Redigerer Statsarkivet i Bergen

{{Infoboks bygning}}
'''Statsarkivet i Bergen''', Årstadvegen 22, er en del av [[Arkivverket]] og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.

==Bygningen==
[[Fil:Statsarkivet i Bergen - Plakett.jpg|thumb|Statsarkivet i Bergen - Plaketter {{Byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Statsarkivet i Bergen 2020.jpg|thumb|Statsarkivet i Bergen 2020 {{Byline|Svein Harkestad}}]]
Frem til 1921 holdt statsarkivet til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet statsarkivet til [[Årstad]] til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt [[Egill Reimers]]. 

Bygningen er oppført i stein og med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen og den er gitt en klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster. I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en [[St. Sunniva]] statue utført av [[Wilhelm Rasmussen]], og malt av [[Axel Revold]].
Bygningen fikk i 1924 [[Houens fonds diplom]] for god [[arkitektur]].

==Stifts-/statsarkivarer==
* 1885-1903: Cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen (1853–1903)
* 1903-1933: Dr. philos. Just Bing (1866–1954)
* 1934-1960: Cand. philol. Einar Jansen (1893–1960)
* 1960-1971: Cand. jur. Ragnvald Martin Samdal (1908–1976)
* 1971-1995: Cand. philol. Egil Øvrebø (1928–2011)
* 1995-  : Cand. philol. Yngve Nedrebø (1954–)

==Andre verdenskrig==
Under andre verdenskrig 1940-1945 ble arkivene (stort sett) flyttet ut, og bygningen brukt av de tyske okkupasjonsstyrkene som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene (Herman Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, [[Kurt Badinski]] 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, [[Karl von Beeren]] 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne tok mange bygninger på [[Årstad]], og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på tomten til statsarkivet.

==Nybygging==
I 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt [[Peter Helland-Hansen]] på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg  tegnet av arkitekt [[Hans Jacob Hansteen]]. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag {{formatnum: 15000 }} hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, fullført høsten 2012.

==Andre arkiv==
I 2001 kom [[Lepraarkivene i Bergen]], som er å finne ved [[Bergen byarkiv]], Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Statsarkivet i Bergen, inn på [[UNESCO]]s liste «[[Memory of the World]]».

==Litteratur==
* Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 16, 2004)
* Bergensposten, 1998-. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Bergensposten ISSN 1501-4436

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|nb}} [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Statsarkivet_i_Bergen Statsarkivet i Bergen på Lokalhistoriewiki]
* {{Språkikon|nb}} [https://kunsthistorie.com/fagwiki/Statsarkivet_i_Bergen Kunsthistorie.com] {{Wayback|url=https://kunsthistorie.com/fagwiki/Statsarkivet_i_Bergen |date=20230825203652 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Myndigheter i Vestland]]
[[Kategori:Arkivverket|Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 1885]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:1885 i Norge]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]