i Stavanger]]. I mai 2004 besluttet [[EU]]-landenes kulturministre at Stavangerregionen og [[Liverpool]] skulle være [[Europeisk kulturhovedstad|europeiske kulturbyer]] 2008.{{tr}}

=== Gamle Stavanger ===
{{Utdypende artikkel|Gamle Stavanger}}
[[Fil:Gamle Stavanger.jpg|miniatyr|Gamle Stavanger {{Byline|Jarle Vines}}]]
Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse.{{Tr|Hvor er tilsvarende i Sør-Europa? Hvem sier dette kun gjelder Nord-Europa?}} De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.

Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet.{{tr}}

== Kultur ==
=== Byvåpen ===
[[Fil:Stavanger komm.svg|miniatyr|venstre|Stavanger kommunes byvåpen]]
[[Fil:1640 stavanger bysegl.JPG|miniatyr|Stavangers byvåpen i et avtrykk fra 9. september 1640. Kilde Riksarkivet, Stavanger byregnskap 1624–1639. Foto: Arne Kvitrud, 2010]]
Da [[Alexander Kielland]] var [[borgermester]], fant han en gammel [[signet]]. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av [[Hans Johanson Rise]]. Den samme signeten brukes i dag av [[ordfører]]en i Stavanger.

Hvilke blader og type grein som er avbildet på [[byvåpen]]et har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet [[Eiganes]]. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.

Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte [[eik]]estubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til [[Viking Fotballklubb]] og på et skilt over inngangsdøren til [[Valbergtårnet]]. 
[[Fil:Valbergtårnet detalj.jpg|miniatyr|Byvåpenet med eikestubbe over inngangsdøren til Valbergtårnet]]

[[Hallvard Trætteberg]] fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var [[Anders Bærheim]]. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved [[Kongelig resolusjon]] 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: ''«På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder»''. Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.

=== Kulturliv ===
[[Fil:Oljemuseum 1.jpg|miniatyr|[[Norsk Oljemuseum]]]]
[[Fil:Breidablikk1.JPG|miniatyr|høyre|[[Breidablikk museum]]{{Byline|Helge Høifødt}}]]
:''Se også: [[Stavanger2008]] og [[Stavanger kommunes kulturpris]]. 
Stavanger var sammen med [[Rogaland]], [[Sandnes]] og [[Liverpool]] Europas kulturhovedstad i år 2008.

I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på [[Stavanger konserthus]] og [[Rogaland Teater]] og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området.

[[Broken Column]] er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren [[Antony Gormley]] har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «''another place''» på [[Solastranden]].

[[Folken]] er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.

=== Museer i Stavanger ===
Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er [[Norsk Oljemuseum]], som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten {{formatnum:95000}} personer besøkte museet<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html Ti år med publikumsrekord] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/1031610/Ti_aar_med_publikumsrekord.html|date=20090521144523 }}, hentet 20. mai 2009</ref> og som er det eneste [[petroleum]]smuseet i [[Europa]].

Byens eldste museum er [[Misjonsmuséet]] som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på [[Misjonshøgskolen]]. Muséet har omtrent {{formatnum:5000}} gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene

[[Stavanger Museum]] ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, [[Stavanger Sjøfartsmuseum]], [[Norsk Hermetikkmuseum]], [[Ledaal]], [[Breidablikk museum]], [[Den kombinerede Indretning]], [[Norsk Grafisk Museum]] og [[Norsk Barnemuseum]]. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek.

[[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger]] er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av [[UiS]]. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum.

[[Rogaland Kunstmuseum]] ligger ved [[Mosvannet]] og har blant annet landets største samling av [[Lars Hertervig]]s arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som [[Edvard Munch]], [[Christian Krohg]], [[Eilif Peterssen]] og [[Harriet Backer]]. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet [[Kitty Kielland]], [[Nicolai Ulfsten]], [[Carl Sundt-Hansen]], [[Olaf Lange]] og [[Åge Storstein]].

[[Vestlandske Skolemuseum]] er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.

Ved vågen ligger [[Det norske utvandrersenteret]] på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger [[Valbergtårnet]] med sitt vektermuseeum. [[Norsk Telemuseum]] har en avdeling i Stavanger ved [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]

=== Forfattere og bøker ===
[[Fil:Kielland.gif|miniatyr|[[Alexander Kielland]]]]

Den mest kjente Stavanger-forfatteren er [[Alexander Kielland]]. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet ''[[Gift]]'', ''[[Garman & Worse]]'', ''[[Skipper Worse]]'' og ''[[Jacob (roman)|Jacob]]''. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn [[Jens Zetlitz Kielland]] skrev også om barndomsårene ved [[Breiavannet]].

[[Sigbjørn Obstfelder]] er en av de fremste nyromantiske dikterne i [[Norge]]. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. [[Henrik Steffens]] var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.

[[Alfred Hauge]] var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.

Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært [[Andreas Jacobsen]], også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «''Johanna, Broremann og frk. Sørensen''», «''Far og mor te an Marton''», og «''Gudlabadnet te na mor''». Han skrev også flere sanger slik som «''[[Sjynt å kjøra buss]]''». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.

[[Gottfred Borghammer]] skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. [[Martin Nag]] er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. [[Gunnar Bull Gundersen]] var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.

Av samtidsforfattere kan nevnes [[Arild Rein]] som debuterte i 1998 med romanen ''Hundedagane'' og utkom med fortsettelsen ''Grisekoret'' i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, ''[[Kaninbyen]]'', kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av [[Stavanger2008]] prosjektet «Gjestfrihetens kunster».

[[Tore Renberg]] er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om [[Jarle Klepp]], en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene ''[[Mannen som elsket Yngve]]'', ''[[Kompani Orheim]]'' og ''[[Charlotte Isabel Hansen]]'' er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.

Romanen [[Pur morgen]] (2005) av stavangerforfatteren [[Rune Salvesen]] ble av [[Dagbladet|Dagbladets]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vage-endetidsfortellinger/66548155|tittel=Vage endetidsfortellinger|besøksdato=2024-09-11|dato=2009-04-20|fornavn=Cathrine|etternavn=Krøger|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005.  Salvesen har tilsammen gitt ut åtte romaner, og handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://aschehoug.no/vinden-ved-verdens-ende|tittel=Vinden ved verdens ende|besøksdato=2024-09-11|språk=nb|verk=aschehoug.no}}</ref> er i store trekk lagt til hjembyen og omegn, det samme gjelder Antifeministen (2020)<ref>{{Kilde bok|tittel=Antifeministen|etternavn=Salvesen|fornavn=Rune|dato=2020|utgiver=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-64561-8|utgave=1. utgave, 1. opplag|utgivelsessted=Oslo}}</ref> som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.

Byen har vært vert for [[fribyforfatter]]e siden 1995. I [[Stavanger kulturhus|Stavanger kulturhus Sølvberget]] arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen [[Kapittelfestivalen|Kapittel]]. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på [[Café Sting]] er populær{{tr}} og her leser norske forfattere høyt fra sine verker.

=== Film ===
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. [[Filmforum Sørvest]] ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.

Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.

Spillefilmen ''[[Mongoland]]'' ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet [[Sydvest Film]] og [[Filmkraft Rogaland]] skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. [[Arild Østin Ommundsen]] debuterte som [[regissør]] med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen ''Før solen står opp.''

Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: ''Mongoland''» fra 2000, ''[[Alt for Egil]]'' (2004), ''[[Monstertorsdag]]'' (2004), ''[[Mannen som elsket Yngve (film)|Mannen som elsket Yngve]]'' (2008) og ''[[Jernanger]]'' (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen ''[[Rottenetter]]'' debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen ''[[Nokas (film)|Nokas]]'' permiere i Stavanger.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] [http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece – Nokas permieren] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/kultur/article1268597.ece|date=20140720081213 }}, hentet 13.10.10</ref> Filmen handler om [[NOKAS-ranet]] i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger.

=== Festivaler ===
Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er [[Gladmatfestivalen]], [[Den store Norske Humorfestivalen]], [[Kammermusikkfestivalen i Stavanger|Kammermusikkfestivalen]], litteraturfestivalen [[Kapittelfestivalen]], [[MaiJazz]], [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sand-volleyball]], [[NuArt Festival]], Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival.

[[Fil:Byparken_i_Stavanger.jpg|miniatyr|Byparken i Stavanger.]]

=== Tusenårssted ===
Før tusenårsskiftet 1999/2000 valgte innbyggerne i norske kommuner ut sin kommunes [[tusenårssted]]. Som Stavanger kommunes tusenårssted ble tre steder valgt: [[Torget i Stavanger|Torget]], [[Blå Promenade]] og [[Byparken i Stavanger|Byparken]]. Kommunen hadde som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.

Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU) og [[Arkeologisk museum i Stavanger]] (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger; dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum, og som man foreløpig har begrenset viten om. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.

=== 900-årsjubileum 2025 ===
I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byens grunnleggelse. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor [[Stavanger domkirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavanger.kommune.no/stavanger2025/nyheter/programmet-er-sluppet/|tittel=Programmet er sluppet! {{!}} Stavanger2025|besøksdato=2024-05-22|dato=2024-01-18|språk=no|verk=www.stavanger.kommune.no}}</ref> Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025, men i mai 2024 arrangeres fire dagers musikkfestival i [[Bjergstedparken]] (også kalt Bjergsted kulturpark) utenfor sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bjergsted.no/|tittel=Forside|besøksdato=2024-05-22|språk=nb-NO|verk=Bjergsted}}</ref> Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten [[Boye Petersen]] på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror [[Friedrich Petersen|Friedrich (Fredrik) Petersen]].<ref>{{Kilde www|url=https://stavangeravis.wordpress.com/2020/10/02/kohlereiendommen-i-hillevag-av-bodil-wold-johnsen/|tittel=Køhlereiendommen i Hillevåg Av Bodil Wold Johnsen. Handelshuset Køhler i Stavanger – under hvite seil.|besøksdato=2024-05-22|dato=2020-10-02|språk=nb-NO|verk=Stavanger Avis}}</ref>

=== Medier ===
[[Fil:Aftenbladet.jpg|miniatyr|''[[Stavanger Aftenblad]]''s gamle bygg{{Byline|Jarle Vines}}]]
Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er ''[[Stavanger Aftenblad]]''. I tillegg har man [[TV Vest]] og [[NRK Rogaland]] som sender radio og TV fra [[Ullandhaug]]. I februar 2024 ble lokalavisen ''[[Rogalands Avis]]'' (RA) nedlagt.

Byens største [[dagsavis]], ''[[Stavanger Aftenblad]]'', kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten ''[[Rogalands Avis]]'' kom ut første gang i 1899 under navnet ''[[1ste Mai]]'', og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, ''[[Vestkysten]]'', men den ble bare gitt ut i to måneder.

Den første avisa som kom ut i Stavanger var [[Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger]], en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt [[adresseavis]] med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var [[Stavanger Adresseavis]], som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.

''[[Stavanger Avis]]'' utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen [[Alexander L. Kielland]] var redaktør i 1889. ''Stavanger Avis'' var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]'' ble slått sammen av [[Pressedirektoratet]].

Studentmagasinet ''[[Studentmediene i Stavanger|SmiS]]'' kommer ut fire ganger i året.

[[Fil:NRK Rogaland.jpg|miniatyr|[[NRK Rogaland]]{{Byline|Jarle Vines}}]]
[[NRK Rogaland]] sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, [[TV Vest]] som sender lokale nyheter og reportasjer. [[Viking TV]] er TV-kanalen til fotballaget [[Viking Fotballklubb|Viking FK]].

=== Sport ===
{{Utdypende artikkel|Sport i Stavanger|Fotball i Stavanger}}

Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet [[eliteserien i fotball|fotball]] ([[Viking Fotballklubb|Viking FK]]), [[Get-ligaen|ishockey]] ([[Stavanger Oilers]]) og [[Eliteserien i håndball for herrer|håndball]] ([[Viking Håndball]]). [[Stavanger Basketballklubb]] spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] spiller i [[2. divisjon fotball for herrer]] i 2010 etter at de rykket ned fra [[Adeccoligaen]] i 2009.

[[VM i sandvolleyball 2009|VM i Sandvolleyball]] ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med [[Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008|World Tour Sandvolleyball]].

I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som [[Idrettslaget Brodd]], [[Madla Idrettslag]] og [[Stavanger Turnforening]], som er kommunens største idrettslag.

==== Fotball ====
[[Fil:Viking vs United 30. juli 1991.JPG|miniatyr|[[Stavanger Stadion]]: Viking mot [[Manchester United]] den 30. juli 1991.]]
[[Viking Fotballklubb]] ble stiftet i 1899 som byens første [[fotball]]klubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på [[Maratontabell Eliteserien i fotball|maratontabellen]] regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 [[Eliteserien i fotball|seriemesterskap]] og 6 [[NM i fotball for herrer|cupmesterskap]]. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.

[[Stavanger Idrettsforening]] ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på [[Vestlandet]] frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til [[2. divisjon fotball for herrer|2.divisjon]], og i 2008 til [[1. divisjon fotball for herrer|1. divisjon]].

Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet [[Idrettslaget Brodd|Brodd]], [[Buøy Idrettslag|Buøy]], [[Hinna Fotball]], [[Madla Idrettslag|Madla]], [[Sportsklubben Jarl]], [[Vaulen Idrettslag|Vaulen]], [[Vardeneset Ballklubb]], [[Storhaug Fotballklubb]] og [[FK Vidar]].

==== Ishockey ====
[[Fil:Siddishallen.jpg|miniatyr|[[Siddishallen]] var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena {{Byline|Jarle Vines}}]]

Da [[Siddishallen]] sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og [[Viking Ishockeyklubb]] ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble [[Viking Hockey]] etablert.

I 2000 startet den [[Finland|finske]] finansmannen [[Hartti Kristola]] klubben [[Stavanger Oilers]], som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er [[Tore Christiansen (bedriftsleder)|Tore Christiansen]] Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i [[siddishallen]] frem til 1. oktober 2012 da nye [[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]] ble åpnet.

[[Fil:Btd viking stadion lr.jpg|miniatyr|[[Viking stadion]], Viking FKs hjemmebane{{Byline|J. Ådnanes}}]]
[[Fil:Forus travbane.jpg|miniatyr|[[Forus Travbane]] er landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp.{{Byline|Jarle Vines}}]]

=== Idrettsanlegg i Stavanger ===
{|class="wikitable"
! Navn
! Type
! Hjemmearena
|-
|[[Forus Travbane]]
|Travbane
|
|-
|[[DNB Arena (Stavanger)|DNB Arena]]
|Innendørs ishall
|[[Stavanger Oilers]]
|-
|[[Stavanger Idrettshall]]
|Idrettshall
|[[Viking Håndball]]
|-
|[[Stavanger Turnhall]]
|Turn/idrettshall
|[[Stavanger Turnforening]]
|-
|[[Stavanger stadion]]
|Friidrettsanlegg / Kamparena for amerikansk fotball
|AFC - Show (Amerikansk fotball)
|-
|[[Stavanger Svømmehall]]
|Svømmehall
|[[Stavanger Stupe Club]]
|-
|[[Sørmarka Arena]]
|Flerbrukshall, innendørs skøytebane
|
|-
|[[Viking Stadion|SR-Bank Arena]]
|Fotballstadion
|[[Viking Fotballklubb]]
|}

== Parker og grøntområder ==
[[Fil:Byparken Stavanger2.JPG|miniatyr|høyre|Paviljongen midt i Byparken{{Byline|Helge Høifødt}}]]
Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] som er omgitt av [[Byparken i Stavanger|Byparken]], som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og [[Vågen i Stavanger|vågen]] i byparken ligger [[Kiellandshagen]] som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved [[Parken ved Byterminalen|Byterminalen]]. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget [[Amerika]].

[[Fil:Lendeparken1.JPG|miniatyr|høyre|Oversikt over Lendeparken{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Bjergstedparken]] nord for [[Gamle Stavanger]] er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. [[Lendeparken]] ble anlagt til ære for byoriginalen [[Lars Lende]], og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. [[Kannikparken]] danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på [[Europavei 39|E39]]. Nordover går [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] mot [[Bjergsted (Stavanger)|Bjergsted]], vestover går [[Madlaveien]] mot teateret og [[Bergelandstunnelen]], østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner [[Kannikbekken]], som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.

Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som [[Mosvatnet]], [[Stora Stokkavatnet|Store- og Lille Stokkavatnet]] og [[Vannassen]]. Mosvatnet er 0,46&nbsp;km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter [[Hålandsvatnet]] og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis {{formatnum:560000}} personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2&nbsp;km lang. Ved sørenden ligger [[Mosvangen Camping]], [[Stavanger Svømmestadion Gamlingen]] og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi [[Rogaland Kunstmuseum]]. [[Stora Stokkavatnet|Store Stokkavatnet]] er 2,19&nbsp;km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger [[Litla Stokkavatnet]] (0,15&nbsp;km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2&nbsp;km lang. I vannet ligger en [[Holme (geografi)|holme]], Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet.
[[Fil:Stokkavann.jpg|center|800px|miniatyr|Lille stokkavann]]

[[Vannassen]] er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom [[Hetland]] og [[Hillevåg]]. Vannassen var vannverk for [[Hetland kommune]] på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers [[Sankthansaften]] her med bål. Hvert år pleier også [[russen]] på [[Nord-Jæren]] å ha flere feiringer her.

[[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] er et stort grøntområde med et areal på ca. {{formatnum:1500}} dekar som ligger ca. 4&nbsp;km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er [[Ullandhaug]] (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8&nbsp;km, herav lysløype ca. 3,7&nbsp;km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes [[UiS]], [[Ullandhaugtårnet]], [[Jernaldergården]] og [[Stavanger Botaniske Hage]]. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover [[Jæren]], [[Hafrsfjord]] og [[Nordsjøen]]. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer.

== Stavanger-dialekt og talemål ==
{{Refforbedreavsnitt}}
{{Utdypende artikkel|Stavanger-dialekt}}
[[Fil:torkelsen.jpg|miniatyr|Komikeren [[Per Inge Torkelsen]] (1953–2021) var fra Stavanger og satt også i bystyret for [[Venstre]].{{Byline|Espen Mills}}]]
Personer fra Stavanger by kalles ofte for [[siddis]]er, dette ordet stammer antakeligvis fra det [[engelsk]]e ordet «citizen», eller ''borger''.

Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte [[konsonant]]er (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) og bruken av [[Skarre-r]]en. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www|url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter|besøksdato=2009-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm|arkivdato=2007-09-28|url-status=død }}</ref>

Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av [[dansk språk]]. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen [[Eiganes]] (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er ''[[Stavanger bymål]]'' skrevet av rektor [[Mandius Berentsen]] og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger.

=== Lydopptak av Stavanger-dialekt ===
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Stavanger1.2.ogg|Kvinne 17 år: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Stavanger1.1.ogg|Kvinne 17 år: Stedsnavn nevnt
fil:Stavanger2.2.ogg|Kvinne 58 år: Stedsnavn ikke nevnt
fil:Stavanger2.1.ogg|Kvinne 58 år: Stedsnavn nevnt
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Arne Bang Andersen]]. ''Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie''. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9
* Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973.
* [[Mandius Berntsen]]: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939. 
* [[Anton Wilhelm Brøgger]]. ''Stavangers historie i middelalderen''. Dreyer, 1915
* [[Johannes Elgvin]]. ''En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814''. Stabenfeldt forlag, 1956
* [[Gerhard Fischer]]. ''Domkirken i Stavanger'' (1964)
* [[Knut Helle]]. ''Stavanger – fra våg til by'' (1975)
* [[Hans Eyvind Næss]]: Stavanger – Vekst og glede.
* [[Karsten Skadberg]]: Stavanger – Vår egen by, 1975.
* [[Rasmus Tveteraas]] og Anton Wilhelm Brøgger. ''Stavanger 1814–1914''. Dreyer, 1914
* [[Trygve Wyller (1888)|Trygve Wyller]] og [[Knut Stahl]]. ''Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945''. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind
* [[Erik Gundersen|Erik S Gundersen]]: Minneboken om Stavanger, 1958.
* [[Oluf Kolsrud]] med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925.
* {{Kilde bok|ref=Sandnes1976|forfatter=[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]; [[Ola Stemshaug|Stemshaug, Ola]]|utgivelsesår=1976|tittel=[[Norsk stadnamnleksikon]]|forlag=Det Norske Samlaget, Oslo|isbn=82-521-0544-0}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.regionstavanger.com/?sp=NO Region Stavanger]
* {{Språkikon|no}} [http://www.stavanger-web.com/?sp=NO Stavanger-Web]
* {{Språkikon|no}} [http://www.byhistoriskforening.org/ Byhistorisk Forening Stavanger]

{{Rogaland}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Byer på Vestlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Stavanger}}

[[Kategori:Stavanger| ]]
[[Kategori:Fergesteder i Rogaland]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]