Redigerer Statfjordfeltet

{{infoboks petrofelt
| navn = Statfjord<ref name=NPDFAKTA>{{kilde www|url = https://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=no |tittel= Statfjord|besøksdato = 2020-02-26|språk=|utgiver = Faktasider Oljedirektoratet|dato = }}</ref><ref name=NOFAKTA>{{kilde www|url =https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/statfjord/ |tittel = Statfjord|besøksdato = 2020-02-26|språk=|utgiver = norskpetroleum.no |dato = }}</ref>
| bilde = StatfjordA(Jarvin1982).jpg
| bildetekst = Statfjord A med flotellet «Polymariner»
| byline = 
| beliggenhet = Nordlige Nordsjø, Tampenområdet
| blokk = 33/9 og 33/12 (norsk sektor), 211/25 (britisk sektor) 
| operatør = [[Equinor|Equinor Energy]]
| funnår = 
| pstart = 24. november 1979
| pslutt =
| iperiode = 
| investering = 149,435 milliarder NOK
| igjenværende = 38,643 milliarder NOK
| totalolje = 860,00 MSm³
| totalgass = 154,00 GSm³
| frigass = 0
| kondensat = 0
| oljereserver =  578,69 MSm³
| gassreserver =  81,29 GSm³
| gdato = 31. desember 2019
| selskaper = [[Total (oljeselskap)|Total E&P Norge]]<br/>[[ConocoPhillips Skandinavia|ConocoPhillips]]<br/>[[Vår Energi]] <br/>[[Equinor]]<br/>[[Petoro]] 
| andeler = 39,896 % <br/> 35,112 % <br/> 12,388 % <br/> 7,604 % <br/> 5,000 % 
}}
[[Fil:Statfjord B and Statfjord A - panoramio.jpg|miniatyr|Statfjord A og Statfjord B]]
[[Fil:Statfjord B (DEX PR 001093).jpg|miniatyr|Statfjord B]]
'''Statfjordfeltet''' er [[Norge]]s og [[Nordsjøen]]s største [[oljefelt]] som i tillegg til [[råolje]] produserer en betydelig andel [[naturgass]]. Som sådan har feltet representert en bærebjelke for Norge som oljenasjon gjennom 80- og 90-tallet, både [[økonomi]]sk og [[teknologi]]sk. Feltet er et av de eldste på norsk sokkel. [[Geografi]]sk ligger feltet i det såkalte [[Tampenområdet]] i den nordlige del av Nordsjøen. Det ligger ute i [[hav]]et rett vest for munningen av [[Sognefjorden]].

Feltet ble oppdaget i [[1974]] av det [[USA|amerikanske]] oljeselskapet [[ExxonMobil|Mobil]]. Statfjord ble erklært drivverdig i august [[1974]], og den første innretningen der &ndash; Statfjord&nbsp;A &ndash; startet produksjonen i [[1979]]. 

Totalt har feltet produsert olje og gass for en bruttoverdi tilsvarende 1&nbsp;600 milliarder kroner. Produksjonen har vært sterkt avtakende de siste årene, og det arbeides med planer som kan forlenge produksjonen i ca. 15-20 år til<ref>https://e24.no/energi/i/GG27jQ/skulle-pensjoneres-naa-faar-statfjord-leve-videre</ref> som et rent [[naturgassfelt]].

== Utstrekning og beliggenhet ==
Feltet ligger i [[Blokk (geografi)|blokk]] 33/9, 33/12 (norsk sektor) og 211/25 (britisk sektor) rett vest av [[Florø]], dels på [[britisk]] [[kontinentalsokkel]] med en majoritetsdel på norsk sokkel. Se figur 1. Feltets utstrekning er ca. 4&nbsp;[[km]] i bredde, og i lengde tilsvarende omtrent distanse fra Bygdøy til Drøbak, ca. 25&nbsp;km. Det britiske oljefeltet [[Brentfeltet|Brent]] ligger bare 4&ndash;5 kilometer sørvest for Statfjord.

== Bakgrunn og historikk ==
Foranledningene til leting og utbyggingen av Statfjord var svært spesielle, bl.a. fordi verdens forsyningssituasjon syntes truet etter den såkalte [[oljekrisen]] høsten 1973 &ndash; januar 1974. Men også fordi det var klart at det var funnet et stort oljefelt på britisk sokkel mot grensen til norsk sokkel. I første omgang var det en frykt for at britene skulle tappe eventuell norsk del av feltet før de norske områdene var utforsket. Senere ble utbyggingen preget av det var et pionerarbeid både for [[Oljeregimet_i_Norge|det norske oljeregimet]] som var i ferd med å etableres og for utbyggeren Mobil.

=== De første år ===
Utlysing og tildeling av blokkene  i 33/9 og 33/12 ble påskyndet etter at oljeselskapene [[Shell]] og [[Exxon_Mobil|Esso]] henvendte seg til norske myndigheter i februar 1972. Budskapet var at de to selskapene hadde funnet en stor petroleumsforekomst på britisk sokkel som de mente strakk seg inn på norsk område. De ønsket derfor [[utvinningstillatelse_(petroleum)|utvinningstillatelse]] i 33/9 og 33/12 for å få en samordnet undersøkelse og utvikling av området.  I august 1973 ble de norske blokkene tildelt som lisens nummer 37 til Mobil 15 % (operatør), [[Statoil]] 50 %, Shell, Esso og [[ConocoPhillips|Conoco]] med 10 % hver. Fire andre selskaper delte de siste 5 %. Den første brønnen i 33/12 gav et funn i mars 1974. Dette var også Mobils første leteboring på norsk sokkel overhodet. Funnet ble senere til Statfjordfeltet. Det britiske feltet, Brentfeltet viste seg å være atskilt fra Statfjord, men Statfjordfeltet strekker seg inn over britisk sektor med ca. 15 % av reservoarene.

=== Utbyggingen ===
Planen for utbygging og produksjon ble først godkjent 16. juni 1976, men design og ingeniørarbeidet på den første [[Oljeplattform|produksjonsplattformen]] var i gang lenge før den tid. 

==== Statfjord A ====
[[Fil:DEX KF 000371.jpg|miniatyr|Statfjord B under bygging i Jåttåvågen i Gandsfjorden ved Stavanger]]
Plattformdekket til Statfjord A ble bygget av Aker Stord AS (nåværende [[Aker Solutions Stord]]). Statfjord A startet regulær produksjon av olje og gass den [[24. november]] [[1979]]. Gassen blir reinjisert i reservoaret i Statfjord-formasjonen. Plattformen har en vekt på 600&nbsp;000 tonn, og den totale høyden er på 270 meter. Boligkvarteret har i normalsituasjon plass til 206 personer. Lagercellene som ligger under havnivået rommer 206&nbsp;000 standard kubikkmeter olje, det vil si  1,3 millioner fat.

Den [[12. desember]] [[2007]] ble [[petroleumstilsynet]] varslet om et [[Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007 |oljeutslipp som er beregnet til 3.840 kubikkmeter fra Statfjord A]]. Dette er det nest største utslippet i norsk oljehistorie.

==== Statfjord B ====
Statfjord B ble slept ut til feltet sommeren [[1981]], og den [[5. november]] [[1982]] ble produksjonen startet. Kun 11 måneder senere var investeringene på 10,6 milliarder kroner nedbetalt.

==== Statfjord C ====
Understellet ble påbegynt i 1980 av [[Norwegian Contractors]] og sto ferdig i 1984. Plattformdekket ble bygget av [[Rosenberg Verft]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Bygging-utslep-og-oppstart |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191216102725/https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Bygging-utslep-og-oppstart |url-status=død }}</ref>
Statfjord C ble tauet ut på feltet i begynnelsen av juni 1984, og i juni 1985 startet produksjonen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Daap-og-et-tau-til-besvaer |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191216102727/https://www.kulturminne-statfjord.no/Feltet/Statfjord-C/Daap-og-et-tau-til-besvaer |url-status=død }}</ref>

== Satellittfelt ==
Satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna er tilknyttet Statfjord C.

===Statfjord Nord===
Statfjord Nord ble funnet i 1977 av riggen Nordskald og ligger i blokk 33/9.

Feltet ligger 22 kilometer nordøst for Statfjord C og er bygget ut med tre havbunnsrammer (ramme D , E og F).  Rammene er knyttet til Statfjord C med 10 tommers rørledninger. D-rammen er en vanninjeksjonsramme mens de to andre er produksjonsrammer.

Alle installasjoner er på havbunnen og blir fjernstyrt fra Statfjord C.

===Statfjord Øst===
Statfjord Øst feltet ligger fem kilometer nordøst for Statfjord C-plattformen, delt mellom lisensene 037 og 089.

I likhet med Statfjord Nord er Statfjord Øst bygget ut med havbunnsinstallasjoner og tilknyttet Statfjord C gjennom rørledning.

Feltet er utbygd med tre bunnrammer (K, L, og M). K-rammen er for vanninjeksjon, mens de to andre er for oljeproduksjon. ble påvist av boreriggen Norskald i 1976, og produksjonen startet 23. september 1994.

===Sygna===
Oljefeltet Sygna ligger i den nordøstlige delen av Statfjord-området i Nordsjøen.

Feltet startet produksjon 1. august 2000, og vil sannsynligvis fortsette å produsere fram til slutten av 2019. 

Sygna er delt på to produksjonslisenser: 55 prosent ligger i blokk 33/9 (Statfjord) mens resten ligger i blokk  34/7 (Snorre). Utbyggingsløsningen omfatter en bunnramme tilknyttet Statfjord C-plattformen, som ligger 22 kilometer unna.

Det er to produksjonsbrønner på bunnrammen, og det vil også injiseres vann i reservoaret gjennom en langtrekkende brønn som er boret fra satellitten Statfjord Nord.<ref>https://www.equinor.com/no/news/2020-01-09-statfjord.html/?utm_source=newssubscription&utm_medium=email</ref>

=== Operatørrollen ===
Statfjord C kom i drift i [[1985]]. [[1. januar]] [[1987]] overtok Statoil operatøransvaret etter Mobil, og har siden videreutviklet og produsert fra feltet.

== Oljeutslipp i 2007 ==
''Se hovedartikkel: [[Oljeutslippet fra Statfjord desember 2007|Oljeutslippet fra Statfjord]]''.

[[12. desember]] [[2007]] ble det oppdaget at olje lekket fra en undersjøisk ledning ved lasting fra [[Statfjord A]]. Utslippet dreide seg om 3840 [[kubikkmeter]] (ca. 25 000 [[fat]]) [[råolje]].

=== Oljelekkasje i 2008 ===
:''Se hovedartikkel: [[Oljeutslippet fra Statfjord mai 2008]].
[[24. mai]] [[2008]] oppstod det en intern lekkasje i plattformens understell. Den resulterte i [[gass]]oppbygging inne i det ene skaftet samt utslipp av [[olje]]holdig [[vann]].

Granskingen hevder hovedgrunnen var mangelfull vurdering av risiko for lekkasje og tiltak for å begrense lekkasjemengden, samt at uklare roller mellom forskjellige aktører ikke ga nok kvalitet og oppfølging i utviklingen av verktøyet som ble anvendt da lekkasjen oppstod. En har dessuten påvist brudd på prosedyrene til [[StatoilHydro]] for inngrep i prosessanlegg, som sikker jobbanalyse samt arbeidstillatelser.

== Infrastruktur for transport av olje og gass ==
:''Se også'' [[Rørledning]]

Rørledningen [[Statpipe]] knytter fra oktober 1985 feltene i den nordlige delen av Nordsjøen til gassmarkedene på kontinentet. Ledningen går fra Statfjord-området til gassanlegget på [[Kårstø]] i Rogaland. Derfra går gassen via Draupner S-plattformen til [[Norpipe]]-systemet. Gassen leveres så til terminalen i [[Emden]] i Tyskland. Den totale lengden på Statpipe-systemet er 880 kilometer, inkludert rørledningen til [[Heimdalfeltet]].

Sommeren 1998 ble et omløp av Statpipe lagt i en sløyfe rundt [[Ekofisk]]-feltet i Nordsjøen. Omløpet er 15,8 kilometer langt. Statpipe er dermed direkte tilknyttet [[Norpipe]]-ledningen som forbinder Ekofisk med gassterminalen i [[Emden]] i Tyskland. Den første gassen gjennom omløpet ble levert i Emden 23. august 1998.

== Reserver og produksjon ==

=== Reservoar ===
Reservoaret består av sandstein som tilhører [[Statfjordformasjonen]] og som ble avsatt i [[fluvial]]t miljø i nedre juratiden.

==== Reserver og planlagt produksjon ====

==== Produksjonshistorikk ====
Pr [[1. januar]] [[2005]] er den totale produksjonen kommet opp i 542&nbsp;millioner&nbsp;[[m³]] olje og 50&nbsp;milliarder&nbsp;m³ gass etter en produksjonsperiode på ca. 25 år. Gjenværende reserver er ca. 15&nbsp;millioner&nbsp;m³ olje og 8&nbsp;milliarder&nbsp;m³ gass.<ref>{{Kilde www |url=http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/en/index.htm |tittel=Oljedirektoratets faktasider |besøksdato=2008-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060216181410/http://www.npd.no/engelsk/cwi/pbl/en/index.htm |arkivdato=2006-02-16 |url-status=død }}</ref>

== Dagens eiere ==
* [[Equinor]] 44,34 prosent
* Spirit Energy 34,30 prosent
* [[Exxon Mobil|ExxonMobil Norway]] 21,37 prosent

== Feltets levetid ==
I 2022 var det opprinnelig planlagt at produksjonen skulle stanse på Statfjord A. Men i januar 2020 ble det besluttet at levetiden skal forlenges til 2027.<ref>https://www.equinor.com/no/news/2020-01-09-statfjord.html/?utm_source=newssubscription&utm_medium=email</ref>

Kontrakten som dekker ingeniørarbeid, forarbeid, fjerning og opphogging er tildelt Excalibur Marine Contractors, et selskap i Allseas-gruppen. [[Kværner Stord]] er underleverandør til Excalibur, og vil ta imot plattformdekket for opphogging.<ref>https://www.equinor.com/no/news/2019-05-statfjord-decommissioning.html</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.sunnhordland.no/nyhende/kvaerner-skal-demontera-statfjord-a-plattforma/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-17 |arkiv-dato=2019-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191217075424/https://www.sunnhordland.no/nyhende/kvaerner-skal-demontera-statfjord-a-plattforma/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.kvaerner.com/kvaerner-to-recycle-statfjord-a-four-decades-after-delivering-the-platform/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-17 |arkiv-dato=2019-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191217075421/https://www.kvaerner.com/kvaerner-to-recycle-statfjord-a-four-decades-after-delivering-the-platform/ |url-status=yes }}</ref>

Det ble anslått at Statfjord B og C opprinnelig skulle avslutte produksjonen sin innen 2025, men levetiden deres skal nå forlenges forbi 2035.<ref>https://www.tu.no/artikler/nordsjoens-storste-oljefelt-stenges-i-lopet-av-fa-ar/445994</ref><ref>https://e24.no/energi/i/GG27jQ/skulle-pensjoneres-naa-faar-statfjord-leve-videre</ref>

== Se også ==
* [[Statfjord A-streiken]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://statoil.no/STATOILCOM/SVG00990.NSF?opendatabase&lang=no&artid=677E798C4DF223FAC1256F4E00347795 Statoil.com]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.aftenbladet.no/energi/Petroleumskartet-2821217.html Aftenbladets interaktive sokkelkart] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/Petroleumskartet-2821217.html |date=20130306100619 }}
* [https://web.archive.org/web/20071213115316/http://www.aftenbladet.no/energi/olje/article563021.ece Aftenbladet om oljeutslippet]
* [https://web.archive.org/web/20071218133320/http://www.statoilhydro.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/statfjord/Pages/default.aspx Statoil fakta om feltet]

{{Norske oljefelt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statfjordfeltet| ]]
[[Kategori:Kulturminner i Nordsjøen]]