Redigerer Staup

[[Fil:Staup, Norsk Folkemuseum NF.1992-0630.jpg|mini|Ølstaup datert 1777. Staupet ble innkjøpt i [[Vik]] i [[Sogn og Fjordane]] i 1877 til [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]], og er nå på [[Norsk Folkemuseum]]. Lengde 31 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1992-0630.]]
[[Fil:Staup, Norsk Folkemuseum NF.1992-0692.jpg|mini|Staup innkjøpt fra Framnes i [[Balestrand]], [[Sogn og Fjordane]] i 1877 til [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]]. Diameter 18 cm. Staupet er nå på [[Norsk Folkemuseum]]. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1992-0692.]]
[[Fil:Smørstaup, Norsk Folkemuseum NF.1894-0039.jpg|mini|Smørstaup fra [[Sogn og Fjordane]]. Lengde 24 cm. Staupet er nå på [[Norsk Folkemuseum]]. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1894-0039.]]

'''Staup''' eller '''hankestaup''' er brukt som betegnelse på et lagget kar av tre. Slike staup er sylinderformet og har gjerne to symmetriske staver utformet som hanker, men det forekommer også staup med en, tre eller fire hanker. Hankene har ofte form som stiliserte hestehoder og noen som utskårne fugler. Hankestavene er oftest laget i [[Vanlig bjørk|bjørk]], mens resten gjerne er laget i [[furu]]. Mange staup har en vertikal rad på innsiden med små metallstifter. Disse merkene markerer hvor langt hver enkelt skulle drikke når staupet ble sendt rundt blant gjestene. De fleste ølstaup tar et par liter, men det er bevart både mindre og større eksemplarer.<ref>Visted og Stigum (1951), s. 130.</ref>

Staup er primært brukt til å drikke [[øl]] av. Det foreliger også opplysninger om at enkelte staup også kan ha vært brukt til [[melk]]. Hankestaup som drikkekar har først og fremst vært i bruk på [[Vestlandet]], men både der og i [[Aust-Agder]], [[Telemark]] og i [[Buskerud]] har lignende staup vært bruk til servering av [[ost]] og [[smør]]. I motsetning til ølstaup har ostestaupene gjerne tre føtter som er laget ved forlengelse av hver sin stav.<ref name="Gjærder 1975 s. 260">Gjærder (1975) s. 260.</ref>

[[Kjenge]]r finner vi først og fremst i de indere bygdene i [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] mens hankestaup har hatt størst utbredelse i de ytre og midtre områdene i disse fylkene. Den store utbredelsen her har nok klar sammenheng med at det nettopp er i disse områdene at [[lagging]] og [[bøkker]]arbeid har vært drevet mest omfattende. Ellers er hankestaup kjent fra [[Härjedalen]] og [[Småland]] i Sverige, fra [[Orknøyene]] og ellers i Europa så vidt kjent bare i [[Romania]]s fjelltrakter.<ref name="Gjærder 1975 s. 260"/>

I mange bygder ble også ''staup'' brukt som betegnelse på et [[beger]] i tre eller metall til servering av [[øl]] eller [[brennevin]], og andre steder kunne ''hankestaup'' kalles ''[[kjenge]]'' eller ''ølkjenge''.

== Litteratur ==
* Gjærder, Per (1975): ''Norsk drikkekar av tre''. Bergen – Oslo – Tromsø
* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar, (1951): Vår gamle bondekultur. Oslo.
* [http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-drikkestell Østby, Jon Birger (1983): ''Nomenklatur for drikkestell'', med tegninger av Torill Sand. Oslo]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&new_query=0&q=staup&commit=S%C3%B8k&object_type%5BThing%5D=true Staup i DigitaltMuseum.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Øl]]