Redigerer Stationary Traveller

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks musikk
| navn = ''Stationary Traveller''
| bilde = 
| format = [[LP]] ([[Stereofoni|stereo]])
| artist = [[Camel (band)|Camel]]
| utgitt = [[April]] [[1984]]
| innspilt = [[Riverside Studios]] i [[London]], [[1983]]
| sjanger = [[Progressiv rock]]
| timer = 
| minutter = 42
| sekunder = 14
| plateselskap = [[Decca Records]]
| produsent = [[Andrew Latimer]]
| anmeldelse = * [[Allmusic]] {{Karakter-5|3}} [http://www.allmusic.com/album/stationary-traveller-r32160 lenke]  
* <small>Progarchives.com {{Karakter-5|3}} [http://www.progarchives.com/album.asp?id=339 lenke]</small>
| forrige = ''[[The Single Factor]]''<br />(1982)
| neste = ''[[Pressure Points]]''<br />(1984)
| singler = 
| comcat = 
}}
__NOTOC__
'''''Stationary Traveller''''' er den ellevte utgivelsen fra [[progrock]]bandet [[Camel (band)|Camel]] og kom ut i 1984. Albumet regnes for å være et [[konseptalbum]] på grunn av temaet om [[Berlin]] fra samme tid, som omhandler hele verket.

Bak utgivelsen var Latimer og Camel i en rettslig krangel med bandets tidligere manager Geoff Jukes, som hadde saksøkt Camel for angivelige medinntekter fra bandets tidligere dager. På tross av dette forhandlet [[Decca Records]] og Camel frem en ny platekontrakt, noe som gjorde at Latimer under forberedelsene tok kontakt med den nederlandske keyboardisten [[Ton Scherpenzeel]] fra [[Kayak]] og avtalte et samarbeid for det kommende studioalbumet. Sammen med medlemmene fra den forrige utgivelsen samt trommeslageren [[Paul Burgess]] kjent fra [[10cc]] og [[Jethro Tull]] begynte Camel innspillingene i Riverside Studios i [[London]].

Selv om ''Stationary Traveller'' er et konseptalbum, går det i arv på en musikalsk linje med forgjengeren ''[[The Single Factor]]'' fra 1982, som bragte bandet nærmere det pop–pregede lydbildet til [[Alan Parsons Project]]. ''Stationary Traveller'' beholder det samme preget av pop, men brøt ned de ellers påtvungne grensene og gjør at Camel, med låtskriversamarbeidet mellom [[Andrew Latimer]] og Susan Hoover, skaper relativt konsise sanger med lange atmosfæriske instrumentale avsnitt, dog med et klart og bastant [[1980-tallet|1980-talls]] lydbilde som kan minne om [[Barclay James Harvest]].

Albumets tekster ble skrevet av Hoover og handler om [[Berlinmuren]] og det delte [[Berlin]] samt dets politiske, emosjonelle og fysiske skiller. Dette preget er også på albumcoveret, som viser et sorthvittbilde av en kvinne fra en gate i Berlin. Albumets tittelspor, som er utgivelsens midtpunkt, kjennetegner Andrew Latimer både på panfløyte og på gitar, hvor han på sistnevnte utformet en solo som kan minne om [[David Gilmour]] fra [[Pink Floyd]]. Latimer viser seg også sterkere frem som vokalist på flere spor på ''Stationary Traveller'' enn tidligere utgivelser. 

Mange av låtene fra den senere turnéen ble utgitt på [[konsertalbum]]et ''[[Pressure Points]]'', som ble frontet som en avslutningskonsert for Camel, siden Andrew Latimer hadde bestemt seg for å flytte til [[USA]] og legge bandet på is som følge av rettstvistene. Dette gjorde at ''Stationary Traveller'' forble det siste utgivelsen fra Camel på [[1980-tallet]], og den siste studioutgivelsen helt til den nye oppstarten av bandet i 1991.

== Sporliste ==
{|class="infobox" style="width: 220px; border-spacing: 2px; text-align: center; "
|- style="background: lightgrey; "
! Listeplasseringer
|-
| style="font-size:90%; text-align: left; " | {{Flagg|Storbritannia}} [[UK Albums Chart]]: # 32 / 40<br/> {{Flagg|Sverige}} Topplistan: # 48 / 60<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://swedishcharts.com/showitem.asp?interpret=Camel&titel=Stationary+Traveller&cat=a Swedishcharts.com – Topplistan 1984] (Besøkt 22. september 2008)</ref>
|- style="background: lightgrey; "
! Singler
|-
| style="font-size:90%; text-align: center; " | ''«Long Goodbyes»'' (1984)<br />''«Metrognome»'' (1984)<br />''«Cloak And Dagger Man»'' (1984)<br />''«Pressure Points»'' (1984)<br />''«West Berlin»'' (1984)
|}
#«Pressure Points» (2.10)<br /><small>(Susan Hoover, [[Andrew Latimer]])</small>
#«Refugee» (3.47)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«Vopos» (5.32)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«Cloak and Dagger Man» (3.55)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«Stationary Traveller» (5.34)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«West Berlin» (5.10)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«Fingertips» (4.29)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«Missing» (4.22)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>
#«After Words» (2.01)<br /><small>(Andrew Latimer, [[Ton Scherpenzeel]])</small>
#«Long Goodbyes» (5.14)<br /><small>(Susan Hoover, Andrew Latimer)</small>

== Personell ==
* [[Andrew Latimer]] – Gitarer, fløyte, bass, piano, keyboards, panfløyte, PPG, Juno 60, Yamaha CS-60, vokal
* [[Paul Burgess]] – Trommer, perkusjon
* [[Ton Scherpenzeel]] – Orgel, synthesizer, piano, keyboards, mellophonium, vokal
* [[David Paton]] – Bass, vokal
* [[Chris Rainbow]] – Vokal 
* [[Mel Collins]] – Saksofon 
* [[Haydn Bendall]] – Fairlight Synthesizer

=== Annet personell ===
* Dave Hutchins – Lydtekniker
* Nico Bolas & Richard Bosworth – Lydteknikerassistenter
* The Artifex Studio – Kunstnerisk utforming av albumcover
* [[Kate Bush]] er for øvrig kreditert for å ha lånt ut sin Fairlight Synthesizer til innspillingen.<ref>Aftenposten Morgen – Plateomtale av Stationary Traveller, side 7. (Av Kjetil Bjørnstad, publisert 27. juni 1984)</ref>

== Utgivelsesdetaljer ==
* 1984, LP Decca SKL5334
* 1984, CD Decca 820 020-2
* 2004, CD Camel Productions CP1012

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==  
* {{Musikklenker}}


{{Camel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Camel-album]]
[[Kategori:Musikkalbum fra 1984]]
[[Kategori:Konseptalbum]]
[[Kategori:Progressiv rock-album]]